Jeg er snart 35 og singel, og klarte ikke gå på jobb idag.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er lett for deg å si som faktisk har vært i et 10 år langt forhold. Du har den erfaringen og vet litt om forhold. Ofte blir mange veldig glad for å bli singel etter et forhold, men sånne som meg som aldri har vært i forhold trenger å erfare et forhold selv. Jeg hører mange si til meg at jeg er heldig som er singel, og at jeg må nyte det, men når man nærmer seg 35 år og fortsatt er singel er det ikke noe gøy. 

Jeg tenker veldig mye på alt jeg har gått glipp av, for det har jeg. Jeg kunne likesågodt ha sittet i fengsel i alle år, iallfall fra jeg var 18-20 år, for sånn har livet mitt vært. Konstant tørke... Jeg har dagdrømt mye om hvordan det er å være i forhold. Å ha noen der som elsker meg, og som bryr seg. Hvordan det er å være ung og i forhold. Reise, oppleve, spise sammen, sove sammen Jeg har aldri opplevd noe sånt i 20-årene, så det har jeg helt gått glipp av. Ingen har sett kroppen min naken da jeg var i 20-årene, og jeg er nå i midten av 30-årene og prøver å ta så godt vare på kroppen min som jeg kan, fordi jeg ønsker at noen skal få se kroppen som ung og vakker ... Jeg vil at noen skal si den er fin og at de skal tenne på den. Og jeg vil føle meg attraktiv og fin for en mann. 20-årene får jeg aldri tilbake, og det er sårt. Men man er jo fortsatt ung og vakker i 30 og 40-årene, om man tar vare på seg selv.

Dessuten ønsker jeg å oppleve sex og alt det der, og jeg tenker selvfølelig mye på dette når jeg aldri får oppleve dette. Lurer på hva jeg går glipp av, som alle er så opptatt av ... Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg lever. Jeg spiser, sover, jobber, glor i taket, prøver å være med på hobbier og interesser. Syns det er vanskelig sosialt fordi det virker ikke som om andre liker meg ...

Jeg blir helt gal av dette ...men samtidig har jeg ekstremt dårlig selvtillit, og føler meg uattraktiv og stygg og ikke bra nok for noen.. Hvorfor velge meg når det er så mange andre bra damer å velge mellom?

Anonymkode: 127ab...83a

Fordi du er en bra person, det er bare det at du ikke ser det selv akkurat nå. Du må våge å åpne deg opp for kjærligheten, for mennesker som vil være gode mot deg. Du har ingenting å skamme deg over, det er mange som enten har vært eller er i din situasjon. Jeg gikk selv gjennom begynnelsen av 20 årene i isolasjon. Det var helt forferdelig og jeg hadde det så utrolig jævlig i flere år, turde ikke åpne meg for noen og gjemte meg bort. Jeg kjenner meg så igjen i deg på mange områder, det gjør veldig vondt å høre hvordan du har det og jeg vil så gjerne gi deg en klem og hjelpe deg.

Med årene har jeg fått noen gode venner, jeg gjør ting jeg trives med og prøver å gjøre livet mitt bedre for hver dag. Jeg er ingen fasade person lenger, slik jeg var før. Jeg har innsett hva som er viktig i livet, for meg. Vit at det er mulig å forandre situasjonen du er i nå, det handler mye om innstilling og å ha det bra med seg selv. Derfor håper jeg du tar i mot den hjelpen psykologen gir. Vær åpen og prøv å tenke over hva dere snakker om. 

Anonymkode: bae80...135

[Gjest Dwight]

Jeg kan komme med mange klisjéer om at "kjærligheten kommer når du minst venter det", "du må elske deg selv før andre kan elske deg" osv men vi vet jo alle at det er bare noe man sier. 

Det jeg derimot vil si til deg, og som har funket for meg og andre jeg kjenner, er at man får seg ikke kjæreste om man stresser med å få en. Husker jeg leste det en gang på ungdomsskolen at stresshormonet kan "luktes" og plukkes opp veldig lett, spesielt merkes det som en desperasjon noe som gjør en person lite attraktiv

Så mitt råd til deg er; slutt å stress. Ta det som det kommer. Ikke bli skuffet for at den ene karen ikke liker deg tilbake, ikke spør deg på date eller viser interesse. Pust med magen, ta livet med ro og fokuser dine tanker og energier på noe annet. De kan være kjipt å være singel, men det er bedre å være alene og trives med seg selv enn å hoppe på det første og beste man finner bare for å "ha noen". 

