Det er gutt

[AnonymBruker]

Føler jeg fortjener så utrolig tyn nå. Kjæresten er kjempesur på meg i alle fall, og jeg føler meg som verdens verste vordende mor. For endelig har jeg blitt gravid, og var i dag på ultralyd. Viser seg at det blir gutt, og jeg er... så skuffa! Det er så vondt å føle sånn, så dårlig samvittighet for den lille i magen. Det er jo ikke det at jeg ikke vil ha han, men jeg hadde så veldig lyst på ei lita søt jente. Merker at jeg allerede distanserer meg til den i magen, og er rett og slett på gråten. Det er helt jævlig å føle det sånn

Finner overhode ikke noe positivt med at det er gutt.

[Sofiemor]

[AnonymBruker]

Personlig klarer jeg ikke å forstå at du føler det sånn, men samtidig forstår jeg at man kan bygge opp noen forventninger i forhold til den lille i magen. Når det ikke innfrir er det vel naturlig å bli skuffet. Men prøv å legg bort skuffelsen og nyt at du er gravid, vil tro at skuffelsen er borte når han ligger i armene dine

[AnonymBruker]

Jeg ble også skuffet når jeg fikk vite at jeg skulle ha gutt med nr. 1. selv om jeg ikke hadde noen ønsker før ultralyden. Jeg er ganske overbevist om at det var på grunn av alle svangerskaps hormonene. Man reagerer jo ofte litt rart på ting når man er gravid.

Det gikk over etterhvert da, og når han kom kunne jeg ikke skjønne hvorfor jeg hadde følt det sånn, og kunne ikke tenkt meg noe annet en en gutt.

[AnonymBruker]

Jeg håper i det minste du føler bittelitt glede innerst inne, for at du er så heldig at du skal få et (velskapt) barn. Slett ikke alle er så heldige.

[AnonymBruker]

Gutten din blir nok en helt nydelig hjerteknuser skal du se.

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes helt ærlig at du fortjener litt tyn. Du er gravid, med en velskapt liten gutt i magen. Prøv å glede deg over det! Det finnes andre her i verden som ville gjort alt i sin makt for å bli gravide, men som rett og slett blir skuffet hver eneste måned når mensen kommer snikende. Og grensen for når utredning blir i gangsatt kommer nærmere..

[AnonymBruker]

Finner overhode ikke noe positivt med at det er gutt.

Forkastelig, hormoner eller ei.

[SummerJoy]

Det er jo fantastisk å få gutt! Jeg var helt håpløst forelsket i prinsen min da han ble født! Du vet at gutter også er utrolig søte?

[lilljan]

Fy. Enkelte går gjennom livet på roser hvis det skal bli et problem at barnet i magen er en gutt

[Wanita]

Jeg håper du etterhvert ser gleden i å få en frisk guttebaby.

Selv er mitt barn en gutt og. Jeg kjente jo ikke skuffelsen når jeg fikk vite det for jeg trodde det var en gutt på forhånd.

Men jeg viste jo ikke hvordan det ville være å bli mor, og det er helt fantastisk. Og det tror jeg at du og vil oppleve. Du vil få en fantastisk liten sønn. Som vil trenge deg. Etterhvert vil denne gutten vokse opp og møte deg med stor glede når du kommer hjem. Gi deg våte susser på kinnet som gjør at man blir fantastisk lykkelig inni seg. En følelse man ikke har fått av noen andre.

En gutt som vil rope MAMMA når du kommer å henter i barnehagen og er kjempeglad for å se deg.

Du vil få det kjempefint selv om du egentlig hadde forestilt deg ei jente først

[AnonymBruker]

Gi dere da. TS har helt sikkert hormoner rasende rundt i kroppen. Jeg kjenner flere som har blitt skuffet over hvilket kjønn det ble..Men de elsker barnet sitt.

[AnonymBruker]

Det der går over når ungen er ute. I mellomtiden kan du prøve å jobbe med din egen tankegang.

[FrøkenMånestråle]

Kan forstå at du er litt skuffet, du ønsket deg en jente og det ble gutt. Jeg tro¨dde også jeg skulle få jente, men når vi var på ultralyd fikk jeg vite at det var gutt. Kan vel ikke si at jeg ble skuffet for det viktigste for meg var at han var frisk, men ble litt forvirra siden jeg var nesten sikker på at det var jente.

Nå har jeg den lille nydelige sønnen min på 2 mnd i armene, og han er alt jeg noensinne kunne ønsket meg Ville ikke byttet han ut for noe. :kgbaby:

Bare vent til du får den lille gutten i armene dine så kommer du til å glemme at du noensinne har tenkt at du ønsket deg en jente, det garanterer jeg

Måtte redigere bort noen skriveleifer

Endret 11. januar 2012 av Jamba25

[AnonymBruker]

Gi dere da. TS har helt sikkert hormoner rasende rundt i kroppen. Jeg kjenner flere som har blitt skuffet over hvilket kjønn det ble..Men de elsker barnet sitt.

Ja, det skulle da bare mangle

[AnonymBruker]

Gi dere da. TS har helt sikkert hormoner rasende rundt i kroppen. Jeg kjenner flere som har blitt skuffet over hvilket kjønn det ble..Men de elsker barnet sitt.

Ja, men TS skriver nå faktisk et innlegg her da, så hva skal vi gjøre? Jatte med? Dette "problemet" er av typen som løses best med et godt gammeldags spark bak, ser ingen grunn til å bruke silkehansker her.

[altflyter]

Det ordner seg når han kommer ut!

[Fru Filifjonka]

Jeg hadde aldri sett for meg meg selv som guttemamma, uten at jeg kan forklare hvorfor. Men gutt ble det. MIN gutt! At det gikk an å bli så vilt forelsket i et så krevende og skrikende lite vesen hadde jeg aldri forestilt meg.

Du føler det du føler, det er egentlig hva du gjør med følelsene som teller. Jobber du med deg selv og prøver å fokusere positivt eller bestiller du fly til england for å fjerne?

Jeg synes at du skal prøve å bekjempe både den de vonde følelsene og den dårlige samvittigheten din samtidig. Og kanskje si unskyld til kjæresten din, han er nok blodig fornærmet på sønnens vegne.

Gratulerer med gutt i magen!

[missLynch]

Jeg greier bare ikke å mobilisere et fnugg av sympati for deg- beklager.

Dette greier jeg bare ikke å forstå.

Det å gå til ultralyden med et håp og ønske om et bestemt kjønn, klarer jeg ikke å sette meg inn i. Enda mindre greier jeg å sette meg inn i det faktum å bli skuffet over at det ble "feil".

Hilsen lykkelig mamma til verdens blideste, nydeligste gutt.

[AnonymBruker]

Regner med dere har prøvd en stund med å bli gravid, siden du skriver at du endelig har blitt det. Det er da ufattelig i min verden å bli skuffet over kjønnet på barnet, men bare det sier hvor utrolig overfladiske vi mennesker har blitt. Kanskje du heller skulle tenkt litt på de som ikke klarer å bli gravid, og som skulle gitt hva som helst for å være i din situasjon.

Når kjønnet blir viktigere enn selve barnet, da burde man vente med å skaffe seg barn. Jeg forstår kjæresten din, for det er helt vanvittig at man ikke klarer å glede seg over barnet fordi det er en gutt.