Gå til innhold

Angre på valpen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei! 

Om en liten stund vil jeg ha en valp (for første gang), men jeg har fått en slags "angst" for å ikke klar det. Alle rundt meg forteller at det er mye mer jobb enn jeg tror, at jeg bør tenke meg om flere ganger og sånt. Noen som vil dele både gode og vonde valpeminner? Er så livredd jeg ikke vil klare det, så nå har jeg nesten begynt å grue meg til å få valpen, mer enn jeg gleder meg

Anonymkode: 16524...76a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Et øyeblikk siden, runi skrev:

Hvilken rase? 

Kleinspitz!

Anonymkode: 16524...76a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte flere ganger etter vi fikk vår at jeg angret, og egentlig kunne tenkt meg å sende ham tilbake fordi det var så mye mer jobb enn jeg trodde. Men det gikk over, og nå kunne jeg aldri ha gitt ham bort :rodmer:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er mye mer jobb enn man tror, men det er veldig koselig. Ikke vær redd for det, det går nok bra. Og valpetiden er kort og brutal. Plutselig er den over! Bare ikke begynn å gi opp hunden fordi det er ille en stund. Etter ett år roer det seg, men du burde belage deg på ett/to år med noe panikk. Håpløs valpetid, og så håpløs ungdomstid (puberteten er grusom for alle). Min hund på 1,5 år har så langt "torturert" meg med valpetid, pubertet, trassalder, og trassalder del 2. :) lykke til! 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er så livredd kan det jo bare gå en vei! :)

For meg er virker det betryggende at du vet hva slags ansvar du tar på deg. Det er mange som kjøper hvalper spontant uten noen for for planlegging eller forsøk på å skaffe seg kunnskap først. Det er som regel disse som ikke får det til.

Men om magefølelsen din sier nei, så bør du kanskje høre på den. 

Anonymkode: cee83...287

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Hectine skrev:

Jeg tenkte flere ganger etter vi fikk vår at jeg angret, og egentlig kunne tenkt meg å sende ham tilbake fordi det var så mye mer jobb enn jeg trodde. Men det gikk over, og nå kunne jeg aldri ha gitt ham bort :rodmer:

Hvor lang tid tok det for deg før du "roet" deg og slappet mer av? Jeg har 8 uker på å være hjemme med valpen, før han må lære seg å vær alene 4t, lufting også 4t igjen. (Ca 3 ganger i uka, ellers er det snakk om 5t også er jeg hjemme resten!). Er så redd jeg ikke vil klare det...:icon_frown:

 

1 minutt siden, Fiberhusk skrev:

Ja det er mye mer jobb enn man tror, men det er veldig koselig. Ikke vær redd for det, det går nok bra. Og valpetiden er kort og brutal. Plutselig er den over! Bare ikke begynn å gi opp hunden fordi det er ille en stund. Etter ett år roer det seg, men du burde belage deg på ett/to år med noe panikk. Håpløs valpetid, og så håpløs ungdomstid (puberteten er grusom for alle). Min hund på 1,5 år har så langt "torturert" meg med valpetid, pubertet, trassalder, og trassalder del 2. :) lykke til! 

Håper man får gjort mye på noen måneder, for jeg er så utrolig redd for å ikke klare det! Tusen takk!

Anonymkode: 16524...76a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Om en liten stund vil jeg ha en valp (for første gang), men jeg har fått en slags "angst" for å ikke klar det. Alle rundt meg forteller at det er mye mer jobb enn jeg tror, at jeg bør tenke meg om flere ganger og sånt. Noen som vil dele både gode og vonde valpeminner? Er så livredd jeg ikke vil klare det, så nå har jeg nesten begynt å grue meg til å få valpen, mer enn jeg gleder meg

