Tror du på Gud?

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Jolene skrev:

Da hadde vi ikke vært født med synd. Allerede der straffer han mennesket.

Det er jeg uenig i, og finner heller ikke noe grunnlag for å tro det. Men jeg tror mennesket alltid vil ha tilbøyeligheten til å gjøre det onde i seg - inntil dommens dag. Dette er noe man fødes inn i, det er en del av det å være menneske.

Anonymkode: 61ffa...3c1

[AnonymBruker]

9 timer siden, Mann 42 skrev:

Dette er bare tøys. Slik bibelen beskrive Gud, nemlig som allvitende og allmektig, så er det utenkelig at noe slikt som fri vilje skulle kunne eksistere. Deresom viljen var fri, ville handlignene være uforutsigbare, og Gud ville ikke lenger være allvitende.

Det er jo bare tull. Om du vet at jeg kommer til å rane en bank, så betyr jo ikke det at det er noe mindre mitt valg?

Anonymkode: 61ffa...3c1

[Gjest The Lost Dreamer]

Ja helt klart. I alle fall noe som er større enn alt annet, og det må jo være Gud? (Skjønner egentlig ikke hvorfor vi mennesker har navngitt det som er større en oss alle, i og med at ingen vet noe om det)

Ærlig, innimellom blir jeg litt paff. Liksom, Gud finnes tenker jeg, men hvordan ble Gud skapt da? Det er det som burde være det store spørsmålet hos religiøse folk

[AnonymBruker]

1 time siden, The Lost Dreamer skrev:

Ja helt klart. I alle fall noe som er større enn alt annet, og det må jo være Gud? (Skjønner egentlig ikke hvorfor vi mennesker har navngitt det som er større en oss alle, i og med at ingen vet noe om det)

Ærlig, innimellom blir jeg litt paff. Liksom, Gud finnes tenker jeg, men hvordan ble Gud skapt da? Det er det som burde være det store spørsmålet hos religiøse folk

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være et stort spørsmål? Religionene lærer jo at Gud er til fra evighet av. Jeg ser ikke for meg Gud som menneskelig, så jeg ser ikke helt hvorfor han skal måtte være skapt

Anonymkode: 61ffa...3c1

[Gjest The Lost Dreamer]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være et stort spørsmål? Religionene lærer jo at Gud er til fra evighet av. Jeg ser ikke for meg Gud som menneskelig, så jeg ser ikke helt hvorfor han skal måtte være skapt

Anonymkode: 61ffa...3c1

Vel, fordi Gud ikke bare kan eksistere helt plutselig, tenker jeg... Jeg ser heller ikke Gud for meg som et menneske, men syns likevel det er en rar ting om han plutselig skal eksistere helt uten videre. For hva er evigheten da? Det religion gjør er å lære folk å ikke stille spm. og bare følge den hellige boka (Bibel, Quran etc.)

Nei vettu hva jeg får gåsehud av å tenke på dette. Blir helt svimmel av å tenke på alle de spm. jeg har, som jeg kanskje aldri vil få svar på

[SRC]

2 timer siden, The Lost Dreamer skrev:

Vel, fordi Gud ikke bare kan eksistere helt plutselig, tenker jeg... Jeg ser heller ikke Gud for meg som et menneske, men syns likevel det er en rar ting om han plutselig skal eksistere helt uten videre. For hva er evigheten da? Det religion gjør er å lære folk å ikke stille spm. og bare følge den hellige boka (Bibel, Quran etc.)

Nei vettu hva jeg får gåsehud av å tenke på dette. Blir helt svimmel av å tenke på alle de spm. jeg har, som jeg kanskje aldri vil få svar på

Jeg er ikke religiøs, men jeg er uenig i tankegangen din. Om man tar utgangspunkt i at Gud faktisk ekstisterer, er ikke Gud menneskelig og har ikke noe behov for å bli skapt. Gud eksisterte ikke "helt uten videre", fordi det fantes ingenting før Gud, i religiøse øyne. Hvem skapte Gud? Vel, hva hvis jeg sier at Gerd skapte Gud, men hvem skapte da Gerd? Slik kan man fortsette i uendeligheten, men man kommer som regel frem til det samme: Finnes det en gud, må det finnes noe som er evig, noe som alltid har eksistert, aldri har blitt skapt og aldri kommer til å dø. AKA Gud, Allah eller hva du måtte velge.

