Gå til innhold


Foto

To ulike barn


  • Please log in to reply
8 svar på dette emnet

#1 AnonymBruker

AnonymBruker

    .

  • Anonym
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 1 953 867 innlegg
  • Ble med 2. aug. 10
  • Kjønn: Ikke viktig

Skrevet 20 juli 2012 - 10:46

To barn i småskolealder. Den ene er initiativrik og alltid klar for noe nytt. Hun er lærevillig og svært ivrig etter å mestre nye ting. Sier alltid JA til forslag over ting vi kan finne på og er alltid klar for nye utfordringer.

Den andre, den eldste, er stikk motsatt. Vil ingenting, svarer alltid NEI til nye forslag, sliter med å lære å sykle og svømme. Viser liten eller ingen interesse for å lære noe nytt. Bryr seg ikke om han er dårligst på skolen i for eksempel ballspill. Samtidig er han veldig god på det som interesserer. Han har sine tre – fire interesseområder som han liker og med disse kan han holde fokus i timevis.
Dessverre er ingen av hans interesser særlig fysiske. (Lego, data, tegning, film)

Det går an å pushe ham til å gjøre ting, men det er veldig slitsomt. Det går også an å bruke belønningsmetoden, men jeg føler det blir litt feil fordi da forventer han å få belønning hver gang han smører brødskiva selv.

Trøster meg med at det må være uilke personligheter, ikke bare feilslått oppdragelse, men jeg blir veldig glad for konstruktive forslag.

Anonym poster: c3aa5dc9faa45ffa5ce0b77795930e17
  • 0
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".

Forumtråden fortsetter under...

#2 Gjest_imli_*

Gjest_imli_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 21 juli 2012 - 20:41

Kvifor er det "feilslått oppdragelse" at det eine barnet ditt er mest interessert i aktivitetar du tydelegvis ikkje synest er "bra nok"? Det skinner ganske tydeleg i gjennom. Det er nok ikkje lett å vera positiv når ein føler at foreldra er meir fornøgd med syskena.
  • 8

#3 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 21 juli 2012 - 20:52

Jeg vokste også opp i et hjem der mine interesser (lesing, håndarbeid, kunst, interiør osv) var sett på som mindreverdige. Min lillesøster som var aktiv i idrett og spilte et instrument hadde alltid de "riktige" interessene og jeg ble alltid oppfordret til å være mer som henne.

Dette førte til stor avstand mellom meg og mine foreldre og jeg hadde lite å gjøre med dem etter at jeg flyttet hjemmefra. Og først da begynte jeg selv med en idrett. Tidligere ble det alltid så mye opphausing og oppmerksomhet dersom jeg viste interesse for en idrett at jeg raskt trakk meg unna til tross for interesse.

Håper du klarer å møte ditt eldste barn på hans egen premisser. Interessere deg for det han gjør og bryr seg om.
  • 0

#4 Sulosi

Sulosi

    B-Kjendis

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 6 121 innlegg
  • Ble med 21. jan. 06
  • Kjønn: Kvinne

Skrevet 21 juli 2012 - 22:14

Det er da ingenting unormalt ved at to søsken er ulike. Jeg har tre barn, tre personligheter og tre ulike interessefelt. De to som er mest ulike er faktisk tvillinger.
  • 0

#5 AnonymBruker

AnonymBruker

    .

  • Anonym
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 1 953 867 innlegg
  • Ble med 2. aug. 10
  • Kjønn: Ikke viktig

Skrevet 21 juli 2012 - 22:22

søsken er veldig forskjellige. er kjempe forskjellige fra mine søsken.
jeg er og har vært siden jeg var liten: pliktoppfyllende,rolig,stille,skole flink og sjenert.
søster: skikkelig bråkmaker,skulka skolen allerede i 1 klasse,fikk husarrest gang på gang.høylytt.
bror:en skikkelig glad gutt som alltid fant på rampestreker.flink på skolen.

mellom den yngste og den eldste er det 3 år. så vi har vokst opp under så å si de samme forholdene.

Anonym poster: 457b741c451184fb65a31a7ef6e5848b
  • 0
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".

