Følelsen av å være født i feil kropp, er det en lidelse?

[AnonymBruker]

http://journalisten.no/2016/01/burde-nrk-skjermet-kattekvinnen-nano

Mange har vel hørt om katte-jenta, hun som tror (eller iallefall hevder at hun tror) at hun er en katt. Forskere, almenfolk, og andre sier hun må være syk om hun tror det. Er ikke dette det samme som å si at en gutt må være syk for å tro at han er en jente? På hvilken måte er det annerledes?

I begge tilfellene så har vi en person som tror hun/han er noe, som hun/han helt klart ikke er. Er dette en lidelse?

Anonymkode: fe39e...73f

[stemorrollen]

Sykt godt poeng, og godt spørsmål! Kan godt hende.

[AnonymBruker]

Hvorfor ble denne tråden flyttet til Kropp og Helse? Det dreier seg om en debatt, og er et samfunnsspørsmål som mange har stilt. Det handler om mer enn kropp og helse...

TS

Anonymkode: fe39e...73f

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest om denne kattekvinnen, men har sett overskriftene og tenkt at hun sikkert har vært kattemenneske (feline) i et annet liv.

Noen mennesker som har ubevisste minner om andre liv sjelen deres har levd, kan bli forvirret og tro at det er den de burde ha vært i dette livet. En alternativ synsvinkel er å se de andre livene som søsken som tilhører samme sjel.

 

Anonymkode: 55313...2f3

[AnonymBruker]

Det med katt og kjønnsidentitet er to ulike ting.

Det med katten er sannsynligvis noe feilslåtte assosiasjoner med adferd og hvordan man ser på egen personlighet. Dette er noe man har skapt psykisk, kanskje som en forsvarsmekanisme, kanskje fordi man ble mobbet, kanskje fordi man alltid følte seg annerledes på en måte man ikke skjønte.

Når det gjelder å føle seg som det andre kjønn, så begynner vi å lære mer om hva som faktisk skjer. Der handler det mer om at personer har en fysisk del av kroppen som er annerledes enn de fleste andre. Dvs at de kan være født med en litt annen sammensetning av hormoner eller hjernen er litt annerledes enn andre av samme kjønn. Blant personer som ikke er transgender ser vi for eks forskjell i oppførsel blant to menn med ulike nivå av testosteron. Hormoner spiller inn på vår adferd.Å forstå dette i mer detalj krever muligens litt dypere kunnskap om nevrologi og biologi. Jeg har ikke detaljkunnskap selv, plukker bare opp litt her og der.

Katter er ikke en del av menneskets DNA osv og det er derfor ikke riktig å sammenligne de som tror de er katter med transgender.

Om det er en lidelse er diskutert. Jeg ser på det som noe som skjer biologisk og individet reagerer etter det. Blir jeg født med kronisk smerte vil jeg ofte ha vondt. Blir en person født med andre nivå av hormoner e.l, så vil han føle seg som en hun. Dersom eneste måten å kurere kroniske smerter er medisin, så tar jeg det. Om den eneste måten å hjelpe en transgender er hormonbehandling osv, så syns jeg det er den beste løsningen (om de ønsker det).

 

 

 

Anonymkode: 9277a...6d7

[stemorrollen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med katt og kjønnsidentitet er to ulike ting.

Det med katten er sannsynligvis noe feilslåtte assosiasjoner med adferd og hvordan man ser på egen personlighet. Dette er noe man har skapt psykisk, kanskje som en forsvarsmekanisme, kanskje fordi man ble mobbet, kanskje fordi man alltid følte seg annerledes på en måte man ikke skjønte.

Når det gjelder å føle seg som det andre kjønn, så begynner vi å lære mer om hva som faktisk skjer. Der handler det mer om at personer har en fysisk del av kroppen som er annerledes enn de fleste andre. Dvs at de kan være født med en litt annen sammensetning av hormoner eller hjernen er litt annerledes enn andre av samme kjønn. Blant personer som ikke er transgender ser vi for eks forskjell i oppførsel blant to menn med ulike nivå av testosteron. Hormoner spiller inn på vår adferd.Å forstå dette i mer detalj krever muligens litt dypere kunnskap om nevrologi og biologi. Jeg har ikke detaljkunnskap selv, plukker bare opp litt her og der.

Katter er ikke en del av menneskets DNA osv og det er derfor ikke riktig å sammenligne de som tror de er katter med transgender.

Om det er en lidelse er diskutert. Jeg ser på det som noe som skjer biologisk og individet reagerer etter det. Blir jeg født med kronisk smerte vil jeg ofte ha vondt. Blir en person født med andre nivå av hormoner e.l, så vil han føle seg som en hun. Dersom eneste måten å kurere kroniske smerter er medisin, så tar jeg det. Om den eneste måten å hjelpe en transgender er hormonbehandling osv, så syns jeg det er den beste løsningen (om de ønsker det).