[hjertesukka]

Skriv gjerne til meg. Er en del eldre enn deg og har gjort mye av de samme erfaringene som deg.  Tror jeg er en god lytter, om du trenger det.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, hjertesukka skrev:

Skriv gjerne til meg. Er en del eldre enn deg og har gjort mye av de samme erfaringene som deg.  Tror jeg er en god lytter, om du trenger det.

Du kan skrive til meg her inne, om du syns det er greit?

Anonymkode: 127ab...83a

[AnonymBruker]

Jeg reagerer litt på at du er litt "my way or no way". Skal du ha kjæreste nå dy tåle at han krever noe av deg, ikke først og fremst markere frihetsbehovet ditt. Man må ut av komfortsonen og husk at du alltids komner deg ut av et forhold om det er feil - du trenger ikke få angst. Det er greit å være naturlig og kle seg i komfortable klær, men det går an å freshe seg litt opp (uten å se ut som er maleskrin). For at noen skal oppdage personligheten, må de oppdage mennesket, og som dyrene bruser vi jo litt med fine fjær og feminine/maskuline fakter, det betyr jo ikke at man alltid må være slik. Man må tilpasse seg litt. Slik Olivia Newtin John og John Travolta gjorde i Grease ;-) Har to venninner som er evig single. Superhyggelig, aktive og smarte, med gode jobber og orden på livet. Men hun ene er veldig blass og grå, hun andre veldig ufiks. Men de kunne vært foxy begge to med bare små grep, og da fattee jeg ikke at de ikke bare bruker potensialet LITT. Man vil jo være stolt av kjæresten sin og for mange menn betyr det i alle fall LITT (noen mye), at hun er litt pen, feminin og velstelt. Det gjelder ho kvinner og som regel; det er jo kjekt med en kar som ser litt bra ut. Ikke at det løser alt, men det virker litt kompromissløst med en holdning som "ta meg som jeg er" (uten at man bryr seg om å pynte seg), og vil man ha et forhold, er det bare å lære seg å kompromisse og tilpasse seg litt med en gang. 

Anonymkode: ae14b...f9e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er lett for deg å si som faktisk har vært i et 10 år langt forhold. Du har den erfaringen og vet litt om forhold. Ofte blir mange veldig glad for å bli singel etter et forhold, men sånne som meg som aldri har vært i forhold trenger å erfare et forhold selv. Jeg hører mange si til meg at jeg er heldig som er singel, og at jeg må nyte det, men når man nærmer seg 35 år og fortsatt er singel er det ikke noe gøy. 

Jeg tenker veldig mye på alt jeg har gått glipp av, for det har jeg. Jeg kunne likesågodt ha sittet i fengsel i alle år, iallfall fra jeg var 18-20 år, for sånn har livet mitt vært. Konstant tørke... Jeg har dagdrømt mye om hvordan det er å være i forhold. Å ha noen der som elsker meg, og som bryr seg. Hvordan det er å være ung og i forhold. Reise, oppleve, spise sammen, sove sammen Jeg har aldri opplevd noe sånt i 20-årene, så det har jeg helt gått glipp av. Ingen har sett kroppen min naken da jeg var i 20-årene, og jeg er nå i midten av 30-årene og prøver å ta så godt vare på kroppen min som jeg kan, fordi jeg ønsker at noen skal få se kroppen som ung og vakker ... Jeg vil at noen skal si den er fin og at de skal tenne på den. Og jeg vil føle meg attraktiv og fin for en mann. 20-årene får jeg aldri tilbake, og det er sårt. Men man er jo fortsatt ung og vakker i 30 og 40-årene, om man tar vare på seg selv.

Dessuten ønsker jeg å oppleve sex og alt det der, og jeg tenker selvfølelig mye på dette når jeg aldri får oppleve dette. Lurer på hva jeg går glipp av, som alle er så opptatt av ... Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg lever. Jeg spiser, sover, jobber, glor i taket, prøver å være med på hobbier og interesser. Syns det er vanskelig sosialt fordi det virker ikke som om andre liker meg ...

