Gå til innhold

Havrekjeksen prøver igjen (nr2)


Havrekjeksen

Anbefalte innlegg

Ikke greit at du har så mye plager, altså. Jeg er enig med de andre her, legg dette frem for legen, og så vil jeg tro han/hun mener at sykemelding er riktig. Det har ingenting med å være lat å gjøre, men jeg skjønner jo at det kan føles sånn. Det er ikke riktig å måtte bruke ferie på å komme seg igjen. Jeg jobber også i en privat bedrift, og det er et ekstra press, så jeg hadde fort gjort det samme. Da hadde jeg trengt samboeren, eller en lege eller hvem som helst til å overtale meg til å fortelle hvor slitsomt ting egentlig er og ta det med ro med god samvittighet Jeg håper noen gjør det for deg :) Og at du blir bedre snart, selvsagt :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei alle!

Er i gang med jobb igjen, og det er kjempetungt. Sover dårlig og bekkenet skrangler. Men tennene er ikke vonde mer, et naziregime med munnskylld Corsodyl, tanntråd og blødende pussing har tatt kverken på betennelsen. Uff. Torsdag skal jeg på Ahus på ordinær UL! :) Gleder meg litt, for jeg kjenner ikke bevegelse.. Det er kjempeskummelt. Hater det, og vil kjenne liv og vite at alt står bra til. Jeg er 18+0 uker i dag. Jeg var hos jordmor for to uker siden og da også var jeg litt redd, men hjertelyden var fin. Så jeg krysser fingrene, men kjenner nervøsitet og bekymringer sitre... Aller mest vil jeg vite at alt står bra til. Også håper jeg navlestrengen ikke ligger mellom beina og at vi finner ut om det er gutt eller jente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn apropos så er det litt gøy å være gravid mamma. Hormonene forstørrer alle følelser og reaksjoner. I dag tidlig hentet jeg mini inn i sengen vår rundt klokken 5. Strøk over håret til han sovnet igjen. Vintertid er ikke helt lett, bestandig. Men da han sovnet, snudde jeg meg rundt for å sove litt til selv. Og ti cm fra bakhodet mitt begynner han å klynke. Trodde jeg. Kjente en knute i magen med det samme men når lyden fortsatte så smeltet jeg helt. Han lå og skogglo og flirte i søvne i hele fem minutter før det ble stille.

Rare dyr, disse barna. Husker første gang jeg hørte ham som baby le i søvne over babycallen. Søteste lyden noensinne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OUL er nettopp omme, det er en gutt i magen, så her blir det full fres. :) Og alt ser helt fint ut. Jeg fikk terminen flyttet fire dager, så plutselig gikk jeg fra 18+2 til 18+6 dager på vei. Godt de flytter det den veien, men rart likevel! Da er jeg 19 i morgen og inne i min tjuende uke og halvveis i svangerskaper! Woohoo! Påskebaby!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Woho! Gratulerer med gutt! Og at alt var fint! Fantastisk :strix:

Så deilig å bli flyttet frem i tillegg! Bare gode nyheter her jo :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer med en liten lillebror i magen! :) Og med å være halvveis! Svangerskap går tydeligvis skikkelig fort, i hvert fall sett fra utsida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk. :) Jeg er 20+0 i dag i følge justert tidspunkt på ultralyden. Kjenner bevegelser og spark hver dag, men veldig svake. Formen min er litt møkk fortsatt, og jeg lengter tilbake til friuka som forsvant altfor fort. Nå går dagene i ett. Jeg skal til jordmor igjen kommende torsdag, og håper hun har tid til å høre meg klage litt. Jeg tror jeg bare trenger å ventilere. 

Jobben min har høyt arbeidspress. Jeg vil ikke si for mye, men privat bedrift, krevende kundeporteføljer og mange prosjekter. Hyppige jobbreiser, representasjon ved middager og vi er med på "kunde-events" osv. Noen ganger er det forventet at man er inne i god tid før åtte, og ofte drar møter og kundebesøk ut så det er vanskelig å vite om jeg er ferdig klokken 15.30 eller 18.00... Heldigvis har mannen min er helt stabil jobb og vi har familie i nærheten så barnehageleveringer og hentinger sjelden er noe problem. 

Arbeidsoppgavene mine makter jeg. Jeg er helt oppdatert, svarer på alle henvendelser og leverer til alle deadlines. Jeg sover godt om natten og har senkede skuldre nettopp fordi jeg klarer å surfe så fint på bølgen og holde alt i sjakk. Men etter jobb faller jeg sammen som en sekk. Da kommer dårlig samvittighet for smertestillende jeg har spist under arbeidsdagen pga bekken og rygg, da kjenner jeg hodepinen bli uutholdelig, kynnerene blir verre når jeg legger meg på sofaen også den evinnelige søvnen som svikter meg hver gang jeg trenger den best. Jeg har store poser under øynene og føler meg tidvis som en søvngjenger. 

Jeg blir GAL!

Så kanskje jordmor kan gi noen gode råd. Jeg har forsøkt å be arbeidsgiver om tilrettelegging, men det er visst ganske vanskelig. Gleder meg til permisjonen...

