76 svar på dette emnet

[AnonymBruker]

Bare lurte på hvor vanlig dette er. Har opplevd så mye rart i forhold til dette, og forteller de jeg kjenner. Men virker ikke som noen kjenner seg helt igjen i det jeg forteller, så føler meg litt som en "freak". Noen som vil fortelle?

Noe av det jeg har opplevd:

Etter jeg kom i tenårene har jeg opplevd mye rart, siden jeg var 13-14. Det begynte med små episoder med sanndrømming, der jeg drømte om et armbånd jeg hadde som var laget av små hvite steiner som knuste i småbiter. Et par dager senere skjedde jo såklart dette plutselig da jeg kom borti en vegg med armen. I samme periode merket jeg at da jeg sovnet om nettene at jeg fortsatt var våken i sinnet at jeg plutselig begynte å flyte rundt i rommet. Var veldig surrealistisk, trodde jeg måtte være død eller noe.

Så døde min stefar da jeg var rundt 15. 2 mnd senere dagen før min fødselsdag fikk jeg det samme greiene at jeg svever rundt i rommet, så gikk jeg på kjøkkenet og traff min stefar og han fortalte meg hvor herlig det var å være død og at han skulle reise bort en plass nå. Sa at jeg kom til å få et vidunderlig liv. Så sa han at han hadde en beskjed om noe at min mor var på vei til å besøke hans slektninger at hun ikke kunne komme i bursdagen min. Dette hadde jeg ikke fått noe beskjed om ihvertfall. Jeg ble redd da jeg våknet og følte jeg faktisk hadde truffet han og det var skremmende siden jeg visste han var død. Har helt angst for døde mennesker. Senere på dagen ringer min mor og sier nettopp det som stefaren hadde fortalt meg i den "drømmen".

Noen ganger har jeg merket også at jeg drømmer noe og forteller mine venner om det, så har det skjedd et par ganger at de sier de drømte akkurat det samme og samme natt. Og så forteller de videre på drømmen. Et par ganger har jeg spurt om navna til folk jeg ikke kjenner og før personen har svart så har jeg gjettet et navn helt spontant og de sier at navnet er riktig. Tankelesing kanskje? Da jeg ikke hadde lest til noen prøver som var avkrysning har jeg forsøkt å høre etter noe "random" rekkefølge av bokstaver, så hørt at en viss rekkefølge gjentar seg og siden jeg ikke hadde noe å tape så kryssa jeg av det jeg hørte, og "tilfeldigvis" var det rett, de 2 gangene jeg ikke leste i det hele tatt.

En annen gang med en prøve så var det også avkrysning. Så hadde jeg fyllt ut 29 av spørsmålene, men var 1 jeg ikke hadde peiling på. Så så jeg læreren min for meg som satt foran ved et bort. Så begynte jeg i sinnet mitt å ha en slags konversasjon (med meg selv) og latet som jeg snakka med han og spurte hva han ville ha svart. Så ble det helt stille... Plutselig klarte jeg å innbille meg at han snakka til meg og svarte et av de alternativene på listen og sa at det måtte være korrekt, så da tok jeg det (ingenting å tape!). Dagen etter fikk jeg vite at jeg hadde strøket med 1 poeng. Så plutselig kom det en annen lærer og viska noe til han. Så snur min lærer seg mot meg og sier at jeg har stått fordi at de har endra det riktige svaret til det alternative jeg hadde tatt og at jeg stod og leste opp svaret akkurat som han hadde gjort i mine tanker da jeg hadde prøven, på akkurat det spørsmålet jeg begynte å ha en mental samtale med han i. Syns det var litt tilfeldig...

En gang jeg jobba på sykehuset så var det en som virket litt engstelig bare. Så følte jeg noen si til meg i mitt sinn at han kom til å dø den natten. Tenkte det bare måtte være tull i hodet mitt. Så fikk jeg beskjed senere på natten at han hadde dødd og at det var helt uventet.