Anonymkode: 16524...76a

En 8 uker gammel valp er en baby, så ja det blir jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok ca 3 mnd før jeg følte ting roa seg, og jeg slappa litt av. De første 2 mnd var et mareritt. Da var vi ute HELE tiden, og han tissa inne, og masa, og herja, men ved 4 mnd alder så syns jeg har roa seg betraktelig, men ved 7 mnd alder kom det deisende på igjen. Da var han helt umulius en periode :fnise: Nå er han over året og han har roa seg mye. Og det verste er at folk sier at vår er en ganske rolig valp :sprettoy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Hectine skrev:

Det tok ca 3 mnd før jeg følte ting roa seg, og jeg slappa litt av. De første 2 mnd var et mareritt. Da var vi ute HELE tiden, og han tissa inne, og masa, og herja, men ved 4 mnd alder så syns jeg har roa seg betraktelig, men ved 7 mnd alder kom det deisende på igjen. Da var han helt umulius en periode :fnise: Nå er han over året og han har roa seg mye. Og det verste er at folk sier at vår er en ganske rolig valp :sprettoy:

Hm, tusen takk!

Anonymkode: 16524...76a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, O.G. skrev:

En 8 uker gammel valp er en baby, så ja det blir jobb.

Det skjønner jeg selvfølgelig, men jeg vil jo ikke at det skal være sånn at jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg fordi enkelte sier at det er altfor mye jobb

Anonymkode: 16524...76a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var ALLER verst første tiden, for da var jeg så usikker på om han spiste, om han hadde gjort fra seg, og kjente ikke til rutinene hans i det hele tatt. Det vil nok ta litt tid å bli kjent med valpen din, men prøv å slappe litt av og. Det er egentlig ikke SÅ mye feil man kan gjøre. Men jeg vil anbefale deg å tenke litt på hva du ønsker skal være viktig at valpen din kan, og prøv å tenk hvordan du vil en voksen hun skal ha det. F.eks: ønsker du ikke en voksen hund som absolutt skal hilse på alt og alle, ikke la den hilse på alt og alle som valp. Vi hadde spart oss mye frustrasjon om vi hadde tenkt på det når vi fikk ham :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aucaman

Jeg har angret mange ganger. Min var helt grusom som valp. Har vokst opp med hunder, så hadde også litt erfaring, men ingenting kunne forberedt meg på han jeg fikk. Vurderte å kalle han Osama på et tidspunkt. Men likevel ligger han her og duster fortsatt, og ikke skal han noe sted heller.

Selv om det er vanskelig går det over til slutt. Mye blir en vanesak, og når du får inn rutinene hjelper det. Lønner seg å gå på kurs eller finne noen du kan lære av. Bare vær obs på at det er mange meninger om ting og det er lett å ta til seg dårlige råd.

Når du først får kommet i gang kommer det til å gå så bra atte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 minutter siden, Hectine skrev:

Jeg syns det var ALLER verst første tiden, for da var jeg så usikker på om han spiste, om han hadde gjort fra seg, og kjente ikke til rutinene hans i det hele tatt. Det vil nok ta litt tid å bli kjent med valpen din, men prøv å slappe litt av og. Det er egentlig ikke SÅ mye feil man kan gjøre. Men jeg vil anbefale deg å tenke litt på hva du ønsker skal være viktig at valpen din kan, og prøv å tenk hvordan du vil en voksen hun skal ha det. F.eks: ønsker du ikke en voksen hund som absolutt skal hilse på alt og alle, ikke la den hilse på alt og alle som valp. Vi hadde spart oss mye frustrasjon om vi hadde tenkt på det når vi fikk ham :fnise:

Det skal jeg huske på, hehe! Tenker det beste er å ta med valpen ut ca 1gang i timen, og etter den har lekt, spist og sovet. Får bare passe ordentlig godt på, så håper jeg han blir husren på 8 uker før det er skoletid igjen!

