Psykologi, medisin eller juss?

[alma99]

Som tittelen sier ... Jeg er så usikker på hva jeg skal studere til høsten. Jeg har interesser innenfor disse tre feltene, men jeg vet ikke hva jeg burde velge.

Hva lønner seg? Med tanke på arbeidsmuligheter.

Dessuten lurer jeg spesifikt på hva man kan jobbe med etter å ha studert juss. Jeg får alltid høre at "du kan jobbe overalt", men hva innebærer egentlig det..?

Takk for alle innspill :-)

[AnonymBruker]

Jeg har tatt et årsstudium i psykologi i år. Begynner på juss til høsten. Vurderte alle de studiene du nevner her når jeg for første gang skulle begynne å studere for ett år siden. Flyttet til ny by, startet på psykologi. Glad for at jeg tok et årsstudium og ikke begynte rett på bachelor/profesjon i psykologi, for nå ønsker jeg ikke fortsette.

Det er vanskelig å forklare hvordan studiet er, fordi det blir så subjektivt. Man må nesten bare starte på det og prøve. Jeg er glad for at jeg tok dette årsstudiummet i psykologi - nå er jeg kjent med hva det innebærer å være student og hva som kreves. Nå føler jeg meg "klar" for å starte på jussen. Psykologi er interessant, men jeg ser for meg en kontorjobb med kunder og diskusjoner og telefoner og nye utfordringer og hyggelige, mentalt stabile (i hvert fall til en viss grad) kollega. Medisin ville betydd at jeg måtte bære hvit frakk, mest sannsynlig, jobbe i et veldig klinisk, "hvitt" miljø og det passer ikke for meg. Ønsker å ta på meg skjørt og høye hæler, og ønsker å ha møter på møterom. Om du skjønner hva jeg mener?

Psykologi er helt klart interessant. Juss er helt klart interessant. Medisin er også interessant! Men hva som passer akkurat for DEG er det bare du som vet. Alle studiene "lønner" seg jo på sett og vis. For alle studiene har forskjellige retninger man tar etter hvert, og innenfor de retningene er det forskjellig hvordan arbeidsmarkedet ser ut.

At du kan jobbe "overalt" med jussen betyr vel egentlig bare at du kan være ansatt både i offentlig og privat. I det offentlige kan du for eksempel jobbe med skatterett, du kan jobbe i kommuner, du kan jobbe i politiet, etc. I privat kan du jobbe med markedsføringsrett, eller som rådgiver, etc. Det er så mange muligheter - og det gjør det litt vanskeligere å konkretisere akkurat hvor du kan jobbe.

Anonym poster: 905cd5ff6917e1a1e81a720668ccef4d

[Gjest Carla H.]

Det var nå litt av en ting å lene seg på et forum for da. Kvinneguiden att på til!

[alma99]

Jeg har tatt et årsstudium i psykologi i år. Begynner på juss til høsten. Vurderte alle de studiene du nevner her når jeg for første gang skulle begynne å studere for ett år siden. Flyttet til ny by, startet på psykologi. Glad for at jeg tok et årsstudium og ikke begynte rett på bachelor/profesjon i psykologi, for nå ønsker jeg ikke fortsette.

Det er vanskelig å forklare hvordan studiet er, fordi det blir så subjektivt. Man må nesten bare starte på det og prøve. Jeg er glad for at jeg tok dette årsstudiummet i psykologi - nå er jeg kjent med hva det innebærer å være student og hva som kreves. Nå føler jeg meg "klar" for å starte på jussen. Psykologi er interessant, men jeg ser for meg en kontorjobb med kunder og diskusjoner og telefoner og nye utfordringer og hyggelige, mentalt stabile (i hvert fall til en viss grad) kollega. Medisin ville betydd at jeg måtte bære hvit frakk, mest sannsynlig, jobbe i et veldig klinisk, "hvitt" miljø og det passer ikke for meg. Ønsker å ta på meg skjørt og høye hæler, og ønsker å ha møter på møterom. Om du skjønner hva jeg mener?