Det sykeste som skjedde var fra en drøm... Hvor jeg følte jeg svevde rundt i rommet først, og så gikk jeg langt ned som i en kjeller hvor det var helt mørkt. Så så jeg en PC der og var på msn. Stirret på skjermen foran meg og ventet på at en viss person skulle skrive til meg kl 14.10 og tellte ned og så sa jeg liksom 3,2,1 NÅ! Og så begynte denne personen å skrive og spurte om noe spesifikt. Jeg fikk bakoversveis i drømmen og tenkte: WOW det funka?!?!? Da jeg våkna tenkte jeg det var bare en teit drøm. Men hadde da en sånn drømme journal jeg skrev. Og skrev ned dette og klokkeslettet. Dagen etter så fikk jeg en rar følelse om at det kanskje kunne skje på ettermiddagen kl 14.10. På en annen måte så var tanken lite sannsynlig for at det skulle skje. Tilfeldigvis var jeg på dataen kl 14.00 ca. Begynte å tenke på drømmen og sjekka om vedkommende var pålogga, men den var ikke det. Så ble klokka 14.08 og 14.09 og vedkommende var fortsatt ikke pålogget. Ble litt lettet og tenkte: men da skjer det ikke... Så plutselig kom det inn en beskjed fra vedkommende og så at siste melding var mottat kl 14:10 og leste meldingen og det var så å si identisk beskjed til det jeg så i "drømmen". Fikk mye angst etter akkurat det der... Slags eksistensiell krise. Føler jeg ikke helt vet hva jeg egentlig er for noe:/

Er dette normalt? Har noen andre det sånn? Noen ganger tenker jeg at jeg må bare gå til psykolog eller noe... Men er ikke så mye hjelp å få der egentlig. Føler meg som eneste sånn som meg som jeg vet om. Har lest om andre som har sånne opplevelser, men kjenner jo ingen med det så føler meg litt ensom iblant.

[AnonymBruker]

Først av alt, bør du jobbe med å slutte med å være redd for døden.  

[Sonja.]

Det er vel ikke noen egentlig som kan gi deg et konkret eller riktig svar på dette, nettopp fordi temaer som dette er så uforutsigbare. Det er vel kanskje det som gjør det så spennende? Noen mennesker har vel kanskje noen egenskaper som gjør at de får slike tegn og fanger opp noe ikke alle andre gjør. Det blir likevel feil å si at noen er synske eller ikke, fordi vi ikke har noen bevis for dette, men jeg utelukker virkelig ikke at det er mer mellom himmel og jord enn det vi mennesker kan forstå. Kanskje det ikke er meningen at vi skal forstå heller?

Jeg vil likevel råde deg til å ikke ligge for mye i dette fordi jeg tror at å grave for mye i dette ikke er bra. Jeg har selv opplevd ting som ikke kan forklares og som jeg ikke finner logisk i det hele tatt, men jeg velger å ikke legge for mye i det. Kanskje det bare er vår underbevissthet som spiller oss et puss eller kanskje det er noen som vil gi oss noen tegn? Vi får nok aldri vite det. Du må gjerne sende meg en PM hvis du vil snakke da jeg har noen erfaringer rundt dette temaet, men som sagt: Jeg har ingen logiske forklaringer jeg heller

[AnonymBruker]

Nei, jeg vet det er noe som ikke helt stemmer med dette i forhold til hva som er vitenskap idag... Før kunne jeg jo bortforklare det da det var veldig vagt, men har blitt verre med årene. Jeg vet av erfaring at jeg ikke får noen jobb, kjæreste eller barn ol uten at jeg får det klart og tydelig i en slags "forvarsel". Men vanskelig å forklare hvis folk ikke har opplevd det selv. Jeg trodde ikke på noe før jeg begynte å få disse greiene. Hadde jo hørt om folk med evner men tenkte det sikkert bare var oppspinn den gang. Har jo sett grusomme ting også:/ Det er da det begynner å bli vanskelig...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev 07 juni 2012 - 23:35:

Nei, jeg vet det er noe som ikke helt stemmer med dette i forhold til hva som er vitenskap idag... Før kunne jeg jo bortforklare det da det var veldig vagt, men har blitt verre med årene. Jeg vet av erfaring at jeg ikke får noen jobb, kjæreste eller barn ol uten at jeg får det klart og tydelig i en slags "forvarsel". Men vanskelig å forklare hvis folk ikke har opplevd det selv. Jeg trodde ikke på noe før jeg begynte å få disse greiene. Hadde jo hørt om folk med evner men tenkte det sikkert bare var oppspinn den gang. Har jo sett grusomme ting også:/ Det er da det begynner å bli vanskelig...

Uansett hva du ser eller opplever så må du huske på en ting: Det er du som sitter i førersetet og bestemmer over ditt liv. Mange tror at når de ser slike ting, så betyr det at de har en skjebne eller noe annet. Helt personlig tror ikke jeg på noe skjebne. Jeg erfarte at ting sluttet å skremme meg så mye når jeg innså at jeg kunne velge hva som skulle skje i mitt liv.

[AnonymBruker]

Jeg begynner å tvile på den egne viljen sterkt iblant... Drømte en type slo opp med meg en gang for lenge siden, trodde det ikke var mulig for vi hadde det jo greit. Sa det til han i håp om å kunne "stoppe det". Han syns drømmen min bare hørtes tullete ut, siden vi hadde det jo greit. Uken etter slo han opp. I noen drømmer har jeg sett så klart for meg mennesker jeg ikke kjenner, og så møter jeg dem kort tid senere og de ser helt like ut osv. Ja, så fikk jeg den der "visjonen" om en slags katastrofe med ødeleggelse av bygninger med ambulanser osv i Oslo by samme uken som den terroraksjonen. Jeg visste det kom til å komme på nyhetene en gang snart. Hva skal man gjøre? Ringe politiet eller noe og advare? Eller bare vente og se om det skjer? :/

Noen ganger drømmer jeg om vennene mine og om helsegreier som skjer med de... Men føler at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med "infoen", kan jo ikke fortelle de, for da vil de jo tro jeg er kjempegal og overtroisk. Har bare sluttet å prate om det fordi jeg vil være så normal som mulig, liker jo ikke skille meg ut så mye heller. Blir jo deppa av å vite at det nesten bare er meg som er sånn. Finner jo ingen andre som er sånn, vel ikke enda ihvertfall. Jeg er jo ikke religiøs heller, men har pratet mye med kristne siden de har mer "åpent sinn" med at det er mer mellom himmel og jord. Andre er helt lukket og tror at jeg bare dikter opp historier eller noe.

[AnonymBruker]

Jeg har en del sandrømming og fornemmelser. Det værste var vel 22. Juli da jeg etter å hørt om bomben på nyhetene tenkte at dersom AUF har sommerleir nå kommer synderne sikkert til gå i land der å skyte dem. Jeg syns det var skikkelig skummelt at jeg fikk rett.

[AnonymBruker]

Det er en i Norge jeg har hørt om som har det litt sånn: Snåsamannen

[AnonymBruker]

Veldig enkelt: Du har en meeeget godt utviklet intuisjon, sannsynligvis egner du deg som medium dersom du velger å utvikle dine evner.

Masse lykke til! det er ikke farlig, og kan brukes til masse godt.

(bare du holder beina på jorda, og ikke tar av, ikke stupe uti hva som helst, men bruke din intuisjon til å finne din vei)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev 08 juni 2012 - 00:02:

Det er en i Norge jeg har hørt om som har det litt sånn: Snåsamannen

Det er nok mange som har lignende evner, om ikke så sterke som snåsamannen. Du er absolutt inne på noe.

Følg det..

