Trenger hjelp til å droppe eksen helt

[AnonymBruker]

Orker ikke forklare vår forhistorie, men vi hadde et drøss problemer i forholdet vårt, det verste var løgnene han konstant serverte meg. Han løy så mye til meg at jeg vet ikke hva som er sant og ikke sant når han forteller ting, jeg tror alltid han lyver osv. Det positive vi har sammen er at vi har lik humor og jeg kan prate med han om alt, vi er veldig komfortable med hverandre og har det fint sammen de gangene jeg er i godt humør... Jeg sliter mye psykisk etter dette forholdet. Og jeg er veldig ubesluttsom. Jeg sliter kraftig med sosial angst og har ikke noen andre enn han å vende meg til. Familien min kan jeg ikke betro meg til og jeg har ikke venner. Det er vanskelig for meg å skaffe nye venner osv fordi jeg sliter sånn med angsten. Eksen trøster meg når jeg er lei meg og han overnatter noen ganger hos meg, da ser vi film og koser. Er sjeldent vi har sex nå fordi jeg har satt kroken på døra når det gjelder det. Problemet er at om jeg har han for nære, altså om vi snakker flere ganger om dagen og snapper nesten hele tiden begynner jeg å bli skeptisk til alt han sier og gjør, henger meg oppi ting jeg er uenig i som han gjør i hverdagen og sånt. Har jeg altfor lang avstand til han, snakker knapt med han osv, så blir jeg veldig deprimert, frustrert og ikke minst ensom. Jeg er så utrolig ensom. Han fyller tildels dette tomrommet. Han skulle egentlig komme til meg i dag, men så endret humøret mitt seg og jeg begynte å tenke på alt det vonde han har gjort mot meg og fikk plutselig ikke lyst til å ha han her. For første gang kom han meg derimot i forkjøpet og sa vi kunne ta det igjen en annen gang. Med andre ord er det HAN som har sagt nei, som igjen jeg må bemerke at er første gang, og da begynner jeg selvfølgelig å lure på hvorfor. Han er veldig klengete på meg, skal alltid kose og gir meg alltid komplimenter og alt sånt. Det har dog dabbet litt av nå i det siste. Jeg vet han er glad i meg, men ikke glad NOK, tror jeg... 

Jeg vet jaggu ikke hva jeg skal gjøre! Han er på en måte min beste venn, men jeg sliter med tillit til han og tror han lyver hele tiden. Jeg bryr meg veldig om han, men irriterer meg også mye over valg han tar og ting han gjør som jeg ikke liker at han gjør og alt sånt, orker ikke forklare i dybden. Jeg kan egentlig ikke snakke med han om dette flere ganger for han forstår det ikke tror jeg. Vi har diskutert og kranglet mye siden det ble slutt for et og et halvt år siden, herregud, snart to år siden faktisk. Vi var sammen i fem år. 

Mister jeg han har jeg INGEN å prate med. Jeg har ingen jeg kan fortelle om dagen min til, ingen jeg kan gråte til når jeg krangler med foreldrene mine, ingen å få støtte fra når jeg gruer meg til jobb (angst, som sagt), ingen å diskutere interessante ting med, ingen å vise frem de nye tingene jeg har kjøpt meg til, ingen å fortelle morsomme ting som har skjedd i løpet av dagen til. Ingen å sende morsomme videoer jeg finner på YT til og ingen å vise søte bilder av dyr jeg ser på Instagram til. Han er typen jeg kan gjøre alt dette med. 

Så jeg må ty til dette forumet for råd. Jeg går til psykolog og jeg har snakket mye med henne om denne problemstillingen, men jeg må jo fortsatt finne en løsning selv. Jeg sitter sånn på gjerdet og jeg vakler frem og tilbake, vi krangler og ordner opp igjen hele tiden. Han følger alltid pipa mi, det er alltid jeg som skal bestemme, han vil det også sier han, for han vil bare jeg skal være glad. 

