PTSD

[AnonymBruker]

Noen som har blitt behandlet for PTSD her, og som kan si litt om hvordan det foregikk?

Skummelt, men på tide å ta tak i det for min del...

Anonymkode: 222ae...7ae

[Gjest førstedamen]

Kan nok ta mange år, PTSD kommer i forskjellige skalaer og må behandles forskjellig iforhold til hva som er din traume og da grunnen til at du har PTSD. En krigsveteran kan bruke 10 år i terapi og lignende før de føler de håndterer det. PTSD er også noe du har hele livet og bare må lære deg å leve med og jobbe med for å gjøre det enklere og lettere for deg å leve "normalt". Vet at det blandt annet brukes vanlige samtaleterapi for PTSD, men også tankefeltsterapi. 

[Lilac]

Jeg hadde PTSD og for meg gikk det sakte over i løpet av flere år. Gikk til psykolog og fikk terapi.

[Gjest førstedamen]

4 timer siden, Lilac skrev:

Jeg hadde PTSD og for meg gikk det sakte over i løpet av flere år. Gikk til psykolog og fikk terapi.

Ja men skulle du bli utsatt for samme typen stress som traumaet ditt eller lignende kan du få reaksjoner i ettertid hele livet, selvom det ikke er like brutalt som før. Det kan være så lite som at du kjenner en lukt fra hendelsen eller lyd eller hva som helst nesten. Eller rett og slett att du bare sliter med søvn eller har mareritt (som du ikke nødvendigvis husker) i en spesiell tid hvert år eller lignende.

[AnonymBruker]

Hatt det i 3 år. Gått til psykolog i 1 år. Behandlingen hjelper foreløpig ikke.  Vurderer å droppe det, sparer penger. 

Anonymkode: e1f7d...405

[lifeasisit]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hatt det i 3 år. Gått til psykolog i 1 år. Behandlingen hjelper foreløpig ikke.  Vurderer å droppe det, sparer penger. 

Anonymkode: e1f7d...405

Haha, du vil heller spare penger, å ha posttraumatisk stress? du kan ikke ha det mye vondt, da. Og du får frikort tilslutt.

[AnonymBruker]

Jeg har gått i traumeterapi i 2,5 år og anser meg selv som nesten frisk. Det har vært beintøft men virkelig verdt det.  Nå slipper jeg å leve livet med en stadig angst for triggende situasjoner og massive ptsd-symptomer. Historien vil alltid være med meg, men jeg håndterer den mye bedre. 

Jeg har gått til poliklinisk behandling ca 1 gang i uka. Vi har gjennomgått traume, reaksjoner og medtringsmetoder. Jeg er så glad for at jeg har gjort denne jobben! 😊 Lykke til! 

Anonymkode: ad4c8...58f

[Gjest førstedamen]

5 timer siden, lifeasisit skrev:

Haha, du vil heller spare penger, å ha posttraumatisk stress? du kan ikke ha det mye vondt, da. Og du får frikort tilslutt.

Frikort etter 2000,- kr. Så hvis du bruker ca det på andre medikamenter eller legebesøk på et år, så bruker du uansett bare 2000,-. Så det eneste man kan spare på her er hvis man aldri går til lege i det hele tatt!

[Gjest førstedamen]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hatt det i 3 år. Gått til psykolog i 1 år. Behandlingen hjelper foreløpig ikke.  Vurderer å droppe det, sparer penger. 

Anonymkode: e1f7d...405

Du sparer ikke en kr da....

[lifeasisit]

4 minutter siden, førstedamen skrev:

Frikort etter 2000,- kr. Så hvis du bruker ca det på andre medikamenter eller legebesøk på et år, så bruker du uansett bare 2000,-. Så det eneste man kan spare på her er hvis man aldri går til lege i det hele tatt!

Ja hvorfor sier du det til meg? Si det heller til personen som kommenterte å spare penger...

[AnonymBruker]

11 minutter siden, førstedamen skrev:

Frikort etter 2000,- kr. Så hvis du bruker ca det på andre medikamenter eller legebesøk på et år, så bruker du uansett bare 2000,-. Så det eneste man kan spare på her er hvis man aldri går til lege i det hele tatt!

