IQ på 114 - klarer jeg sivilingeniørstudiet på NTNU?

[AnonymBruker]

Er det nok eller burde man ha 130 +? 

Anonymkode: 6de57...782

[Cata]

Klart 114 er nok. Sivilingeniørstudiet er vel så mye disiplin og arbeidsinnsats som at man må være übersmart. Men de som er skikkelig skarpe har det selvsagt enklere enn de av oss som virkelig måtte jobbe oss til graden. 

[Anoia]

Veldig intelligente mennesker får gjerne problemer når de skal ta høyere utdannelse fordi de ikke har behøvd å jobbe for karakterene sine på grunnskolen og videregående, og dermed ikke har trengt å lære seg gode studievaner.

Det viktigste er, som Cata sier, disiplin og arbeidsinnsats.

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har fullført et sivilingeniørstudium ved NTNU, men som jeg ikke på noen måte kan se at er over normalen når det gjelder intelligens. Ettersom gjennomsnitts-IQ i Norge er målt til rundt 100, vil jo 114 tilsi nesten ett typisk standardavvik over gjennomsnittet. Antageligvis vil snittet på sivilingeniørstudentene ligge et stykke over gjennomsnittet i befolkningen, men definitivt ikke slik at "alle" har 130+. Fra IQ ca. 120 pleier man å si at man kan oppnå hva som helst uten at IQ'en setter grenser for det; når man passerer dette tallet er det andre ting enn IQ som avgjør hva som er mulig å oppnå: blant annet arbeidsinnsats.

Selv har jeg en IQ langt over gjennomsnittet (Mensa-nivå) og jeg fikk en skikkelig smell da jeg begynte å studere på universitetet. Jeg hadde jo bare surfet gjennom barne-, ungdoms- og videregående skole med toppresultater uten å måtte jobbe noe særlig for det, så jeg hadde ingen studieteknikk eller arbeidsvilje i det hele tatt. En med IQ nærmere gjennomsnittet vil sannsynligvis ha måttet arbeide mer med å lære seg fag tidligere, og det kan være en stor fordel når man begynner på slike studier og faktisk har et stort og krevende pensum.

Konklusjon: en IQ på 114 vil ikke stoppe deg fra å fullføre en sivilingeniørutdanning ved NTNU. Du blir neppe den smarteste i klassen, men sannsynligvis ikke den teiteste heller...

Anonymkode: a7e90...a51

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner flere som har fullført et sivilingeniørstudium ved NTNU, men som jeg ikke på noen måte kan se at er over normalen når det gjelder intelligens. Ettersom gjennomsnitts-IQ i Norge er målt til rundt 100, vil jo 114 tilsi nesten ett typisk standardavvik over gjennomsnittet. Antageligvis vil snittet på sivilingeniørstudentene ligge et stykke over gjennomsnittet i befolkningen, men definitivt ikke slik at "alle" har 130+. Fra IQ ca. 120 pleier man å si at man kan oppnå hva som helst uten at IQ'en setter grenser for det; når man passerer dette tallet er det andre ting enn IQ som avgjør hva som er mulig å oppnå: blant annet arbeidsinnsats.

Selv har jeg en IQ langt over gjennomsnittet (Mensa-nivå) og jeg fikk en skikkelig smell da jeg begynte å studere på universitetet. Jeg hadde jo bare surfet gjennom barne-, ungdoms- og videregående skole med toppresultater uten å måtte jobbe noe særlig for det, så jeg hadde ingen studieteknikk eller arbeidsvilje i det hele tatt. En med IQ nærmere gjennomsnittet vil sannsynligvis ha måttet arbeide mer med å lære seg fag tidligere, og det kan være en stor fordel når man begynner på slike studier og faktisk har et stort og krevende pensum.

Konklusjon: en IQ på 114 vil ikke stoppe deg fra å fullføre en sivilingeniørutdanning ved NTNU. Du blir neppe den smarteste i klassen, men sannsynligvis ikke den teiteste heller...

Anonymkode: a7e90...a51

Hvordan gikk det for deg første halvåret? Var det bl.a matte 1 du hadde (hvis du gikk siving)?

