Hvorfor blir toppbloggere så usympatiske og selvrettferdige?

[Gjest CecilieX]

Jeg drister meg til å lage en tråd som omhandler det flere har stilt spørsmål om. 

Gang på gang opplever man at bloggere som blir store går fra å være hyggelige til å bli usympatiske. De mister evnen til selvkritikk, de får en ovenfra og nedad holdning til leserne sine, og de blir selvrettferdige og ufine. Til tross for massivt med beundring fra en stor fanskare, så ser ikke det ut til å veie opp når kritikk kommer. 

Jeg synes det ville være interessant å diskutere som fenomen, og jeg har en god del spørsmål.

Er det slik at dette fenomenet primært rammer bloggere som lever av å skrive om seg selv og eget liv? Og betyr det at de som blogger om seg selv, har sammenfallende egenskaper som gjør at dette ligger latent i dem?

Er det slik at det å bli stor gjør noe med deg, ref det som skjer med andre kjendiser?

Er det slik at når du får massivt med beundring så mister du evnen til å å se deg selv med et kritisk blikk

Er det slik at store bloggere som opplever netthets (og da sikter jeg til det som pr definisjon er netthets), ikke greier å skille mellom hets og konstruktiv kritikk.

Har det trekket som mange gjorde, da de valgte å endre bloggnavn til eget navn, gjort dem en bjørnetjeneste, slik at det blir vanskelig å skille mellom blogger og privatperson? Kritikk på jobben du gjør, blir jo da kritikk av deg.

Er denne polariseringen som ofte oppstår, en villet handling fordi bloggeren er tjent med at det oppstår en dem og oss-holdning som knytter leseren tettere til dem? 

Er toppblogging en så stor psykisk belastning at de oppfattes som ustabile og dermed selvmotsigende og usympatiske på dårlige dager?

 

 

[Gjest gundagrynte]

1 time siden, CecilieX skrev:

Jeg drister meg til å lage en tråd som omhandler det flere har stilt spørsmål om. 

Gang på gang opplever man at bloggere som blir store går fra å være hyggelige til å bli usympatiske. De mister evnen til selvkritikk, de får en ovenfra og nedad holdning til leserne sine, og de blir selvrettferdige og ufine. Til tross for massivt med beundring fra en stor fanskare, så ser ikke det ut til å veie opp når kritikk kommer. 

Jeg synes det ville være interessant å diskutere som fenomen, og jeg har en god del spørsmål.

Er det slik at dette fenomenet primært rammer bloggere som lever av å skrive om seg selv og eget liv? Og betyr det at de som blogger om seg selv, har sammenfallende egenskaper som gjør at dette ligger latent i dem?

Er det slik at det å bli stor gjør noe med deg, ref det som skjer med andre kjendiser?

Er det slik at når du får massivt med beundring så mister du evnen til å å se deg selv med et kritisk blikk

Er det slik at store bloggere som opplever netthets (og da sikter jeg til det som pr definisjon er netthets), ikke greier å skille mellom hets og konstruktiv kritikk.

Har det trekket som mange gjorde, da de valgte å endre bloggnavn til eget navn, gjort dem en bjørnetjeneste, slik at det blir vanskelig å skille mellom blogger og privatperson? Kritikk på jobben du gjør, blir jo da kritikk av deg.

Er denne polariseringen som ofte oppstår, en villet handling fordi bloggeren er tjent med at det oppstår en dem og oss-holdning som knytter leseren tettere til dem? 

Er toppblogging en så stor psykisk belastning at de oppfattes som ustabile og dermed selvmotsigende og usympatiske på dårlige dager?

 

 

Dessverre ser man jo det gang på gang at enkelte bloggere er så hårsåre og høye på seg selv at det er nærmest umulig å diskutere med dem eller komme med konstruktiv kritikk f.eks...Syns de bør stille seg selv spørsmålet; *hvem og hva er jeg uten bloggen og applausen fra leserne*.....Hva skjer med meg og mitt syn på meg selv dersom leserne forsvinner.....