[Gjest supernova_87]

Jeg tror ikke på den Gud som er en julenisse(mann)-lignende skapning som sitter ett eller annet sted som ligner himmelen, og ser ned på oss alle. Jeg tror ikke på denne guden, selv om - til tross for - julenisse-skikkelsen så er han mer enn jeg kan fatte. Jeg tror ikke (og håper ikke) han kan se meg hele tiden, for det er bare creepy, jeg har ikke invitert Gud med på toalettet, eller underlivs-barbering, og liker å tro at jeg fremdeles ikke har hatt trekant. Jeg tror ikke på den guden som er en mann, bortsett fra i de tilfellene han fungerer som en del av en gude-gruppe som i hinduismen og buddhismen. Jeg tror ikke på den Gud som er allmektig, for i så fall er han det mest sadistiske jeg kan forestille meg. Jeg tror ikke på den "kristne" Gud, for han skal jo være god, men den kristne Gud, hvis man tar med GT er jo en narsissistisk jævel, delvis borderline (hvem setter seg selv i en posisjon der de må piskes og korsfestes), og så ironisk synes jeg det er merkelig at en gud skal være, selv om "God can be funny, at a cocktail party when listening to a good God-themed joke" (Regina Spektor - Laughing With). Jeg tror ikke på at han kan fly, for "fly" er ikke det riktige begrepet for en gud. 

Jeg velger å tro at det er noen som elsker meg, selv om det gjør meg naiv og idiot, fordi det gjør livet mitt bedre. Jesus ligner på den guden jeg ville trodd på, hvis han bare hadde stått opp mot faren sin også, hvem faen er han liksom som lar sønnen sin dø på et kors. Men jeg vil også ha en "Far", for det er en trygghet. Og jeg lever godt med at den tryggheten er en illusjon. Det er fint at det går noen ved siden av meg når jeg er ensom og går langs veien i mørket, det er fint å late som om noen hører på meg mens jeg går der, og noen som ville ledd hvis jeg dytta dem utfor veien, ned i ei steinklynge i grøfta. Det er fint at det er noen som ler av de dårligste vitsene mine, og som aksepterer meg selv om jeg ikke aksepterer meg selv. Det er en fin tanke at noen ville bært meg når jeg selv ikke lenger klarer å gå. Hadde det vært hvem som helst andre, så hadde jeg blitt flau, for jeg er tjukk, og det må jo bli tungt!, men hvis det er Gud så er det kjærlighet. I grunn så er det det det handler om, kjærlighet. Til tross for all ... manglende tillit til noen som helst i livet mitt, selv de menneskene som burde bety kjærlighet, så vet jeg det finnes i Gud, min tanke om Ham (og når jeg sier "Ham" så er det helt uten at det er linket til et kjønn eller den kristne Gud, selv om det er der det kommer fra). Han er aksept og kjærlighet, stolthet, mot og glede. Men hvis noen vil kalle dette min usynlige venn, så er det helt OK, og jeg vil kalle denne vennen Gud. (Dette var rart, jeg har forkastet denne følelsen lenge nå, men den følelsen av å ikke være alene, den er god den, så kanskje jeg skal begynne å tro på Gud igjen. Eller ikke.) 

[Gjest Genevieve]

Hvis jeg tror på en slags Gud ligger troen nærmere buddhismen enn kristendommen. 

[Vox_populi]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Religionene lærer jo at Gud er til fra evighet av. Jeg ser ikke for meg Gud som menneskelig, så jeg ser ikke helt hvorfor han skal måtte være skapt

Verden kan det også tenkes har eksistert fra evighet av. Men de religiøse godtar ikke det: verden er blitt skapt på et visst tidspunkt, og noen gjorde det, og det var gud(er). De gudene (eller den guden), de har derimot eksistert fra evig tid. 
Det som har eksistert fra evighet av er altså flyttet ett hakk bakover. Et lite tilfredsstillende svar, spør du meg, det er i grunnen ikke noe svar i det hele tatt.

[Mann 42]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo bare tull. Om du vet at jeg kommer til å rane en bank, så betyr jo ikke det at det er noe mindre mitt valg?

Anonymkode: 61ffa...3c1

Argumentet mitt var det stikk motsatte. Dersom du har et valg, så kan jeg ikke vite hva du kommer til å gjøre før du faktisk gjør det.

Derimot,, hvis jeg vet med 100% sikkerhet hva du kommer til å gjøre før du vet det selv, så har du IKKE noe valg. Det bare føles slik.

Du kan velge mellom en allvtende gud og fri vilje, men du kan ikke ha begge deler.

[Mann 42]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være et stort spørsmål? Religionene lærer jo at Gud er til fra evighet av. Jeg ser ikke for meg Gud som menneskelig, så jeg ser ikke helt hvorfor han skal måtte være skapt

Anonymkode: 61ffa...3c1

Right.... Fra evighet til evighet. Dette er noe Thomas av Aquinas fant på for å komme ut av den uendelige kausale regressen som kort kan sammenfattes i setningen "Men hva forårsaket DET?" Eksempelvis Gud.