Forutsatt at alle medikamenter man behøver er på blå resept. Og det er ikke alltid tilfelle. Om man går til fysioterapi må man regne med det dobbelte, minst, da det er et eget egenandelstak på dette. 

Anonymkode: b9162...15b

[Gjest førstedamen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forutsatt at alle medikamenter man behøver er på blå resept. Og det er ikke alltid tilfelle. Om man går til fysioterapi må man regne med det dobbelte, minst, da det er et eget egenandelstak på dette. 

Anonymkode: b9162...15b

sant, men det er ikke det på psykolog tjenester. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, førstedamen skrev:

sant, men det er ikke det på psykolog tjenester. 

Ikke på psykologtjenester, men for eks på psykomotorisk fysioterapi. 

Anonymkode: b9162...15b

[abimopectore]

Den 24. januar 2016 at 14.55, AnonymBruker skrev:

Noen som har blitt behandlet for PTSD her, og som kan si litt om hvordan det foregikk?

Skummelt, men på tide å ta tak i det for min del...

Anonymkode: 222ae...7ae

Hei!

Jeg har blitt behandlet for min psykiske tilstand over flere år hos forskjellige psykologer og psykiatere. For min del har det variert stort med tanke på hvem jeg har vært i behandling hos. Det tok også 4 år før det ble oppdaget at PTSD var årsaken til mange av mine problemer. Dersom du selv er klar over traumet ditt, tror jeg du har kommet langt og vil kunne starte behandling lettere. 

For meg var det i starten mye samtaleterapi hos psykolog. Dette fant jeg dessverre ikke noe særlig nyttig, da det egentlige problemet ikke ble behandlet. Med tanke på at PTSD er en angstlidelse, ble dette først oppfattet som sosial angst. Jeg fikk behandling for dette i form av samtaler, men det var det hele. Lidelsen min utviklet seg, og med årene ble spiseforstyrrelse et økende problem. Angsten, som nok var grunnmuren i den oppståtte spiseforstyrrelsen, ble tilsidesatt, og ikke ansett som et like stort, eller det vil si helsefarlig, problem. 

Jeg fikk etter et par år mer kontroll over spiseforstyrrelsen. Men slet videre med alvorlig sosial angst og depresjoner. I alt dette hadde jeg byttet behandler opp til flere ganger. Behandlingen jeg fikk hos de forskjellige gikk kun ut på samtaler så vidt jeg husker nå i ettertid. En var faktisk mer interessert i hva jeg synes om han som psykolog, enn hva han var i å behandle meg. Jeg holdt på å gå på veggen. 

Etter lengre tids forverring av symptomer, tok min pårørende meg på ØH-time på legekontoret. Det ble forskrevet Zoloft og jeg ble henvist til en ny psykolog. Denne psykologen viste seg til slutt å være redningen. Han tilbydde ikke bare samtaler, men også brainspotting og gruppeterapi. Han hadde en tilnærming jeg var komfortabel med, og han fant snart ut av traumet jeg var plaget med. På den tiden var jeg ikke selv klar over at det jeg hadde opplevd var grunn i mine problemer.

For de som ikke er klar over dette, så kan antidepressiva som Zoloft gi alvorlige bivirkninger i startfasen. Uheldigvis ble jeg utsatt for dette. Selvmordstankene økte betraktelig, og jeg prøvde å ta mitt eget liv. Jeg ble naturligvis innlagt på psykiatrisk avdeling etter hendelsen. Her ble det også nye behandlere med nye tilnærminger å måtte forholde meg til, og jeg ble bedt om å skrive ned følelser og tanker. Jeg ble også bedt om å skille mellom gode og vonde følelser og tanker, og finne erstattere for det som var vondt. Dette føler jeg at jeg kan anbefale videre til deg den dag i dag. 

Etter en lengre tids innleggelse, var jeg tilbake til psykologen jeg hadde blitt henvist til. Hos han startet intens behandling med, som sagt, branspotting sammen med samtaler. Jeg var, pga. sosial angst, ikke klar for gruppeterapi på den tiden. Jeg gjorde et iherdig forsøk. 

