Gå til innhold

Vesla og Mini - kos og kaos


Emiliania

Anbefalte innlegg

Åååh, tenkte på sånn helsekort som vi har her jeg. Da ga det litt mer mening :) Var i grunn litt koselig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

21 timer siden, Sjela skrev:

Åååh, tenkte på sånn helsekort som vi har her jeg. Da ga det litt mer mening :) Var i grunn litt koselig :) 

Har noe tilsvarende, men med symfysemål skrevet ned istedetfor den kurven. :jepp: Er utrolig koselig og vi har nå endelig fått valgt ut kortene.

---

Det har ikke vært like mye ubehag i dag, mer kynnere. Kjenner det presser nedi der og at jeg har murringer a la i går, men ikke mer enn det. Så var nok falsk alarm, som jeg først antok. :jepp: Var litt spennende at det var litt action, men ja.. Visste at det ville roe seg ned. Lillegutt kommer når han kommer. Mannen hadde sendt meldinger til svigermor om at jeg hadde heftigere modningsrier, men ja. Hu fikk med seg at det ikke var rier på gang. Hu passer uansett på at det går bra (skjønne svigermor). Svigerinna var litt "fornærma" at mannen ikke hadde sagt noe til henne. :fnise: 

Vesla har hatt en periode nå hvor alt er galt, hu er utrolig sutrete og så blir hu frekk i kjeften. I tillegg lyttet hu ikke til meg mens vi var ute og syklet, noe som førte til at sykkelen hennes ble satt i boden. Hu var lei seg, men dagen etter var hu skikkelig blid. I tillegg føler jeg at jeg gjør mye med henne, vi tegner og lager ting sammen. Vi er ute og hu får lekt fra seg. Men kanskje det ikke er nok for henne? Kan det også være at det er typisk vorende storesøsken at de blir klengete og sutrete? Kjenner at det er litt vanskelig å forstå henne nå. Er det forkjølelsen hu har som forårsaker at hu sover dårlig? Hu er også mye sulten, men nekter å spise til de faste tidene eller så spiser hu lite når hu skal spise. Jeg spør både Vesla og læreren hennes hvordan det går på skolen og stort sett hører jeg jo positive ting, er jo en og annen dag hvor hu har klypt. Som regel er det når hu er sliten og blir fort overbelastet. Gah... Skulle bare ønske jeg kunne forstå henne bedre, for jeg føler at jeg går i blinde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mens jeg har vært i babybobla så er du søren meg fødeklar allerede jo :danse: Ble ikke du nettopp gravid da?? Får ikke med meg noen ting jeg :ler: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Kakaoen skrev:

Og mens jeg har vært i babybobla så er du søren meg fødeklar allerede jo :danse: Ble ikke du nettopp gravid da?? Får ikke med meg noen ting jeg :ler: 

:fnise: Går kjapt når man har babyer å ta seg av. Jo, jeg ble jo nettopp gravid (føles sånn her også), og nå har jeg fått en supersporty badeball på magen. :fnise: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje Vesla bare har en periode hvor det skjer mye i toppen og det er litt vanskelig å selv vite hva hun føler? Det er vel ikke så godt å si alltid, men jeg håper det går over snart :) 

Kjedelig med falsk alarm! Håper du slipper mange sånne og at lillebror kommer snart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Surriball skrev:

Kanskje Vesla bare har en periode hvor det skjer mye i toppen og det er litt vanskelig å selv vite hva hun føler? Det er vel ikke så godt å si alltid, men jeg håper det går over snart :) 

Kjedelig med falsk alarm! Håper du slipper mange sånne og at lillebror kommer snart :)

Det er det jeg også tror, at det er for mye som skjer i topplokket og hu ikke helt vet hva det er som skjer. Hu får ikke skilt alle tingene. I tillegg kommer jo forkjølelse og dårlig søvn på toppen av det hele, så hu får jo ikke roet seg ned. Vi prater med henne og prøver å hjelpe henne, men ikke alltid så lett. I natt hadde hu vondt og fikk sove hos oss, hu sov lenge på morningen og var en skikkelig blidfis da hu stod opp. Tror nok det går seg til etterhvert, er bare slitsomt for oss alle når hu er så brå og alt vi gjør er feil. Når hu er rolig kan hu si hu er sulten, lei seg, trøtt og til og med at det blir for mye (for hektisk som hu sier). Men men, det er livet å ha barn, de lærer alltid noe nytt og de må lære å uttrykke seg selv. Tror jeg bare skal få satt meg ned en dag og lese litt mer om hvordan jeg kan hjelpe henne. :sjenert: 

Vi får se hvordan det går. :fnise: Tror nok det blir en del sånne falske alarmer, men det gjør ikke noe. Når det bygger seg opp, gjør det jo det som regel. :jepp: Har igjen mageknip og luft i magen, symfysen føles mørbanka ut, men det er overlevbart liksom. 

