Taffelsesong

[Tornerosa]

Nytt kapittel påbegynt i går, hverdagskapitlet. Normalkapitlet. Med unger tilbake på skolebenken og meg selv i organiseringsmodus. Jeg kjenner igjen meg selv nå, jeg er igjen hun med alle ambisjonene og vyene, de er min styrke og min svakhet. Så håper jeg at jeg har tatt lærdom av de siste årene og kræsjlandingen, og at jeg er i bedre stand til å legge ambisjonsnivået og aller lister på et behagelig sted. Men ambisjoner er jo halve moroa, selve gjennomføringen utgjør den andre halvparten.

Men jeg tror ikke på høsten før den er her.

[Tornerosa]

Krønsja avokado, hvitløk, seterrømme og krepse- og rekesalat, med salt og pepper. Faktisk veldig, veldig godt! Masse fett! :D Neste gang skal jeg sprite opp tallerkenen med litt tomat og reker eller Strandaskinke.

Ellers - fått gjort masse i dag. Ganske fornøyd. Hundrevis av utskrifter, nå på posten. Telefoner til kulturskole (minsta), fysioterapeut (10-åringen) og bank (meg)(oss). Har satt mange kryss på listen. Balsam for sjelen!

Og i ettermiddag skal det krysses av for

- opprydding i tonnevis med papirer

- opprydding av klær på mitt rom

- vask av do som ikke funker

- siste finish bad

- rent sengetøy

- bunnen skimtes i skittentøykurven

- lekselesing

- trening (kanskje)

[Tornerosa]

- opprydding i tonnevis med papirer

- opprydding av klær på mitt rom

- vask av do som ikke funker

- siste finish bad

- rent sengetøy

- bunnen skimtes i skittentøykurven

- lekselesing

- trening (kanskje)

Jaja...

Bedre lykke neste gang. Nå når det måtte bli.

Venninne skulle komme innom i kveld. Hun som vurderer katteanskaffelse. Dette er virkelig blitt et dilemma for meg. Jeg har så lyst til å beholde pusen selv. Tenker at jeg får ta det som kommer, skulle allergien bli plagsom når den blir større, så finnes det allergitabletter... Og katter kan jo være mye ute. Og den kan ha sitt eget sted i stuen, så jeg slipper å nyse i sofaen. Og blir det fullstendig krise, så... Men ikke så lett å omplassere en voksen katt.

Æsj, den har bæsja.

[Tornerosa]

Hm... Jeg har riktignok én felles venn med ham, men hvorfor i huleste foreslår Facebook at jeg kanskje kjenner fastlegen min og vil bli hans FB-venn?

[Gjest Miss O'Hara]

For å svare på det MorAase sa i forrige bok; det med Svarteper - av en eller annen grunn så er det bare sånn. Eksdamer kan ikke si ett pip, hvor nøkternt og rimelig det enn er, uten å få et skinn av bitterhet og hevnlyst over seg, eller skuffet, forsmådd, ikke-fått-vilja-si... jeg vet ikke noe adekvat ord her.

Det er blodig urettferdig, for gudene vet det er menn nok som fortjener å bli omtalt i ærlige ordelag, og gudene vet at mange damer etter en kan oppleve det samme og gi deg rett, men på et eller annet vis, i det øyeblikket man glir over i eksenes rekker, så er man, per definisjon, ikke den som kan si noe, uten å virke som Eks-Dama *ladet med alskens negative undertoner*

Det er en naturlov, nærmest. Du kan ha så rett du bare vil, mannen kan være så psycho som bare det, men om man ytrer seg, er man den bitre, forsmådde, skuffa dama.

Vet ikke hvorfor det er sånn. Har aldri hørt menn få samme type pes. Men ordet eksdame er liksom et sånt ord. Så hvis man ikke vil ha den hengende over seg har man to valg; enten omtale samtlige menn i sitt liv i positive ordelag - eller holde helt kjeft.

Men selvsagt. Blåser du i den merkelappen, så blåser du i den, og da kan du si akkurat hva du vil Som min bestemor sa, gi dem langt nok rep så henger de seg selv. Som betyr ca det samme som at tidligere nevnte kvern maler langsomt. Om man har rett, så vil man få rett så det synes, før eller siden. Om det skulle være av betydning, om man skulle ha behovet for oppreisning, og det virker det som du har, og det er forståelig nok.