Så, fordi Thomas ikke ville gi slipp på ideen om en allmektig og evig gud, så lanserte han en ny ide, nemlig Gud som den første årsak, den første beveger, som er fra evighet til evighet. Case closed.

Det er sånt som gjør at jeg ikke takler religioner. Når noen stiller et veldig rimelig spørsmål, så kommer det straks en religiøs "filosof" og erklærer at dette spørsmålet trenger vi ikke fundere mer over, for det bare er sånn. Den første betingelsen for å bli en lykkelig troende, er at du er godtroende og ikke stiller spørsmål.

[Mann 42]

5 timer siden, SRC skrev:

Jeg er ikke religiøs, men jeg er uenig i tankegangen din. Om man tar utgangspunkt i at Gud faktisk ekstisterer, er ikke Gud menneskelig og har ikke noe behov for å bli skapt. Gud eksisterte ikke "helt uten videre", fordi det fantes ingenting før Gud, i religiøse øyne. Hvem skapte Gud? Vel, hva hvis jeg sier at Gerd skapte Gud, men hvem skapte da Gerd? Slik kan man fortsette i uendeligheten, men man kommer som regel frem til det samme: Finnes det en gud, må det finnes noe som er evig, noe som alltid har eksistert, aldri har blitt skapt og aldri kommer til å dø. AKA Gud, Allah eller hva du måtte velge.

Dersom man er opptatt av å finne en forklaring på hvorfor universet eksisterer, så er Gud den dårligst tenkelige forklaringen. Som Richard Dawkins så treffende sier det, så er Gud forklarignen på at noe så uendelig stort og komplekst som universet, eksisterer. Den eneste haken er at Gud selv jo må være enda mer kompleks enn det han skapte. Men hvor Gud kom fra, elller hvordan Gud ble til, nekter de religiøse å diskutere i det hele tatt.

Ergo, man innfører en magisk forklaring på noe som utmerket godt kunne ha en vitenskaplig forklaring, noe vi faktisk kan håpe å forstå med tid og stunder. Og nekter å tenke mer over saken. Det er utrolig dumt, spør du meg.

[wintergirl]

Ja,jeg tror på Gud.

[SD2018]

Den 22.1.2016 at 21.28, AnonymBruker skrev:

For deg som svarer nei på dette spørsmålet - fortell meg om denne guden du ikke tror på.

Jeg tror at mange som sier at de ikke kan tro på Gud, ikke ser for seg den samme Gud som jeg tror på. Hadde vært interessant å se om dette er riktig. Takk til alle som tar seg tid til å svare

Anonymkode: 61ffa...3c1

Hvordan kan man fortelle om noe man ikke tror på? Jeg ser ikke for meg noen gud, tror ikke det eksisterer noen gud, derfor er argumentet ugyldig. 

Jeg har fått et lite innblikk i hva noen tror gud og den hellige ånd er, og må si jeg ble veldig overrasket. En person fortalte at hen var på leirskole, og mange ungdommer var samlet rundt bålet. Noen spilte gitar og de sang sammen og hadde det hyggelig. Plutselig hadde vedkommende mottatt den hellige ånd og ble frelst. Altså... jeg har også vært i situasjoner hvor jeg har følt en sterk lykke, kameratskap og tilhørighet. Det kunne ikke falle meg inn å forveksle det med noe religiøst. 

Jeg burde ikke si det, men klarer ikke å la være. Religion er en sutteklut for tullinger. Det er helt uforståelig for meg at folk tror på noe sånt.

[SRC]

2 timer siden, Mann 42 skrev:

Dersom man er opptatt av å finne en forklaring på hvorfor universet eksisterer, så er Gud den dårligst tenkelige forklaringen. Som Richard Dawkins så treffende sier det, så er Gud forklarignen på at noe så uendelig stort og komplekst som universet, eksisterer. Den eneste haken er at Gud selv jo må være enda mer kompleks enn det han skapte. Men hvor Gud kom fra, elller hvordan Gud ble til, nekter de religiøse å diskutere i det hele tatt.

Ergo, man innfører en magisk forklaring på noe som utmerket godt kunne ha en vitenskaplig forklaring, noe vi faktisk kan håpe å forstå med tid og stunder. Og nekter å tenke mer over saken. Det er utrolig dumt, spør du meg.

Der er jeg 100% enig med deg, jeg er som sagt ikke religiøs. Jeg bare bryter ned hvordan de troende faktisk tenker, selv om det er ulogisk.  