Anonymkode: 127ab...83a

Akkurat sånn har jeg hatt det jeg også og jeg er mann. Tenker vel fremdeles på det, alt jeg har gått glipp av og jeg er fremdeles uten noe suksess på damefronten. Men jeg har blitt kvitt depresjonen, jeg har et bra liv selv uten dame/sex, osv. Beste hadde selvsagt vært om jeg fikk meg en kjæreste og jeg håper det skal ordne seg, men bare det å bli kvitt depresjonen gjør ting uendelig mye bedre. Man blir  også bedre kjærestemateriale om man ikke sliter psykisk så kanskje lettere for meg nå enn tidligere. 

 

Anonymkode: aa621...9dc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er lett for deg å si som faktisk har vært i et 10 år langt forhold. Du har den erfaringen og vet litt om forhold. Ofte blir mange veldig glad for å bli singel etter et forhold, men sånne som meg som aldri har vært i forhold trenger å erfare et forhold selv. Jeg hører mange si til meg at jeg er heldig som er singel, og at jeg må nyte det, men når man nærmer seg 35 år og fortsatt er singel er det ikke noe gøy. 

Jeg tenker veldig mye på alt jeg har gått glipp av, for det har jeg. Jeg kunne likesågodt ha sittet i fengsel i alle år, iallfall fra jeg var 18-20 år, for sånn har livet mitt vært. Konstant tørke... Jeg har dagdrømt mye om hvordan det er å være i forhold. Å ha noen der som elsker meg, og som bryr seg. Hvordan det er å være ung og i forhold. Reise, oppleve, spise sammen, sove sammen Jeg har aldri opplevd noe sånt i 20-årene, så det har jeg helt gått glipp av. Ingen har sett kroppen min naken da jeg var i 20-årene, og jeg er nå i midten av 30-årene og prøver å ta så godt vare på kroppen min som jeg kan, fordi jeg ønsker at noen skal få se kroppen som ung og vakker ... Jeg vil at noen skal si den er fin og at de skal tenne på den. Og jeg vil føle meg attraktiv og fin for en mann. 20-årene får jeg aldri tilbake, og det er sårt. Men man er jo fortsatt ung og vakker i 30 og 40-årene, om man tar vare på seg selv.

Dessuten ønsker jeg å oppleve sex og alt det der, og jeg tenker selvfølelig mye på dette når jeg aldri får oppleve dette. Lurer på hva jeg går glipp av, som alle er så opptatt av ... Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg lever. Jeg spiser, sover, jobber, glor i taket, prøver å være med på hobbier og interesser. Syns det er vanskelig sosialt fordi det virker ikke som om andre liker meg ...

Jeg blir helt gal av dette ...men samtidig har jeg ekstremt dårlig selvtillit, og føler meg uattraktiv og stygg og ikke bra nok for noen.. Hvorfor velge meg når det er så mange andre bra damer å velge mellom?

Anonymkode: 127ab...83a

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat sånn har jeg hatt det jeg også og jeg er mann. Tenker vel fremdeles på det, alt jeg har gått glipp av og jeg er fremdeles uten noe suksess på damefronten. Men jeg har blitt kvitt depresjonen, jeg har et bra liv selv uten dame/sex, osv. Beste hadde selvsagt vært om jeg fikk meg en kjæreste og jeg håper det skal ordne seg, men bare det å bli kvitt depresjonen gjør ting uendelig mye bedre. Man blir  også bedre kjærestemateriale om man ikke sliter psykisk så kanskje lettere for meg nå enn tidligere. 

 

Anonymkode: aa621...9dc

En terskel når man dater er gjerne dette med å finne noen som forstår hvordan man har det inni seg. Jeg har tenkt hele tiden når jeg har lest tråden, at det burde være mulig å finne en mann som har opplevd å ha det litt likt som deg, TS.

Når det så dukker opp en, så får jeg bare lyst til å klippe dere ut i papir, tegner hjerter og lage smaskelyder

Anonymkode: b78e4...4e0

[AnonymBruker]

 

 

Anonymkode: 8aefd...fd9

[Gjest summesumbi]

Tenker at en helgekjæreste må passe deg helt ypperlig. Særboer rett og slett    Håper du kommer deg til legen. Legen har mange deprimerte personer innom, men du må være helt ærlig. Blir det vanskelig å prate, få det ned på papir og la legen lese det du har på hjertet😉 Først bestill time!

