13 svar på dette emnet

[AnonymBruker]

For et år siden reiste jeg til syden. Jeg var forlovet, og forholdet var forferdelig. Han var virkelig ikke den jeg trodde, og jeg skjønte før jeg reiste at forholdet snart var over. Ble stresset og lei meg når jeg var med ham, og begynte utvikle magesår pga stress han påførte meg (greide absolutt ingenting alene, selv ikke skru av stekeovnen..)
Var utslitt og lei meg da jeg ankom syden, og etter for mye alkohol og sjarmerende ord fra en meget sjarmerende mann jeg hadde blitt kjent med på de to ukene jeg var der nede (han er norsk) havnet jeg til sengs med ham.
Da jeg våknet dagen etter var jeg kvalm og lå og gråt hele dagen. Jeg som alltid har hatet utroskap mer enn alt hadde faktisk vært utro! Blir kvalm bare jeg tenker på deg. Jeg fikk følelser for denne mannen før dette skjedde, men etter at vi hadde sex droppet jeg han helt.
Da vi kom hjem (2 dager etterpå) gjorde jeg det slutt med forloveden min. Han var knust, og skjønte ingenting (selv om jeg flere mnd før sa at nå måtte han skjerpe seg,ellers orket jeg ikke mer). Han flyttet ut av leiligheten min, og alle felles venner og bekjente ble rasende på meg. De ser ham kun som en snill mann. Det er han, men han er utrolig dum og lite omtenksom. Og utrolig barnslig.. Derfor er det kansje lett å ta hans side. Ingen andre enn meg og denne mannen vet sannheten,og jeg har valgt å tie for både min x skyld, og for min egen. Det hadde blitt et helvete for meg. Jeg har allerede mistet alle vennene mine fordi jeg gjorde det slutt med xn min.

Dette er altså et år siden, og jeg har fått nye venner. Alikevel får jeg vondt i magen, og gråter nesten hver dag.Ikke fordi jeg savner han, men fordi jeg kan ikke forstå hva jeg gjorde. Jeg burde gjort det slutt, og skulle aldri aldri aldri vært utro! Jeg hater meg selv for det jeg har gjort. Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake. Jeg ble aldri meg selv igjen etter denne turen, og det er så utrolig slitsomt å ha den ekle følelsen i kroppen hver eneste dag!

Ja, jeg vet jeg gjorde noe helt jævlig. Gjorde det slutt med en gang jeg kom hjem, og hadde tenkt å gjøre det slutt før jeg reiste, men hadde ikke samvittighet til det, og klamret meg til håpet om at ting skulle bli bra.
Ikke spark meg når jeg ligger nede, med moralpreken. Jeg vet jeg er en fæl person, er også derfor jeg sliter sånn. For det er virkelig ikke sånn jeg er.

j24

[CoffeeCup]

Ja, du har gjort en fæl ting, men det trenger ikke definere deg som person! Du gjorde det riktige etterpå, og du viser stor skyldfølelse, altså er du innerst inne en god person, som rett og slett har gjort en feil. Mennesker gjør feil...

Fokuser på alt det gode du gjør og er nå! Hva du gjør som gjør at du er en god person, mot deg selv og andre. I og med at du er så samvittighetsfull er jeg sikker på at det er masse! Gå i detaljene og se på de små gode tingene du gjør hver dag.

Jeg skjønner at det er vanskelig. Jeg husker jeg dumpet eksen min for mange år siden, jeg hadde ikke vært utro, men allikevel. Han var verdens snilleste gutt, men det fungerte bare ikke. Ingenting fungerte. Alle fikk sjokk for at jeg dumpa han, og jeg hadde så vondt av han. lenge lenge lenge. Som om stakkaren aldri skulle få det bra uten meg og at jeg knuste han. Heldigvis så er ikke det riktig, han lever i beste velgående med ny og søt dame Vi er alle vår egen lykkes smed og nå må du ta vare på deg selv og slippe denne samvittigheten. Den gjør INGEN noe godt nå!

Håper du klarer det! Og hvis ikke, er det ingen skam å søke profesjonell hjelp

[Genesis]

Kom deg videre, lifes too short! Alle har noe på samvittigheten

[Faust]

..jeg mener at når forholde er så ile, og når du gjør de du kan for å orden det og ikke får noe igjen, ja så er han med skyldig i at du er utro.

Utroskap er den utros ansvar ene og alene. .!

TS, Du har forhåpentligvis lært at det er en ting å ha "god moral" i medgangstider, men det det er i motgang moralen settes på prøve. Du har grunn til å ha dårlig samvittighet for den episoden, men før eller senere må du bare legge det bak det og gå videre. -Satse på å gjøre det bedre neste gang. Man lærer mest av de feila man gjør.

[AnonymBruker]

Jeg er en person som har en veldig streng holdning til utroskap. Jeg har fortalt min partner at om han har et lite feilskjær som er bare en engangshndelse og som han vet ikke kommer til å skje igjen så skal han ikke fortelle det til meg. Jeg vet at jeg aldri hadde kommet til å tilgi ham, men ønsker likevel ikke at et forhold skal bli ødelagt pga et feiltrinn. Bare tenken på at han skulle være utro for det til å brenne langt ned i magen på meg.

MEN: Jeg tenker at det du gjorde ikke er særlig galt i det hele tatt. Forholdet deres var egentlig slutt, du gjorde det slitt med en gang du kom hjem, og innså at dette betydde at forholdet deres virkelig var over. I mitt hode har din kontakt med den andre lite å si om den kom en uke før eller en uke etter bruddet (i alle fall når du og kjæresten ikke var sammen i den uka en gang). Hadde ei venninne fortalt meg at hun hadde vært utro og gjort det slutt like etter så hadde jeg virkelig ikke syntes noe værre om henne av denn grunn, dette til tross for de strenge holdningene jeg har til utroskap.