Anonymkode: 6de57...782

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner flere som har fullført et sivilingeniørstudium ved NTNU, men som jeg ikke på noen måte kan se at er over normalen når det gjelder intelligens. Ettersom gjennomsnitts-IQ i Norge er målt til rundt 100, vil jo 114 tilsi nesten ett typisk standardavvik over gjennomsnittet. Antageligvis vil snittet på sivilingeniørstudentene ligge et stykke over gjennomsnittet i befolkningen, men definitivt ikke slik at "alle" har 130+. Fra IQ ca. 120 pleier man å si at man kan oppnå hva som helst uten at IQ'en setter grenser for det; når man passerer dette tallet er det andre ting enn IQ som avgjør hva som er mulig å oppnå: blant annet arbeidsinnsats.

Selv har jeg en IQ langt over gjennomsnittet (Mensa-nivå) og jeg fikk en skikkelig smell da jeg begynte å studere på universitetet. Jeg hadde jo bare surfet gjennom barne-, ungdoms- og videregående skole med toppresultater uten å måtte jobbe noe særlig for det, så jeg hadde ingen studieteknikk eller arbeidsvilje i det hele tatt. En med IQ nærmere gjennomsnittet vil sannsynligvis ha måttet arbeide mer med å lære seg fag tidligere, og det kan være en stor fordel når man begynner på slike studier og faktisk har et stort og krevende pensum.

Konklusjon: en IQ på 114 vil ikke stoppe deg fra å fullføre en sivilingeniørutdanning ved NTNU. Du blir neppe den smarteste i klassen, men sannsynligvis ikke den teiteste heller...

Anonymkode: a7e90...a51

Enig i mye av dette. Særlig den biten med å ha surfet gjennom grunnskole-årene og videregående, og at arbeidsinnsats ofte er minst like viktig som IQ på sivilingeniørstudiene. Jeg gikk ut fra vgs med 6-er i matte fra alle tre årene, og var vant med å ta ting veldig lett og sjeldent gjøre mer enn nødvendig (jeg gjorde kun leksene, som jeg ofte rakk å gjøre i skoletimene, og sjeldent/aldri noen ekstra oppgaver). På NTNU var det venninna mi som fikk 6-erere på vgs ved å regne alle oppgavene i hele matteboka som klarte seg best i matte 1. Jeg tok alt for lett på matten første semester (fikk en D), og hadde nok alt for dårlig studieteknikk.

Har aldri målt IQ-en min med en mensa-test eller lignende, så om jeg er like smart som AB over aner jeg ikke, men jeg vil nok tro at jeg i hvert fall har litt over gjennomsnittlig IQ. Jeg kom meg gjennom 5 år med siving-studier ved NTNU uten problemer (et par konte-eksamener de første årene da, men det var grunnet latskap, ikke IQ), og fullførte med B i snitt fra de siste årene.

Så lenge du husker på at særlig mattefagene ved NTNU krever betraktelig mer arbeidsinnsats en hva du kanskje er vant med fra tidligere, og prøver å unngå å koke øvinger (= skrive av løsningsforslagene), bør du nok klare deg helt fint! Vet de også har gjort om på studieopplegget i matte 1 nå, fordi strykprosenten har vært (og kanskje fortsatt er?) veldig høy i forhold til hva den burde være. NTNU er jo ikke tjent med at 30-40 % stryker på eksamen (konte-eksamener koster masse penger), så bra at de har tatt tak og endret på øvingsopplegget.

Av nysgjerrighet: hvilket studie tenker du å starte på? Lykke til, uansett!

Anonymkode: 478b9...610

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i mye av dette. Særlig den biten med å ha surfet gjennom grunnskole-årene og videregående, og at arbeidsinnsats ofte er minst like viktig som IQ på sivilingeniørstudiene. Jeg gikk ut fra vgs med 6-er i matte fra alle tre årene, og var vant med å ta ting veldig lett og sjeldent gjøre mer enn nødvendig (jeg gjorde kun leksene, som jeg ofte rakk å gjøre i skoletimene, og sjeldent/aldri noen ekstra oppgaver). På NTNU var det venninna mi som fikk 6-erere på vgs ved å regne alle oppgavene i hele matteboka som klarte seg best i matte 1. Jeg tok alt for lett på matten første semester (fikk en D), og hadde nok alt for dårlig studieteknikk.

