Husker dere noen som ble vanskjøttet da dere vokste opp?

[AnonymBruker]

Kom til å tenke på min egen barndom. For meg var det jo normalt å være alene hjemme i helgene, fra jeg var ca 7 år, fordi moren min skulle på byen. Hadde sjelden barnevakt, og lærte meg raskt å lage meg middag og ordne opp hjemme. Dette er vel ikke vanlig? Vi hadde også dårlig råd og jeg hadde billige klær og fikk ikke de samme tingene som de i klassen min. Moren min var alltid sliten og jeg måtte aktivisere meg selv. Bil hadde vi ikke råd til, husker jeg gikk overalt, ofte flere km for å komme et sted.

Merker i dag at dette har gjort meg sterk, jeg lærte meg takknemlighet for ting og ikke ta alt for gitt. Likevel var det jo ikke optimalt med all festingen til min mor. Viser seg at flere som gikk i klassen min visste at jeg ikke hadde det så bra hos min mor.

Flere som husker noen som vokste opp under dårlige forhold fra da dere var små?

Anonymous poster hash: 51c07...0ee

[Jade]

Det er ikke normalt å være alene hjemme når man er 7 år, nei. Ikke lage middag heller.

Men å få billige klær og ikke ha bil er ikke vanskjøtelse. Vi gikk noen kilometre selv når vi skulle besøke venner og gå på skole. Bare sunt å røre på seg.

Men det hørtes ikke ut som du hadde det noe særlig kjekt hjemme :/

[Gjest Gjest]

Ordinær 80-tallsbarndom det der.

[AnonymBruker]

I vesten er det ikke normalt nei, men i Afria, Etiopia, ja fattige land. Der gifter de jenter bort ned i 8 års alder. Barn får aldri gå på skole. Foreldrene får gjerne en 10-12 barn, og de eldre må passe de yngre. De må gjerne gå flere mil etter vann, lage maten selv og ellers gjøre mye voksenting. Hvem ser etter de barna? De vet ikke om bedre og tror det er normalt. Vi i Norge har barnevakter alle steder, barnehage, sfo og gjerne en nanny også. Barn blir da mindre selvstendige enn de som bor i fattige deler av verden.

Kanskje 7-8 åringer ikke trenger sfo, at de kan gå hjem og være alene i 5-6 timer?

Anonymous poster hash: e70c6...249

[AnonymBruker]

Kanskje 7-8 åringer ikke trenger sfo, at de kan gå hjem og være alene i 5-6 timer?

Anonymous poster hash: e70c6...249

Jeg måtte være alene hjemme etter skolen i 1-2 timer til søskene mine kom hjem, og jeg husker jeg syntes det var helt forferdelig. Var husredd og syntes det var ensomt. Var altfor liten til å være alene....

Anonymous poster hash: 5fd3d...af1

[AnonymBruker]

Jeg måtte være alene hjemme etter skolen i 1-2 timer til søskene mine kom hjem, og jeg husker jeg syntes det var helt forferdelig. Var husredd og syntes det var ensomt. Var altfor liten til å være alene....

Anonymous poster hash: 5fd3d...af1

TS her. Ja, sånn hadde ofte jeg det og. Var veldig mørkredd. Ikke noe problem å være alene noen timer etter skolen, men ikke særlig hyggelig å sitte oppe og vente på mammaen sin en sein fredagsnatt.. Det syns jeg moren min burde skjønt! Ble vel ikke direkte vanskjøttet, hadde rene klær og fikk jo mat og det jeg trengte, men med en mor som alltid var sliten.. Tenker bare at det skal eventuelle barn jeg får slippe å oppleve.

Tenker at i hver skoleklasse vil det alltid være noen barn som ikke har det bra og det er trist. Da tenker jeg ikke kun på at de ikke har moderne klær osv, men de som ikke blir fulgt opp. Som ikke har noen foreldre som heier på dem ved fotballbanen eller tar de med på skitur. Som må aktivisere seg selv, fordi mamma eller pappa er for full eller for trøtt

Anonymous poster hash: 51c07...0ee

[LukaFrost]

Det høres ikke ut som noen normal barndom. Barn skal ikke være mye hjemme alene i helgene.

[AnonymBruker]

Var aldri alene hjemme, men fikk sjelden nye klær og ting jeg hadde lyst på. Lærte tidlig at vi ikke hadde penger. Vel, nå vet jeg jo ikke om det var helt sant da. Foreldre skjuler mye for barn. Men ble vanskjøttet på det viset at jeg egentlig aldri ble sett. Klarer meg også best alene nå. Fungere best, ingen konfliksituasjoner og sånt.