Han eier ikke moral og vi har ulike verdier, han skåner meg fra sårende sannheter for at jeg skal være lykkelig, men jeg vil ikke være lykkelig på løgner, dette har jeg sagt så mange ganger men han skjønner det ikke. Han har vært utrolig snill med meg også, men herregud, så mye fælt han har gjort også. 

Nå er jeg ensom igjen og jeg skulle ønske han var her for å trøste meg.  Jeg har i tillegg et par ulike utfordringer jeg møter på nå i helgen og på mandag, og dropper jeg han nå og krangler/diskuterer med han en siste gang så er jeg alene. Helt alene... Huff.  

Anonymkode: a3c73...bd2

[AnonymBruker]

Greide ikke vente på råd eller svar, nå er det over og ut mellom meg og han. Greier ikke slutte å gråte. Nå er det kjærlighetssorg, på en litt annen måte, på'an igjen.... Fader altså.  

Anonymkode: a3c73...bd2

[AnonymBruker]

Hva skjedde? Jeg har det litt på samme måten. Var sammen med eksen i nesten to år og han veit alt om meg og den eneste jeg føler jeg kan prate med om en del ting. Allikavel føler jeg ikke at jeg kan stole ordentlig på han, for han serverte meg løgn etter løgn i forholdet, og jeg veit at han gjør det fortsatt.

Veit ikke andre råd enn å kutte kontakten med han, for det kan virke som om du fortsatt har følelser for han. Prøv å komme deg litt ut, eksponeringsterapi rett og slett. Det blir ikke bedre om du ikke prøver!

Anonymkode: ade05...206

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, jeg bare fikk nok plutselig.  Alt det vonde fra forholdet vårt har kommet tilbake til meg, jeg hadde i utgangspunktet fortrengt det meste men siden jeg overanalyserer alt så mye har det plutselig dukket opp igjen. Jeg har vell fortsatt følelser for han, for jeg irriterer meg grønn over at han plutselig har begynt å like mange FB-sider som tilhører modeller som legger ut lettkledde bilder hele tiden, dette gjorde han heldigvis ikke når vi var sammen. Jeg blir kjempe sjalu og lei meg, så det er nok et tegn på at jeg bryr meg for mye og jeg begynner å sammenligne meg selv med alle disse damene osv. 

Så nå har vi ikke kontakt lenger, jeg er så uhyre ensom og lei meg. Jeg går på skole og har jobb i tillegg, på jobb tenker jeg ikke over dette i det hele tatt men på skole er det litt vanskeligere å konsentrere seg. Skal virkelig gå inn for å komme over han nå. Det er bare så vondt å tenke/vite at hele forholdet vårt var basert på en løgn, at han aldri har elsket meg og at han sikkert fantaserte om andre kvinner hver gang vi hadde sex og at jeg sikkert bare var en person han kunne tømme seg i liksom. Det skulle ikke meg forundre og det er sårt og vondt med tanke på hvor sinnssykt mye jeg har betrodd meg til han. Jeg er så såret og lei meg at jeg får ikke satt ord på det. 

Anonymkode: a3c73...bd2

[SørVestlandsJentå]

Hei, Jeg vet du har det vondt nå. :-)

Det høres ut for meg som om du trenger han for å være lykkelig.

At du nå er singel er helt Fantastisk gode nyheter!

Jaa for nå har du muligheten til å jobbe med å trives i ditt eget selskap.

Disse problemene du har, har jeg hørt hundre millioner ganger før.

Dette er sååå utrolig vanlig :-)

Har kun teksten din å gå etter, så jeg antar jeg skjønner sånn noenlunde hva som foregår.

Hvis du ikke kan håndtere å være glad alene, så vil det heller ikke funke i et forhold, 

uansett hvem du er sammen med. 

 

 

 

 

[SørVestlandsJentå]

Benytt muligheten til å jobbe med deg selv.

Og så når du får alt på avstand så kan du se om

han egentlig var noe å samle på :-)

Det er jo ikke sikkert, for det høres som han bør ta seg kraftig i sammen.