 

 

 

Anonymkode: 9277a...6d7

Ganske sikker på at seksualitet ikke har noe med hormonene å gjøre. Mennesker er forskjellige. Jeg tror det handler mer om at man ikke tenker så mye på hva som er "normalt" som barn og kan relatere seg mer til motsatte kjønn eller bare syntes at det samme kjønn er mer tiltrekkende. Det er jo ikke hormoner som bestemmer at jenter skal like gutter og motsatt. Det er bare noe samfunnet lærer barna. Litt dårlig forklart, men du skjønner hva jeg mener?

[AnonymBruker]

Man blir jo diagnostisert for å kunne få kjønnsbekreftende behandling her i landet. Man får diagnosen: F64.0 Transseksualisme. 

Anonymkode: 4c69b...f2f

[Gjest Yellowrose]

Nå er vel det heller en tanke og ikke en følelse.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man blir jo diagnostisert for å kunne få kjønnsbekreftende behandling her i landet. Man får diagnosen: F64.0 Transseksualisme. 

Anonymkode: 4c69b...f2f

Denne diagnosen som blir gitt, er basert på pasientens meninger og følelser. Altså, det er ikke noe man måler, det handler rett og slett om å stole på pasienten. Om en lege må stole på pasientene for å gi riktig diagnose, så tar jeg ikke den diagnosen noe særlig seriøs.

Sett fra et filosofisk standpunkt, så er funksjonen til transseksualisme å minske befolkningen. Det bidrar ikke til vekst, og er mest sannsynlig et symptom på et større problem. Eksperimenter som "Mouse Utopia Experiment" viser nettopp denne slags aseksuell atferd, som etterhvert fører til at hele kolonien av mus dør ut til tross for rikelig med mat, vann og husly til alle.

Mange sier at disse pasientene har fått feil kropper. Kanskje det ikke er kroppen det er noe feil med, men personen selv?

TS

Anonymkode: fe39e...73f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne diagnosen som blir gitt, er basert på pasientens meninger og følelser. Altså, det er ikke noe man måler, det handler rett og slett om å stole på pasienten. Om en lege må stole på pasientene for å gi riktig diagnose, så tar jeg ikke den diagnosen noe særlig seriøs.

Sett fra et filosofisk standpunkt, så er funksjonen til transseksualisme å minske befolkningen. Det bidrar ikke til vekst, og er mest sannsynlig et symptom på et større problem. Eksperimenter som "Mouse Utopia Experiment" viser nettopp denne slags aseksuell atferd, som etterhvert fører til at hele kolonien av mus dør ut til tross for rikelig med mat, vann og husly til alle.

Mange sier at disse pasientene har fått feil kropper. Kanskje det ikke er kroppen det er noe feil med, men personen selv?

TS

Anonymkode: fe39e...73f

Vel, det er en psykiatrisk diagnose. Ikke alle psykiatriske diagnoser kan måles, regner med at du tenker i form av fysiske tester, blodprøver, EKG, eeg, CT, mr osv. Lege stoler på pasientene, men det er enormt mange tester en skal gjennom før en får diagnosen F64.0. Ikke bare samtale med lege, men lange perioder med psykiater og psykolog. 

At du ikke tar diagnosen seriøst er ikke relevant for noen andre deg.

Anonymkode: 4c69b...f2f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Yellowrose skrev:

Nå er vel det heller en tanke og ikke en følelse.

Om det du sier er riktig, så bekrefter du enda mer at problemet ligger ved personen, og ikke kroppen selv. En tanke er noe du kontrollerer selv, altså det er ikke noe som "tvinger" deg til å få visse tanker. Om jeg blir truffet i beinet av et objekt, så føler jeg smerte. Denne følelsen kan ikke kontrolleres. 

Poenget mitt er, om en tenker at en heller burde være en av motsatt kjønn, så er det på grunn av sine egne begrunnelser. Ikke av grunner som det å være i feil kropp, som de fleste hevder.

TS

Anonymkode: fe39e...73f

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

http://journalisten.no/2016/01/burde-nrk-skjermet-kattekvinnen-nano

Mange har vel hørt om katte-jenta, hun som tror (eller iallefall hevder at hun tror) at hun er en katt. Forskere, almenfolk, og andre sier hun må være syk om hun tror det. Er ikke dette det samme som å si at en gutt må være syk for å tro at han er en jente? På hvilken måte er det annerledes?

I begge tilfellene så har vi en person som tror hun/han er noe, som hun/han helt klart ikke er. Er dette en lidelse?

Anonymkode: fe39e...73f

Forskere heller mot at det er noe helt annet og mye enklere: hormonpåvirkning. I dag tester de ut teorien at menn som tror de er kvinner og kvinner som tror de er menn er utsatt for uheldige store doser hormon av "feil" sort i svangerskap eller tidlig barndom.  Rett og slett en miljøskade. I det moderne samfunn er det mye hormoner på avveie. Om det er hormoner kan tilstanden trolig diagnostiseres - i alle fall hos barn. 