Har aldri målt IQ-en min med en mensa-test eller lignende, så om jeg er like smart som AB over aner jeg ikke, men jeg vil nok tro at jeg i hvert fall har litt over gjennomsnittlig IQ. Jeg kom meg gjennom 5 år med siving-studier ved NTNU uten problemer (et par konte-eksamener de første årene da, men det var grunnet latskap, ikke IQ), og fullførte med B i snitt fra de siste årene.

Så lenge du husker på at særlig mattefagene ved NTNU krever betraktelig mer arbeidsinnsats en hva du kanskje er vant med fra tidligere, og prøver å unngå å koke øvinger (= skrive av løsningsforslagene), bør du nok klare deg helt fint! Vet de også har gjort om på studieopplegget i matte 1 nå, fordi strykprosenten har vært (og kanskje fortsatt er?) veldig høy i forhold til hva den burde være. NTNU er jo ikke tjent med at 30-40 % stryker på eksamen (konte-eksamener koster masse penger), så bra at de har tatt tak og endret på øvingsopplegget.

Av nysgjerrighet: hvilket studie tenker du å starte på? Lykke til, uansett!

Anonymkode: 478b9...610

Takk for svar Betryggende at du klarte å ta deg opp etter en dårlig start, måtte du konte flere enn ett fag første halvår? Tok du opp D'en i matte 1? Hvordan jobbet du? Altså hvor mange timer ca og hadde du fri i helger/kvelder? Brukte du studassene mye eller klarte du deg på egenhånd? Vurderer indøk eller nano, føler de "ordentlige" siving linjene krever mer IQ enn indøk, men jeg vet ikke

Anonymkode: 6de57...782

[AnonymBruker]

Og forresten så er det en ordentlig Mensa-test jeg har tatt, ikke sånne på nettet.

Anonymkode: 6de57...782

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar Betryggende at du klarte å ta deg opp etter en dårlig start, måtte du konte flere enn ett fag første halvår? Tok du opp D'en i matte 1? Hvordan jobbet du? Altså hvor mange timer ca og hadde du fri i helger/kvelder? Brukte du studassene mye eller klarte du deg på egenhånd? Vurderer indøk eller nano, føler de "ordentlige" siving linjene krever mer IQ enn indøk, men jeg vet ikke

Anonymkode: 6de57...782

Det siste først; nano og andre tradisjonelle siv.ing-linjer som bygg, maskin, marin osv krever nok høyere IQ enn indøk, ja. Indøk har mye enkle økonomi-fag og diverse lesefag innen f.eks. organisasjonsteori (avhengig av hvilken økonomi-studieretning du velger) som krever mye mindre arbeid enn de tekniske fagene.

Jeg kontet kun matte 1 fra første semester, fikk C i de tre andre fagene. Andre semester måtte jeg konte ex.phil (som mange andre også ofte må), fordi jeg hadde lest for dårlig/for lite. Fikk C på konten, da.  Kjenner mange flinke folk som var superfornøyde med en D eller E i ex.phil. Faget blir som regel sterkt nedprioritert av siving-studenter, og få/ingen arbeidsgivere bryr seg om karakteren i det faget uansett.

Jeg var nok en student som priorterte det sosiale de første studieårene, og har forsåvidt aldri hatt 10-timersdager på skolen (maks ca 8 timer per dag). Jeg var i alle forelesninger og øvingstimer, men studerte sjeldent i helgene med mindre vi hadde en innlevering eller lignende på mandagen. Så med andre ord hadde jeg fri ca hver helg, og 5 kvelder i uka (satt som regel på skolen til maks kl 17). Siste året mitt var jeg på lesesalen fra ca 9 til 17 (inkludert en del kaffepauser) for å skrive masteroppgaven.

Studassene brukte jeg i de fagene jeg følte behov for det. Ofte satt jeg bare i øvingstimene og jobbet på egenhånd, men da var det jo bare å rekke opp hånden hvis jeg trengte hjelp med noe. De som var flinke og begynte på øvingene før øvingstimene kom bare innom timene hvis de trengte hjelp. Anbefaler deg uansett å benytte deg av studassene og øvingstimene, det er mye bedre enn å bruke LF (løsningsforslag), og de får jo betalt for å hjelpe deg med å forstå fagene. Jeg prøvde å gjøre ferdig alle øvingene i øvingstimene (er stort sett en øving i hvert fag hver uke, så 4 øvinger per uke), men hvis ikke så satt jeg og jobbet med venner eller på lesesal i noen timer for å gjøre dem ferdig. Første året brukte jeg litt for mye tid på grupperom med klassekameratene mine, men jeg fant ut etter første semester at jeg jobber bedre alene når det gjelder individuelle oppgaver som øvingene.