Men det jeg også lurer på er hvorfor du ikke har lov til å gjøre feil? Vi gjør alle feil, hele tiden. Vi lærer av feilene våre og forhåpentligvis gjør vi dem ikke igjen. Vi lærer av erfaringene våres. Du fikk deg en dyrkjøpt erfaring, og gjorde en feil. Du har ikke gjort noe værre enn det, en feil... noe som er helt menneskelig. Hva er det som gjør at akkurat du ikke skal få lov til å få gjøre en menneskelig feil på lik linje med alle andre?

Det hele handler om å tilgi. Mange partnere er i stand til å tilgi den som har vært utro. Min far var utro mot min mor (de vet ikke at jeg vet), hun har tilgitt ham og det har vel egentlig jeg også. Mennesker tilgig hver eneste dag. Kanskje vil du senere komme i en posisjon om at du må tilgi en annen. Hvorfor kan du ikke klare å gi den samme tilgivelsen til deg selv?

Og ikke minst, om en venninne kom og fortalte deg denne historien hva hadde du svart henne?

Du skal ikke bortforklare og finne akseptable årsaker til at det du gjorde var ok. Men du kan finne forklaringer som gjør at du kan klare å leve med det du gjorde. Noen av disse forklaringene er som følger
- du ordnet opp og gjorde det slutt like etter du traff samboeren din igjen
- forholdet var egentlig så godt som slutt når dette skjedde, og du innså i alle fall det når du var i stand til å være med en annen
- du har veldig dårlig sanvittighet, noe som viser at du ikke er et dårlig menneske
- du gjorde en menneskelig feil i en situasjon hvor du ikke hadde det godt med deg selv

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det du gjør nå, med å være lei deg og gråte og kjenne på den dårlige sanvittigheten... er det en måte å forsøke å gjøre det godt igjen på. Er det en straff du setter på deg selv, på samme måte som han har tildelt fengselsstraff?

Hvor lenge har du i så fall tenkt at du skal straffe deg selv på denne måten? Hvor lenge må til for at du skal kjenne at du har gjort bot for det du gjorde. Du har grått i ett år nå, vil to år holde, eller tre?

Du straffer deg selv hver dag for det du gjorde, men det vil ikke foranre på noe. Det vil ikke gjøre det du gjorde ugjort. Du beviser for deg selv at du er et godt menneske med å fortsette å straffe deg selv her dag, men hva hjelper det? Det tar ikke vekk det du gjorde.

Så hva med å heller strate på en rehabilitering (et av målene ved fengselstraff er å forsøke å rehabilitere fangen). Rehabilitering vil si at du må starte å legge en plan fremover for hvordan du skal komme deg videre i livet, med å godta og leve med det du har gjort. Du skal komme deg videre i livet som en ny person, med mer rak rydd som har lært at neste gang skal du ikke bli i et forhold så lenge at det gjør deg så sårbar som det du ble denne gangen. Du skal kunne komme deg videre med å vite at du selv bare er ett menneske som kan gjøre feil, men som kan komme deg videre i livet likevel, som kan komme deg videre mens du har lært noe om deg selv og hva som er viktig i ditt liv.

Hva må til for at du skal slutte å straffe deg selv, på en slik uhensiktsmessig måte og heller starte å se fremover og tenke over hva du har lært om deg selv og livet gjennom dette feiltrinnet ditt? Fengselstraff hjelper ikke uten behandling og rehabilitering.

Om ikke annet, finn ut av hvor lenge straffen din skal vare før du skal komme deg videre i livet. Hvor lang straff ville du tildelt en venninne som var i din posisjon? Hvor lenge måtte hun gå med svart sørgebånd på armen før hun kunne få lov tl å gå videre i livet og bli lykkelig igjen?

[AnonymBruker]

Hei TS. Hva tenker du etter det du leser her?

[hulaboer]

Han flyttet ut av leiligheten min, og alle felles venner og bekjente ble rasende på meg.

Da skal du være glad for at du er kvitt dem. Slike komplette idioter ønsker du ikke å ha noe med å gjøre.

Når det gjelder utroskapen din var du jo allerede i ferd med å avslutte forholdet. Hadde du faktisk vært i et forhold du ønsket å satse på hadde jeg vurdert det helt annerledes, men som jeg ser det ut ifra det du skriver var det ikke så ille.

Hva med å ta kontakt med din gamle sydenflamme?

[Ethereal]

Alle gjør feil i løpet av livet! Noen feil er små, mens andre er store. Vi lærer forhåpentligvis av alle sammen.

Jeg syns absolutt ikke du skal klandre deg selv. Om du hadde levd i et lykkelig forhold hadde du neppe vært utro. Situasjonen var derimot at du hadde det utrolig dårlig, og forholdet var nærmest over da du var utro. Det var jo ikke utroskapen som ødela forholdet, men at kjæresten din behandlet deg så vanvittig dårlig.

Ja, du gjorde en kjip ting mot han, men forholdet hadde tatt slutt uansett. Dessuten gjorde han mange kjipe ting mot deg og. Prøv å se dere som skuls nå

Hvis du virkelig sliter med dette vil jeg råde deg til å oppsøke psyolog, eller prate med en god venn. En delt sorg blir halvparten så stor, vet du. Kanskje du kan få noen gode innspill og synspunkter.