Jeg bare tenker (som innbygger på et lite sted og vel kjent med mekanismene der) at om kretsen rundt deg er slik at hun faktisk kommer til å dukke opp i periferien sånn tidvis, så tjener du mest på å vente det ut.

Uansett - så bra at kvelden ble bra! Nye kontakter, mer nettverk!

Det tar tid å etablere seg som voksen, det er tungt og trått, spesielt som aleneforsørger. Synes faktisk det er nesten verre som par men det er en annen historie Men med tiden, veldig sakte men veldig sikkert, så kommer et nettverk til syne, og da var det ikke forgjeves likevel.

Fredag! Ha en strålende helg! Du virker mer på g enn jeg har sett deg på mange år, om det er lov å si det

[Sommersol]

Jeg vil følge med videre vet du. Godt å lese at du er tilbake til ditt "gamle jeg" igjen.

Håper dere får en fin helg

[Gjest MorAase]

Scarlet sier mye av det jeg tenker over her. Men la meg prøve å være mer konkret.

Svarteper kommer av svartsjuke, eller en variant av svartsjuke. Du ser, så lenge drømmedama er forelsket og han er snill med henne, så vil du aldri, uansett hvilke ord som benyttes og hvilken setting de sies i, kunne bli noe annet enn hun sure bitchy eksen om du prøver å si noe som helst negativt om han.

Det kan føles så urettferdig, se så ulogisk ut og være så urimelig du bare vil, men det finnes ikke en gang en teoretisk mulighet for at du kan komme ut med noe som kan tolkes som en gevinst en gang. Du er en eks han behandlet som søppel. Men ikke søppel nok... det var aldri snakk om vold, psykisk terror over tid eller andre former for grove overgrep.Ja, han var megadust, men ikke megadust nok.

Samtidig så kan en ikke utelukke at drømmedama er den som faktisk er riktig for ham og at han er den riktige for henne. Det vet vi ingenting om. Ikke før mange mange år har gått. Så da må vi, til det motsatte er bevist, anta at han og hun er ment å være og vare. Tenk da å være den forsmådde som kommer med negative ytringer? Det ser ikke pent ut, og du synker bare ned på hans nivå.

Så, nå virker det som om verden rundt dere tre er veldig veldig liten. Desto større grunn til å tie still. For nå har du sympatien fra de som vet. Det er du som er engelen, den sårede, den en holder med. Om du begynner å syte i kretsen rundt han, uansett hvor mellom linjene, smakfullt, diskret eller gudene vet hva, du gjør dette vil du bli oppfattet som hun sytende eksen. Derfor, la heller de som er rudnt dere alle tre gjøre jobben for deg. Det vil ta veldig lang tid, men det vil skje til slutt. en eller annen gang, vil noen, i en setting uten deg, fortelle drømmedama om hva som skjedde mellom deg og FM. I en slik setting blir du en enda større vinner, og han den reelle taper.

Du kan mene dette er så riktig eller feil du bare vil, men verden fungerer som jeg beskrev over. Heltene i historien klagde aldri og ble beundret av tusener, for ikke å si millioner. Det eneste valget du har nå for å stå frem med verdighet og i det aller beste lys er å ikke klage på FM, men å heve deg over hans småligheter og ha blikket fremover der FM for alltid vil være langt bak ryggen på deg.

[Gjest MorAase]

Hm... Jeg har riktignok én felles venn med ham, men hvorfor i huleste foreslår Facebook at jeg kanskje kjenner fastlegen min og vil bli hans FB-venn?

Fordi det er slik FB fungerer. Du har én felles venn, da vil FB at alle som dere har felles skal være bestevenner med alle. (Du aner ikke hvilke mekansimer som er i bruk. Automatisk ansiksgjenkjenning som kobler bilder av deg andre leggger ut sammen med bilder enda andre legger ut der du er med.) Atter en grunn til at jeg skyr FB som pesten.

[Tornerosa]

Vanvittig trøtt. Altfor lite søvn hver natt hele uka, altfor tidlig opp, ingen soving på dagen. Helt ødelagt.