Brainspotting går ut på å fremprovosere følelser i forhold til tidligere opplevd stress og traumer, slik at det kan bearbeides i trygge omgivelser. Dette er for å si det rett ut jævlig til å begynne med. For meg føltes det som om alt bare bygget seg opp til en panikkangst, som akkurat ble stoppet i siste liten av min psykolog. Dette har, på et underlig vis, hjulpet meg veldig mye. Effektivt har det også vært. Etter 2 år i denne behandlingen, føler jeg meg så og si psykisk frisk. Noe som har vært en stor seier etter alle disse årene. 

Mitt nåværende problem er ME. Jeg får behandling i form av fysioterapi, og jeg er ved veldig godt mot, tross alt. Og det fortjener en applaus, om jeg får si det selv. Planen nå var egentlig å gå i gruppeterapi, men pga. ME blir ikke det aktuelt med det første. Men dersom du ikke har for eksempel ME eller alvorlig sosial angst, kan jeg på vegne av andre anbefale gruppeterapi.

Det ble veldig langt dette her, og jeg har brukt ganske lang tid på å svare deg, men jeg håper at det hjalp deg å se helheten. Jeg har som sagt vært borti mye forskjellig, så mitt råd er: Kom deg til en behandler som driver med brainspotting! Det er verdt alle nedturer det bringer med seg fra start, for oppturen kommer til slutt. 

Om det er noe du lurer på i dette rotet av en tekst, så skrik ut!

Lykke til 

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, førstedamen skrev:

Du sparer ikke en kr da....

Jo.

Anonymkode: e1f7d...405

[Lilac]

Den 24.1.2016 at 21.04, førstedamen skrev:

Ja men skulle du bli utsatt for samme typen stress som traumaet ditt eller lignende kan du få reaksjoner i ettertid hele livet, selvom det ikke er like brutalt som før. Det kan være så lite som at du kjenner en lukt fra hendelsen eller lyd eller hva som helst nesten. Eller rett og slett att du bare sliter med søvn eller har mareritt (som du ikke nødvendigvis husker) i en spesiell tid hvert år eller lignende.

I mitt tilfelle opplever jeg stress og anfall i visse situasjoner, men i det hele er jeg mye bedre enn for 12 år siden når jeg startet behandlingen. Man skal fokusere på å bli bedre, ikke at det skal gå helt over for da sikter man litt for langt.

[AnonymBruker]

3 timer siden, abimopectore skrev:

Hei!

Jeg har blitt behandlet for min psykiske tilstand over flere år hos forskjellige psykologer og psykiatere. For min del har det variert stort med tanke på hvem jeg har vært i behandling hos. Det tok også 4 år før det ble oppdaget at PTSD var årsaken til mange av mine problemer. Dersom du selv er klar over traumet ditt, tror jeg du har kommet langt og vil kunne starte behandling lettere. 

For meg var det i starten mye samtaleterapi hos psykolog. Dette fant jeg dessverre ikke noe særlig nyttig, da det egentlige problemet ikke ble behandlet. Med tanke på at PTSD er en angstlidelse, ble dette først oppfattet som sosial angst. Jeg fikk behandling for dette i form av samtaler, men det var det hele. Lidelsen min utviklet seg, og med årene ble spiseforstyrrelse et økende problem. Angsten, som nok var grunnmuren i den oppståtte spiseforstyrrelsen, ble tilsidesatt, og ikke ansett som et like stort, eller det vil si helsefarlig, problem. 

Jeg fikk etter et par år mer kontroll over spiseforstyrrelsen. Men slet videre med alvorlig sosial angst og depresjoner. I alt dette hadde jeg byttet behandler opp til flere ganger. Behandlingen jeg fikk hos de forskjellige gikk kun ut på samtaler så vidt jeg husker nå i ettertid. En var faktisk mer interessert i hva jeg synes om han som psykolog, enn hva han var i å behandle meg. Jeg holdt på å gå på veggen. 

Etter lengre tids forverring av symptomer, tok min pårørende meg på ØH-time på legekontoret. Det ble forskrevet Zoloft og jeg ble henvist til en ny psykolog. Denne psykologen viste seg til slutt å være redningen. Han tilbydde ikke bare samtaler, men også brainspotting og gruppeterapi. Han hadde en tilnærming jeg var komfortabel med, og han fant snart ut av traumet jeg var plaget med. På den tiden var jeg ikke selv klar over at det jeg hadde opplevd var grunn i mine problemer.