[Gjest CecilieX]

4 minutter siden, gundagrynte skrev:

Dessverre ser man jo det gang på gang at enkelte bloggere er så hårsåre og høye på seg selv at det er nærmest umulig å diskutere med dem eller komme med konstruktiv kritikk f.eks...Syns de bør stille seg selv spørsmålet; *hvem og hva er jeg uten bloggen og applausen fra leserne*.....Hva skjer med meg og mitt syn på meg selv dersom leserne forsvinner.....

Du trekker frem det rent psykologiske aspektet ved blogging, og jeg tror at mange av svarene ligger her. 

[Marie90]

Jeg vil tro det handler om at det er en litt 'unaturlig' livsstil. I de fleste bransjer er det jo en naturlig progresjon karrieremessig. Du tar utdannelse, du har en sjef, et nettverk, kolleger m.m. Du får tilbakemeldinger, negative og positive, og lærer deg å takle dem. Du får nye utfordringer, beviser at du klarer dem, klatrer på karrierestigen. Mye av arbeidslivet ligger og i det sosiale, og hvor flink du er med mennesker.

En blogger har jo ingen av disse tingene. Feedbacken de får er stort sett gjennom kommentarfeltene og den er lite rasjonell, enten den er fra fans eller kritikere.

Det er litt som med kjendiser generelt - de er ikke elsket for den de er, men for den ideen folk har av dem, som ikke egentlig kjenner dem. Man ser det samme hos skuespillere - mange av dem er narsissister, men med et veldig skjørt ego. 

[Okapi]

Jeg tror man må være ganske full av seg selv for å nå opp i et slikt yrke.

[scrabble]

http://mediakaos.blogg.no/1437484064_skyte_seg_selv_i_hue.html JEg syns denne beskriver spørsmålet godt. De ekspanderer seg selv for ett trykk, de ikke takler. Mye vil ha mer, og når mye er passe - vil de ikke betale prisen. Det er nesten samme debatten som monarkimotstanderne sier: de kongelige vil ha pengene, fordelene +++ men de vil ikke være offentlige, de vil ha privatliv. Privatliv som det norske folk betaler. Og så er det jo selvfølgelig to sider av den saken 

Men, er det ikke det poenget er da? bli stor, og så stor at du slipper å forholde deg til hva andre synes - men likevel beholde storheten? Det er bare det, at det skjer inni hodet til bloggerne, ikke i real life = kommentarfelt +++ 

[Gjest gundagrynte]

30 minutter siden, CecilieX skrev:

Du trekker frem det rent psykologiske aspektet ved blogging, og jeg tror at mange av svarene ligger her. 

Du vet; det er lett å miste bakkekontakten når beina på pidestallen blir for høye  Dess flere lesere..høyere pidestall...men da blir også fallet tilsvarende hvis det skjer....

[Gjest Snøsøta]

45 minutter siden, Okapi skrev:

Jeg tror man må være ganske full av seg selv for å nå opp i et slikt yrke.

Det er nok noe med kausaliteten her også ja. Det krever en spesiell personlighet for å ønske å vise fram så private sider av seg selv. Jeg kjenner bare CBE sin blogg, men viljen til og ønsket om å legge ut begravelser, konfirmasjoner til fjerne slektninger, dåpen til dattera, hvilien prevensjon hun bruker, hvilket undertøy hun skal ha på når mannen kommer hjem, hver en krok av hjemmet og barnets hverdag, sykdom, store begivenheter, jul, for ikke å glemme bilde etter bilde etter bilde av rompa, kroppen i bikini, kroppen i undertøy, rompa i sakte kino på stranden, kliss naken er det ikke mange som har. I det minste er man eksibisjonist, jeg mener til og med å huske at hun selv har bekreftet at hun liker å vise seg fram. Jeg er ikke psykolog, men det er ikke unaturlig å tenke at dette trekket blir forsterket av strømmer på strømmer med ukritiske komplimenter fra fremmede. 