Anonymkode: 16524...76a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Aucaman skrev:

Jeg har angret mange ganger. Min var helt grusom som valp. Har vokst opp med hunder, så hadde også litt erfaring, men ingenting kunne forberedt meg på han jeg fikk. Vurderte å kalle han Osama på et tidspunkt. Men likevel ligger han her og duster fortsatt, og ikke skal han noe sted heller.

Selv om det er vanskelig går det over til slutt. Mye blir en vanesak, og når du får inn rutinene hjelper det. Lønner seg å gå på kurs eller finne noen du kan lære av. Bare vær obs på at det er mange meninger om ting og det er lett å ta til seg dårlige råd.

Når du først får kommet i gang kommer det til å gå så bra atte!

Håper det, fint at det ordnet seg tilslutt!

Anonymkode: 16524...76a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk meg valp i mai i fjor, og hadde litt "panikk" i ukene før den kom. Jeg var alene og tenkte plutselig mye på alt jeg måtte ofre, og lurte på om jeg kunne gi valpen et godt liv. De første ukene var tøffe. Følte ikke jeg fikk "kontakt" med den lille, og angret mange ganger. Særlig i starten da hun ikke var husren eller kunne være alene mer enn 10 min. Men så ble det valpekurs (anbefales!!), nye bekjentskap via hundeverdenen, kjempefine turer og ikke minst en sterkere og sterkere relasjon mellom meg og lillevennen. Har hatt mye hjelp av foreldre / venner de gangene jeg har gjort noe hun ikke kan være med på, og føler ikke jeg går glipp av noe. Hun er en lykkelig frøken med utrolig mye kjærlighet / glede å gi ❤️. Tror jeg gir henne et godt liv også. Nå kan jeg ikke forestille meg tilværelsen uten henne, og savner henne fryktelig de gangene hun har pass. 

Valpelivet krever mye i starten, men hvis du holder ut og gjør ting riktig i starten (gradvis alenetrening, masse ro / trygghet til valpen, sosialisering, kurs etc) så blir det veldig verdt det etter en liten stund!😊❤️ Anbefaler forøvrig boken "Valpen flytter hjemmefra" og programmet "Valpekullet" (ligger på NRK nett-TV). Der lærte jeg mye!😊

Lykke til!!❤️😊

 

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skjønner jeg selvfølgelig, men jeg vil jo ikke at det skal være sånn at jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg fordi enkelte sier at det er altfor mye jobb

Anonymkode: 16524...76a

Det kommer nok til å bli mer artig enn jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, O.G. skrev:

En 8 uker gammel valp er en baby, så ja det blir jobb.

No shit, Sherlock.

Anonymkode: 6583e...1f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle sier det er ganske mye jobb og det er mye jobb - men erfaringen min at er at det går mye lettere enn man ser for seg! En ting, en dag, av gangen. Ta det med ro sammen med hunden, og lær deg den. :)

Anonymkode: 2413b...01b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Hectine skrev:

Jeg syns det var ALLER verst første tiden, for da var jeg så usikker på om han spiste, om han hadde gjort fra seg, og kjente ikke til rutinene hans i det hele tatt. Det vil nok ta litt tid å bli kjent med valpen din, men prøv å slappe litt av og. Det er egentlig ikke SÅ mye feil man kan gjøre. Men jeg vil anbefale deg å tenke litt på hva du ønsker skal være viktig at valpen din kan, og prøv å tenk hvordan du vil en voksen hun skal ha det. F.eks: ønsker du ikke en voksen hund som absolutt skal hilse på alt og alle, ikke la den hilse på alt og alle som valp. Vi hadde spart oss mye frustrasjon om vi hadde tenkt på det når vi fikk ham :fnise:

Kan ikke la være å si-  har litt med størrelse og type å gjøre , (jo større jo viktigere)  men det er veldig veldig viktig å la valper hilse på masse andre hunder og mennesker! Dette for å gjøre de trygge og sosiale. 

Anonymkode: f76a0...c74

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...