[AnonymBruker]

Jeg gjør karriere i helsevesenet, noe også jeg "fikk beskjed om" at jeg skulle gjøre via en drøm. Jo, kan bli litt bekymret for mental helse iblant... At det kan føre til angst og skjev virkelighetsoppfatning. Frykt er vel det jeg sliter mest med i forhold til det her. Iblant så tørr jeg ikke legge meg. Skulle bare ønske det var flere som har det sånn som kunne stå frem:)

[Binta Ba]

Sanndrømt om døden her. Om jeg drømmer at noen nær meg dør, vil det være noen jeg ikke kjenner veldig godt, men har relasjon til, og motsatt.

Intuisjonen min er sterk, men langt fra like sterk som din. Jeg satt også på 22 Juli ifjor, i utlandet, og sa til mannen min at idag ville noen ringe med en dårlig nyhet, noe jævlig kom til å skje..og det gjorde det, selv om jeg absolutt ikke kunne forutse hvor stort det var.

Jeg synes du skal lese deg opp på dette, gå på magicgate.no , og egentlig slå deg til ro med at du har disse "kreftene", og at de neppe forsvinner.

Og, angående venner o.l...om jeg får en dårlig magefølelse om noe som helst som handler venner/nære, så sier jeg ifra til den/de det gjelder. Men, mine venner og min familie er veldig åpne, så de tar det også til seg..

[WendyClear]

Jeg er litt usikker på om dette er lov å skrive på denne delen av forumet, men jeg prøver likevel.

Det at du opplever noe du har drømt er ikke et ukjent fenomen, det kan faktisk skje alle. Forklaringen er så enkel som at hjernen din faktisk lurer deg. Det er mye som skjer i hjernen, og av og til så hentes informasjon fra feil sted slik at du opplever at et nytt minne føles som noe som har skjedd for lenge siden. Eks. du ser en ball sprette, dette lagres vanligvis i ditt arbeidsminne slik at du kan tenke over det du ser.. men ved en feiltakelse mikses arbeidsminneplassen og langtidsminne slik at du tror at du har sett denne sprettende ballen før. Jeg er desverre usikker på hva dette fenomenet kalles.

[AnonymBruker]

Takk for at du deler:)

Ja, jeg har merket og hørt at dyr, spesielt hunder, har litt flere evner i forhold til sånne ting. De merker ting som tsunamier før mennesker feks.

Drømte også at min bestefar døde og kjente smerten til min bestemor og mye negative følelser i forhold til henne. Traff han en siste gang på julaften og sa farvel, en mnd etter drømmen. Han døde da ikke før 5-6 mnd etter drømmen. Rakk akkurat ikke å se han til påske.

En annen gang drømte jeg at jeg våknet i sengen min og det stod en høy dame som ikke så helt ut som et menneske i lyse klær som sa hun venta på meg og fortalte om at den typen jeg var sammen med den gangen var feil og at det ikke kom til å bli oss og sa hun ikke prøvde å såre meg eller noe at hun var veldig glad i meg. Hadde et langt "foredrag" om hvem jeg skulle møte og få familie med senere. En utlending...Sa en del andre detaljer og prøvde vise meg bilde av han i synsfeltet mitt. Vet dette var en drøm, men føltes som det var en intelligent samtale og fikk en veldig sterk følelse om at det var noen der med meg... Første gang jeg følte jeg ikke var alene på en måte.

Også noen ganger når jeg er redd eller engstelig for noe så midt mellom våken tilstand og søvn føler jeg det er noen som snakker til meg og trøster meg og plutselig kan det komme noe info om et eller annet som viser seg å være sant senere. Minner meg litt om da jeg var liten. Min mor dro jo fra oss da jeg var et lite barn. Følte jo sånt savn så måtte liksom trøste meg selv på en måte... Da kom det fram en sånn høy dame som jeg så på natten og som "trøstet" meg ofte. Jeg var så sikker på at det var noen som stod og så på meg da jeg sov på natten, og en natt da jeg så det så spurte jeg faren min dagen etter om han tilfeldigvis var på rommet mitt. Men han sa han ikke var der. Så det var jo litt skummelt.

Da jeg bodde med en venninne kunne hadde vi alltid de samme "vondtene", syns det var litt rart også. Tilfeldig det og... Kunne liksom sitte ved siden av henne på skolen og syns jeg følte litt vondt i magen, men for vagt til at det kunne være virkelig magesmerte, så sier hun til meg i slutten av timen at hun hadde så vondt i magen sin. Og hver gang jeg hadde hodepine, så kom hun og sa hun også hadde det. Hun stussa også litt over det. Her om dagen var jeg på skolen og hadde prøve med en lærer og etter jeg hadde sittet inne i det rommet så fikk jeg sånn hueverk og fortsatt før jeg dro bort fra hun, så forsvant den visstnok. Og kom tilbake da jeg gikk tilbake til hun igjen etterpå etter pausen. Forsvant fort igjen etter jeg dro hjem. Så sa noen av de andre i klassen at hun hadde klaget sånn over hodepine samme dag. Sånt kan jo kanskje ikke bevises men...

[AnonymBruker]

WendyClear skrev 08 juni 2012 - 00:53:

Jeg er litt usikker på om dette er lov å skrive på denne delen av forumet, men jeg prøver likevel.

Det at du opplever noe du har drømt er ikke et ukjent fenomen, det kan faktisk skje alle. Forklaringen er så enkel som at hjernen din faktisk lurer deg. Det er mye som skjer i hjernen, og av og til så hentes informasjon fra feil sted slik at du opplever at et nytt minne føles som noe som har skjedd for lenge siden. Eks. du ser en ball sprette, dette lagres vanligvis i ditt arbeidsminne slik at du kan tenke over det du ser.. men ved en feiltakelse mikses arbeidsminneplassen og langtidsminne slik at du tror at du har sett denne sprettende ballen før. Jeg er desverre usikker på hva dette fenomenet kalles.

Noen ganger har jeg skrevet ned drømmene i en drømmebok. Om ting og spesifikk tid som jeg skrev om den greia kl 14.10. Jeg skrev det FØR det skjedde. Da er det vel ikke hjernen som lurer? Selv om jeg har trodd dette lenge, før jeg begynte å skrive ned ting. Så sa jeg en gang noe til en venninne at jeg fikk en visjon, drøm mens jeg var våken med lukkede øyne, da så jeg et sånt symbol for mann/kvinne (venus/mars tegn) med tallet 140 inni. Så fortalte jeg henne om "drømmen", sa først at jeg så de der mann-kvinne symbolet og lurte på hva drømmen kunne bety. Da sa hun til meg at samme kvelden satt hun og typen og gjorde noe Iq test sammen på nettet. Så sa jeg til henne: Fikk du 140 da? Da svarte hun: JA! Jeg tror heller ikke jeg ble lurt av hjernen min akkurat i den settingen heller...

Det andre var at jeg drømte om en venninne jeg ikke hadde sett på årevis og at jeg traff henne i sentrum i hjembyen min, hun hadde på seg rosa genser i drømmen og hun kom bort til meg og klemte meg på kinnene. Skrev ned i drømmejournalen. Bor i utlandet og jeg skulle hjem til påskeferien det året. Så tenkte at det var en mulighet at jeg skulle møte henne den påska. Etter begravelse til bestefar var jeg i sentrum med familien min. Så så jeg henne vandre rundt der og hun kom bort til meg kledd i rosa genser. Hun klemmer meg akkurat som hun gjorde i drømmen. Jeg drar til utlandet igjen etter påskeferien og sjekker det opp med drømmeboken. For meg er det nok bekreftelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev 08 juni 2012 - 00:02:

Veldig enkelt: Du har en meeeget godt utviklet intuisjon, sannsynligvis egner du deg som medium dersom du velger å utvikle dine evner.