[AnonymBruker]

I starten av tjueårene var jeg singel tre, fire år og syntes det var vanskelig. Men hadde to forhold bak meg og når jeg var 26 traff jeg en jeg var sammen med i ti år. Etter det har jeg hatt par forhold, men nå er det tolv år siden jeg har bodd sammen med noen,  så ingen kan si at livet er statisk. Det er ikke en klisje at når du minst venter det møter du en. Men først ville jeg jobbet med depresjonen. Det virker ikke som du er deprimert hele tiden?

Jeg ville også prøvd nett-sider som møteplassen. Ville skrevet at jeg søker en god venn og kanskje noe mer når dere blir nærmere kjent. Jeg bruker også minimalt med sminke, men med litt pudder og leppestift ser jeg mer fresh ut og føler meg bedre. Det gjør at jeg utstråler mer selvtillit. Gå til en seriøs kosmetikk-forretning og unngå billigmerker.

Du er 176 høy. Håper ikke du mener at en mann må være høyrere enn deg. Kjenner par der dama er hakket høyere enn mannen. Det virker som du tar vare på deg selv, men du kan prøve å være mer positivt innstilt og inneha en holdning til at det som skjer, det skjer... Du virker følsom og reflektert, men når noen inn til deg? Jeg mener ikke at du skal fortelle hele din livshistorie, men det er greit å si at du savner en mann i livet. Det kan gjøre at familie og venner inviterer deg på festligheter sammen med deres single i omgangskretsen. Å lage fake facebook-profil er greit for en stund, men du må la "han" forsvinne ut av livet ditt.

Jeg heier på deg. Menn vil legge merke til deg når du slutter å tenke negativt om deg selv og blir kvitt den usynlige muren du trolig har bygget rundt deg selv. Dating på nett kan hjelpe deg. Ta det som trening. Du trenger ikke ta det så seriøst. Gå på date uten forventninger, men med en stor dose nysgjerrighet. La aldri utseendet alene bestemme. Det hender at man får følelser etter en tid når man er blitt bedre kjent. Lykke til! Jeg tror du vil oppleve kjærligheten og du må ha tro på det selv uten å stresse eller la andre avgjøre din egenverdi. Du er bra nok som du er! Du er unik og verdifull. Lykke til!

Anonymkode: bbab7...c75

[hjertesukka]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan skrive til meg her inne, om du syns det er greit?

Anonymkode: 127ab...83a

Helt greit. Men mye vil nok bare bli en gjentakelse av de andre rådene her inne. Prøv å snu tankene dine litt og tenk positivt om deg selv. Og for noen av oss så bare klaffer det aldri, selv om vi er flotte kvinner på alle måter. Husk at du er ikke alene om å føle det sånn som du beskriver nå. Jeg hadde en periode mellom 20 og 30 der jeg følte at jeg var den eneste i hele verden som ikke hadde kjæreste eller mann. Heller ikke familie. Selv om jeg overhode ikke følte meg verken stygg eller slem. Og slik har jeg det enda, men har en mye mer avslappa holdning til meg selv og verden.

Etter hvert blei jeg riktignok sammen med en, men hele opplegget var veldig lunkent og jeg var mer interessert enn han. Og det unner jeg ikke min verste fiende, for å si det sånn. Han var ikke særlig interessert i verken meg, hus og hjem heller. For å unngå at dette handler kun om meg, så vil jeg si generelt at de aller fleste forhold er hard jobbing og mange velger på feil grunnlag.  Det er langt fra rosenrødt i de fleste forhold og mange ønsker nok av og til at de var single. Blant annet dette med hele tiden å ta hensyn til et annet menneske eller flere. Og at man hele tiden må inngå kompromisser og fire på sine egne krav. Krangel om økonomi og hva man skal bruke tida til. Bare nevner det

Slik du skriver, så syns jeg du har gjort mye riktig her. Ta vare på deg selv, gjør noe hyggelig for deg selv. Reis på ferie alene, vær blid og hyggelig mot folk du møter, men aldri la noen få deg til å føle deg "utenfor og mislykka", for det er du ikke! Når det gjelder nettdating, så husk at det er mange ulver der ute. Ha små forventninger og ikke tenk hver gang at han er den rette.