Så er det også kritisk hvilke rådgivere man velger å omgi seg med. Selvbildet forsterkes hvis man hele tiden får bekreftet at man har rett. Har man ingen andre referansepunkt så tenker jeg at det kan sammenlignes med at man ligger og dupper i vannet under solen på en gummibåt med en drink i hånden. Det er vidunderlig deilig å være litt småbrisen i solen og tenke at livet er perfekt, men hvis man ikke passer på selv og ingen følger med kan man plutselig ha drevet langt utpå havet, uten en landlinje i sikte. 

[SoftKitty]

Jeg vet ikke grunnen, men jeg har sett det samme "fenomenet" blant mange YouTube-stjerner/vloggere som jeg har fulgt en stund. 

Jeg tror alt fokuset på netthets, mobbing, kommentarfelt-troll ++ i div medier også er med på å skape et veldig unyansert bilde der alt som ikke er utelukkende positiv ros samlet i en sånn stor netthets-bolk fordi man er så utrolig opptatt av at det ikke er lov. Nesten som at det blir lavere terskel før ting skrevet på nett blir oppfattet negativt..enn om man hadde skrevet det samme i papirmedie eller sagt det på TV feks?

[EllaSays]

Det er et slags paradigmeskifte i bloggsfæren nå. Det snakkes om at for eksempel Unitedbloggers-bloggerne skal begynne å ta betalt fra leserne osv. Flere av bloggene jeg leste før orker jeg ikke å lese mer. Som dere sier; aggressive, selvmotsigende, bitre og sinte. Folk sier de tjener sekssifrede beløp i mnd, og så spyr de ut av seg at "det er min blogg så jeg bestemmer hva som skal skrives her". Ja, det er mulig de tror det, men med et sekssifret beløp brutto i mnd så ligger det noen forventninger der, og for 100k i mnd bør kommentarfeltene være åpne!  

De to verste, som jeg har lest sporadisk, er Anne Brith og Anna Rasmussen. Klikkhoreri på høyt plan, og de har INGENTING å melde. AR kan ikke engang skrive skikkelig, og jeg opplever at hun er sur og veldig umoden. AB er opplever jeg som ufin, og blir bare verre. Veldig selvmotsigende, ustabil og uprofesjonell.

Det er mulig det er trykket som gjør at de blir sånn, men jeg tror også man blir litt blendet av at man har så mange lesere og får litt høye tanker om seg selv og sitt. Overgangen fra hobby til hovedinntektskilde er nok heller ikke så enkel, og det gjør noe med dem.

Vi kommer nok til å se en del av de største som går på trynet om ikke så altfor lang tid. Og det er litt trist også!

[Gjest CecilieX]

18 minutter siden, SoftKitty skrev:

Jeg vet ikke grunnen, men jeg har sett det samme "fenomenet" blant mange YouTube-stjerner/vloggere som jeg har fulgt en stund. 

Jeg tror alt fokuset på netthets, mobbing, kommentarfelt-troll ++ i div medier også er med på å skape et veldig unyansert bilde der alt som ikke er utelukkende positiv ros samlet i en sånn stor netthets-bolk fordi man er så utrolig opptatt av at det ikke er lov. Nesten som at det blir lavere terskel før ting skrevet på nett blir oppfattet negativt..enn om man hadde skrevet det samme i papirmedie eller sagt det på TV feks?

Det slo meg da jeg leste innlegget ditt at nettopp begrepene netthets og mobbing, gjør at kritkk mister sin validitet, nettopp fordi man bare slår alt sammen i en haug. Om det er bevisst strategi eller ubevisst forsvarsstrategi vet jeg ikke.

[Gjest CecilieX]

49 minutter siden, Snøsøta skrev:

Det er nok noe med kausaliteten her også ja. Det krever en spesiell personlighet for å ønske å vise fram så private sider av seg selv. Jeg kjenner bare CBE sin blogg, men viljen til og ønsket om å legge ut begravelser, konfirmasjoner til fjerne slektninger, dåpen til dattera, hvilien prevensjon hun bruker, hvilket undertøy hun skal ha på når mannen kommer hjem, hver en krok av hjemmet og barnets hverdag, sykdom, store begivenheter, jul, for ikke å glemme bilde etter bilde etter bilde av rompa, kroppen i bikini, kroppen i undertøy, rompa i sakte kino på stranden, kliss naken er det ikke mange som har. I det minste er man eksibisjonist, jeg mener til og med å huske at hun selv har bekreftet at hun liker å vise seg fram. Jeg er ikke psykolog, men det er ikke unaturlig å tenke at dette trekket blir forsterket av strømmer på strømmer med ukritiske komplimenter fra fremmede. 