Håper jeg svarte på det du lurte på, hvis ikke er det bare å komme med flere spørsmål.

Anonymkode: 478b9...610

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tok du opp D'en i matte 1?

Anonymkode: 6de57...782

Ser jeg glemte å svare på dette. Nei, jeg tok aldri opp D-en. Jeg synes det var mer enn nok å gjøre med fire fag per semester, så jeg orket aldri å ta den opp, for da må man ta ordinær eksamen, og fem eksamener per semester var litt for hektisk når jeg ikke orket 10-timersdager på skolen. Kjenner en som brukte et helt år på å ta opp dårlige karakterer fra 1. og 2. klasse, men han ble jo da også ferdig (minst) ett år senere enn normert tid. Det ser bedre ut på CV-en å fullføre på normert tid enn å ha en D på vitnemålet. Og når man tar opp fag får man jo heller ikke ekstra lån fra lånekassen. Så med mindre du MÅ ha A eller B i snitt ville jeg ikke orket å bruke energi på å ta opp én dårlig karakter. Arbeidsgivere skjønner at det er mulig å ha en dårlig dag på eksamen. De arbeidsgiverne som krever A og B i alle fag er sannsynligvis ikke steder jeg vil jobbe uansett.

Anonymkode: 478b9...610

[AnonymBruker]

Tusen takk for utfyllende svar Jeg har egentlig aldri vært så veldig glad i realfag (muligens fordi de andre fagene kunne jeg slippe unna med å ikke lese noe særlig), men samtidig utdannes det for mange økonomer og indøk har jo en stjerne i arbeidslivet. Altså, jeg kan jobbe med økonomi men har en ettertraktet utdannelse som lett gir meg jobb. Jeg har jo hørt at vanlige ingeniører er spådd nedgangstider nå pga oljen, mens indøk har vel en mye høyere prosent som får jobb fort. Og nano er vel også tiltenkt forskning primært, og det tror jeg ikke jeg vil. Vet ikke hva du tenker om dette resonnementet?

Tror nok jeg vil trenge mye hjelp av studassene, er det vanlig at man får mye hjelp? Tenker spesielt i fysikk og mekanikk (hvis jeg velger maskin), da jeg ikke har hatt fysikk 2 på vgs.

Anonymkode: 6de57...782

[AnonymBruker]

Redigering: Prosentandel*

Altså hvis jeg velger maskin som den tekniske delen på indøk, man må jo velge en av fire

Anonymkode: 6de57...782

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for utfyllende svar Jeg har egentlig aldri vært så veldig glad i realfag (muligens fordi de andre fagene kunne jeg slippe unna med å ikke lese noe særlig), men samtidig utdannes det for mange økonomer og indøk har jo en stjerne i arbeidslivet. Altså, jeg kan jobbe med økonomi men har en ettertraktet utdannelse som lett gir meg jobb. Jeg har jo hørt at vanlige ingeniører er spådd nedgangstider nå pga oljen, mens indøk har vel en mye høyere prosent som får jobb fort. Og nano er vel også tiltenkt forskning primært, og det tror jeg ikke jeg vil. Vet ikke hva du tenker om dette resonnementet?

Tror nok jeg vil trenge mye hjelp av studassene, er det vanlig at man får mye hjelp? Tenker spesielt i fysikk og mekanikk (hvis jeg velger maskin), da jeg ikke har hatt fysikk 2 på vgs.

Anonymkode: 6de57...782

Enig i det du sier om indøk vs nano. Nanoteknologi fører nok som regel til forskningsjobber, de jobber i hvert fall veldig forskningsbasert i løpet av studiet, med mye lab-øvinger, labrapporter osv. Det samme gjelder fysikk og matematikk, det er ofte den siving-retningen som sliter mest med å få seg jobb før de leverer masteroppgaven. Med tanke på arbeidsmarkedet akkurat nå det kanskje lurt å unngå marin, petroleum, og prosess-linjene på kjemi, maskin og energi og miljø. Bygg, data/komtek og indøk er nok de tryggeste valgene. Det er også mye jobber innen elkraft, VVS/energibruk i bygninger og lignende områder. Men alt kan jo være snudd på hodet om fem-seks år, så velg studieretning ut i fra interesser, ikke tenk for mye på hvordan arbeidsmarkedet er akuratt nå. Det spås jo at ting vil snu i 2017. Det er krevende å klare fem år med tekniske studier om man ikke interesserer seg for fagfeltet. Petroleumsteknikk er kanskje uansett lurt å unngå, da, men ellers tror jeg alle linjene er trygge valg. Men vær obs på studieretningene som primært fører til forskningsjobber, hvis du ikke ønsker den typen jobb.

