Gå til innhold


"Du trenger ikke psykolog for å bli kvitt sosial angst"


  • Please log in to reply
50 svar på dette emnet

#41 Gjest_Nenya82_*

Gjest_Nenya82_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 15 juni 2012 - 11:31

Hei

Desken i Klikk.no står fritt til å endre overskrift og ingress alt ettersom hva de synes passer i artiklene. Det er riktig at denne artikkelen i utgangspunktet hadde en annen tittel, men desken endret altså den i etterkant av publisering.

Forøvrig var poenget med denne saken å vise at "sosial angst" er et problem som mange flere enn de som har fått selve "diagnosen" kan føle på. Det er en nyansert vinkling på saken, men siden dette er et stort tema, er det helt klart flere saker om samme temaet vi kan følge opp med senere.

Vi ønsker ikke å provosere med våre artikler, men skape debatt rundt temaene vi tar opp.

Mvh,
Linn :)


Vel,men da er det ikke rett å kalle det for sosial angst når det ikke er det.Kall det heller for sjenanse eller noe annet da,og heller omformuler artikkelen sånn at den treffer dem som kan kjenne på disse følelsene.

Sosial angst er ikke det samme som å være sjenert,usikker,nervøs rundt andre mennesker.Det bunner i traumer,og det å påstå at dette er noe alle kan føle på blir rett og slett for dumt.
Sosial angst er en diagnose som krever visse kriterier for at man skal få den,og man kan ikke sette den på seg selv eller andre bare fordi man er litt sjenert rundt andre mennesker.

Dere kunne heller brukt muligheten til å spre kunnskap om psykiske lidelser istedet for å stigmatisere oss som har det enda mer ved å påstå at det er bare å gjøre ditt og datt så er du kvitt det.

Om dere skal ha flere saker om dette temaet så håper jeg virkelig dere tar dere tid til å sjekke at de begrepene dere bruker faktisk passer inn i det dere skriver.
  • 4

#42 Gjest_WendyClear_*

Gjest_WendyClear_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 15 juni 2012 - 11:41

Vel,men da er det ikke rett å kalle det for sosial angst når det ikke er det.Kall det heller for sjenanse eller noe annet da,og heller omformuler artikkelen sånn at den treffer dem som kan kjenne på disse følelsene.

Sosial angst er ikke det samme som å være sjenert,usikker,nervøs rundt andre mennesker.Det bunner i traumer,og det å påstå at dette er noe alle kan føle på blir rett og slett for dumt.
Sosial angst er en diagnose som krever visse kriterier for at man skal få den,og man kan ikke sette den på seg selv eller andre bare fordi man er litt sjenert rundt andre mennesker.

Dere kunne heller brukt muligheten til å spre kunnskap om psykiske lidelser istedet for å stigmatisere oss som har det enda mer ved å påstå at det er bare å gjøre ditt og datt så er du kvitt det.

Om dere skal ha flere saker om dette temaet så håper jeg virkelig dere tar dere tid til å sjekke at de begrepene dere bruker faktisk passer inn i det dere skriver.


Jeg er enig! Men jeg ser at artikkelen har en faktaboks som har gode beskrivelser ut fra selve diagnosen sosial angst. Jeg har et inntrykk av at mange har den formening om at angst er det samme som frykt. Angst er preget av en konstant bekymring for at den fryktefulle situasjonen skal oppstå. Det vil karakteriseres som naturlig sjenanse dersom en bare føler ubehag i en sosial situasjon. Forøvrig er det viktig å understreke at en ikke har en psykisk diagnose dersom man hver dag kommer seg på jobb, og altså ikke har en funksjonsnedsettelse. Innledningen på artikkelen og overskriften er derfor missvisende, til tross for at den intervjuede viser kjennskap til den faktiske diagnosen.