Så er det også kritisk hvilke rådgivere man velger å omgi seg med. Selvbildet forsterkes hvis man hele tiden får bekreftet at man har rett. Har man ingen andre referansepunkt så tenker jeg at det kan sammenlignes med at man ligger og dupper i vannet under solen på en gummibåt med en drink i hånden. Det er vidunderlig deilig å være litt småbrisen i solen og tenke at livet er perfekt, men hvis man ikke passer på selv og ingen følger med kan man plutselig ha drevet langt utpå havet, uten en landlinje i sikte. 

Gode poenger, det er akkurat slike betraktninger jeg er ute etter. 

[Gjest gundagrynte]

11 minutter siden, CecilieX skrev:

Det slo meg da jeg leste innlegget ditt at nettopp begrepene netthets og mobbing, gjør at kritkk mister sin validitet, nettopp fordi man bare slår alt sammen i en haug. Om det er bevisst strategi eller ubevisst forsvarsstrategi vet jeg ikke.

Og kanskje det er noe av det man reagerer på mtp Kari Traa`s film mot nettroll...enkelte av kommentarene som der blir vist som *mobbing* er slik jeg ser det ikke annet enn noens mening sagt på en saklig måte. Så var det dette med hårsårhet igjen da....Noen ynder å fiske etter sympati i bøtter og spann nettopp ved å dra *alle som ikke snakker meg etter kjeften er nettroll* kortet...baaah  Andre igjen har glemt sine egne svært så krasse kommentarer gitt til andre bloggere....*fort gjort å glemme når man blir kjent for noe*.....

[Kollontaj]

Jeg mistenker at for i det hele tatt ha et ønske om å leve av blogging som handler om utseendet på et eller annet vis (klær, sminke, trening), må man ha en god porsjon narsissistiske personlighetstrekk. Mange av oss vanlige, dødelige ville sett på det som helt utopisk og nær verdens undergang å bli beskuet daglig i flere kanaler. Et sant mareritt! Elsker du å få tilbakemeldinger på overfladiske ting, tror jeg vel ikke kritisk sans og refleksjon automatisk blir utviklet, særlig ikke om det er labert med slike egenskaper fra før. Vi som opplever at jo mer kunnskap man tilegner seg, jo mer forstår man hvor lite man kan, vil kanskje være mer ydmyke for andres innspill og kunnskap. De som allerede mener at de kan og vet alt, vil aldri ta konstruktiv kritikk eller forsåvidt hvilken som helst kritikk til seg, dermed vil kritikk omtales som hets og usakligheter, ikke noe som angår dem. Vanlige folk som får kritikk, går i seg selv, prøver gjerne å gjøre ting annerledes og analyserer årsaker til at kritikken kom. De med solkonge-egenskaper, vil mest sannsynlig riste kritikk av seg med et skuldertrekk og kjøre på som vanlig, kanskje enda mer innbitt. 

[Marie90]

1 time siden, Francis skrev:

Jeg mistenker at for i det hele tatt ha et ønske om å leve av blogging som handler om utseendet på et eller annet vis (klær, sminke, trening), må man ha en god porsjon narsissistiske personlighetstrekk. Mange av oss vanlige, dødelige ville sett på det som helt utopisk og nær verdens undergang å bli beskuet daglig i flere kanaler. 

Fellestrekket her er vel å ville bli kjent. Noen mennesker (fler og fler) er vokst opp uten de trygge og varme omgivelsene et barn helst skal ha, og for å kompensere for at de aldri ble "sett" i oppveksten, trenger de alles oppmerksomhet i voksen alder.