#6 Elizia

Elizia

    C-Kjendis

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPip
  • 1 005 innlegg
  • Ble med 22. des. 05

Skrevet 21 juli 2012 - 22:32

Har også 2 vidt forskjellige gutter ift humør, initiativ og interesser. Den eldste er den som er mest engstelig og liker best å sitte inne og se på Tv, spille DS, bygge lego m.m. Den yngste er den tøffe som ikke er redd for noe, har interesse for fysiske aktiviteter og er tidlig ute med det meste. Den eldste var tre år da nr to kom og fikk nok masse oppmerksomhet og ble veldig passet på. Den yngste vil være like stor som storebror og kjemper på for å oppfattes som stor og tøff. Det kan nok forklare noe av ulikhetene mellom dem, men tror nok genene deres har størst viktighet. Den ene er lik sin far og den andre er mer lik meg.
  • 0
What goes around comes around.

#7 AnonymBruker

AnonymBruker

    .

  • Anonym
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 1 953 867 innlegg
  • Ble med 2. aug. 10
  • Kjønn: Ikke viktig

Skrevet 22 juli 2012 - 01:50

Jeg har en søster, vi har alltid vært ganske ulike helt fra vi var små.

Jeg er utadvendt, høylytt, sier i fra om jeg er uenig i noe, er rastløs og var mye "høyt og lavt" da jeg var liten. Fartet mye rundt til venner osv da jeg var tenåring og var ikke så mye hjemme, var middels flink på skolen og likte fysisk aktivitet (type sport og dans og sånt).

Søstern er stille, innadvendt, har alltid likt å være hjemme å holde på med sine ting (håndarbeid, tegning, lese), jobbet mye med skole og var lite rundt og fartet. En rolig jente, med andre ord.

Og ja, vi er helsøsken, det er to år mellom oss så oppdragelsen har vel stort sett vært ganske lik. Alle barn er forskjellige!

Selv om det ene barnet ditt er mer lik deg eller mer lik et sånt barn du hadde sett for deg at du skulle få; vær så snill og ikke sammenligne de!

Jeg har alltid fått høre at "kunne ønske du var mer som søsteren din" gjennom hele oppveksten, og de har alltid trukket frem henne som et godt eksempel for hvordan man skal være og oppføre seg.. Og foreldrene mine har alltid forskjellsbehandlet oss, hun har alltid fått mye mer (oppmerksomhet, ros, gaver - fordi hun var så flink), noe som gjorde at jeg mislikte henne sterkt under oppveksten.. Mine foreldre satte nemlig mer pris på hennes egenskaper.
Vi er gode venner nå, men jeg merker at jeg blir litt misunnelig og nærmest håper på at det skal gå galt hver gang hun oppnår noe i livet (utdannelse, samboer osv).

Selvtillitten min har med andre ord aldri vært på topp, i og med at jeg aldri har fått høre at jeg er bra nok som jeg er. Så sett pris på de gode egenskapene barnet ditt har! Selv om han er rolig og redd for å prøve noe nytt..

Anonym poster: e26dca6f596f06fb5542b6be25190a7c
  • 2
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".

#8 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 22 juli 2012 - 10:09

Det er vel ofte slik at førstemann i flokken er roligere enn barn nr 2 og 3.. Ikke alltid - men ofte.. Hvilket nr du er i rekka sier endel om personligheten:-)
  • 0

#9 Gjest_Trøffel_*

Gjest_Trøffel_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 22 juli 2012 - 19:28

Du har tydeligvis fått 1 stk praktiker (jenta som elsker å bruke kroppen sin) og 1 stk teoretiker (gutten som elsker å bruke hjernen sin). Det verste du kan gjøre er å forskjellsbehandle barna dine, og favorisere jenta di, bare fordi du personlig mener at fysisk trim er viktigere enn hjernetrim. Gutten din høres ut som en kreativ sjel som elsker å tegne og å skape ting med lego. Kanskje blir han ingeniør en dag? Personlig syns jeg at kreative og skapende hobbyer høres mer spennende ut enn å være "nr 1" i kanonballtimene på skolen.

Hva om du forsøker å møte ham på halvveien? Det finnes jo tv-spill hvor man er fysisk aktiv med f eks dansing, hopping, tennis osv. Det viktigste er uansett at du aksepterer og støtter gutten din; han kan faktisk ikke klandres for personligheten han har blitt født med. Det er ingen grunn til å være skuffet og oppgitt over en frisk og flott gutt med høy konsentrasjonsevne.
  • 2




0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere

Annonse