(lokkende reklame i tittelen selvfølgelig)
I natt drømte jeg masse rart, men kan ikke huske særlig mye av det nå. Men det jeg vet, er at det fikk meg til å ligge og tenke over meningen med livet. Eller, rettere sagt - hva er livet?
Det er nettopp dette spørsmålet jeg undrer mest over. "Hva er livet?"
Hvorfor er det slik at vi eksisterer og kan gjøre ting? Og hvorfor "er" disse tingene? Ja, dette verbet "å være" er nok det verbet med en mening vi vet minst om.
En kjent frase på dette med bevis for egen eksistens: "Jeg tenker, derfor er jeg".
Men jeg undrer mest over "hva" og ikke "hvorfor". Jeg synes "hva" er et bedre spørsmål, og jeg vil vite hva livet er. Solsystemet vårt er nok en slags grense for hva vi vet, og derfor er det kanskje rett å spørre: "Hva er solsystemet?"
Er det noen som forstår meg her?
Det hadde vært enklere om det hadde vært ingen ting. Rett og slett ingen eksistens av noe som helst, verken tid eller rom. Rett og slett fravær av "noe".
Anonym poster: 43f84bedec45a7437935161eb2fc3edf
-
Er vi alle litt bifile?
-
Unngå dette om du vil ned i vekt
-
- Det er like ille for frisøren som det er for kunden
-
Du kan lære 1000 desimaler på ti timer
Her er meningen med livet!
Startet av
AnonymBruker
, juli 08 2012 14:16
5 svar på dette emnet
#1
Skrevet 08 juli 2012 - 14:16
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".
#2
Skrevet 08 juli 2012 - 14:36
AnonymBruker skrev 08 juli 2012 - 14:16:
"Hva er solsystemet?"
Og grensen for hva vi vet stopper ikke der.
Anonym poster: 1a29635e82500e3682e174dc360f865c
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".
#3
Skrevet 08 juli 2012 - 22:47
Jeg forstår godt hva du mener. Spørsmålet som sprenger hodet mitt er "hvorfor eksisterer noe i det hele tatt?". Dette er et spørsmål selv ikke religion kan gi behagelige svar på. En Gud som bare eksisterer er ikke mer tilfredsstillende enn et univers som bare eksisterer. Faktisk mye mindre tilfredsstillende, siden dette er et komplekst menneskelignende vesen med bevissthet, følelser (sjalusi, sinne), ønsker ("henrett alle menn som ligger med menn"), osv., dersom man skal tro de store religionene (kristendommen og islam).
Vi er. Livet er en velsignelse for noen og en forbannelse for noen, men personlig synes jeg det er fantastisk å være her på denne kloden! Jeg føler, og jeg ser at det er en god ting å føle velvære. Går ut ifra at alle rundt meg også føler og setter pris på velvære, så jeg gjør alt jeg kan for å prøve å hjelpe dem rundt meg til å ha det bra. Det er all mening jeg trenger.
Bevissthet synes jeg forøvrig ikke er noe mysterium. Vi har funnet forklaringen på galakser og på solsystemer. Vi har funnet forklaringen på liv, arter og deres opprinnelse. Vi gjenkjenner prosessene som førte til at vi utviklet bevissthet kun ut ifra noen enkle naturlover. Men "hvorfor noe eksisterer" tror jeg kanskje alltid vil være et mysterium. Kanskje det er et fullstendig meningsløst spørsmål. Kanskje er det feil av vår svært begrensede hjerne å tenke at alt som skjer har en årsak. Nå som vi har begynt å utforske kvanteuniverset ser vi at ting faktisk ikke fungerer slik hjernen og fornuften vår antar. Kanskje verden alltid var. Det er nok langt utenfor vår fatteevne... Ikke bare hinsides hva vi forstår, men hinsides hva vi kan forstå.
Anonym poster: 3ff27e715e2a27c2d6c94456442961c3
Vi er. Livet er en velsignelse for noen og en forbannelse for noen, men personlig synes jeg det er fantastisk å være her på denne kloden! Jeg føler, og jeg ser at det er en god ting å føle velvære. Går ut ifra at alle rundt meg også føler og setter pris på velvære, så jeg gjør alt jeg kan for å prøve å hjelpe dem rundt meg til å ha det bra. Det er all mening jeg trenger.
Bevissthet synes jeg forøvrig ikke er noe mysterium. Vi har funnet forklaringen på galakser og på solsystemer. Vi har funnet forklaringen på liv, arter og deres opprinnelse. Vi gjenkjenner prosessene som førte til at vi utviklet bevissthet kun ut ifra noen enkle naturlover. Men "hvorfor noe eksisterer" tror jeg kanskje alltid vil være et mysterium. Kanskje det er et fullstendig meningsløst spørsmål. Kanskje er det feil av vår svært begrensede hjerne å tenke at alt som skjer har en årsak. Nå som vi har begynt å utforske kvanteuniverset ser vi at ting faktisk ikke fungerer slik hjernen og fornuften vår antar. Kanskje verden alltid var. Det er nok langt utenfor vår fatteevne... Ikke bare hinsides hva vi forstår, men hinsides hva vi kan forstå.
Anonym poster: 3ff27e715e2a27c2d6c94456442961c3
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".
#4
Skrevet 08 juli 2012 - 22:50
Enig. les litt filosofi. Dette er spennede. anbefaler Sophies Verden.
Anonym poster: 3591fd303e74468321703a9cbdb05392
Anonym poster: 3591fd303e74468321703a9cbdb05392
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".
#5 Gjest_Corto Maltese_*
Skrevet 09 juli 2012 - 02:20
Jeg ble fortlat av en Inder en gang at meningen med livet er og frigjøre sjelen fra kroppen.
#6
Skrevet 09 juli 2012 - 03:22
Blir svimmel av å tenke på det, men er ganske interessant ja! Min livsfilosofi er å oppnå lykke, ikke bare for meg selv men for de jeg elsker 
Anonym poster: 75eacddd5e435dfddf02d1373a1d352e
Anonym poster: 75eacddd5e435dfddf02d1373a1d352e
Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".
0 bruker(e) leser dette emnet
0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere









