Håpløs arbeidstaker?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig bekymret for det kommende arbeidslivet. jeg er ei jente på 19år og går vg2 barn og ungdom. Tidligere har jeg gått vg1 helse og oppvekst og vg1 medier og kommunikasjon (gikk mk først men fant ut at dette ikke var noe jeg ville jobbe med).

gjennom skolen har vi hatt praksis 1 dag i uka, på sykehjem, skoler og barnehager. Jeg er en omsorsgsfull, positiv og pliktoppfyllende person. uansett hvor jeg er får jeg høre at jeg gjør en veldig god jobb og er effektiv. Men jeg er veldig stille og bruker en del energi på å hele tiden være blid, være der for brukerne/barna, jeg sier aldri nei hvis noen spør meg om tjeneste, jeg klager aldri, være hyggelig mot ansatte og pårørende/foresatte, etc. - spesielt på skole. og dette er jo en selvfølge. Jeg er utplassert på en barneskole i 4.klasse. Det er en hyggelig klasse med 25 elever. jeg kommer i praksis kl 0745(kl 13 går jeg over til sfo) og er ferdig 1600. liker å komme litt før for å ordne med ting, snakke med veiledern min, lese timeplan, etc.

jeg trives godt. de ansatte er hyggelige, elevene er koselige og jeg får god oppfølging. Samtidig er ikke dette noe jeg vil jobbe med, da jeg blir utslitt. tok opp dette med lærern min og hun sa at "sånn er arbeidslivet". ja det vet jeg. Men jeg ble langt fra så sliten da jeg var i praksis de andre stedene. å være med barn 6-9år i ett kjør i 8 timer er ikke så lett som man tror (det er DETTE som jeg blir mest sliten av. jeg har 30 min pause og da tar jeg notater fra dagen fordi jeg sovner på sofaen når jeg komemr hjem. Jeg er også sliten etter en skoledag, men på en helt annen måte som jeh faktisk kan leve med. etter en preaksis dag føler jeg at hele hode mitt er kaos og at jeg egentlig ikke vil .. gruer meg til praksis fordi eg blir så sliten. 

jeg vil uansett jobb e med mennesker. tenkte litt på lærer (arb dagen deres er fra 8-13 med barn og litt kontorarbeid etter), eller ambulansearbeider, sykepleier, tannpleier, helsefagarbeider, hjelpepleier, fysioterapeut, osv. når jeg sier dette til de som kjenner situasjonen får jeg høre at de ikke har troen fordi jeg blir jo bare sliten.... Dette er ekstremt sårende. for jeg tror det er annerledes (har vært i "praksis" 1 dag hos tannpleier og fysioterapeut på fritiden og eget initiativ, dette var interessant samtidig som det var hektisk).

Beklager langt innlegg.,. men syns dere jeg er håpløs? 

 

Anonymkode: d379b...e0f

[AnonymBruker]

Jeg jobbet med barn i mange år da jeg var i 20-årene. Og til tross for at det er ganske utmattende, mye støy og mye ansvar, så blir man vant med det. De første ukene/månedene i ny jobb var alltid tunge, selv om det var lærerikt og morsomt også. Men jeg var utslitt etter en arbeidsdag. Etter hvert får man in rutinene, vender seg til støyen og blir mer fortrolig med jobben. Da blir det mye lettere. Det er fortsatt en utmattende jobb og jeg kunne ikke tenke meg å gå tilbake til det tror jeg. Men om det er utmattelsen som plager seg, så tror jeg du vil vende deg til ting med tiden.

Dessuten er du ung. Du er også "fersk". Noe som gjør at du kanskje prøver ekstra hardt, bekymrer deg mer og har mange ting som rører seg i livet ditt (eller føler at du skulle hatt ork til mer). Du har tid til å prøve deg frem i yrker og til å finne noe som passer for deg. dessuten finnes det andre jobber enn skole som kan passe. Kanskje kan du spesialisere deg til å jobbe med barn med spesielle behov eller noe sånt noe (bare et løst forslag).

Nei, du er ikke håpløs! Og jeg tror alle unge som er under utdanning eller er nyutdannede føler det som deg. Man er redd for å ta feil valg og føler seg usikker, men det går seg til. Ta en dag om gangen og finn ut hva du virkelig har lyst til å gjøre.

Anonymkode: 56d66...b82

[AnonymBruker]

Bytt over til helsefagarbeider. Så kan du jobbe på sykehjem. Hektiske vakter, men mye mindre slitsomme brukere. 

Anonymkode: 687ed...37b

[Luckiness]

Fullfør utdanningen som barne- og ungdomsarbeider. Det finnes mer enn barnehage og skole. 
Hva med bofellesskap? Finnes jo mange forskjellige typer med forskjellige brukere. Noe av arbeidet kan nok være fysisk tungt, men du har gjerne ikke 20 6åringer løpende rundt deg hele dagen