Dette er jo ikke unikt for bloggere, men alle som søker kjendisstatus på en eller annen måte. Jeg vil gå så langt som å si at den beste indikasjonen på at en er en god forelder, er at barna ikke kjenner noe behov for å bli kjendis.

Det paradoksale er at de som streber aller mest etter kjendisstatusen, er også de som er mest sårbare og lett mottakelige for kritikk. Vi tenker ofte at folk lett blir vant til mediejaget og "tåler såpass", men sannheten er at kjendisene blør lettere enn folk flest, ikke mindre - for det var deres intense behov for anerkjennelse som fikk dem dit i utgangspunktet.

Man vet at oppmerksomheten man får egentlig ikke er genuin eller viktig, men er like fullt avhengig av den. 

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg synes det er noe alvorlig galt med et samfunn når folk som skriver dagbøker kan bli kjendiser.

 

[Gjest gundagrynte]

3 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Jeg synes det er noe alvorlig galt med et samfunn når folk som skriver dagbøker kan bli kjendiser.

 

Akkurat som det er noe alvorlig galt med bloggere som ikke klarer å bekrefte seg selv som mennesker men trenger media og *hele verden* til å fortelle dem hvor kuuuule de er osv osv....Falsk selvtillit kan man kanskje kalle det.....Nitrist!!

[AnonymBruker]

Så slutt å lese disse søppel-greiene da vel! Er da virkelig ikke vanskeligere, enn som så! For det første: slutt å klikk på søppel-bloggere. 0g for det andre: slutt å klikke på artikler i nettaviser, som handler om slikt søppel som bloggere. Dermed er heile problemet løst, på null komma svisj....

 

Anonymkode: 9d133...e5d

[AnonymBruker]

8 timer siden, CecilieX skrev:

Jeg drister meg til å lage en tråd som omhandler det flere har stilt spørsmål om. 

Gang på gang opplever man at bloggere som blir store går fra å være hyggelige til å bli usympatiske. De mister evnen til selvkritikk, de får en ovenfra og nedad holdning til leserne sine, og de blir selvrettferdige og ufine. Til tross for massivt med beundring fra en stor fanskare, så ser ikke det ut til å veie opp når kritikk kommer. 

Jeg synes det ville være interessant å diskutere som fenomen, og jeg har en god del spørsmål.

Er det slik at dette fenomenet primært rammer bloggere som lever av å skrive om seg selv og eget liv? Og betyr det at de som blogger om seg selv, har sammenfallende egenskaper som gjør at dette ligger latent i dem?

Er det slik at det å bli stor gjør noe med deg, ref det som skjer med andre kjendiser?

Er det slik at når du får massivt med beundring så mister du evnen til å å se deg selv med et kritisk blikk

Er det slik at store bloggere som opplever netthets (og da sikter jeg til det som pr definisjon er netthets), ikke greier å skille mellom hets og konstruktiv kritikk.

Har det trekket som mange gjorde, da de valgte å endre bloggnavn til eget navn, gjort dem en bjørnetjeneste, slik at det blir vanskelig å skille mellom blogger og privatperson? Kritikk på jobben du gjør, blir jo da kritikk av deg.

Er denne polariseringen som ofte oppstår, en villet handling fordi bloggeren er tjent med at det oppstår en dem og oss-holdning som knytter leseren tettere til dem? 

Er toppblogging en så stor psykisk belastning at de oppfattes som ustabile og dermed selvmotsigende og usympatiske på dårlige dager?

 

 

Er det datainnhenting til bacheloren din du driver med?  

Anonymkode: 43cbc...93e

[Sheherasade]

8 timer siden, CecilieX skrev:

 

Er denne polariseringen som ofte oppstår, en villet handling fordi bloggeren er tjent med at det oppstår en dem og oss-holdning som knytter leseren tettere til dem? 

 

Jeg synes det er farlig å generalisere mange over samme kam, men mht. spørsmålet over vil jeg tro at det for mange ikke er veloverveid strategi, men at ting bare utvikler seg over tid uten at det nødvendigvis er en bevisst strategi. Sånn er det jo med folk på mange ting, at ting utvikler seg og blir som det blir over tid.