Det er fint med en artikkel som belyser problematikk som dette, enten en faktisk har sosial angst eller en bare opplever litt sjenanse. Det skal på en annen side ikke være nødvendig at personer som faktisk lider av dette føler seg "hånet", for det er jo disse personene som er målgruppen for denne artikkelen, er det ikke?
  • 0

#43 Gjest_Nenya82_*

Gjest_Nenya82_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 15 juni 2012 - 13:52

Jeg er enig! Men jeg ser at artikkelen har en faktaboks som har gode beskrivelser ut fra selve diagnosen sosial angst. Jeg har et inntrykk av at mange har den formening om at angst er det samme som frykt. Angst er preget av en konstant bekymring for at den fryktefulle situasjonen skal oppstå. Det vil karakteriseres som naturlig sjenanse dersom en bare føler ubehag i en sosial situasjon. Forøvrig er det viktig å understreke at en ikke har en psykisk diagnose dersom man hver dag kommer seg på jobb, og altså ikke har en funksjonsnedsettelse. Innledningen på artikkelen og overskriften er derfor missvisende, til tross for at den intervjuede viser kjennskap til den faktiske diagnosen.

Det er fint med en artikkel som belyser problematikk som dette, enten en faktisk har sosial angst eller en bare opplever litt sjenanse. Det skal på en annen side ikke være nødvendig at personer som faktisk lider av dette føler seg "hånet", for det er jo disse personene som er målgruppen for denne artikkelen, er det ikke?


Jeg syns kanskje det er litt misvisende å si at man ikke har en psykisk lidelse dersom man kommer seg på jobb hver dag.Det å slite psykisk er noe folk takler på forskjellige måter utifra hvilken grad osv.
For min del har jeg kommet meg på jobb hver dag selv om det har vært svært vanskelig og slitsomt for meg,og jeg unngår mange situasjoner på jobb som jeg syns er ubehagelige.Funksjonsnedsettelse kan jo være mye annet enn det,men jeg vil si at det er en psykisk lidelse når konsekvensene av den påvirker livet i stor grad.Når man for eksempel unngår sosiale situasjoner over en lengre periode så påvirker jo det livet i veldig stor grad og er vel så funksjonsnedsettende som det å ikke komme seg på jobb hver dag er.


Så det bildet som males av psykisk syke er ikke så ensidig som mange tror.Det er jo tross en veldig stor gruppe med forskjellige mennesker i alle aldre,men selvsagt er det nok lettere for dem som sliter psykisk å bli sykemeldt eller uføre fordi det påvirker en veldig og tar mye energi bort fra andre ting.

Jeg syns også at det er flott at man belyser sånne ting,og faktaboksen har gode beskrivelser ja,men det er selve artikkelen og hele den der "Du trenger ikke psykolog for å bli kvitt sosial angst" jeg reagerer på.
  • 2

#44 Gjest_WendyClear_*

Gjest_WendyClear_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 15 juni 2012 - 14:02

Jeg syns kanskje det er litt misvisende å si at man ikke har en psykisk lidelse dersom man kommer seg på jobb hver dag.Det å slite psykisk er noe folk takler på forskjellige måter utifra hvilken grad osv.
For min del har jeg kommet meg på jobb hver dag selv om det har vært svært vanskelig og slitsomt for meg,og jeg unngår mange situasjoner på jobb som jeg syns er ubehagelige.Funksjonsnedsettelse kan jo være mye annet enn det,men jeg vil si at det er en psykisk lidelse når konsekvensene av den påvirker livet i stor grad.Når man for eksempel unngår sosiale situasjoner over en lengre periode så påvirker jo det livet i veldig stor grad og er vel så funksjonsnedsettende som det å ikke komme seg på jobb hver dag er.


Så det bildet som males av psykisk syke er ikke så ensidig som mange tror.Det er jo tross en veldig stor gruppe med forskjellige mennesker i alle aldre,men selvsagt er det nok lettere for dem som sliter psykisk å bli sykemeldt eller uføre fordi det påvirker en veldig og tar mye energi bort fra andre ting.

Jeg syns også at det er flott at man belyser sånne ting,og faktaboksen har gode beskrivelser ja,men det er selve artikkelen og hele den der "Du trenger ikke psykolog for å bli kvitt sosial angst" jeg reagerer på.


Ja, du har helt rett i at man kan ha en funksjonsnedsettelse til tross for at en kommer seg på jobb hver dag. Det er jo tre kriterier som skal tilfredstilles før diagnosen settes: funksjonsnedsettelse, til plage for seg selv eller andre og kulturelt avvikende. Jeg skulle presisert at man kan ha en funksjonnedsettelse også utenfor jobb. Det jeg prøvde å sikte til er at det i ingressen på artikkelen er et scenario som tar sikte til ubehagelig situasjon på jobben. En person med klinisk sosial angst ville av denne grunn ikke dratt på jobben i det lange løp. Dersom en på fritiden lukker seg inne og ikke kommer seg på butikken eller aktiviteter som en ellers hadde hatt stor glede av er jo dette også funksjonsnedsettende.
  • 0

#45 Gjest_Månestøv_*

Gjest_Månestøv_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 15 juni 2012 - 14:05

Synes det er utrolig at de ikke har forandret overskriften enda slik som den provoserer folk. Det er klart at folk som er litt nervøse og anspente i sosiale sammenhenger kan bruke disse tipsene for å hjelpe seg selv. Men dette er ikke sosial angst! Når man har virkelig sosial angst kan man ikke tenke så langt som til hvilke metoder man skal bruke for å overkomme "angsten". Angst er altoppslukende og destruktivt, og de som sier noe annet har tydeligvis ikke opplevd det selv. Blir provosert av dem som sier at folk med sosial angst bare må "hoppe ut i ting". Tro meg, når jeg slet skikkelig med angsten prøvde jeg dette, ettersom jeg ville prøve ALT for å bli kvitt det. Endte med flere dager sengeliggende utmattet og påfølgende depresjon. Sosial angst skal behandles sammen med en profesjonell som har en plan med hvert trinn man gjennomfører.
  • 1

#46 Gjest_notetur nomen_*

Gjest_notetur nomen_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 16 juni 2012 - 01:38

Synes det er utrolig at de ikke har forandret overskriften enda slik som den provoserer folk.

Jeg tror Hilde har svart på det i en annen tråd. De ønsker at folk skal bli provosert og diskutere. (Uansett hva journalisten sier for å roe gemyttene.)
Og det begynner å avtegne seg et mønster i den linja med artikler øverst her nå.

Smink bort de hovne øynene.

Parasittene ni av ti gravide bør frykte.

Du trenger ikke psykolog for å bli kvitt sosial angst.

Dette får deg til å slutte å snuse.

-Du ser ut som et beinrangel!

(Med et bilde til å matche tittelen, som er et utsagn de vet er et sårbart tema.Så handler ikke artikkelen om det fluepapiret i tittelen og bildet antyder, allikevel. Man får høre at man i grunn er slank og normal og sånn trøster de tynne lesere, med å svare at de som slenger ut med beirangel-kommentarer til tynne folk, nok bare er uvitende idioter.)

MAO Kontrovers, provokasjon samt å spille på folks frykt.
I tillegg er svaret en kjapp, tabloidisert løsning som ikke krever mye tenkning.
De prøvde seg først med bilder av halvnakne/nakne kvinnfolk et lite øyeneblink etter at forumet skiftet eier. Sannsynlig for å tiltrekke seg flere menn..
Men brukerne ble irriterte.

Nå har de tydeligvis bestemt seg for at å sjokkere og provosere er veien å gå.
(De innrømmet jo også at de har byttet navn på akkurat denne artikkelen... :filer: )
Jeg syns sånt er synonymt med tabloid-trash/elendig kvalitet og tanketomt vås, men ok. Det er nok stilen de skal markedsføre seg med..