Anonymous poster hash: 82880...dde

[Gjest BettyBoop]

Kom til å tenke på min egen barndom. For meg var det jo normalt å være alene hjemme i helgene, fra jeg var ca 7 år, fordi moren min skulle på byen. Hadde sjelden barnevakt, og lærte meg raskt å lage meg middag og ordne opp hjemme. Dette er vel ikke vanlig? Vi hadde også dårlig råd og jeg hadde billige klær og fikk ikke de samme tingene som de i klassen min. Moren min var alltid sliten og jeg måtte aktivisere meg selv. Bil hadde vi ikke råd til, husker jeg gikk overalt, ofte flere km for å komme et sted.

Merker i dag at dette har gjort meg sterk, jeg lærte meg takknemlighet for ting og ikke ta alt for gitt. Likevel var det jo ikke optimalt med all festingen til min mor. Viser seg at flere som gikk i klassen min visste at jeg ikke hadde det så bra hos min mor.

Flere som husker noen som vokste opp under dårlige forhold fra da dere var små?

Anonymous poster hash: 51c07...0ee

jeg vet ikke men jeg mistenker at ei jente i klassen ble det. Hun lukta alltid vondt og kunne gå med de samme klærne mange, mange dager i strekk og var ustelt. tenkte ikke over det da, men nå tenker jeg i gata vanskjøtsel når jeg tenker tilbake.

[yxnyx]

Vi hadde ei i klassen med fire søsken og en alenemor. Moren hadde ny kjæreste med jevne mellomrom. De bodde i et gammelt hus som moren leide, hvor det de få gangene jeg var på besøk så ganske bedritent ut. Jenta kunne til tider også lukte litt vondt. Søsknene passet hverandre så vidt jeg forsto, så de var jo ikke alene.

[AnonymBruker]

Hadde ei venninne som ikke kunne snakke rent, var svært overvektig, stinket, hadde skitne klær og flokete hår. Hun bodde alene med moren sin som var alkoholiker.Utrolig at ingen gjorde noe

Anonymous poster hash: 6236d...a33

[AnonymBruker]

Jeg og søsknene mine ble utsatt for omsorgssvikt da vi vokste opp. Vi hadde dårlig råd, greit nok, det hadde mange på den tiden, men det verste var at faren min prioriterte å bruke pengene på alkohol istedet for på mat og regninger. Det var mye fyll, krangling og skriking hjemme, og vi ungene var ofte veldig redde og utrygge. Foreldrene våre sloss, vi fikk ikke det vi terngte av omsorg, kjærlighet og oppfølging, og det hendte vi ble slått.

Jeg vet om flere på vårt lille tettsted som hadde det på omtrent samme måte, noen verre. En familie hvor begge foreldrene var alkoholikere hadde mange barn, et par av dem var veldig "spesielle", og i ettertid har jeg jo skjønt at de var skadet av å bli utsatt for alkohol da moren gikk gravid med dem. Hjemme hos dem var det stadig fester. En gang jeg var med datteren hjem lå moren lå døddrukken på senga mens minstebarnet sto i lekegrinda og hylte med dyvvåt bleie.

En annen familie hadde 3 døtre som alle ble misbrukt, av begge foreldrene. Jeg visste det ikke den gangen, men fikk vite det for noen år siden. Vi visste bare at ikke alt var som det skulle der hjemme.

Anonymous poster hash: d61f3...37c

[AnonymBruker]

Jeg var nøkkelbarn fra jeg begynte på barneskolen (6 1/2 år gammel var jeg da). Syntes bare det var stas å gå med nøkkel i en snor rundt halsen og ordne meg hjemme selv. Verken mamma eller pappa hadde a4-jobber, så det var vanlig at jeg var hjemme alene etter skoletid et par-tre dager hver uke.

Jeg hadde to mindre søsken, de var hos barnevakter/dagmamma, men jeg var stor nok til å klare meg selv.

Hadde jeg syntes at det var skummelt å være alene hjemme, kunne jeg sikkert fått komme til dagmammaen på ettermiddagen/kvelden jeg også. Men jeg likte å være "stor" og selvstendig

Anonymous poster hash: 70b06...ff2

[AnonymBruker]

En jeg gikk i første klasse med, brukte å tisse på seg veldig ofte. Husker at jeg synes det var veldig ubehagelig, for han hadde aldri med seg skift heller.

Pleide leke mye med ham etter skolen, men aldri hjemme hos ham, alltid hos meg.

Han tok livet av seg for to år siden, da han var 20. Da fortalte mamma at han og broren ble misbrukt av stefaren som barn. Synes det var forferdelig å høre!

Broren lever enda, men er narkoman.

Anonymous poster hash: daff2...b55

[Gjest Magdalene]

Ordinær 80-tallsbarndom det der.

Det er det da ikke. Om du vokste opp slik, så forklarer det hvertfall en del av oppførselen din.

Det er/var ikke vanlig å la små barn være alene hjemme for at foreldrene skal feste.

[Gjest Gjest]

Det er det da ikke. Om du vokste opp slik, så forklarer det hvertfall en del av oppførselen din.

Det er/var ikke vanlig å la små barn være alene hjemme for at foreldrene skal feste.

Nei jeg vokste ikke opp slik, men tror pinadø din oppførsel har ei forklaring også.

[AnonymBruker]

En jeg gikk i første klasse med, brukte å tisse på seg veldig ofte. Husker at jeg synes det var veldig ubehagelig, for han hadde aldri med seg skift heller.

Pleide leke mye med ham etter skolen, men aldri hjemme hos ham, alltid hos meg.

Han tok livet av seg for to år siden, da han var 20. Da fortalte mamma at han og broren ble misbrukt av stefaren som barn. Synes det var forferdelig å høre!

Broren lever enda, men er narkoman.

Anonymous poster hash: daff2...b55

Uten å bli misbrukt, ville han vært i live i dag. Trist å tenke hvor forsvarsløse barn er mot voksne.

Anonymous poster hash: b55f9...07f

[Alja]

Jeg vokste opp i et rushjem hvor mor var pillemisbruker og far var heroinist. Jeg har bodd i fosterhjem og blitt flyttet mye på. Har også rømt fra barnevernet til andre siden av landet alene som 14 åring.

Det var en fin periode i livet mitt. Fra jeg var 11 år til 13. Da hadde jeg fått flytte hjem til mamma igjen etter å ha bodd 2 år i fosterhjem, og hun var nykter. Dessverre endte det med at jeg fant et hekto hasj i en sokk i vesken hennes (smugrøykte å var på utkikk etter tobakk) og da var helvete løs igjen. Jeg forstod utrolig mye som 13 åring. Jeg var utrolig smart og tok alle tegnene og hint på at noe var galt.

Heldigvis gikk det godt med meg. Har aldri brukt selv. I dag er jeg 21 og fungerer ok. Kan nesten kalle meg for totalt avholds, utenom snusen da

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et rushjem hvor mor var pillemisbruker og far var heroinist. Jeg har bodd i fosterhjem og blitt flyttet mye på. Har også rømt fra barnevernet til andre siden av landet alene som 14 åring.

Det var en fin periode i livet mitt. Fra jeg var 11 år til 13. Da hadde jeg fått flytte hjem til mamma igjen etter å ha bodd 2 år i fosterhjem, og hun var nykter. Dessverre endte det med at jeg fant et hekto hasj i en sokk i vesken hennes (smugrøykte å var på utkikk etter tobakk) og da var helvete løs igjen. Jeg forstod utrolig mye som 13 åring. Jeg var utrolig smart og tok alle tegnene og hint på at noe var galt.

Heldigvis gikk det godt med meg. Har aldri brukt selv. I dag er jeg 21 og fungerer ok. Kan nesten kalle meg for totalt avholds, utenom snusen da

Så godt å høre om dem som det går godt med, mot alle odds. Du er et ekte løvetannbarn, du. Vær stolt over deg selv!

Anonymous poster hash: d61f3...37c

[AnonymBruker]

Så du har hatt samme barndom som Erik Ripsskog, og endt opp som et normalt fungerende menneske?

SER DU ERIK, DET ER IKKE PAPPA DET ER NOE GALT MED!

Hehe ja Denne kommentaren fikk meg til å le! Jeg går til psykolog i dag, det er mest pga andre ting men jeg sliter jo med mye fra barndommen likevel. Har et godt forhold til mine foreldre i dag. Er nesten for bortskjemt, nesten som at de skal veie opp for alt jeg ikke fikk da jeg var liten!

Jeg er hvertfall obs på tegnene når det gjelder barn som ikke har det bra hjemme. Kunne gjerne tenkt meg å bli fostermor for jeg kan relatere meg til mye barn sliter med (i forhold til foreldre som ikke er tilstede etc).

TS

Anonymous poster hash: 51c07...0ee