Jeg vet ikke, men jeg greier ikke helt å være enig med dere. Jeg kan ikke skjønne at jeg skulle framstått som den forsmådde eksdama, om jeg fortalte min historie.

Jeg tenker meg selv i en slik situasjon, jeg dater en fyr, har gjort det i noen måneder og er forelska. Så treffer jeg en haug damer en kveld, mange av dem kjenner jeg ikke, men jeg prater litt med alle og finner ut at jeg har en del til felles med hun som sitter overfor meg, hun er også alenemor til to jenter og dessuten har vi en del annet til felles. Vi skravler om løst og fast, vi snakker blant annet om hvorvidt vi ønsker oss tosomhet framfor alenemortilværelsen. Så begynner hun å fortelle; hun møtte en mann i fjor sommer, det var fryd og gammen, kjempematch, alt ble seriøst med omgivelsene involvert, hun hadde følt seg sårbar og var redd for å gå inn i noe hodestups, han var dessuten nettopp ute av et vanskelig forhold og hun var redd for at han egentlig ikke var så klar som han selv trodde. Men han kjørte på, overbeviste henne og til slutt kastet hun rustningen, lot ham slippe til, følelsesmessig. Deretter gikk det enda et par måneder, forholdet ble mer og mer seriøst, til og med hans eks hadde blitt informert. Barna, alle de fire barna, de var også involvert.

Så forteller hun meg at plutselig, som lyn fra klar himmel, midt i all seriøsiteten, hadde han dumpet henne, pr. telefon. Han greide det ikke likevel, det ble for mye. Hun fikk høre at hun var absolutt den rette kvinnen for ham, men at det på dette tidpsunktet ikke var mulig for ham å ha et seriøst forhold.

Jeg lever meg inn i situasjonen, føler med henne, har opplevd avvisninger selv og kjenner det langt inn i sjela hvordan dette må ha vært for henne. Vondt.

Hun forteller videre at når hun fire måneder senere hadde kontaktet ham, fikk hun vite at han like etter å ha dumpet henne, hadde fått seg ny kjæreste. Ny drømmedame, ny "den rette kvinnen". Og når hun prøvde å snakke med ham, be ham om en forklaring på hvordan dette kunne være mulig, hvordan han kunne kaste seg på det ene etter det andre på denne måten, inntok han en passiv-aggressiv holdning, behandlet henne som fiende nr. én, oppførte seg i det hele tatt som en umoden tenåring.

Hun forteller meg at erfaringen var dyrekjøpt for henne, at å bli mørbanket følelsesmessig på denne måten sendte henne rakt inn i medisinert depresjon, at hun i lange tider, og kanskje enda, helt har mistet troen på at hun noensinne vil kunne tørre å prøve noe igjen, at han har ødelagt mye for/i henne og at det verste har nesten vært hvordan han har forholdt seg til henne etterpå.

Merkelig, sier hun, han jobber med mennesker og xxxx og xxxx og xxxx, og er egentlig veldig god på relasjoner, framstår som den snilleste mannen man kan tenke seg, er empatisk, forståelsesfull og omsorgsfull. Men når det kommer til relasjoner som han selv er involvert i, da fungerer han bare i godværsdager.

Etterhvert skjønner jeg at hun snakker om den mannen jeg selv møtte for noen måneder siden. Han som såvidt hadde antydet, i en bisetning, at det "var noe" med en dame for en tid siden, men det ble ikke noe mer, han hadde ikke villet si stort mer. Så dette var altså henne. Men hun vet tydeligvis ikke at jeg er den nye dama, og jeg holder kjeft om det.

Stakkar, hadde jeg tenkt da. Og videre hadde jeg sett med litt andre øyne på mannen, jeg hadde blitt litt på vakt, sannsynligvis konfrontert ham med det jeg hadde fått høre, fått høre av en dame jeg hadde pratet med halve kvelden, som jeg fikk en veldig god tone med og som jeg mente fortjente å bli skikkelig behandlet.

