Bandit skrev 27 juli 2012 - 11:23:
Det virker som at det er en hårfin balansegang for oss menn. Vi skal ikke vise for mye og ikke for lite. Ettersom kvinner er ganske så forskjellige der, blir det nødvendigvis noen kræsj både her og der. Jeg føler jeg er ganske god på å kommunisere interesse, men vil gjerne ha noe tilbake fra kvinnen også. Ikke for kjønnsrollenes skyld. Føler jeg ikke gjensidig interesse, så mister jeg interessen ganske raskt. Det skaper problemer. For mannen skal være jegeren. Kvinnen skal lene seg tilbake og nyte kurtiseringen.
Så jeg er både blitt kalt uinteressert og desperat. Desperat fordi jeg tidlig har gitt til kjenne min interesse. Uinteressert fordi jeg synes det minste jeg kan forlange er å få litt interesse i retur. Men jeg gidder ikke finne fram spillereglene. Jeg er meg selv, og den som ikke godtar det er ikke noe for meg uansett.
Så jeg er både blitt kalt uinteressert og desperat. Desperat fordi jeg tidlig har gitt til kjenne min interesse. Uinteressert fordi jeg synes det minste jeg kan forlange er å få litt interesse i retur. Men jeg gidder ikke finne fram spillereglene. Jeg er meg selv, og den som ikke godtar det er ikke noe for meg uansett.
Interesse på en normal, balansert måte er jo bare positivt, spør du meg. Det er når det blir ubehagelig og unaturlig at det føles feil. Å få glødende kjærlighetserklæringer av et menneske du ikke kjenner, viser at vedkommende ikke er helt i vater.