[AnonymBruker]

Den 5.2.2016 at 15.05, AnonymBruker skrev:

 

Når det gjelder forhold er jeg så redd for å binde meg og å føle meg fastlåst. Jeg orker ikke leve i et fengsel! Jeg trenger min frihet! Jeg kan ikke leve i et forhold der jeg ikke får være fri til å gjøre som jeg vil, og der den andre personen lever livet sitt gjennom meg. Jeg er veldig trofast, men jeg orker ikke føler meg tynget av forholdet, så den som jeg er sammen med må ha sine interessert og hobbier også. Han må være selvstendig og være uavhengig av meg. Om jeg ikke kan være borte en dag eller helg uten at han blir sjalu eller sur eller trist, er jeg sammen med feil person. Man blir jo gal av å gå oppå hverandre hver dag!!!

 

 

Anonymkode: 127ab...83a

Der har du svaret.

Du ønsker forhold, men er samtidig redd for forhold. Du har en ide om at det kan føles som et fengsel. Det er denne redselen som er ditt største hinder.

Anonymkode: b1a87...8b7

[Gjest Mrs. Random Nick]

Men har du gjort noe selv for å komme i kontakt med flere menn? Du skriver ingenting om det. Jeg har nemlig en del venninner som er på 29+ år, og et par av disse sitter faktisk og venter på at en ridder skal banke på døra deres virker det som. De er av typen evig single damer. Vi lever i 2016 nå.. Man kan ikke ha helt urealistiske forventninger for hvordan man kan komme i kontakt med folk heller!

[*Helen*]

Det er tydelig at du savner noen i livet ditt, og jeg støtter andre her i at du kan prøve nettdating osv, men jeg vil også gi deg et annet råd; finn lykken alene! Altså, ikke vent på at noen andre skal komme inn i livet ditt og gjøre deg lykkelig, finn ut av det på egen hånd først.

Finn ting i livet som gir deg glede og mestringsfølelse, dette vil bygge selvtillit også. Tørr å utfordre deg selv litt, du vil angre senere i livet om du aldri tok steget utenfor komfortsonen, for det finnes så mye spennende der. Kanskje finner du en partner på veien, kanskje finner du venner, men viktigst av alt er det å finne det som gir deg mening med livet, glede og gode følelser. 

[AnonymBruker]

Den 5.2.2016 at 15.31, AnonymBruker skrev:

Det er så mange som har skrevet til meg, så jeg vet ikke helt hvem jeg skal svare eller hvor jeg skal begynne. Det er mange som skriver omtrent det samme..  Jeg er veldig glad for hver av en av dere som har brukt tiden deres på dette. 

Jeg vil bare si at jeg ringte fastlegen idag tidlig, og fikk time idag. Pratet med han, og han ga meg sykmelding for at jeg var borte idag, men dagen jeg var borte igår må jeg bruke egenmelding.

Han ville jeg skulle ringe sjefen min på jobben og fortelle at jeg ikke har det så bra og skal begynne å gå til psykolog. Og han ville jeg skulle gå på jobb igjen på mandag, og at sjefen skulle støtte meg i dette. Det tar litt tid å vente på psykolog også ... Jeg syns det er bra å kunne gå på jobb, nå som jeg vet at jeg kan få hjelp og at jeg får støtte på jobben.

Jeg bruker ikke sminke, og jeg er veldig opptatt av å være naturlig. Jeg er opptatt av kosthold og søvn, og jeg er opptatt av å ta godt vare på meg selv. Jeg mener skjønnhet kommer innenfra, og det gjelder ikke bare hva du stråler ut, men også hva du putter i deg, om du sover nok osv.

Jeg kler meg nok enkelt, men fint. Jeg går mer i behagelige kler enn ukomfortable klær. Har jo min stil, og den er vel mer klassisk, comfy, men kan og være sporty i de rette sammenhenger. Det er sikkert noen som er nyskjerrige på at jeg er 176 høy og er normalslank med former.

Det er en som skriver at jeg er i offerrollen ... den forstod jeg ikke helt? Kanskje jeg ikke har helt selvinnsikt på alt ved meg selv?

Ellers vil jeg gjerne skrive med dere her som anonym, for jeg skammer meg over meg selv som utleverer meg selv nå  ... Klarer ikke helt å skjønne at noen virkelig skulle bruke sin tid på meg og å velge å være sammen med meg ...