Jeg hadde aldri i livet sett på henne som en stakkarslig, forsmådd eks. Jeg ville trodd på henne, utvilsomt. Jeg ville syntes synd på henne. Jeg ville forstått henne, følt med henne, jeg ville ment at dette ikke virket som en dame som løy eller som fortjente å bli dårlig behandlet. Og jeg ville ikke hatt noe problem med å sette meg inn i hvordan denne erfaringen hadde påvirket henne, hva den hadde gjort med henne. Og jeg ville sett på mannen med nytt blikk, jeg ville åpnet øynene, han hadde nok sannsynligvis sunket noen hakk i anseelse hos meg. For som sagt, jeg ville trodd henne,

uansett hvordan jeg kjente mannen jeg nå var sammen med, uansett hvilken "mothistorie" han ville presentert. Jeg ville innsett at dette var en del av ham.

Men slapp av, jeg kommer ikke til å gjøre det. Jeg kommer ikke til å si noe om jeg skulle treffe henne sammen med denne gjengen senere.

I dag - vi har vært på smådyrklinikken med pus. Som er en jente, ca. 8-9 uker gammel. Jentungen som "undersøkte" henne hadde null peiling, måtte spørre en annen om disse enkle tingene. Jeg hadde mer peiling. Hun skrev ut en resept på ormekur, rutinemessig forstod jeg, og skulle deretter ha 365 kroner.

Og så slapp jeg bomben om at pus nå var et familiemedlem - under den forutsetning at hun ikke blir hetende Nusse. Så nå er vi en hel hurv med damer her; tre menneskedamer, to kanindamer, en kattedame, en gjeng fiskedamer - og én fiskehann. Girl power. Menneskejentene ekstatiske.

Deretter dro vi på dyresjappa og kjøpte kloredings til pus, hun elsker den allerede. Ny sand til akvariet, to planer og to fisk.

Kjøkkenet bomba, skal ta en kjapp runde før jeg joiner pus i sofaen, og sannsynligvis sovner.

Endret 26. august 2011 av Tornerosa

[Gjest MorAase]

Vanvittig trøtt. Altfor lite søvn hver natt hele uka, altfor tidlig opp, ingen soving på dagen. Helt ødelagt.

Jeg vet ikke, men jeg greier ikke helt å være enig med dere. Jeg kan ikke skjønne at jeg skulle framstått som den forsmådde eksdama, om jeg fortalte min historie.

Fordi det er du som forteller den. Ingen annen grunn.

[Tornerosa]

Fordi det er du som forteller den. Ingen annen grunn.

Fortsatt kan jeg ikke svelge den. Jeg hadde aldri stemplet en i utgangspunktet person som betrodde meg en sånn historie som "den forsmådde eksdama". Jeg ville lyttet, hatt medfølelse - for så å få et lite støkk når jeg skjønte at denne mannen det dreier seg om faktisk er den samme som jeg datet. Jeg ville jo regnet med at denne personen som fortalte meg dette, ikke hadde den ringeste anelse om hvem jeg var. Dersom hun visste, ville saken vært en ganske annen. Men i mitt scenario ville jo ikke hun visst at jeg visste.

Hypotetisk, alt. Jeg sier altså ingenting, jeg hadde ikke turt. Men om jeg hadde, som sagt, jeg vil ikke være med på at jeg hadde framstått som en sveket, hysterisk, hevnlysten og forsmådd eks. Jeg setter meg selv i en slik situasjon, og jeg ville som sagt aldri tenkt slik.

[Gjest MorAase]

Fortsatt kan jeg ikke svelge den. Jeg hadde aldri stemplet en i utgangspunktet person som betrodde meg en sånn historie som "den forsmådde eksdama".

Nei, ikke du. Men verden, og spesielt FM. Så lenge drømmedama lever i en rosa verden så er FM for henne en ridder til hest.

Det er vel det vi prøver å banke inn i hodet på deg. At verden, spesielt verden til drømmedama, vil anse deg som den sjalu, forsmådde og hevngjerrige eksen. Hva du måtte mene sånn sett er da ikke viktig, dessverre.