Sånn. Slutt på dagens klagerop. Beklager!. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Lille så jobbet jeg frem til jeg var ca 21 uker. Det var noen tøffe uker frem til sykemelding. Vi skulle være 7 stk på teamet, men de falt fra som fluer og jeg hadde til slutt bare med meg to av mine faste pluss vikarer. Sjefen ble helt hysterisk og kjeftet på meg for alt hun kunne kjefte på meg for. Det var ikke snakk om noe tilrettelegging på noe vis. Når jeg kom inn på kontoret hennes for å be om avspasering fordi jeg holdt på å knekke helt sammen så fikk jeg bare beskjed om at alle var sliten. Joda greit at alle var sliten, men jeg var gravid med en kronisk sykdom og arbeidsmengden til 5. Hun har lært etterhvert da. Er mye flinkere til å tilrettelegge nå. De kan jo søke tilretteleggingstilskudd fra NAV. 

Husk å ta vare på deg selv. Du er gravid i kort tid. Jobbe skal du gjøre i åresvis fremover 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Hei! Det går bra med magen og den som bor inni, jeg har vært sykemeldt noen uker og det er utrolig tungt. Jeg sliter fortsatt mye og bekkenet krangler. Men legen min synes ikke bekkenløsning er noen årsak til å bli sykemeldt fra en kontorjobb, for arbeidsgiver plikter jo å tilrettelegge. Sukk. Så dagene går med til å jobbe, forberede jul, jage rundt på snart-storebror og sovne grytidlig! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Det har vært mange tårer, og jeg sliter med dårlig samvittighet. Idiotisk. Det har vært en tragisk tilfelle av barnedød i vår omgangskrets rett opp under julen. Jeg vil ikke si mer, annet enn at det ikke er noe kriminelt, men knyttet til helse og et svært ungt barn. Jeg har knuget mini litt ekstra hardt og tidvis tårevått disse dagene. Og gruer meg på en måte til å møte våre venner med kule på magen og barn på hoften når de gikk fra en til ingen. Uff. Alt blir litt ekstra i julen. Tror lille hadde en flott jul, og leker rundt med biler, togbane og leker som tuter og hyler døgnet rundt. Han skjønte konseptet med gaveutdeling, og delte villig fra seg og ventet tålmodig mens nedre åpnet sine pakker. Og med ekstra lur på formiddagen så holdt han ut til klokka 21 og fikk med seg alle gavene. 

Men det som har skjedd nå setter en liten støkk i meg, for jeg frykter det kan skje en av mine, samtidig som jeg er takknemlig for å ha mine, samtidig som jeg har dårlig samvittighet fordi jeg har det bra med mine og strengt tatt også i svangerskapet selv om det er trøttsomt å delta i VM i halsbrann.. 

Romjulen skal ikke brukes til minnestund og gravferd til sånne som ikke har fått bli gamle nok til å fortelle verden om sine tanker og drømmer ennå. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ånei, så tragisk :( Og spesielt siden det skjedde i jula. Skjønner det er tungt og at det blir rart å møte igjen foreldrene. Men de er nok mer glad for støtten de får enn de blir lei seg av at dere skal ha et barn til. Hvis det ga mening. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Etter en hektisk romjul og første uke i året ble jeg sykemeldt 100% i dag, gitt.. Jeg er uke 28+3 og har blodtrykk på 158/96.. Det sammen med litt mye hodepine gjorde at legen har beordret meg til å slappe av. Så nå er mini i barnehagen og jeg sitter på sofaen med Netflix, litt Non stop og fanta free. Det føles...veldig rart. Legen ba meg forberede meg på at jeg ikke kommer til å jobbe igjen, fordi blodtrykket sjelden går langt nok tilbake til at de anser det som trygt. 

I dag når jeg dro på svangerskapskontroll så var jeg mest nysgjerrig på fosterlyd fordi babyen har føltes rolig og slapp i helgen. Å nevne det for legen gav ham nok en rynke i pannen. Og jeg skal inn på føden på en ekstra ultralyd. Fikk time i kommende uke, men skal følge og telle bevegelser og komme rett inn om han ikke reagerer på saft og søtt og jeg teller minst 5 bevegelser på 20 minutter.. 

Teller hele tiden jeg nå! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må altså sette meg inn i blodtrykk snart. Sitter bare og smiler og nikker når folk prater om det, for jeg har ikke klart å lære meg hva som regnes som innenfor og utenfor normalen. Men jeg har jo fått med meg at det verken er bra med for høyt eller for lavt, så det er jo bra at du har en lege som tar det på alvor! 

Håper bevegelser og alt er som det skal være de neste dagene hvertfall! Og så får du bare slappe av og prøve å nyte tilværelsen så godt du kan! Er jo ikke så mange uker igjen til fullt kjør ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner det er nedtur, men med det blodtrykket høres det definitivt ut som den rette avgjørelsen! :klem: Håper du klarer å gire ned litt nå som du er "tvunget" til å ta det litt mer med ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...