[Gjest The Lost Dreamer]

9 timer siden, SRC skrev:

Jeg er ikke religiøs, men jeg er uenig i tankegangen din. Om man tar utgangspunkt i at Gud faktisk ekstisterer, er ikke Gud menneskelig og har ikke noe behov for å bli skapt. Gud eksisterte ikke "helt uten videre", fordi det fantes ingenting før Gud, i religiøse øyne. Hvem skapte Gud? Vel, hva hvis jeg sier at Gerd skapte Gud, men hvem skapte da Gerd? Slik kan man fortsette i uendeligheten, men man kommer som regel frem til det samme: Finnes det en gud, må det finnes noe som er evig, noe som alltid har eksistert, aldri har blitt skapt og aldri kommer til å dø. AKA Gud, Allah eller hva du måtte velge.

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan være uenig... Jeg forstår deg godt, det gjør jeg og jeg er i grunn enig, men det jeg har skrevet er ikke akkurat min mening, det er mer spørsmål jeg har og ting som svirrer rundt i hodet mitt... Det jeg har skrevet er ting jeg tenker, ikke mener, for jeg har ikke noe særlig stor mening når det kommer til Gud.

Personlig irriterer det meg da, å ikke vite hva evigheten er. Hvordan kan noe eksistere helt uten videre ut i evigheten liksom? Det er det jeg vil vite. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men det er jo sånn mennesker er også da. Vi vil vite svaret på alt og ingenting og setter navnelapper på alt. 

[AnonymBruker]

Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans profet.

 

Anonymkode: 64815...ed3

[SRC]

13 timer siden, The Lost Dreamer skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan være uenig... Jeg forstår deg godt, det gjør jeg og jeg er i grunn enig, men det jeg har skrevet er ikke akkurat min mening, det er mer spørsmål jeg har og ting som svirrer rundt i hodet mitt... Det jeg har skrevet er ting jeg tenker, ikke mener, for jeg har ikke noe særlig stor mening når det kommer til Gud.

Personlig irriterer det meg da, å ikke vite hva evigheten er. Hvordan kan noe eksistere helt uten videre ut i evigheten liksom? Det er det jeg vil vite. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men det er jo sånn mennesker er også da. Vi vil vite svaret på alt og ingenting og setter navnelapper på alt. 

Uenig og uenig, jeg mente vel heller å poengtere at tenkemåten du fremstilte ble feil, fordi du må se saken i et annet lys for å se det fra flest mulige perspektiver, og dermed få med deg hele spekteret av mulige forklaringer/rasjonaliseringer. 

Det er nok tanker de aller fleste har hatt mange ganger og filosofer har hatt omtrent siden tidenes morgen, veldig irriterende å ikke få noe svar, men også helt klart spennende og til tider skremmende tema å tenke på  

[AnonymBruker]

Den 8.2.2016 at 7.40, Vox_populi skrev:

Verden kan det også tenkes har eksistert fra evighet av. Men de religiøse godtar ikke det: verden er blitt skapt på et visst tidspunkt, og noen gjorde det, og det var gud(er). De gudene (eller den guden), de har derimot eksistert fra evig tid. 
Det som har eksistert fra evighet av er altså flyttet ett hakk bakover. Et lite tilfredsstillende svar, spør du meg, det er i grunnen ikke noe svar i det hele tatt.

Så klart kan det tenkes at verden har vært til fra evighet av. Er det hva vitenskapen forteller oss? Nei. Da velger jeg å forholde meg til det, jeg.

Anonymkode: 61ffa...3c1

[AnonymBruker]

Den 8.2.2016 at 8.20, Mann 42 skrev:

Right.... Fra evighet til evighet. Dette er noe Thomas av Aquinas fant på for å komme ut av den uendelige kausale regressen som kort kan sammenfattes i setningen "Men hva forårsaket DET?" Eksempelvis Gud.

Så, fordi Thomas ikke ville gi slipp på ideen om en allmektig og evig gud, så lanserte han en ny ide, nemlig Gud som den første årsak, den første beveger, som er fra evighet til evighet. Case closed.

Det er sånt som gjør at jeg ikke takler religioner. Når noen stiller et veldig rimelig spørsmål, så kommer det straks en religiøs "filosof" og erklærer at dette spørsmålet trenger vi ikke fundere mer over, for det bare er sånn. Den første betingelsen for å bli en lykkelig troende, er at du er godtroende og ikke stiller spørsmål.

Åja, det var Thomas av Aquinas som fant på at Gud er fra evighet til evighet? Hva med å lese hva Bibelen har å si om det? "Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud." (Salme 90,2)

Når det gjelder det siste avsnittet ditt, så har du helt rett i at enkelte troende er sånn - men faktum er jo at det gjelder langt fra alle. Jeg velger selv å stille kritiske spørsmål, undre meg, og ikke bare godta at "slik er det". Så kan det være et av dine problemer med religion så mye du bare gidder.

Anonymkode: 61ffa...3c1