Derfor gnåler denne ateisten av en religionsmotstander om gud og hans fordømte kvern. For så lenge historien kommer fra noen andre en deg, noen som ikke har noe å vinne på å fremstille FM i ett dårlig lys, da er du vinneren. Det kan ta uker, måneder og år, men en dag slipper denne historien ut til henne. Den dagen kommer hun til å få ett litt annet syn på han en det hun hadde. Nei, jeg ser ikek for meg at det vil vøre så dramatisk at hun dumper FM, men dramatisk nok til at hun vil se på han og tenke "Din feige jævel!"

Litt på siden, men som ett eksempel på hvor lang tid kvernen til gud bruker. Jeg vet om et tilfelle der det tok rundt 30 år før mannen fikk vite at kona i alle år hadde visst at han var utro mot henne.

[Kosemose]

Du, ang dette du skriver lenger oppe her, hvis du var henne og fikk historien servert... Nå er vi alle forskjellige, men hvis JEG var henne og møtte deg for første gang i mitt liv, og du fortalte en slik historie og jeg etterhvert skjønte at det var min kjæreste du satt og snakket om:

Så for det første; verden er liten, og jeg er ganske så sikker på at jeg ville visst at du var exen før middagen. Er man nyforelska så er man ofte nysgjerrig på den man er forelska i, og på ekser og nær historie. Om ikke annet fordi man er redd for at det kan ligge uavklarte ting der. Sier ikke at alle er sånn, men jeg tror ikke det er helt uvanlig.

Og som du selv har erfart: Navn dukker opp, spørsmål stilles, folk og ikke minst barn(!) nevner hendelser og navn. Man studerer FB-venner og spør etter relasjoner, man googler, og man snakker med folk og nøster opp løse tråder. All den tid du så godt vet hvem hun er, er det ingen grunn til å tro at ikke tilfeldighene også spiller andre veien. Jeg tror rett og slett det er veldig liten sjangse for at jeg ikke ville visst eller ant at du var deg.

Så til middagen. Jeg ville nok latet som jeg ikke visste at du var kjærestens ex, for å unngå ubehagelig stemning og rar situasjon, all den tid jeg ikke ville visst om du visste hvem jeg var. Jeg ville nok vært veldig nysgjerrig på deg også, og veldig oppmerksom på deg, og om du visste.

Så. Uansett om jeg ville visst hvem du var, eller om jeg ikke hadde hatt en anelse, så hadde du da oppsøkt meg, vi hadde funnet tonen og snakket hyggelig, hvorpå du hadde snudd samtalen til å handle om et forhold som ga deg kjærlighetssorg og knust hjerte. Historien ender opp i en massiv karakterslakt av exen din, som jeg samtidig skjønner (eller har visst hele tiden) at er min gode og herlige kjæreste, som jeg er så forelsket i.

Jeg ville blitt veldig satt ut, veldig forvirret og jeg ville lurt veldig på hvor tilfeldig denne samtalen mellom meg og akkurat deg hadde vært, hva er oddsen for det liksom. Jeg ville fått en dårlig kveld og jeg ville kommet hjem til kjæresten min med mange spørsmål og grublerier. Og jeg ville satt spørsmål ved din agenda for å i det hele tatt begynne å snakke med meg.

Jeg ville snakket ut med kjæresten min, og han ville gitt meg sin versjon av alt som skjedde. Han ville kanskje fortalt meg at forholdet til deg ble feil, at selv om han i utgangspunktet hadde trodd på det, så hadde det med tiden ikke føltes riktig, og at han ikke hadde noe valg enn å avslutte det, selv m han følte seg råtten. Så ville han kanskje vært smart og lur og sleip og sagt at han den dag i dag angrer på måten han avsluttet forholdet på, og at han ser at det var dårlig, men at han der og da hadde det så forvirrende, vondt og vanskelig, og med den andre gale exen som stadig gjorde livet jævlig, og unger og jobb... så han hadde rett og slett ikke maktet å gjøre det på den ordentlige måten som du selvsagt hadde fortjent. Han hadde vært så presset og knekt følelsesmessig, og så utslitt av alle krav og alt tankekjør. Og, nyforelsket som jeg var, ville jeg sagt at jeg skjønner hvor jævlig det hadde vært for deg (deg som i Tornerosa) men at jeg også kunne skjønne at man ikke alltid makter å gjøre det riktige, og at han tross alt er en god mann, og at gode menn også kan trå feil i kjærligheten.

Så ville jeg fundert på om du visste hvem jeg var og hvor tilfeldig samalen hadde vært, og hvorfor du muligens hadde ønsket å være så ekkel med meg som tross alt ikke har gjort deg annet enn å bli sammen med en som dumpet deg. Også ville jeg prøvd å unngå å treffe deg igjen.

Tror jeg. (men det dette er meg, det er sikkert tusen versjoner på denne hypotetiske versjonen. Qluet er at denne historien som plager deg og som du ønsker oppreising for, har flere versjoner og flere sannheter. Som du selvsagt vet. Og en annen ting, Tornerosa. Jeg har vært i dine sko, og jeg har kjent på ønsket om/behovet for/trangen til å "fortelle verden" om hvilke drittsekk "Hedersmannen" og "den gode og prektige samfunnsstøtten" egentlig er. Men ser i ettertid, og også gjennom din historie, hvor håpløst et slikt prosjekt i virkeligheten er. Dessverre.

Uff. legg det bak deg, legg ham bak deg, legg den nye dama hans bak deg, og se deg om med åpent sinn. Jeg er bombesikker på at du finner Drømmemannen før du aner ordet av det, bare du klarer å legge bak deg denne triste historien.

Endret 27. august 2011 av Kosemose

[Tornerosa]

Det skulle altså stå "en i utgangspunktet fremmed person for meg".

Nei, ikke du. Men verden, og spesielt FM. Så lenge drømmedama lever i en rosa verden så er FM for henne en ridder til hest.

Det er vel det vi prøver å banke inn i hodet på deg. At verden, spesielt verden til drømmedama, vil anse deg som den sjalu, forsmådde og hevngjerrige eksen. Hva du måtte mene sånn sett er da ikke viktig, dessverre.

FM vet godt min versjon av historien, ingenting ville vært nytt for ham. Og jeg vet at han forstår mer enn han har gitt uttrykk for. Det som skjer, er at han ville nok en gang, denne gangen overfor henne, slåss for å beholde sitt image som "snill mann". Det må han gjerne gjøre. Ja, hun lever sikkert i en drømmeverden, men selvfølgelig ville det å "tilfeldig" få høre denne historien, gjøre at hun ble betenkt og konfronterte ham. Noe annet ville vært veldig, veldig rart.

Hvorfor i alle dager skulle drømmedama anse meg som sjalu, forsmådd og hevngjerrig? Hvis jeg betrodde henne en historie om en traurig periode for meg, uten hevngjerrige ord, bare min subjektive historie, en historie som hun helt sikker kunne relatert seg til? Nei, jeg er virkelig ikke med på den.

Så klart, dersom FM visste at jeg visste at dette var hans nye DM, ville han trodd at jeg var ute etter å sverte ham. Men det var jo ikke greia her. Greia var et tilfeldig møte mellom henne og meg, hvor jeg ikke ante hvem hun var, mens hun etterhvert skjønte sammenhengen.

Men, som sagt. Hypotetisk.

Derfor gnåler denne ateisten av en religionsmotstander om gud og hans fordømte kvern. For så lenge historien kommer fra noen andre en deg, noen som ikke har noe å vinne på å fremstille FM i ett dårlig lys, da er du vinneren. Det kan ta uker, måneder og år, men en dag slipper denne historien ut til henne. Den dagen kommer hun til å få ett litt annet syn på han en det hun hadde. Nei, jeg ser ikek for meg at det vil vøre så dramatisk at hun dumper FM, men dramatisk nok til at hun vil se på han og tenke "Din feige jævel!"

Litt på siden, men som ett eksempel på hvor lang tid kvernen til gud bruker. Jeg vet om et tilfelle der det tok rundt 30 år før mannen fikk vite at kona i alle år hadde visst at han var utro mot henne.

Men min intensjon ville jo ikke vært å fremstille noen i et dårlig lys. Og det ville hun skjønt. Min intensjon ville vært å fortelle om meg, beskrive hvordan jeg ønsket meg en sjelefrende, fikk det, men så ble dumpet og deretter behandlet som fienden av en mann som viste seg å være noe helt annet enn det han først hadde vist seg å være.

