Jeg er helt tom inni i meg

[Helle1122]

I går mistet jeg hunden min. Hun ble avlivet kun 2 år gammel grunnet aggresjonsproblemer rundt andre hunder som var blitt så alvorlig at det til slutt ville gått alvorlig galt. Dette var et utrolig vanskelig valg, hun var så ung, og en fantastisk hund med mennesker og oss i familien, hvordan kunne jeg avlive henne?.  Jeg vurderte flere muligheter men til slutt bestemte jeg meg. Når valget var tatt hadde jeg en hel uke med henne til å gi henne alt jeg kunne for at hun skulle ha gode dager, vi hadde fine turer hvor vi gjorde alt hun likte, skjemte henne bort med mat og kos. Og så kom dagen, det var en rar følelse og vakne opp å vite, at idag skal den kjære hunden min dø, i dag blir vår siste dag sammen. Vi gikk en fin siste tur sammen, kastet litt ball, men til slutt var tiden der og vi satt hos dyrlegen. Det var så vondt å sitte med henne mens hun gikk bort, jeg gråt og det var en forferdelig følelse å bare forlate kroppen hennes der, at Mira ikke skulle bli med hjem igjen. det var så uvirkelig. Jeg gråt mye når jeg kom hjem, i mange timer rant tårene, det var så vondt, så ufattelig vondt. Men til slutt følte jeg meg bare helt tom, jeg følte rett og slett ingen ting.

Jeg stod opp tidligere idag og begynte å gråte igjen og slet mye med skyldfølelse for valget jeg hadde tatt, sliter med det fortsatt, men så kom tomheten igjen, og den har blitt der. Jeg kan ikke helt beskrive den, jeg er bare helt tom, ikke noe trist, ikke noe glad, ikke noe ting. Jeg bare er her. Men jeg tenker på henne konstant, går igjennom minner og ser henne for meg, jeg leter etter henne i rommet og tror jeg hører henne overalt. Jeg elsket denne hunden så uendelig mye, og så sitter jeg her bare, og føler meg tom. Ingenting gir mening. Men det er som om jeg ikke har følelser, og det er skremmende. Det er som en grå vegg, som bare er der. Er det normalt? er det noe galt med meg? Mange tenker at "det er bare en hund" men for meg så var hun noe av det viktigste i livet mitt, hun om til meg i en tid hvor jeg hadde det veldig vondt og på mange måter så reddet hun meg. Jeg vet at jeg elsker henne, og jeg vet at jeg er trist. Men hvorfor er jeg tom? hva betyr det? er jeg en forferdelig person?

[AnonymBruker]

Anonymkode: 8ea4d...0e2

[Gjest Jessica]

Hun var tydeligvis ikke bare en hund, men en hund som var veldig viktig for deg 💕 Det er heller ikke noe galt med deg.  Sorg er individuelt, og dessverre tar det tid. Sender deg en klem

[Doge]

 

[Gjest O.G.]

Jeg har vært der.

[Thefrost]

 man blir jo så ufattelig glad i de dyrene sine !

[Gjest The Lost Dreamer]

Kjære deg, det er ingen verdens ting galt med deg. Du sørger, og det er det. Det du beskriver gikk jeg selv gjennom da kanina mi gjennom 4 år døde helt plutselig. Jeg kunne gråte, men som oftest var jeg bare helt tom og følelsesløs. I 5 måneder slet jeg kraftig pga. dette (hadde aldri opplevd døden før). Fortsatt kan jeg finne på å gråte fordi savnet er så stort, og det er 3 år siden gullet mitt ble borte. 

Jeg syns det er så trist at vi dyreeiere føler det er ''teit'' å sørge over kjæledyrs død. Ja, det er bare et dyr, en hund i din situasjon - Men det er mer enn en hund. Det er en hund med personlig som ble glad i deg og du i den. Den ble en del av livet ditt. En del av familien din. En del av deg. 

Håper deg all vel i fremtiden, tap av kjæledyr er aldri gøy!

[Helle1122]

Tusen takk! er godt å høre at det ikke er noe galt med meg. Tror jeg prøvde å skyve ting bort og kanskje late litt som om virkeligheten var en annen. Men ettersom  ting har gått opp for meg har tomhets følelsen blitt borte og er nå erstattet meg sorg og skyldfølelse, jeg savner henne hver dag, hvert eneste minutt og synes det er ufattelig vanskelig uten henne i verden. Hun betyr så mye, og hvordan jeg skal gå videre uten henne ved min side har jeg ingen aning om. Prøver a ta dag for dag. 

[Perelandra]

Ta den tida du trenger for å sørge. Det er vondt å skilles fra et dyr man elsker, og kanskje særlig i din situasjon.