Psykologi er helt klart interessant. Juss er helt klart interessant. Medisin er også interessant! Men hva som passer akkurat for DEG er det bare du som vet. Alle studiene "lønner" seg jo på sett og vis. For alle studiene har forskjellige retninger man tar etter hvert, og innenfor de retningene er det forskjellig hvordan arbeidsmarkedet ser ut.

At du kan jobbe "overalt" med jussen betyr vel egentlig bare at du kan være ansatt både i offentlig og privat. I det offentlige kan du for eksempel jobbe med skatterett, du kan jobbe i kommuner, du kan jobbe i politiet, etc. I privat kan du jobbe med markedsføringsrett, eller som rådgiver, etc. Det er så mange muligheter - og det gjør det litt vanskeligere å konkretisere akkurat hvor du kan jobbe.

Anonym poster: 905cd5ff6917e1a1e81a720668ccef4d

Tusen takk for et veldig fint og utfyllende svar :-)

Hva var det som gjorde at du ikke ønsket å fortsette med psykologi? Og vet du noe om hvilke jobber jeg kan få med juss dersom jeg vil jobbe med mennesker (jeg skjønner at man jobber med mennesker på mange plan, men jeg er nok kanskje interessert i familie, barn, sosiale problemstillinger).

[AnonymBruker]

Tusen takk for et veldig fint og utfyllende svar :-)

Hva var det som gjorde at du ikke ønsket å fortsette med psykologi? Og vet du noe om hvilke jobber jeg kan få med juss dersom jeg vil jobbe med mennesker (jeg skjønner at man jobber med mennesker på mange plan, men jeg er nok kanskje interessert i familie, barn, sosiale problemstillinger).

Jeg innså vel at jeg ikke ønsker den type jobb som psykologien gir. Psykologien innebærer at man arbeider med mye elendighet. Mye negativitet. Om man ikke jobber som forsker jobber man gjerne med psykiske syke. Jeg ønsker å jobbe i et voksen, modent, profesjonelt miljø med juridiske problemstillinger. Og jeg ønsker mer positivitet enn negativitet. Fordi det er selvfølgelig en påkjenning å jobbe med psykiske lidelser hele tiden.

Jeg er jo like "amatør" som deg når det gjelder arbeidsmuligheter etter endt studium har jo tross alt ikke begynt på studiummet enda. Men vil anbefale deg å ta kontakt med rådgiver på universitetet du skal starte på, og høre hva de har å si.

Anonym poster: 905cd5ff6917e1a1e81a720668ccef4d

[Måndagsbarn]

Du MÅ ikke jobbe med psykisk syke i psykologien. Du kan velge å for eksempel studere arbeids- og organisasjonspsykologi og jobbe med alt fra headhunting, ansettelser osv., coaching av ledere, kommunikasjon og videreutvikling/omorganisering på arbeidsplasser, krisehåndtering osv.

Bare sånn at det er sagt, liksom. Alle de tre du er inne på har masse bredde i seg, tenk litt på;

*Hva du er flink til - er du god på kommunikasjon, er du analytisk, hvilke evner har du og hva kan du bruke de til?

*Hva ønsker du ut av jobben din og jobbmiljøet ditt - hvor vil du jobbe, hvem vil du jobbe med, evt. hvem/hva vil du IKKE ha rundt deg?

*Hvilke verdier har du i forhold til den jobben/det studiet du kunne tenke deg - er du motivert av høy lønn, av å kunne hjelpe andre (helbrede eller kurere dem for noe, gi råd), eller har du ikke ønske om å jobbe mot personer, men mot markeder/firmaer?

*Hva er dine personlige utfordringer i forhold til disse valgene - har du høy toleranse for stress, hvordan takler du for eksempel ulike arbeidstider (jobbe sent/tidlig, lange dager), jobber du best alene eller i team, osv.?