For de som ikke er klar over dette, så kan antidepressiva som Zoloft gi alvorlige bivirkninger i startfasen. Uheldigvis ble jeg utsatt for dette. Selvmordstankene økte betraktelig, og jeg prøvde å ta mitt eget liv. Jeg ble naturligvis innlagt på psykiatrisk avdeling etter hendelsen. Her ble det også nye behandlere med nye tilnærminger å måtte forholde meg til, og jeg ble bedt om å skrive ned følelser og tanker. Jeg ble også bedt om å skille mellom gode og vonde følelser og tanker, og finne erstattere for det som var vondt. Dette føler jeg at jeg kan anbefale videre til deg den dag i dag. 

Etter en lengre tids innleggelse, var jeg tilbake til psykologen jeg hadde blitt henvist til. Hos han startet intens behandling med, som sagt, branspotting sammen med samtaler. Jeg var, pga. sosial angst, ikke klar for gruppeterapi på den tiden. Jeg gjorde et iherdig forsøk. 

Brainspotting går ut på å fremprovosere følelser i forhold til tidligere opplevd stress og traumer, slik at det kan bearbeides i trygge omgivelser. Dette er for å si det rett ut jævlig til å begynne med. For meg føltes det som om alt bare bygget seg opp til en panikkangst, som akkurat ble stoppet i siste liten av min psykolog. Dette har, på et underlig vis, hjulpet meg veldig mye. Effektivt har det også vært. Etter 2 år i denne behandlingen, føler jeg meg så og si psykisk frisk. Noe som har vært en stor seier etter alle disse årene. 

Mitt nåværende problem er ME. Jeg får behandling i form av fysioterapi, og jeg er ved veldig godt mot, tross alt. Og det fortjener en applaus, om jeg får si det selv. Planen nå var egentlig å gå i gruppeterapi, men pga. ME blir ikke det aktuelt med det første. Men dersom du ikke har for eksempel ME eller alvorlig sosial angst, kan jeg på vegne av andre anbefale gruppeterapi.

Det ble veldig langt dette her, og jeg har brukt ganske lang tid på å svare deg, men jeg håper at det hjalp deg å se helheten. Jeg har som sagt vært borti mye forskjellig, så mitt råd er: Kom deg til en behandler som driver med brainspotting! Det er verdt alle nedturer det bringer med seg fra start, for oppturen kommer til slutt. 

Om det er noe du lurer på i dette rotet av en tekst, så skrik ut!

Lykke til 

 

Tusen takk kjære deg! For min del vet jeg veldig godt hva som var traumen, og hvorfor det nå på nytt er blitt plagsomt. Har fått alvorlig depresjon av det. Skal behandles på dps her, så aner ikke hvordan det gjøres.

Så godt å høre at du har det bedre! 

Ts

Anonymkode: 222ae...7ae

[Gjest førstedamen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo.

Anonymkode: e1f7d...405

Ja hvis du VET 100% at du ikke skal til legen eller ikke kommer til å skade deg eller bli syk for det beløpet et frikort er på så koster det ikke noe mer enn det å gå til vanlig psykologbehandling eller psykriater. Hva slags behandling fikk du?

[AnonymBruker]

Jeg føler litt som en annen anonym her. Samtaleterapien med psykologen min hjelper virkelig ikke. Nå har det kommet til et punkt der jeg bare vil droppe å gå dit. Det er bare flaut og pinlig å sitte der uke etter uke. Problemet er vel at vi ikke kommer videre. Han klarer ikke å få meg videre rett og slett. Jeg har nå snakket om alle overfladiske ting jeg sliter med, og klarer ikke selv å gå i dybden, for jeg vet ikke hva det er "meningen" at jeg skal fortelle om. Og psykologen klarer åpenbart ikke å hjelpe meg videre heller. Jeg har forøvrig sjeldent vært såpass mye til lege at jeg får frikort, bortsett fra siste året som jeg har gått mye til psykolog. Så jo, jeg anser det også som penger spart, om jeg hadde sluttet nå. Hvertfall penger fordelt mer utover hele året. 

Anonymkode: 5f7e1...e97

[AnonymBruker]

dere kan kanskje ta en titt i disse trådene når det gjelder det å henge ut folk. håper det hjelper.

Anonymkode: d8358...3f9