----

Selv om Vesla ikke alltid har det greit disse dager, har hu funnet ut at hu kan bruke mat til regneoppgaver. I går hadde hu valgt ut 6 tomater og vi lagde regnestykker ut av disse 6 tomatene. Hva blir 2+4 for eksempel? 3+3? 6-1 (spise tomater er gøy). I dag gjorde hu det med en skive ost. :fnise: Hu regner sånne småstykker selv hele tiden, hu synes det er gøy. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lista:

  • å sette sammen senga til mini
  • Vaske senga og madrasstrekk, så gjøre klar senga med laken.
  • fødekort (en ting her i Nederland) - Må bare bli enige, så bestiller vi.
  • å hente vogna og badebalja til mini fra boden
  • vasking av vogna
  • vasking av badebalja
  • Få tak i tomme ølkratter for å heve senga.
  • bretting av klær pluss innkjøp av klær i minste størrelsen
  • se gjennom klær fra Vesla, og sortere mellom det som kan spares og det som kan gis bort.
  • ommøblering av stua 
  • Fødebaggen må klargjøres.
  • Og surrehuet av en mamma må fornye passet sitt. Så, blir en tur til den Haag
  • Henting av pass (eller å få det tilsendt).
  • Henting og sammensetting av lekegrinda til mini (mannen tar seg av det).

Lista ser ut til å bli mer og mer komplett. Nå står maxi-cosien med klærne til meg og mini, mens crocsene står i gangen. Senga til mini er halvveis klar, mangler bare teppet. Svigermor har kjøpt det og de kommer til oss på søndag, så da får vi det i boks tenker jeg. I samme slengen kommer de med ølkrattene tenker jeg. :jepp: I verste fall kan vi leie noen støtter som hever senga vår. Har hatt murringer og litt stram mage, og litt deilig var det. Etter nærmest ikke noen murringer og stramminger hele denne uka er jeg nesten litt happy for alle de små ubehagene jeg har. :fnise: 

Mannen er igjen sykemeldt, i enighet med jobben hans. Han hadde et lite "sammenbrudd" på jobben forrige fredag, og var ikke på jobb mandag-onsdag denne uka. Sjefen hans sa at han ville at mannen skulle være åpen og ikke føle seg skyldig. Det var også et tema hos bedriftslegen at mannen faktisk ikke var 100 prosent der enda og måtte ta vare på seg selv. Jeg har jo sett at det kom til å skje før eller senere, da han skled tilbake i samme mønster som før forrige sammenbrudd, men mannen går rundt med dårlig samvittighet og mener at han ikke kan la de andre i stikken ved å ikke jobbe. Hjelper ikke stort at han ikke fungerer helt hverken på jobb eller hjemme. Så, 50 prosent stilling en periode for så å gå ut i ferie når mini blir født. 

Vesla har hatt sine utbrudd og i går gikk alt bare skeis mellom oss to. Jeg var utslitt og Vesla var i kjempedårlig humør, og på grunn av det humøret og det faktum at hu bare ignorerer meg ble hu nesten påkjørt av en annen syklist. Jeg ble utrolig sint på henne siden det skjedde. Hu hadde siste dagen på skolen i går og hu var veldig lei seg for at hu ikke skal tilbake på skolen på en stund. Da hu kom hjem etter andre halvdel var hu på gråten. Det er nok en overbelastning (for mange sanseinntrykk) og å ikke kunne ordlegge følelsene hennes som gjør det vanskelig for henne, som gjør at hu blir så sint. Det er gjerne sult, trøtthet og tristhet hu har vanskeligheter med å uttrykke og da blir det jo sinne. Hu er frustrert. Som regel greier jeg å holde meg rolig, men akkurat i går gikk det så galt, mest fordi jeg ble så redd for henne. Vi snakket ut om det, jeg spurte henne hvorfor hu var lei seg og hjalp henne med å ordlegge seg. Heldigvis er det sjeldent jeg blir så sur som jeg var i går, men det føles ikke godt. Og jeg føler meg litt skyldig når jeg skriver om de tunge stundene som mamma. Vesla er jo ikke ille egentlig, hu er stort sett blid og hu er ei super frøken som hjelper til hjemme (av egen fri vilje), og hu er sosial og inkluderende (stort sett). Hun har bestemt seg for å bli paleontolog og leker at hu søker etter dinoskjelett.. :fnise: Dinofasen hennes har vart i 2 år, og ser ikke ut som det forsvinner med det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Null action, som forventet. :fnise: Har vært på kontroll og nå ser det ut som mini virkelig sitter fast i bekkene. :jepp: Lørdagen var jeg på vei til en bbq og mini dyttet hodet såpass langt nedi bekkenet at jeg trodde jeg skulle dette av stolen. Det stakk og gjorde så vondt, at jeg fikk lyst til å gråte. Sist kontroll lå han i bekkenet, men duppet med hodet (som jeg også kunne kjenne). Nå føles bekkenet mer stabilt og ikke så ekkelt. Så, han ligger da klar til å komme ut. Jeg snakket om fødsel og det kan godt være at det går over tiden denne gangen også. Jordmor mente at enkelte kropper ikke helt skjønner at de må føde og trenger en liten dytt med hormoner (som stripping og å ta fostervannet) - og jeg er så heldig at jeg kanskje har en sånn kropp. :sukk: Om vannet skulle gå sa jordmor at de virkelig måtte passe på, siden jeg hadde en fødsel på under 4 timer etter at vannet gikk. Treig i starten inntil den får den hjelpen den trenger, da skytes ungen ut. :fnise:  I tillegg går de etter en senere termindato (27. juli), så er bare 38 uker på vei og ikke nesten 39. De har målt ungen som stor hele veien, inntil nylig. Jeg fikk beskjed tidlig at han var rundt 22. juli (og dette har vært bekreftet ved andre sykehus), men tydeligvis ikke. Samma det, ungen kommer ut når han er klar. :fnise: 

Skulle gjerne hatt en tur i senga, men å innlede samtaler på Whatsapp med "Hodet sitter virkelig fast i bekkenet" er ikke akkurat veldig pirrende for mannen, som allerede "nekter" siden hodet er såpass langt nede. Det at jeg fikk maserier sist gang vi gjorde det hjelper også lite på å få mannen i humør. :fnise: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, blås i målingene. Han kommer når han kommer :) Og jeg håper at du slipper å vente for lenge.Ikke alltid lett å forstå seg på kroppen og de ulike forandringene altså. Jeg er veldig spent på hvordan det vil starte her, og hvordan min kropp vil takle det. 

Så søt datteren din er da som vil bli paleontolog :) Det går altså mye i dinosaurlitteratur i heimen? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Sjela skrev:

Æsj, blås i målingene. Han kommer når han kommer :) Og jeg håper at du slipper å vente for lenge.Ikke alltid lett å forstå seg på kroppen og de ulike forandringene altså. Jeg er veldig spent på hvordan det vil starte her, og hvordan min kropp vil takle det. 

Så søt datteren din er da som vil bli paleontolog :) Det går altså mye i dinosaurlitteratur i heimen? :) 

:fnise: Jeg bryr meg ikke stort om målingene, eneste litt kjipe er jo at jeg kanskje må belage meg på en lignende fødsel som sist. Blir jo litt misunnelig når folk føder nå, i tillegg får jeg jo spørsmål om jeg ikke har født enda. Irriterende.... :sukk:Hjelper ikke at kroppen har gått i dvale (null kynnere, murringer etc).  