[Tornerosa]

Leste deg, Kosemose, men må i dusjen nå. Og ut i regnværet, som egentlig var varlset som godvær.

[Kosemose]

En helt annen ting, Tornerosa; (og som sagt, jeg har vært nøyaktig(?!) der du er, og jeg vet alt om ditt behov for å få ut sannheten om denne "snille" mannen). Men for å være kynisk og totalt uten blå øyne: hvor vanlig er det ikke med vonde kjærlighetshistorier der noen ikke spiller med åpne kort, der noen kjører dobbelt, der det overlappes, der noen legger på for å få noen på kroken eller for å få seg et ligg eller fordi de ønsker seg en noe de ikke kan leve opp til, eller for å få bekreftelse eller fordi de ikke er i takt med sitt eget sjelsliv og gir f... i at de ødelegger andre i sitt eget forsøk på å utforske seg selv og sitt følelsesliv eller i sitt - når det kommer til stykket - egositiske forsøk på å finne lykken (stryk og tilføy det som måtte passe).

Så om man får formidlet til hele verden: Denne mannen var en dritt i forholdet med meg, han var ikke ærlig, han utnyttet meg, han manipulerte meg, han sa ting han ikke kunne stå inne for et par måneder etter (stryk og føy til det som passer), og ikke minst: Han var en skikkelig feig drittsekk da han omsider var blitt enig med seg selv i at han ikke ville være kjæresten min mer, samt i halvåret som fulgte (tatt i betraktning at han sådde noen tanker om at "om en stund, så kanskje...." da han lusket ut bakdøra).

Om hele verden får vite dette. Så vil hele verden tenke, "uff og uff, dette var ikke bra", men han vil ikke bli en pariakaste fordet. Mange av oss har våre svin på skogen når det gjelder å ikke ha vært 100% ærlige om våre følelser i starten eller slutten av et forhold, mange av oss har episoder vi ikke er stolte av, og mange av oss har exer vi helst ikke vil møte fordi det vekker minner om en person vi var som vi ikke er stolt av i ettertid.

Alle vil føle medlidenhet med deg, alle vil tenke at det er grusomt at du ble så ødelagt av kjærlighetssorg, men han vil ikke bli satt i noen gapestokk. Fordi det er så utrolig vanlig og på en måte menneskelig å være feig, dum og slem når det kommer til å vikle seg inn og ut av kjærlgihetsforhold. Tror jeg.

Endret 27. august 2011 av Kosemose

[Kosemose]

Leste deg, Kosemose, men må i dusjen nå. Og ut i regnværet, som egentlig var varlset som godvær.

elendig vær her og, hvis det er noen trøst!

[Kosemose]

Sorry at jeg er så innmari taletrengt i dag, Tornerosa.... engasjerende tema som kommer opp i boken din

Må bare føye til ang dette med "Guds kvern": Jeg vet om at min ex hadde et forhold han ikke trenger være stolt av rett før jeg ble sammen med ham. Han ble tvunget til å ta en ubehagelig samtale, og han var nok ikke helt ærlig om meg under den samtalen (tror han trodde han skulle være så skånsom som mulig. Hun syntes sikkert det var ganske sjofelt når hun senere skjønte sammenhengen med meg oppi det hele). Uansett detaljene: Jeg syntes veldig synd på henne, og skjønte at hun måtte ha det vondt, og jeg syntes exen min var utrolig klønete i hvordan han håndterte det hele. Men utover det så rokker ikke det ved min mening om ham. De fleste av oss er nå engang sånn at vi sjeldent lærer av andres erfaringer, men stoler aller mest på våre egne inntrykk og vår egen magefølelse.

Og likedan: Hvis jeg hadde levd i et temmelig ok og velfungerende og lykkelig samliv med samme mann i 30 år, så hadde jeg ikke brydd meg så veldig mye om et enkeltstående feiltrinn for 18 år siden. Ville helt klart blitt såret og ville nok blitt sur ut dagen, men det ville ikke betydd noe i den store sammenhengen (kanskje jeg ville tenkt at "ja, det var vel på samme tid der jeg var så drittlei og dagdrømte om "Per" det kanskje, jammen bra vi kom oss over den kneika").

Dessverre. Guds kvern er nok for gammel, slitt og treg, Han må investere i nyere utstyr hvis Han har tenkt å overleve i melbransjen. Melet som males av gammelt korn har rett og slett ingen særlig verdi for noen, og vil bare bli tatt av vinden sammen med annet gammelt groll. Trur eg.

[Gjest MorAase]

Dessverre. Guds kvern er nok for gammel, slitt og treg, Han må investere i nyere utstyr hvis Han har tenkt å overleve i melbransjen. Melet som males av gammelt korn har rett og slett ingen særlig verdi for noen, og vil bare bli tatt av vinden sammen med annet gammelt groll. Trur eg.

Korn som lagres ved 12% eller lavere fuktighet har holdbarhet på flere tusen år

[Tornerosa]

Veldig sannsynlige scenarier du skisserer der, Kosemose. Og du sier mye smart og lurt og riktig, ingen tvil.

Jeg spør meg selv hva som ville vært det egentlige "motivet" mitt om jeg hadde sagt noe, dersom jeg hadde møtt henne. Jeg har ingenting å vinne, det er ikke dét. Men jeg føler egentlig ikke at jeg ville hatt noe å tape, heller. Og, som du og andre sier, hun hadde jo ikke sagt ham opp selv om hun hadde fått en slik historie servert, og innsett hvem. Den tanken har egentlig ikke slått meg, det ville vært langt unna intensjonen min. Jeg tror at den eneste intensjonen ville vært å sette en liten støkk i ham, røske litt. Jeg regner med at han ville blitt litt småengstelig, synes det var litt kinkig, om jeg skulle blitt del av en vennegjeng som hun også var en del av. Jeg tror det er alt, jeg tror det ville vært det som lå meg i bakhodet.

Ja, sannsynligvis ville hun lurt på om jeg visste hvem hun var. Men jeg er en ganske god skuespiller, om jeg selv skal si det. Jeg tror hun hadde konkludert med at jeg ikke visste. Jeg er ganske sikker på det, faktisk.

Og - jeg tror ikke det ville vært merkelig om vi hadde havnet i en slik samtale. Jeg hadde den med en annen, hun som satt ved siden av meg og også var alene med barn. Vi serverte hverandre historier, snakket om fordeler og ulemper ved å være alene, fortalte hverandre om gode og vonde opplevelser i forhold til kjæresteforsøk. Og det var på ingen måte unaturlig.

Jeg har også liten tro på Guds kvern, så jeg får heller bare svelge ned alt som måtte være igjen, glemme hele greia. Dette blekner, for alle parter. Om noe skulle komme opp om x antall måneder eller år, vil det bare være en fis i fortiden.

Veldig hyggelig hos vår vennefamilie bortpå pynten her. Taco-lørdag, tre voksne og fem barn. De har tre guttunger, og når lørdagsfilmen settes på, vet vi hva som kommer - guttefilm. Fantasi og sverd og slåsskamper og de underligste plott. Gosh så glad jeg er for at jeg har jenter! Takke meg til rååsa filmer med intriger og forelskelser og denslags! Sånne filmer kan jeg i det minste forstå, om de ikke nødvendigvis er smarte.

Bekymret for at minsta holder på å få en psoriasisvariant, hun har utslett/eksem/tørre flekker på armer og rygg. Venninnes legemann så på henne og sa at det kunne være atopisk eksem, men han var ikke sikker, det kunne også være starten på en psoriasisvariant. Æsj. Har time til fastlegen på onsdag, får få en second opinion da.

Og fin runde på Bakklandsdagene i dag, sammen med venninne + datter, regnet forsvant og da gjenstod minst 22 plussgrader, til og med sola kom. Unger oppførte seg ganske så bra, bare litt mas om is og popcorn og godis og pølse. Vi innvilget popcorn og pølse.

Venninne K og venninne C, to på én dag. Og venninne V sendte melding og lurte på hva og hvor, i fall vi skulle nordover, hadde vi vært invitert til deres lille feriehus.

Glad jeg har dem, K, C og V. Med deres solide, omsorgsfulle, morsomme og smarte menn, og til sammen åtte unger fra 6 til 15.