Lykke til!

hilsen (forhåpentligvis) fremtidig psykologiutdannet

[AnonymBruker]

Jeg innså vel at jeg ikke ønsker den type jobb som psykologien gir. Psykologien innebærer at man arbeider med mye elendighet. Mye negativitet. Om man ikke jobber som forsker jobber man gjerne med psykiske syke. Jeg ønsker å jobbe i et voksen, modent, profesjonelt miljø med juridiske problemstillinger. Og jeg ønsker mer positivitet enn negativitet. Fordi det er selvfølgelig en påkjenning å jobbe med psykiske lidelser hele tiden.

Jeg er jo like "amatør" som deg når det gjelder arbeidsmuligheter etter endt studium har jo tross alt ikke begynt på studiummet enda. Men vil anbefale deg å ta kontakt med rådgiver på universitetet du skal starte på, og høre hva de har å si.

Anonym poster: 905cd5ff6917e1a1e81a720668ccef4d

Psykologi profesjon gjør nok det. Men doktorgrad over mastergrad i psykologi, gjør ikke det. Psykologi har del i alt vi er involvert i, og kan brukes til uendelig mye.

Problemet med juss blir at du ikke er fullt så fri. Man skal alltid holde seg til lover og regler. Jeg valgte bort juss fordi jeg ønsket selvstendighet (slik jeg definerer det). Psykologi er enten forskningsbasert, eller knyttet direkte opp mot arbeid med mennesker. Hvis du er interessert i teori, er forskning fint. Er du mer sosialt orientert, kan arbeid med mennesker lønne seg. Med høyere grad innenfor psykologi kan du jobbe med for eksempel behandling, rådgivning, helsekampanjer, HR osv.

Medisin er medisin. Så lenge du er interessert i fysiologi, kan det brukes til mye forskjellig.

Disse utdanningene er nok ganske ulike, men klinisk psykologi blir likest medisin. Juss ser jeg på som ganske annerledes enn de andre to.

Anonym poster: 04c1debbacb80503f59efee34574328c

[fink]

Jeg tenker at alle tre utdanningene er ganske allsidige.

Jeg studerer medisin, og man må ikke jobbe klinisk for å nyte godt av utdanningen, selv om det selvsagt er mange muligheter innen klinikken Mange velger å ta doktorgrader, drive med forskning osv.

Psykologi er også veldig allsidig. Og jurister brukes til så mangt.
Vet ikke hvordan arbeidsmarkedet er for psykologer, men har inntrykk av at det er en del konkurranse for medisinerne og juristene. Min venninne tar f.eks statsvitenskap og juss parallellt for å stille sterkere i arbeidslivet, og det høres tøft ut, synes jeg. Da de søkte etter jurister på min fars arbeidsplass forklarte han at det var veldig mange søkere, og at mange av dem var overkvalifiserte, men søkte fordi de slet med å få jobb. Likedan er det vanskelig for nyutdannede leger å få faste stillinger, og det går mye i vikariater. Dette er imidlertidig avhengig av hvor i landet man holder til og sånt da..

Du spør hva som lønner seg, men det er vanskelig å svare på uten å vite hva du anser dom gevinst.
Er det noe som interesserer deg mer enn det andre?

Masse lykke til

[alma99]

Jeg tenker at alle tre utdanningene er ganske allsidige.

Jeg studerer medisin, og man må ikke jobbe klinisk for å nyte godt av utdanningen, selv om det selvsagt er mange muligheter innen klinikken Mange velger å ta doktorgrader, drive med forskning osv.

Psykologi er også veldig allsidig. Og jurister brukes til så mangt.

Vet ikke hvordan arbeidsmarkedet er for psykologer, men har inntrykk av at det er en del konkurranse for medisinerne og juristene. Min venninne tar f.eks statsvitenskap og juss parallellt for å stille sterkere i arbeidslivet, og det høres tøft ut, synes jeg. Da de søkte etter jurister på min fars arbeidsplass forklarte han at det var veldig mange søkere, og at mange av dem var overkvalifiserte, men søkte fordi de slet med å få jobb. Likedan er det vanskelig for nyutdannede leger å få faste stillinger, og det går mye i vikariater. Dette er imidlertidig avhengig av hvor i landet man holder til og sånt da..

Du spør hva som lønner seg, men det er vanskelig å svare på uten å vite hva du anser dom gevinst.

Er det noe som interesserer deg mer enn det andre?

Masse lykke til

Hvordan trives du med medisin? Kan jeg spørre deg litt om hva du tenker om hvor stor vekt interessen for realfag burde tynge i spørsmålet om medisinutdanning eller ikke..? Synes nemlig selve jobben virker spennende og givende, men matte og fysikk er ikke mine yndlingsfag selv om jeg mestrer dem.

[alma99]

Psykologi profesjon gjør nok det. Men doktorgrad over mastergrad i psykologi, gjør ikke det. Psykologi har del i alt vi er involvert i, og kan brukes til uendelig mye.

Problemet med juss blir at du ikke er fullt så fri. Man skal alltid holde seg til lover og regler. Jeg valgte bort juss fordi jeg ønsket selvstendighet (slik jeg definerer det). Psykologi er enten forskningsbasert, eller knyttet direkte opp mot arbeid med mennesker. Hvis du er interessert i teori, er forskning fint. Er du mer sosialt orientert, kan arbeid med mennesker lønne seg. Med høyere grad innenfor psykologi kan du jobbe med for eksempel behandling, rådgivning, helsekampanjer, HR osv.

Medisin er medisin. Så lenge du er interessert i fysiologi, kan det brukes til mye forskjellig.

Disse utdanningene er nok ganske ulike, men klinisk psykologi blir likest medisin. Juss ser jeg på som ganske annerledes enn de andre to.

Anonym poster: 04c1debbacb80503f59efee34574328c

Ja, det har jeg tenkt på. At som jurist kan man vel jobbe så å si overalt, men ikke med så å si alt mulig ... Jeg kan virkelig ingenting om juss, men jeg liker å bruke språket i arbeidet mitt. Jeg har også en sterk rettferdighetssans.. Er det noen her som kan fortelle meg litt mer om hva en jurist jobber med..?

Jeg tenker på jurister i de ulike departementene. Jobber de med å lese gjennom lovforslag..? Se om de følger loven? Beklager amatørmessige spørsmål, jeg prøver bare å skape meg et bilde av en eventuell arbeidshverdag. Er det en jobb preget av mye papirarbeid, eller kan jeg på en eller annen måte sikre meg en jobb hvor jeg jobber mye med mennesker og skjebner..? (Jeg tenker som jurist, og i utgangspunktet ikke advokat.. Kan ikke ha det karakterpresset på meg selv)

[alma99]

Vil gjerne høre fra kloke hoder :-)

- Hva er de typiske arbeidsoppgaver for jurister?

- Hvordan er muligheten for å jobbe med spørsmål knyttet til barn og familie med denne utdannelsen?

- Når det gjelder psykologi. Kan profesjonsstudiet brukes til noe mer hvis man finner ut at man ikke lenger orker å sitte i en terapeutsituasjon..?

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg tenkt på. At som jurist kan man vel jobbe så å si overalt, men ikke med så å si alt mulig ... Jeg kan virkelig ingenting om juss, men jeg liker å bruke språket i arbeidet mitt. Jeg har også en sterk rettferdighetssans.. Er det noen her som kan fortelle meg litt mer om hva en jurist jobber med..?