Ja, går en del. Vi har tre bøker og hu ser gjennom dem regelmessig. Hu har puslespill med dinosaurer, dinoleker og synes det var gøy å lete etter hodeskallen til en velociraptor. :fnise: Hu vil også bli jordmor, politi og renholder, så er ikke bare paleontolog hu vil bli. :fnise: Er bare så morsomt at hu har interessen for dinosaurer, akkurat som jeg hadde som liten. Vi får se hva hu ender opp med å velge, det er ikke fastsatt nå. Hu får leke at hu er lege, mamma og paleontolog så lenge som mulig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper kroppen gjør et stort byks ut av den dvalen! :) Den kan jo overraske ;)

Koselig å lese om barnas tanker om fremtiden :) I motsetning til din datter var jeg livredd for dinosaurer som barn. Hadde et ganske traumatisk møte med en langhals i hagen til naboen på vinterstid visstnok :fnise: tror mamma angret på at hun hadde leid Lillefot og vennene hans på film :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Sjela skrev:

Håper kroppen gjør et stort byks ut av den dvalen! :) Den kan jo overraske ;)

Koselig å lese om barnas tanker om fremtiden :) I motsetning til din datter var jeg livredd for dinosaurer som barn. Hadde et ganske traumatisk møte med en langhals i hagen til naboen på vinterstid visstnok :fnise: tror mamma angret på at hun hadde leid Lillefot og vennene hans på film :P

Noe har skjedd, har mer vondt nå enn tidligere, men føles mer mørbanka enn noe annet. :fnise: Mini dyttet hodet godt nedi bekkenet i natt og å gå på do er bare ubehagelig. Føles ut som noe sitter fast der nede (og da snakker jeg om en slags forstoppelseslignende følelse).

Ja, er artig å se hvordan hu lurer på om hu kan bli forskjellige ting. Eneste jeg synes er litt synd er at hu spør om hun også kan bli det og det selv om hun er jente. At hu er jente er jo ikke en restriksjon i seg selv for hva man kan bli, og det har jeg jo sagt til henne.

:fnise: Det høres da litt søtt ut. Er noen som er redd dinosaurer mens andre er redd for hunder. :sjenert: Ble angrepet av hund da jeg var 3-4 år gammel. Greide ikke være i nærheten av hunder før jeg var 11-12. :sjenert: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kroppen er rar. Etter halvannen uke uten vondter begynner det å bli mer ubehag og vondt. Alt fra ubehagelig kynnere til voldsomme nedpress. Hadde noen kynnere i går som førte til at livmorhalsen reagerte, føltes ut som det strakk nedi der. Nedre del av magen føles også rimelig mørbanka ut. Har også vært mer kvalm og reagerer mer på lukter, akkurat som i starten av svangerskapet. Jeg har også følelsen av vi snart får møtt lillebror men det kan jo være alt fra i dag til om tre uker.

Vesla overrasker oss hele tiden synes jeg. I går så hu navnet mitt, stavet det ut og spurte meg om det faktisk var navnet mitt. Testet henne ved å skrive det ned et par timer senere og la henne prøve igjen. Hu stavet ut navnet mitt, for så å slå bokstavene sammen og si navnet mitt. Deretter skrev jeg mannens navn og igjen gjør hu det samme. :sjenert: Blir litt stolt jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette begynner jo å bli riktig så spennende ;) Det høres jo ut som starten på noe, uten at jeg skal kjøre opp noen forventninger her. Men det kan jo skje når som helst nå! ;)

Så gøy med dinosaurperiode! Du lærer vel en del av det selv, tenker jeg? :) 

Og så vil jeg si at det er helt greit å skrive om de tunge stundene som mamma. Vi tror jo ikke at ungen din er en spesielt vanskelig unge, jeg regner med at alle barn er sånn. De fine øyeblikkene nyter man og tenker kanskje ikke så mye over, mens de vanskelige gnager og man har behov for å lufte tankene sine. Er det ikke det vi har dagbøker til? Du skriver jo også om de fine stundene, som i gårsdagens innlegg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Surriball skrev:

Dette begynner jo å bli riktig så spennende ;) Det høres jo ut som starten på noe, uten at jeg skal kjøre opp noen forventninger her. Men det kan jo skje når som helst nå! ;)

Så gøy med dinosaurperiode! Du lærer vel en del av det selv, tenker jeg? :) 

Og så vil jeg si at det er helt greit å skrive om de tunge stundene som mamma. Vi tror jo ikke at ungen din er en spesielt vanskelig unge, jeg regner med at alle barn er sånn. De fine øyeblikkene nyter man og tenker kanskje ikke så mye over, mens de vanskelige gnager og man har behov for å lufte tankene sine. Er det ikke det vi har dagbøker til? Du skriver jo også om de fine stundene, som i gårsdagens innlegg :) 

Det kan virkelig skje når som helst, men ja. Forventer at kroppen er litt treig i oppfatningen. :fnise: 

Jeg lærer virkelig en del om dinosaurer og jeg skal innrømme at jeg synes det er utrolig morsomt. Har lært meg en del om de forskjellige gruppene dinosaurer, hvordan de har utviklet seg over tid. :fnise: Vesla liker best å se på triceratopsene og jeg har tegnet et par dinoer for henne, slik at hu kan fargelegge dem. 