Anonymkode: 127ab...83a

Hei TS, jeg har fulgt med på tråden litt og jeg må si jeg fikk skikkelig vondt inni meg da jeg leste det du skrev! Jeg har selv vært i flere forhold, men de gangene jeg ikke er det, kan jeg noen ganger merke at pusten går ut av meg når jeg tenker over hvor skjøre relasjonene ellers er. Så jeg kan godt forstå at du kjenner på panikken!

Jeg har gjort meg noen tanker om det du skriver:

Det med å ha kjæreste er selvfølgelig kjempefint, i alle fall dersom det er en god kjæreste som man kommer godt overens med og ikke gir en mer trøbbel enn man har når man er alene. For å komme dit må man gjerne være nokså bevisst, ikke bare på hva man ønsker seg, men også på hvordan man selv fremstår. Du skriver blant annet at du er veldig opptatt av å være naturlig. Det er fint, men det får meg også til å lure på om du er noe firkantet når du er "veldig opptatt" av noe. Kanskje du kunne ha godt av å teste det å gå ut av komfortsonen? Du trenger ikke overdrive, men det går fint an å pynte seg litt. Burt's Bees lip shimmer er et hett tips herfra, jeg pleier å ha litt på leppene og litt i kinnene

Så er det ikke alltid like lett å finne en kjæreste uansett, og for noen av oss hender det at vi finner oss en kjæreste som ikke behandler en noe pent i det hele tatt. Så det å ha en kjæreste er ikke nødvendigvis det eneste som skal til for å være lykkelig. Det skal du vite, at selv om ting ser svært idyllisk og lykkelig utenfra, så er det mange som har det vondere i forholdet sitt enn de har det uten. Og ensomhet er noe man like gjerne kan føle på midt i en flokk eller en familie. Kanskje tilogmed mer ensom! Så jeg vil anbefale deg å bli kjent med flere! Det handler ikke bare om venninner på egen alder, men om å bli kjent med noen som gjør deg godt, enten det er menn eller kvinner, gamle eller unge, enten det er gjennom jobb eller i nabolaget. Benytt alle de sjansene du får til å smile til noen, gi komplimenter til noen, eller hjelpe noen. Før du vet ordet av det så smiler de tilbake. Og benytt deg av de mulighetene du får her til å skrive til noen. Jeg synes Cheshirecat svarer deg veldig godt, og synes du bør slå til på minst ett av de tilbudene du får her inne. Kanskje du får deg en ny venn?

Vennskap er buffer for livets harde realiteter som sorg, panikk, ensomhet.

Det å komme seg ut av huset, si hei til naboene, slå av en prat med den gamle damen i parken eller den unge mannen i butikken, dette vil hjelpe deg å bli mer sikker på deg selv i nye situasjoner. Det å ta kontakt med menn (kanskje tilogmed her inne) vil gi deg muligheten til å se om du er komfortabel med å bli kjent med menn over nettet. Her inne har du muligheten til å følge med litt på hva de skriver om forskjellige ting. Jeg synes slike forum er ypperlig for å se an folk, ha litt kontakt uten at det kun er for å sjekke hverandre opp.

Selv traff jeg han jeg dater på et lignende nettsted. Han er enda eldre enn deg, og har ikke hatt noen kjæreste før. Men han er perfekt for meg, så det passet faktisk svært godt at han er singel!

Jeg synes ikke du stiller deg i noen offerrolle, tvert i mot, du er i gang med å ta kontrollen over livet ditt! Men jeg tror nok som noen nevner at du fremstår som litt "my way or no way" og det er kanskje det de som snakker om offerrollen mener? Det å slippe noen inn krever at du åpner opp deg selv litt, ikke tviholder på alt som fungerer som en mur. Du er ikke alene i verden om å vite hva ensomhet, mislykkethet eller sorg er for noe og hvordan det kjennes. Stikk tåa uti. Finn noen du liker her inne, finn gjerne tre i slengen slik at du ikke satser alt på et kort, si til dem at du liker måten de skriver på eller at du har lagt merke til dem. Ta noen små sjanser, og vips en gang så har du bygget deg et lite nettverk.

Lykke til!

Anonymkode: b78e4...4e0

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

En terskel når man dater er gjerne dette med å finne noen som forstår hvordan man har det inni seg. Jeg har tenkt hele tiden når jeg har lest tråden, at det burde være mulig å finne en mann som har opplevd å ha det litt likt som deg, TS.