Jeg tenker på jurister i de ulike departementene. Jobber de med å lese gjennom lovforslag..? Se om de følger loven? Beklager amatørmessige spørsmål, jeg prøver bare å skape meg et bilde av en eventuell arbeidshverdag. Er det en jobb preget av mye papirarbeid, eller kan jeg på en eller annen måte sikre meg en jobb hvor jeg jobber mye med mennesker og skjebner..? (Jeg tenker som jurist, og i utgangspunktet ikke advokat.. Kan ikke ha det karakterpresset på meg selv)

God verdi (karaktepress). En av årsakene til at jeg valgte bort juss var også at jeg ikke ønsket karakterpresset, men som du sier må man jo ikke bli advokat.

Hvis du er nysgjerrig på mennesket, er psykologi veldig interessant

Anonymous poster hash: 04c1d...28c

[AnonymBruker]

Dette er tre svært forskjellige studier med krav om helt ulik kompetanse, så jeg syns det er rart at du vurderer alle disse alternativene.

Anonymous poster hash: c7f3f...a0e

[fink]

Hvordan trives du med medisin? Kan jeg spørre deg litt om hva du tenker om hvor stor vekt interessen for realfag burde tynge i spørsmålet om medisinutdanning eller ikke..? Synes nemlig selve jobben virker spennende og givende, men matte og fysikk er ikke mine yndlingsfag selv om jeg mestrer dem.

Jeg trives veldig godt.

Det er veldig lite matte og fysikk i studiet, så jeg synes IKKE du skal la det avgjøre.

Det er en del kjemi, og noen få ting som er fysikkrelatert, men jeg vil si det er veldig lite, og vi har aldri f.eks utført vanskelige regnestykker eller noe i den duren.

[Gjest Seajewel]

Jeg har tatt et årsstudium i psykologi i år. Begynner på juss til høsten. Vurderte alle de studiene du nevner her når jeg for første gang skulle begynne å studere for ett år siden. Flyttet til ny by, startet på psykologi. Glad for at jeg tok et årsstudium og ikke begynte rett på bachelor/profesjon i psykologi, for nå ønsker jeg ikke fortsette.Det er vanskelig å forklare hvordan studiet er, fordi det blir så subjektivt. Man må nesten bare starte på det og prøve. Jeg er glad for at jeg tok dette årsstudiummet i psykologi - nå er jeg kjent med hva det innebærer å være student og hva som kreves. Nå føler jeg meg "klar" for å starte på jussen. Psykologi er interessant, men jeg ser for meg en kontorjobb med kunder og diskusjoner og telefoner og nye utfordringer og hyggelige, mentalt stabile (i hvert fall til en viss grad) kollega. Medisin ville betydd at jeg måtte bære hvit frakk, mest sannsynlig, jobbe i et veldig klinisk, "hvitt" miljø og det passer ikke for meg. Ønsker å ta på meg skjørt og høye hæler, og ønsker å ha møter på møterom. Om du skjønner hva jeg mener?Psykologi er helt klart interessant. Juss er helt klart interessant. Medisin er også interessant! Men hva som passer akkurat for DEG er det bare du som vet. Alle studiene "lønner" seg jo på sett og vis. For alle studiene har forskjellige retninger man tar etter hvert, og innenfor de retningene er det forskjellig hvordan arbeidsmarkedet ser ut. At du kan jobbe "overalt" med jussen betyr vel egentlig bare at du kan være ansatt både i offentlig og privat. I det offentlige kan du for eksempel jobbe med skatterett, du kan jobbe i kommuner, du kan jobbe i politiet, etc. I privat kan du jobbe med markedsføringsrett, eller som rådgiver, etc. Det er så mange muligheter - og det gjør det litt vanskeligere å konkretisere akkurat hvor du kan jobbe. Anonym poster: 905cd5ff6917e1a1e81a720668ccef4d

Velger du yrke ut fra hva du kan kle deg i på jobb? :/ bra du valgte juss, da.

[AnonymBruker]

Velger du yrke ut fra hva du kan kle deg i på jobb? :/ bra du valgte juss, da.

Tviler på at vedkommende varer så lenge på jussen....

Anonymous poster hash: d0517...3b5

[Gjest navnelapp]

Eg valte bort medisin og psykologi (vurderte faktisk dei same faga som deg) fordi eg ikkje kunne tenke meg at det sat eit menneske og venta på meg klokka åtte om morgonen kvar einaste dag. Eg er b-menneske, og som lege er det heilt normalt med eit morgonmøte klokka halv åtte for å gjennomgå pasientane, og for meg var det nesten naturstridig å tenke på. Eg hadde sommarjobb i eit ingeniørfirma der eg sat på sentralbordet sommaren før eg byrja å studere, og det var utruleg rart for meg å vite at klokka åtte kunne eg forutsette at alle var der. Eg satte over telefonen, og det sat nokon i enden som hadde vore der ein halvtime allereie.

Eg valte juss pga. det språklege, rettferdstankegangen og analyse/metodebiten, og har ikkje angra på det. Juss er først og fremst eit metodefag, ein lærer ein måte å angripe problem på. Du kartlegg eit emne, finn fram mest mogeleg fakta, og så går du til rettskjeldene og ser kva dei seier om problemet. Det likar eg.

Som jurist i det offentlege (med ei viss erfaring) så jobbar ein mykje med å kvalitetssikre det andre gjer, og å greie ut eigne saker. Du kan utarbeide lovforslag, samordne høyringssvar, sakshandsame søknader om det eine og det andre eller du kan jobbe med HR eller anskaffelsar. Det er masse alternativ, og du går gjennom eit breitt spekter av fag gjennom studiet, der du forstår meir om dei ulike fagområda, og sannsynlegvis finn ut kva du trivest best med.

Karakterjaget er ikkje nødvendigvis mindre utanfor advokatbransjen. Eg kjenner advokatar i dei store firmaa som ikkje har så knallgode karakterar, dei er ofte "rainmakers", som driv med innsalg og slikt. I staten og vert karakterane vurdert, vi tilsatte juristar her for ei stund sidan, og karakterane er sjølvsagt ein del av den samla vurderinga. Men det er ikkje slik at du er utelukka fordi om du har C.

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet jurist og kan virkelig anbefale det! Selve studiet kan for mange være kjedelig og teoretisk, og i Oslo kreves det mye selvdisiplin. Det er et karakterjag!

Jeg har selv gode karakterer og har hatt tre jobber siden jeg ble ferdig utdannet. Til å begynne med jobbet jeg i skatteetaten, helt ok jobb første tiden for å venne seg til arbeidslivet etter mange år som student. Ble etterhvert lite utfordrende. Jeg ble deretter advokatfullmektig og jobbet i et større advokatfirma i underkant av 2 år. Det var spennende og veldig utfordrende. Arbeidsoppgaver innenfor flere rettsområder og noe prosedyreerfaring.

Deretter gikk veien til domstolen, og arbeidet der topper alt! Det er utfordrende og spennende. Man jobber innenfor stort sett alle rettsområder og får stadig prosessuelle utfordringer. En annen stor fordel med det offentlige er at man slipper salgs- og faktureringsjaget som en har som advokat!

Anonymous poster hash: 3109d...5ce

[AnonymBruker]

Jeg kan bare kommentere èn av de studiene, men medisin klarer du ikke gjennomføre med mindre du virkelig er motivert for det. Altså at du virkelig brenner for det

Anonymous poster hash: 61ff0...899

[alma99]

Dette er tre svært forskjellige studier med krav om helt ulik kompetanse, så jeg syns det er rart at du vurderer alle disse alternativene.

Anonymous poster hash: c7f3f...a0e

Ja, det kan kanskje virke rart, men jeg vurderer disse tre og synes virkelig at det er vanskelig...