Barn er så forskjellige, men jeg kjenner jo igjen de periodene med frustrert barn hos andre foreldre. Når jeg klager min nød til svigermor får jeg som svar at hu Vesla er lett å ha med, og at andre har vanskeligere barn. Det er jo de som har barn med ADHD og slikt, og de foreldrene har det så mye vanskeligere enn det jeg har. Noen ganger lytter hu til meg og så får vi snakket ut, men jeg får liksom ikke ut en del av frustrasjonen min som mamma når hu slår seg litt vrang (da snakker vi om å slå, å hyle og å skape farlige situasjoner), og jeg ønsker også råd til å håndtere situasjonen bedre. Føler jeg gjør feil når svigermor sier at barna hennes var aldri sånn som Vesla. Heldigvis er Vesla blitt roligere igjen, vi er tilbake i vante rutiner og den forutsigbarheten hjelper henne virker det som. Vi er en del ute, vi snakker sammen og vi finner en middelvei på det meste. 

Vi har det faktisk ålreit, Vesla og jeg. Jeg er utrolig stolt over at jeg får være mammaen hennes og ønsker bare det aller beste for henne. :sjenert: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

8 timer siden, Kakaoen skrev:

Hvordan går det med rugingen her når da?? :popcorn: 

Ruger enda, og begynner å bli litt lei egentlig. Alle falske alarmene (selv om det ikke er så mange egentlig) og kvalmen gjør det lite morsomt å gå gravid. Kvalmen er verst og gjør at jeg har problemer med å sove. Begynner på ettermiddagen, blir verre utover kvelden og når jeg skal sove føles det ut som jeg må kaste opp. Så, her har jeg sovet 5-6 timer hver dag den siste uka.... *syte syte*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at det ikke helt haster med å få lillegutt på utsiden. Det har vært perioder hvor jeg tenker at det hadde vært greit å være ferdig med å være gravid, men ja. Haster ikke å gå i fødsel akkurat. :sjenert: Alle rundt meg gleder seg jo til å se lillebror, men det er jo jeg som må gjennom den verste biten. Det starter når det starter, jeg passer bare på at det er nok aktivitet i magen. Har fått streng beskjed å kontakte jordmødrene om det skulle være lite aktivitet. Nå i dag har det vært mye aktivitet, så uroer meg ikke særlig. :fnise: I går var en litt ekkel dag, for det føltes ut som magen var slapp, ikke samme presset i bekkenet og lillebror var ikke like aktiv (dette etter en 2.5 timers gåtur i sentrum). I tillegg fikk jeg en del stråling nedover beina det siste stykket jeg gikk (skikkelig irriterende). I dag er magen som den alltid har vært og presset er tilbake. Er også litt rart å kjenne på "vondtene" når han beveger seg, jeg har ikke på langt nær så vondt i livmorhalsen som tidligere. Stikkingen kunne få meg til å vri meg, nå er det mer et lite stikk og så er det over. Jordmor mente at det kunne være tegn til modning (har også mistet litt slim over en periode). Dog, skulle ikke overraske meg at jeg er utrolig umoden. :jepp:  Vagger som en and, så han ligger nok godt nedi der igjen. 

Søvn er oppskrytt, jeg sover ikke godt og har en del oppvåkninger iløpet av natta, men er ikke på langt nær så sliten som jeg skulle ha trodd jeg skulle være. Vanligvis har jeg vært utslitt selv om jeg har fått mer søvn enn dette, mens jeg nå føler meg i ok form. Det er også veldig varmt her nede, bortimot 32-33 grader. Blir litt ubehagelig å sove, men ellers kan jeg ikke klage. Jeg trodde det skulle være verre i denne varmen, men jeg er vel den utenom Vesla som synes det er behagelig temperatur. Svigers og mannen synes ikke noe om at det er så varmt. :fnise: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...