Når det så dukker opp en, så får jeg bare lyst til å klippe dere ut i papir, tegner hjerter og lage smaskelyder

Anonymkode: b78e4...4e0

Meg du siterte, tror vi er ganske mange i samme situasjon, jeg kjenner i hvert fall en del så tror TS har gode muligheter til å treffe noen som har opplevd det samme om det er det hun ønsker.

Håper du får hjelpen du trenger og at det ordner seg for deg TS.

Anonymkode: aa621...9dc

[Onar]

Den 5.2.2016 at 21.01, AnonymBruker skrev:

Det er lett for deg å si som faktisk har vært i et 10 år langt forhold. Du har den erfaringen og vet litt om forhold. Ofte blir mange veldig glad for å bli singel etter et forhold, men sånne som meg som aldri har vært i forhold trenger å erfare et forhold selv. Jeg hører mange si til meg at jeg er heldig som er singel, og at jeg må nyte det, men når man nærmer seg 35 år og fortsatt er singel er det ikke noe gøy. 

Jeg tenker veldig mye på alt jeg har gått glipp av, for det har jeg. Jeg kunne likesågodt ha sittet i fengsel i alle år, iallfall fra jeg var 18-20 år, for sånn har livet mitt vært. Konstant tørke... Jeg har dagdrømt mye om hvordan det er å være i forhold. Å ha noen der som elsker meg, og som bryr seg. Hvordan det er å være ung og i forhold. Reise, oppleve, spise sammen, sove sammen Jeg har aldri opplevd noe sånt i 20-årene, så det har jeg helt gått glipp av. Ingen har sett kroppen min naken da jeg var i 20-årene, og jeg er nå i midten av 30-årene og prøver å ta så godt vare på kroppen min som jeg kan, fordi jeg ønsker at noen skal få se kroppen som ung og vakker ... Jeg vil at noen skal si den er fin og at de skal tenne på den. Og jeg vil føle meg attraktiv og fin for en mann. 20-årene får jeg aldri tilbake, og det er sårt. Men man er jo fortsatt ung og vakker i 30 og 40-årene, om man tar vare på seg selv.

Dessuten ønsker jeg å oppleve sex og alt det der, og jeg tenker selvfølelig mye på dette når jeg aldri får oppleve dette. Lurer på hva jeg går glipp av, som alle er så opptatt av ... Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg lever. Jeg spiser, sover, jobber, glor i taket, prøver å være med på hobbier og interesser. Syns det er vanskelig sosialt fordi det virker ikke som om andre liker meg ...

Jeg blir helt gal av dette ...men samtidig har jeg ekstremt dårlig selvtillit, og føler meg uattraktiv og stygg og ikke bra nok for noen.. Hvorfor velge meg når det er så mange andre bra damer å velge mellom?

Anonymkode: 127ab...83a

Send meg en PM. Kanskje vi kan møttes en gang hvis jeg tar en tur til Oslo, og vi har tonen på chat.

Jeg forstår poenget ditt med å ha vært singel i alle år og ikke erfart. Og PS. hvis noen skal kommentere, så ber jeg ikke om kontakt pga sjekking, men pga av at jeg bryr meg. SÅ spar dere for kvinne sjåvinistiske kommentarer hvis dere føler f

[AnonymBruker]

4 timer siden, Onar skrev:

Send meg en PM. Kanskje vi kan møttes en gang hvis jeg tar en tur til Oslo, og vi har tonen på chat.

Jeg forstår poenget ditt med å ha vært singel i alle år og ikke erfart. Og PS. hvis noen skal kommentere, så ber jeg ikke om kontakt pga sjekking, men pga av at jeg bryr meg. SÅ spar dere for kvinne sjåvinistiske kommentarer hvis dere føler f

...jeg tror litt av meldingen din forsvant ut i løse luften

Men jeg synes det står respekt av å ta kontakt her sånn, så det synes jeg bare er kult!

Hvordan går det med deg, TS?

Anonymkode: b78e4...4e0

[AnonymBruker]

Hei, går det bedre nå?

Anonymkode: aa621...9dc

[mjauritz]

Leste bare HI, men fikk ordentlig vondt av deg!

Håper det bare var en ekstra vond dag og at ting er litt lysere nå. Sender deg uansett en stor klem, jeg tror vi alle kjenner på følelsen av håpløshet fra tid til annen, så du er ikke alene