Masse lykke til! det er ikke farlig, og kan brukes til masse godt.

(bare du holder beina på jorda, og ikke tar av, ikke stupe uti hva som helst, men bruke din intuisjon til å finne din vei)

[The Rebs]

Oh yess.
Det er mer vanlig enn mange tror, for dessverre er dette ting som "ikke finnes" (bortsett fra hos psykisk syke) i dette systemet/samfunnet. Hvem vil vel snakke om det da?
Så mye potensiale som blir kastet bort, det er rett og slett utrolig synd.


Jeg så syner når min bestefar døde, så en kiste og at han satt død i en stol. Ting kommer gjerne i symbolform. Da jeg senere fikk vite at han var død så ble jo dette et sjokk. Det samme har pleid å skje, det er like dumt hver gang at jeg faktisk blir overrasket når ting viser seg å stemme.
Det jeg vil anbefale er å si ting til folk når det skjer, da kan de ikke annet enn å tro på det da de selv blir levende bevis. Å prøve å snakke om dette med folk som ikke har fått det bevist kan bli verre.

Det er som dere sier, hvem vil vel være unormal? Om man blir beskyldt for å dikte opp ting og så videre er jo dette enda verre. Man er nødt til å stole på seg selv, og der kreves mange opplevelser og erfaring, noe som kan være en ensom vei å gå.
Uansett, folkens: Stå på, ikke prøv å lukke evnene på grunn av at samfunnet ikke ønsker det velkommen.
  Om man ikke bruker det kan det også bli vanskeligere å få det i gang igjen som med alle andre evner. Jeg for min del har vært for opptatt av at alt skal sees på med psykologiske briller. Flott med psykologi men det er uansett begrenset, som med vitenskap. Det er mange ting som kan hindre en i å utvikle evnene, som trossystemer man har innebygd og at man blir for opptatt av å bli akseptert av andre/samfunnet e.l.

Kjenner igjen det med å lure på om man er gal ja, huff huff, har hendt det til tider! Om man får en setning i hodet som ikke er ens egen tanke, vel... da begynner det å bli på tide å bli bekymret. (Skal man være overdrevent psykologisk her så er dette faktisk noe som fører til angst, du kan jo bli helt ødelagt av det, så anbefaler å heller vente å se når det skjer ting slik at man ikke gjør seg selv psykisk ødelagt av å være redd for å være psykisk ødelagt. Man får jo ting bevist og med flere erfaringer ser man at man kan ta det med ro, men det skal allikevel ikke være enkelt, man vil jo gjerne automatisk gå etter andre forklaringer først.) Fikk jo f.eks. i hodet her en dag at en bekjent hadde vært utro, nei nå har det gått gæli her tenkte jeg, NÅ altså (var jo ganske sliten også). Det kan hjelpe å ta ting litt med humor, å ta seg selv høytidelig når det gjelder dette er umulig fungerbart. Enkelte ting får man jo aldri svar/bevis på heller. Så joda, fikk vite noen dager senere om dette, at han hadde vært utro. Så det var jo forklaringen i det tilfellet - jeg sier som vanlig hver gang; "Å ja, jeg er ikke gal nei. Så da vet jeg jo det ("en gang for alle")".


Så jada, vi er fler her     


*Men Hysj Hysj, ikke fortell det til noen, de kan jo tro.....*

[The Rebs]

Forresten var det ei klarsynt som mente at jeg var krystallbarn, alt det andre hun sa var i alle fall beviselig rett... Det er jo bare et uttrykk for de som er litt som meg, man har visse annerledesheter blant annet er man mer sensitiv enn andre, dvs man plukker opp ting som ikke alle andre gjør, dette kan utvikles til evner. Og slike personer da spesielt unge skal det være mange av for tiden, noe jeg også synes det virker som.

Så mine indigo og krystallbarn-brødre og søstre, vi er i det minste normale nok til å være unormale