Det er veldig vanlig, særlig de første årene, å be om mye hjelp av studassene. Og de svarer på det meste du lurer på, så lenge du ikke spør om de kan gi deg løsningsforslaget. Så ikke vær redd for å be om hjelp, som sagt er det det studassene får betalt for, og det er som regel studenter som har fått A eller B i faget tidligere. Både fysikk- og kjemi-fagene er lagt opp slik at det skal være like lett for en som ikke har hatt Fysikk 2/Kjemi 2 å få en god karakter, men de som har hatt de fagene vil jo selvfølgelig ofte skjønne stoffet litt lettere. Men det bør ikke være et stort problem, særlig ikke når NTNU har et så godt tilbud med tanke på øvingstimer og studasser og vitasser (vitenskapelige assistenter, som gjerne er PhD-stipendiater eller lignende).

 

Anonymkode: 478b9...610

[Surriball]

Hvis du aldri har vært glad i realfag kommer du til å gå på en smell på siving! Det er mange interessante fag, og det er noen fag du kommer til å synes er skikkelig drit. Er du klar for 5 fag med matte? Altså matte 1-4 + statistikk? Og mange fag med anvendt matte? Liker du å regne på ulike fysiske fenomener? Liker du laboratoriearbeid? Hvis ikke vil jeg ikke anbefale siving. Men utover det tror heller ikke jeg at du kommer til å slite mer enn normalt med IQ på 114. Vil tro de fleste ligger der et sted. Du kommer uansett til å måtte jobbe hardt. 

Hvor hardt kommer litt an på hvilken linje du velger. Noen linjer har mye lab, som er veldig tidkrevende. Ikke bare tida du fysisk tilbringer på laben, men også forarbeid (det kreves at du møter forberedt) i tillegg til rapport i etterkant. Vanlig opplegg med øvinger og forelesninger kommer i tillegg som normalt. Nano har en del lab, så er du klar over det.

God studieteknikk er alfa og omega. Det trenger ikke å være samme teknikk som kompisen din bruker, finn metoden som fungerer for deg. 

Siving er ålreit og sosialt om du har lyst Anbefaler deg å bli med på det som skjer i linjeforeninga og ellers i studiebyen. Det er mye gøy å bli med på, og man må omtrent gjøre en innsats for å være ensom. Det er veldig mange som ønsker å rekruttere nye studenter til alt mulig rart og folk er jevnt over åpne og lette å bli kjent med. Mange opplever at det endelig er greit å jobbe hardt og være skoleflink, og føler at de endelig passer inn. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det du sier om indøk vs nano. Nanoteknologi fører nok som regel til forskningsjobber, de jobber i hvert fall veldig forskningsbasert i løpet av studiet, med mye lab-øvinger, labrapporter osv. Det samme gjelder fysikk og matematikk, det er ofte den siving-retningen som sliter mest med å få seg jobb før de leverer masteroppgaven. Med tanke på arbeidsmarkedet akkurat nå det kanskje lurt å unngå marin, petroleum, og prosess-linjene på kjemi, maskin og energi og miljø. Bygg, data/komtek og indøk er nok de tryggeste valgene. Det er også mye jobber innen elkraft, VVS/energibruk i bygninger og lignende områder. Men alt kan jo være snudd på hodet om fem-seks år, så velg studieretning ut i fra interesser, ikke tenk for mye på hvordan arbeidsmarkedet er akuratt nå. Det spås jo at ting vil snu i 2017. Det er krevende å klare fem år med tekniske studier om man ikke interesserer seg for fagfeltet. Petroleumsteknikk er kanskje uansett lurt å unngå, da, men ellers tror jeg alle linjene er trygge valg. Men vær obs på studieretningene som primært fører til forskningsjobber, hvis du ikke ønsker den typen jobb.