 

Ikke at det nødvendigvis gjør skaden verken reversibel eller følelsen av "feil" mindre reelt - vi mennesker er hormonstyrte enten vi liker tanken eller ikke.

 

Og rent filosofisk: å diskutere om puppene og understellet eller hjernen er på feil sted blir litt dumt. Altså: for å bytte kjønn fra kvinne til mann må du ha to x-kromosomer. Da er du kvinne. Til evig tid, uavhengig av om vi i dag sier "vi putter deg utseendemessig og legalt i boksen "mann". Genetiksk sett er du to ganger x uavhengig av egne ønsker. Og du kan helt fint ha pupper og privat synes du er 90% mann uten at det påvirker livet. Har vært gjort før.

 

Men det de aller, aller fleste psykologer er enige i er at selve behovet for å skvise seg inn i den teoretiske og menneskelig konstruerte boksen "kvinne" eller "mann" (eller "katt") er sykelig. Og en moteting. Det er en sak som trolig (la oss håpe det) gir seg med tiden. Et harmonisk menneske er seg selv. Og kun det. 

 

Og la oss for all del skille kjønn fra seksualitet. De to er ikke avhengige. En mann som ønsker bli kvinne kan like godt være hetro som homo (eller bifil). En mann bytter ikke til kvinne fordi han liker menn, med andre ord. Og hormoner er trolig uten sammenheng med seksualietet, men med meget stor sammenheng med kjønnsidentitet (som er fullstendig ikke-seksuell).

Anonymkode: c24ce...0be

[Fiberhusk]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med katt og kjønnsidentitet er to ulike ting.

Det med katten er sannsynligvis noe feilslåtte assosiasjoner med adferd og hvordan man ser på egen personlighet. Dette er noe man har skapt psykisk, kanskje som en forsvarsmekanisme, kanskje fordi man ble mobbet, kanskje fordi man alltid følte seg annerledes på en måte man ikke skjønte.

Når det gjelder å føle seg som det andre kjønn, så begynner vi å lære mer om hva som faktisk skjer. Der handler det mer om at personer har en fysisk del av kroppen som er annerledes enn de fleste andre. Dvs at de kan være født med en litt annen sammensetning av hormoner eller hjernen er litt annerledes enn andre av samme kjønn. Blant personer som ikke er transgender ser vi for eks forskjell i oppførsel blant to menn med ulike nivå av testosteron. Hormoner spiller inn på vår adferd.Å forstå dette i mer detalj krever muligens litt dypere kunnskap om nevrologi og biologi. Jeg har ikke detaljkunnskap selv, plukker bare opp litt her og der.

Katter er ikke en del av menneskets DNA osv og det er derfor ikke riktig å sammenligne de som tror de er katter med transgender.

Om det er en lidelse er diskutert. Jeg ser på det som noe som skjer biologisk og individet reagerer etter det. Blir jeg født med kronisk smerte vil jeg ofte ha vondt. Blir en person født med andre nivå av hormoner e.l, så vil han føle seg som en hun. Dersom eneste måten å kurere kroniske smerter er medisin, så tar jeg det. Om den eneste måten å hjelpe en transgender er hormonbehandling osv, så syns jeg det er den beste løsningen (om de ønsker det).

 

 

 

Anonymkode: 9277a...6d7

Trenger ikke skrive så mye, for du skrevet jeg tenkte. Enig med dette 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forskere heller mot at det er noe helt annet og mye enklere: hormonpåvirkning. I dag tester de ut teorien at menn som tror de er kvinner og kvinner som tror de er menn er utsatt for uheldige store doser hormon av "feil" sort i svangerskap eller tidlig barndom.  Rett og slett en miljøskade. I det moderne samfunn er det mye hormoner på avveie. Om det er hormoner kan tilstanden trolig diagnostiseres - i alle fall hos barn. 

Ikke at det nødvendigvis gjør skaden verken reversibel eller følelsen av "feil" mindre reelt - vi mennesker er hormonstyrte enten vi liker tanken eller ikke.

Men det de aller, aller fleste psykologer er enige i er at selve behovet for å skvise seg inn i den teoretiske og menneskelig konstruerte boksen "kvinne" eller "mann" (eller "katt") er sykelig. Og en moteting. Det er en sak som trolig (la oss håpe det) gir seg med tiden. Et harmonisk menneske er seg selv. Og kun det. 

Anonymkode: c24ce...0be

Hvordan kommer du frem til at vi er hormonstyrt, men at følelsen av hvilket kjønn vi er ikke kan være hormonstyrt? Dette virker litt selvmotsigende, med mindre du har en annen forklaring.

Anonymkode: 9277a...6d7