 

[SørVestlandsJentå]

Det er utrolig mange som sliter med angst  i en eller annen form.

Jeg har hatt det i mange år. Og er ca fri for det nå.

Men kuren min var å være alene og kunne trives i mitt eget selskap.

Om jeg hadde sosial angst, vel det var vel ikke akkurat det da

[SørVestlandsJentå]

Psykologer er jeg absolutt meget kritisk til.

De skremmer vettet av meg, det ser ut til at de gjør mer skade enn nytte.

Få i verden som får min godkjenning. Jeg har funnet noen i utlandet.

[SørVestlandsJentå]

MEN Nå vet jeg jo ikke hvordan det er å ha sosial angst.

Men hvis jeg klarte å overvinne min angst.

Så tror jeg at du også klarer det.

Jeg har aldri tatt en pille i mitt liv. For å løse angst problem.

Det der er jeg meget meget skeptisk til.

Jeg er kun en vanlig nordmann, og dette er kun min personlige mening,

Piller løser ikke angst problemer.

Heller ikke elendige råd fra psykologer.

[SørVestlandsJentå]

Nå er det altså slik at vi ikke kan tvinge noen til å bli hos oss for alltid.

Eller at de skal være glad i oss.

Først må vi være glad i oss selv.

Alle som er i et forhold, har samme risiko for at en dag kan det ta slutt.

Derfor er det viktig at du ikke legger alle eggene i en kurv.

 

[SørVestlandsJentå]

Ofte er det faktisk en god sjanse for å få noen tilbake.

Noe jeg tipper psykologene ikke sier til deg. But I did :-)

Jeg vet hvordan.

Men jeg er ikke så fan av han her fyren.

Så jeg synes at du skal bruke mange uker nå på deg selv :-)

 

 

[SørVestlandsJentå]

Det plager meg at folk ikke skriver om de er mann eller kvinne.

Det gjør mine råd litt mer komplisert.

Da jeg er best på å gi råd for kvinner da :-)

[AnonymBruker]

1 time siden, SørVestlandsJentå skrev:

Ofte er det faktisk en god sjanse for å få noen tilbake.

Noe jeg tipper psykologene ikke sier til deg. But I did :-)

Jeg vet hvordan.

Men jeg er ikke så fan av han her fyren.

Så jeg synes at du skal bruke mange uker nå på deg selv :-)

 

 

Synes mye av det du skrev var bra. Du skriver at det er en god sjanse å få noen tilbake, kan du si hvordan? Mener ikke å avspore tråden altså. 

Jeg er dame. 

En annen ting : hvordan kan du si at alle psykologer ikke er bra? Jeg er selv skeptisk til psykologer, men tenker at i noen tilfeller kan det være bra, hvis det er en bra psykolog selvsagt.

Anonymkode: 1f10d...bbd

[AnonymBruker]

2 timer siden, SørVestlandsJentå skrev:

MEN Nå vet jeg jo ikke hvordan det er å ha sosial angst.

Men hvis jeg klarte å overvinne min angst.

Så tror jeg at du også klarer det.

Jeg har aldri tatt en pille i mitt liv. For å løse angst problem.

Det der er jeg meget meget skeptisk til.

Jeg er kun en vanlig nordmann, og dette er kun min personlige mening,

Piller løser ikke angst problemer.

Heller ikke elendige råd fra psykologer.

Jeg er helt enig med deg angående piller. Tror det bare holder symptomer i sjakk, men at det aldri tar tak i rota av problemene, og at de ofte gjør vondt verre.

Anonymkode: 1f10d...bbd

[AnonymBruker]

2 timer siden, SørVestlandsJentå skrev:

Benytt muligheten til å jobbe med deg selv.

Og så når du får alt på avstand så kan du se om

han egentlig var noe å samle på :-)

Det er jo ikke sikkert, for det høres som han bør ta seg kraftig i sammen.

 

Kan du si noe om hvordan du jobber med deg selv?