Dette innlegget har blitt redigert av notetur nomen: 16 juni 2012 - 01:55

  • 2

#47 Gjest_notetur nomen_*

Gjest_notetur nomen_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 16 juni 2012 - 01:40

For øvrig vel verdt å merke seg at det er psykologer som har gitt alle svarene i artikkelen, allikevel.
Også jeg som leste at man ikke trengte dem til dette her..? Jøss :gjeiper:
  • 0

#48 Gjest_notetur nomen_*

Gjest_notetur nomen_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 16 juni 2012 - 01:53

Hei

Desken i Klikk.no står fritt til å endre overskrift og ingress alt ettersom hva de synes passer i artiklene. Det er riktig at denne artikkelen i utgangspunktet hadde en annen tittel, men desken endret altså den i etterkant av publisering.

Forøvrig var poenget med denne saken å vise at "sosial angst" er et problem som mange flere enn de som har fått selve "diagnosen" kan føle på. Det er en nyansert vinkling på saken, men siden dette er et stort tema, er det helt klart flere saker om samme temaet vi kan følge opp med senere.

Vi ønsker ikke å provosere med våre artikler, men skape debatt rundt temaene vi tar opp.

Mvh,
Linn :)

Man FØLER ikke på sosial angst. Man er SYK av den.

Dessuten, hvorfor skal dere følge opp med artikler om mental helse, når KG ikke vil ha noe mentalhelseforum, sletter tråder om anorexi og forbyr selvmordstanker?
Jeg sier ikke man skal tillate selvmordstanker i forumet, når dette ikke er et sted for akutthjelp.
Jeg syns bare det er en dårlig idé med artikler som tar opp temaer som ikke skal diskuteres i forumet.

Dette innlegget har blitt redigert av notetur nomen: 16 juni 2012 - 01:54

  • 1

#49 Gjest_notetur nomen_*

Gjest_notetur nomen_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 16 juni 2012 - 02:15


Du prøver dermed å si til deg selv "kjerp deg, herregud, nervevrak."
. Jeg husker jeg ble mer stresset av å ta fingrene opp til halsen og kjenne hvor hardt og fort pulsen slo, jeg skalv, tok dype åndedrag - men for en eller annen grunn, kjente jeg frykten ekstra godt i magen for hver gang jeg pustet godt inn. Det var ekkelt.

Når jeg kom hjem, løp jeg ofte på do og kastet opp, og satte meg ned på gulvet med hodet mellom beina og sa til meg selv "slapp av, slapp av, ingenting å være redd for." Alt blir så ubehagelig. En liten tikkende lyd fra ovnen gjorde meg stresset, menneskestemmer utenfor huset, gjorde meg stresset, latter og musikk fra tven, gjorde meg redd. Jeg var ikke lenger sjenert, jeg var redd for alt, kroppen gjorde seg klar for farer, sommerfuglene flakset så hardt at jeg begynte å gråte - før jeg som regel kastet opp. Jeg hadde lyst å åpne magen min, ta ut den tingen som lå inne der og skapte ubehaget. For jeg kunne som regel peke akkurat hvor i magen den gjemte seg.

Jeg hadde en deltidsjobb på denne tiden, og husker hvor grusomt det var å ta bussen hver gang til jobb. Det var det verste, å møte mennesker som jeg trodde så rett inn til tankene mine, usikkerheten min og dømte meg hardt pga det de så.
"Ser de at jeg skjelver? Ser de at jeg klorer på tommelnaglen min av stress? Hører de pusten min? Hvorfor ser han på meg? Vet han noe? Kan han merke huden meg heve på halsen i takt med pulsen?" Jeg var redd for å bli gjennomskuet. Kvalmen kom igjen, måtte puste rolig, rolig.

Ting ble som regel bedre da jeg først var kommet til jobb, det var den evigvarende seieren hver dag, jeg var jo flink og ikke minst modig som trosset taggene.
Men det var samme greia, neste gang. Det tok 5 år, angsten gav seg mer og mer, jeg klarte å overbevise meg selv at mennesker ikke er skumle. Hvorfor i alle dager skulle ALLE sitte å tenke noe om meg? Det var jo en så egosentrisk tankegang, jeg er da ikke noe midtpunkt, hvor folk ser jeg lyser opp og må skape meninger og tanker om meg, så fort jeg setter meg ned på bussen.