Det er veldig vanlig, særlig de første årene, å be om mye hjelp av studassene. Og de svarer på det meste du lurer på, så lenge du ikke spør om de kan gi deg løsningsforslaget. Så ikke vær redd for å be om hjelp, som sagt er det det studassene får betalt for, og det er som regel studenter som har fått A eller B i faget tidligere. Både fysikk- og kjemi-fagene er lagt opp slik at det skal være like lett for en som ikke har hatt Fysikk 2/Kjemi 2 å få en god karakter, men de som har hatt de fagene vil jo selvfølgelig ofte skjønne stoffet litt lettere. Men det bør ikke være et stort problem, særlig ikke når NTNU har et så godt tilbud med tanke på øvingstimer og studasser og vitasser (vitenskapelige assistenter, som gjerne er PhD-stipendiater eller lignende).

 

Anonymkode: 478b9...610

Ville tro fysmat også er vanskeligst, så at det faktisk er vanskelig å få jobb må jo være veldig demotiverende? Hva slags stillinger havner de i? Er det også forskning? Jeg skjønner at det nok vil bli hardt med motivasjonen, men samtidig føler jeg ikke noe interesse for jus, medisin eller psykologi heller, så det blir vel det beste alternativet uansett? Gitt at man jo bør ha en master/profesjon for å ha muligheter i arbeidslivet. Prøver å tenke på hvordan arbeidsliv jeg vil ha også, ikke bare hva som er interessant å studere, da synes jeg egentlig Dragvoll-fag er mer interessant Men det gir jo dårlige muligheter (stort sett). Jeg interesserer meg for økonomi og ledelse så siden det uansett vil være kjipe fag så er det vel ikke så stor forskjell å måtte ha det kjipt de første årene og så begynner det interessante etterhvert vs at man har en del kjipe fag hvert halvår. Såvidt jeg vet er hele 4. og 5. året økonomi så det gjelder vel å bite tennene sammen?

Det vil ta tid men det vil være muligheter for å gjøre det bra selv uten fys2? Er det stort sett modningsfag? Var det noen fag du tenkte i starten at du ikke skjønte noe av og at det nesten drepte motivasjonen?

 

Anonymkode: 6de57...782

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Surriball skrev:

Hvis du aldri har vært glad i realfag kommer du til å gå på en smell på siving! Det er mange interessante fag, og det er noen fag du kommer til å synes er skikkelig drit. Er du klar for 5 fag med matte? Altså matte 1-4 + statistikk? Og mange fag med anvendt matte? Liker du å regne på ulike fysiske fenomener? Liker du laboratoriearbeid? Hvis ikke vil jeg ikke anbefale siving. Men utover det tror heller ikke jeg at du kommer til å slite mer enn normalt med IQ på 114. Vil tro de fleste ligger der et sted. Du kommer uansett til å måtte jobbe hardt. 

Hvor hardt kommer litt an på hvilken linje du velger. Noen linjer har mye lab, som er veldig tidkrevende. Ikke bare tida du fysisk tilbringer på laben, men også forarbeid (det kreves at du møter forberedt) i tillegg til rapport i etterkant. Vanlig opplegg med øvinger og forelesninger kommer i tillegg som normalt. Nano har en del lab, så er du klar over det.

God studieteknikk er alfa og omega. Det trenger ikke å være samme teknikk som kompisen din bruker, finn metoden som fungerer for deg. 

Siving er ålreit og sosialt om du har lyst Anbefaler deg å bli med på det som skjer i linjeforeninga og ellers i studiebyen. Det er mye gøy å bli med på, og man må omtrent gjøre en innsats for å være ensom. Det er veldig mange som ønsker å rekruttere nye studenter til alt mulig rart og folk er jevnt over åpne og lette å bli kjent med. Mange opplever at det endelig er greit å jobbe hardt og være skoleflink, og føler at de endelig passer inn. 

Er det så mye anvendt matte på indøk? Trodde det var matte 1-4 + statistikk? Liker ikke noe særlig labarbeid nei, men det er jo derfor jeg også ønsker å velge indøk, er vel ganske begrenset med det der?

Anonymkode: 6de57...782

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville tro fysmat også er vanskeligst, så at det faktisk er vanskelig å få jobb må jo være veldig demotiverende? Hva slags stillinger havner de i? Er det også forskning? Jeg skjønner at det nok vil bli hardt med motivasjonen, men samtidig føler jeg ikke noe interesse for jus, medisin eller psykologi heller, så det blir vel det beste alternativet uansett? Gitt at man jo bør ha en master/profesjon for å ha muligheter i arbeidslivet. Prøver å tenke på hvordan arbeidsliv jeg vil ha også, ikke bare hva som er interessant å studere, da synes jeg egentlig Dragvoll-fag er mer interessant Men det gir jo dårlige muligheter (stort sett). Jeg interesserer meg for økonomi og ledelse så siden det uansett vil være kjipe fag så er det vel ikke så stor forskjell å måtte ha det kjipt de første årene og så begynner det interessante etterhvert vs at man har en del kjipe fag hvert halvår. Såvidt jeg vet er hele 4. og 5. året økonomi så det gjelder vel å bite tennene sammen?

Det vil ta tid men det vil være muligheter for å gjøre det bra selv uten fys2? Er det stort sett modningsfag? Var det noen fag du tenkte i starten at du ikke skjønte noe av og at det nesten drepte motivasjonen?

 

Anonymkode: 6de57...782

Hva slags stillinger fysmat-ere havner i avhenger av spesialisering, men ofte er det enten forskningsjobber eller systemutvikling og andre analytiske yrker. Vet at banker som Nordea prøver å få tak i de som har gått industriell matematikk-retningen. Du kan finne mer info her: https://www.ntnu.no/studier/mtfyma/jobb. Generelt vil jeg anbefale deg å ta en titt på jobbmulighet-siden til de ulike studiene du vurderer, så får du en viss idé om hva du kan jobbe med.

Ja, det er nok gode muligheter uten fysikk 2, spesielt om du velger en av de mindre tekniske retningene som indøk. De fagene jeg hatet mest var blant annet elektromagnetisme og kretsteknikk, fordi jeg ikke likte den mer komplekse tankegangen med usynlige magnetfelt, imaginære strømmer osv. Generelt regning med imaginære tall og fourier-transformasjoner og slikt var ikke min favoritt. Matte 4 tror jeg er et av de værste fagene (og foreleserne) jeg har hatt.  

For å svare på spørsmålet ditt under også; indøk har en del tekniske emner de tre første årene i hvert fall, da du må velge både en teknisk studieretning og en økonomisk studieretning. Velger du maskin- eller energi og miljø-retningen må du blant annet ha termodynamikk.

Anonymkode: 478b9...610

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags stillinger fysmat-ere havner i avhenger av spesialisering, men ofte er det enten forskningsjobber eller systemutvikling og andre analytiske yrker. Vet at banker som Nordea prøver å få tak i de som har gått industriell matematikk-retningen. Du kan finne mer info her: https://www.ntnu.no/studier/mtfyma/jobb. Generelt vil jeg anbefale deg å ta en titt på jobbmulighet-siden til de ulike studiene du vurderer, så får du en viss idé om hva du kan jobbe med.

Ja, det er nok gode muligheter uten fysikk 2, spesielt om du velger en av de mindre tekniske retningene som indøk. De fagene jeg hatet mest var blant annet elektromagnetisme og kretsteknikk, fordi jeg ikke likte den mer komplekse tankegangen med usynlige magnetfelt, imaginære strømmer osv. Generelt regning med imaginære tall og fourier-transformasjoner og slikt var ikke min favoritt. Matte 4 tror jeg er et av de værste fagene (og foreleserne) jeg har hatt.  

For å svare på spørsmålet ditt under også; indøk har en del tekniske emner de tre første årene i hvert fall, da du må velge både en teknisk studieretning og en økonomisk studieretning. Velger du maskin- eller energi og miljø-retningen må du blant annet ha termodynamikk.

Anonymkode: 478b9...610

Har hørt at matte 4 er lettest etter matte 3? Altså at matte 2 er verst, så kommer matte 1 og deretter 4 og 3. Tror jeg vil velge maskin så mekanikken blir nok vanskelig men data virker også vanskelig, samme med emil med disse kretsteknikkene. Hva ville du si er lettest av mekanikk og kretsteknikk? Er termodynamikk ille? Har hørt at algdat er veldig vanskelig så jeg velger ikke datalinjen iallefall

Anonymkode: 6de57...782

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hørt at matte 4 er lettest etter matte 3? Altså at matte 2 er verst, så kommer matte 1 og deretter 4 og 3. Tror jeg vil velge maskin så mekanikken blir nok vanskelig men data virker også vanskelig, samme med emil med disse kretsteknikkene. Hva ville du si er lettest av mekanikk og kretsteknikk? Er termodynamikk ille? Har hørt at algdat er veldig vanskelig så jeg velger ikke datalinjen iallefall

Anonymkode: 6de57...782

Hva som er lettest og vanskeligst er jo avhengig av mange faktorer, så ikke ta svarene mine som en fasit. En som har gått data eller elektro vil nok gi deg helt andre svar. Jeg synes personlig at matte 4 var verst, etterfulgt av matte 1. Matte 1 fordi det var en veldig stor overgang fra vgs-matten, og jeg hadde ikke god nok studieteknikk det semesteret, og matte 4 fordi det ble litt for komplekst, og fo min del litt for lite tall. Det året jeg hadde matte 4 var det ca 40 % som strøk på ordinær eksamen (tilsvarende tall for matte 1). Matte 2 er kjent for å være det vanskeligste, men utrolig nok var det det faget jeg gjorde det best i. Synes det var litt morsomt å lære om dobbelt- og trippelt-integraler osv. (Ja, jeg er litt nerd. Hehe.) Matte 3 var helt ok, morsom foreleser, men vanskelig eksamen. Så min konklusjon, sortert fra vanskelig til mindre vanskelig; matte 4, matte 1, matte 3, matte 2.

Jeg syntes at mekanikk var enklere en kretsteknikk, men det er fordi jeg foretrekker en mindre kompleks tankegang, og liker å kunne se for meg problemene. Jeg klarer for eksempel å se for meg en bil i bevegelse, men sliter mer med å se for meg strømkretser og de ulike strømmene, det samme med magnetfelt. Du hadde kanskje litt mekanikk og kretsteknikk i fysikk 1 (begynner å bli lenge siden jeg gikk på vgs, så husker ikke hva vi hadde i 2FY og 3FY (da de het det))? Du får tenke litt på hvilke deler av fysikken du likte best, i så fall!

Termodynamikk, både termo 1 og termo 2, var blant mine favorittfag fagene jeg hadde de tre første årene. Og jeg endte også opp med en spesialisering hvor jeg fikk svært mye bruk for det jeg lærte i de fagene, samt i varme- og massetransport og fluidmekanikk. Fluidmekanikk er litt hat-fag for mange, men man ser de siste studieårene at det er mye nyttig der også (så fremt man går en strømningsrettet studieretning da).

Algdat har jeg aldri hatt, men har hørt at det er vanskelig. Riktig nok kjenner jeg en fra klassen min som tok faget som valgfag for moro skyld da.  Så det kommer helt an på personen som har faget.

Anonymkode: 478b9...610

[KapteinJ]

Det er absolutt mulig med 114 i IQ, helt ærlig spiller IQ liten rolle, det som er viktigere er læringsevnen din. Det er klart det krever en helt annen type person å komme seg gjennom fag som Videregående kvantefeltteori eller Advanced Condensed Matter theory kontra for eksempel Planlegging og økonomi i BA prosjekt. Om du ikke er eksepsjonelt flink i matte og fysikk ville jeg holdt meg unna nano og fysmat, som har kvantefag som blir ganske abstrakte, ellers skal det ikke være noe problem om du gidder å jobbe hardt, men om du ikke er av de som tar ting lett, forbered deg på 40timer i uka+ til arbeidsvanene sitter i boks, husk også at et middelmådig snitt fra Siv.Ing er bedre enn et B-A snitt fra en høgskole. Det er for øvrig ikke sånn at alle må jobbe livet av seg heller da, gjorde bare minimum av øvinger  og fikk fortsatt A i matte 1, 2, 3 og 4K, det er ikke slik at alle som gjør det bra på NTNU har gode studievaner heller, men du ser virkelig hva du er flink til, samtidig som jeg fikk A i matte 1 uten arbeid fikk jeg så vidt C i exphil og itgk (ikke akkurat topp motivasjon for disse når en kom for å gjøre fysikk og matte...)

Endret 12. november 2020 av KapteinJ