Anonymkode: 1f10d...bbd

[SørVestlandsJentå]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes mye av det du skrev var bra. Du skriver at det er en god sjanse å få noen tilbake, kan du si hvordan? Mener ikke å avspore tråden altså. 

Jeg er dame. 

En annen ting : hvordan kan du si at alle psykologer ikke er bra? Jeg er selv skeptisk til psykologer, men tenker at i noen tilfeller kan det være bra, hvis det er en bra psykolog selvsagt.

Anonymkode: 1f10d...bbd

Ja jeg skriver noen ganger på en uheldig måte

Jeg snakker kun om de psykologene jeg har vert i kontakt med.

Hatt en time, og tenkt aldri mer. Jeg merker med en gang om de vet hva de snakker 

om. Kun en psykolog i Norge har jeg likt. Likte han veldig godt! 

Han var inne på noe absolutt.

Men jeg er meget skeptisk fordi at Jeg har søkt litt på internett 

for å se om det hva psykologer gir av råd.

Og ser at de gir råd som er totalt feil, eller skadelig.

Men jeg vet jo at mange psykologer, er mer privat

og da vet jeg jo ikke hvor flinke de er, sider jeg ikke har møtt dem

Men ja, jeg er nok veldig skarp og kritisk ja

 

 

 

 

[SørVestlandsJentå]

Gikk til psykolog fordi det var slutt med typen min.

Og alle er vel lei seg når slikt sjer.

Hun psykologen, hørte ikke på det jeg sa.

Neida, Det som hun var veldig opptatt av var å ta en selvmords

Screening på meg...

Og at jeg måtte trene på å være sosial...

 

Ehhh ja...vel.. Jeg mener ikke å fornærme noen 

som kansje trenger å trene på slikt

 

Men grunnen til jeg ikke var sosial på den tiden

Var på grunn av at jeg hadde store smerter i ryggen...

 

Så jeg ble helt satt ut etter timen.. Og tenkte hva i all verden...

Har overhode aldri hatt problemer med noe av det som psykologen holdt på med

 

Og igjen jeg mener ikke å fornærme de som har disse problemene

 

Bare at det er helt sykt av psykologen å holde på sånn..

Ja, da stiller jeg meg meget kritisk da

 

 

[SørVestlandsJentå]

Når det gjelder hvordan man skal få en Mann tilbake

så er dette mye enklere for en kvinne.

Enn for en mann å få en kvinne tilbake :-)

[SørVestlandsJentå]

Ja jeg vet hvordan man får en mann tilbake.

Jeg sitter med mye kunnskap om det.

Problemet er om jeg klarer å formidle det... 

Men kan prøve :-)

Jeg må tenke til imorgen på hvordan jeg kan 

gi et svar som gir mening, som folk forstår :-)

[AnonymBruker]

6 minutter siden, SørVestlandsJentå skrev:

Ja jeg skriver noen ganger på en uheldig måte

Jeg snakker kun om de psykologene jeg har vert i kontakt med.

Hatt en time, og tenkt aldri mer. Jeg merker med en gang om de vet hva de snakker 

om. Kun en psykolog i Norge har jeg likt. Likte han veldig godt! 

Han var inne på noe absolutt.

Men jeg er meget skeptisk fordi at Jeg har søkt litt på internett 

for å se om det hva psykologer gir av råd.

Og ser at de gir råd som er totalt feil, eller skadelig.

Men jeg vet jo at mange psykologer, er mer privat

og da vet jeg jo ikke hvor flinke de er, sider jeg ikke har møtt dem

Men ja, jeg er nok veldig skarp og kritisk ja

 

 

 

 

Takk for svar.

Skjønner hva du mener, viktig av psykologen er privat, så man føler seg fri. Og at det er en grunnleggende forståelse der uten at h*n må spørre alle spørsmål, hvis du skjønner hva jeg mener. Hvor holdte han du likte til? 

Du skrev og at det er en god sjanse til å få noen tilbake. Kan du si litt om hvordan?

Anonymkode: 1f10d...bbd