I tillegg prøvde jeg ofte å tenke "For dem, er du like skummel som de er for deg. Du er nemlig et menneske med meninger, tanker som de ikke ser, og er i like stor stand til å skulle dømme dem for noe. De vet jo ikke hva du tenker, og blir derfor usikre på deg." Denne hjalp meg i begynnelsen, før jeg gikk over til "De gleder seg like mye til å treffe deg, som du gleder deg til å treffe dem! Du er nemlig et menneske med meninger, tanker som de ikke ser, og er nysgjerrige på å få innblikk i hvem du er. IKKE FOR Å DØMME, men for å bli kjent." dette hjalp.

Angsten er så godt som borte nå, og GUD så herlig det er å være tilbake til å bare være sjenert. Det kommer såkalt dager en sjelden gang, hvor sommerfuglene kommer på besøk igjen. Jeg prøver å tenke på hva som kan ha utlyst det, hvorfor er de tilbake nå? Da må jeg rett og slett deale med litt kvalme og skjelving, for jeg vet at sommerfuglene vil ha flydd ut av magen min dagen etterpå.

Det jeg prøver å si, er at forskjellen mellom angst og sjenanse er ufattelig stor, og hvis det jeg har opplevd bare er sjenanse, vel, da vil jeg virkelig, VIRKELIG ikke vite hvordan det oppleves å ha en "ekte" angst.


Kjære deg, jeg syns det er leit hva du gjennomgikk og vanskene du fikk.
Men det som du beskriver her.
Jeg har uthevet noen setninger som er klassiske ting som en med sosial angst IKKE har innsikt i, og som vedkommende ikke klarer å tro på, innse, forstå eller ha tillit til. De greier ikke en gang å komme på det selv.

Og derfor trenger man coaching fra nettopp en psykolog.

Jeg er glad du fikk det bedre.
Men jeg vet om barn som kastet opp av skrekk som små (fem-seks år gamle) uten å kunne noe om si hvorfor, ingen foreldre forstod det, de kom til lege og var fysisk frisk.
De ble større og problemet fortsatte, de begynte å skulke skolen og unngå andre , skalv av frykt når mor gikk hjemmefra og ikke satt der sammen med dem til støtte, da de var 16 år, og som aldri har blitt velfungerende.
Oppkastet kommer med det samme de skal møte noen og aldri om de klarer å glede seg til å gå noe sted, eller har det ok når de først er møtt fram til tiltaket fra NAV. De blir stille ikke fordi de er sjenert,men fordi de er for opptatt med å være redde til å fungere i en gruppe.
Diagnose. Sosial angst.
Og nei, det kan man ikke komme seg ut av på egen hånd.

Edit: Men selv om jeg sier dette så betyr ikke det at jeg ikke forstår at du strevde med sterk angst, og hadde det veldig vondt. Og jeg er glad for at du ikke har det sånn lengre. :klemmer:

Dette innlegget har blitt redigert av notetur nomen: 16 juni 2012 - 03:35

  • 0

#50 Gjest__La Femme_*

Gjest__La Femme_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 16 juni 2012 - 21:39

Tåpelig artikkel. Gidder ikke begynne å utdype en gang, jeg tror alle skjønner hvorfor jeg mener det.
  • 2

#51 Gjest_Janus_*

Gjest_Janus_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 08 august 2012 - 11:55

Tåpelig overskrift, uten tvil og sannsynligvis en like tåpelig artikkel. De som bagatelliserer psykiske problemer har som regel null erfaring med dette selv.

Med det sagt, synes jeg det kan være like problematisk når enkelte personer blir gitt en diagnose, blir fortalt at de trenger psykolog og at de bør begynne med antidepressiva. Mange leger har utvilsomt for lite kunnskap på området og mange får ikke den hjelpen de trenger og fortjener i en slik situasjon.
:tristbla:
  • 1




0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere