behov for alenetid

[Gjest anne]

Hei! Jeg har et lite problem. Jeg er en person som til tider har behov for alenetid. Men nå har det seg slik at jeg har en samboer som ikke er så veldig sosial, og derfor er hjemme stort sett hver kveld. Føler ikke at jeg kan be han gå ut slik at jeg kan ha litt tid for meg selv, samtidig kjenner jeg til tider sterkt behovet for å kunne være litt alene hjemme. Noen som kjenner seg igjen i dette, eller som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

[AnonymBruker]

*kjenner seg igjen*

Hva med å oppholde dere i ulike rom ei stund? Når jeg virkelig vil være alene, går jeg på soverommet og gjør det jeg vil der. Sånn ellers, synes jeg ikke det er helt rettferdig å "jage ut" en kar som ikke har noe å gjøre ute, så da hender det at jeg tar turen ut selv. En gåtur i skogen eller langs havet gjør susen.

[MissStiles]

Nå har ikke jeg kjæreste, men husker at det har vært et problem når jeg har vært i et forhold. Fordi jeg er en person som av og til liker å ha en kveld for meg selv. Kan være vanskelig om den personen man er sammen med, ikke føler for det samme. Jeg ser ikke helt problemet med å "jage" ut personen eller benytte et av de andre rommene i leiligheten/huset om muligheten er der. Til å være alene og gjøre det man vil.

[AnonymBruker]

Det er ikke rettferdig å sparke ham ut, så hvis jeg var deg hadde jeg dratt på kino, sittet på kafe og lest, gått en tur i skogen osv.

[Bellamy]

Når jeg vil ha litt alenetid går jeg meg en tur, eller legger meg på soverommet å ser en serie jeg følger med på/film

[Gjest anne]

Ts her. Takk for svar, alle sammen. Ser at jeg bør være litt mer kreativ når det gjelder det å ha alenetid. Helt enig i at jeg ikke kan be samboeren om å gå ut. Men ser at jeg kan være flinkere til å finne måter å ha alenetid på.

[Bellamy]

Ts her. Takk for svar, alle sammen. Ser at jeg bør være litt mer kreativ når det gjelder det å ha alenetid. Helt enig i at jeg ikke kan be samboeren om å gå ut. Men ser at jeg kan være flinkere til å finne måter å ha alenetid på.

Hender seg at jeg "er snill" og foreslår at sambo kanskje skal dra til noen kompiser å spille FIFA, så han får vært litt med de og.. Ser du skriver at han er glad i å være hjemme, men om han har noen slike interesser går det jo an å oppmuntre det

[Gjest ab]

er det da rettferdig om man er i et forhold med en mindre sosial part å alltid måtte gå ut for å få alenetid?

kjenner meg selv igjen, og mannen kan ikke forså behovet for å være alene.

jeg synes ikke det er helt rettferdig at man alltid må gå ut for å være alene, selv om det klart er kjipt å "sende ham ut"

[fionel]

Har samme problemet selv, og har vel egentlig gitt opp. I dag skulle egentlig sambo ut med noen kompiser på kino. SÅ jeg grep sjansen med ett stort smil, og inviterte over en del jenter på skikkelig jente kveld! MEN så kom han hjem i forigårs kveld og fortalte at det var avlyst. SÅ nå har jeg brukt to dager på å forhandle meg frem, og prøve å få han til å dra til en kompis/moren sin/gjøre noe annet etc.. MEn uten hell.. Er også ett vennepar av oss hvor dama kommer hit, så han kompisen lurte på om typen min ville komme og spille fifa, men uten hell gitt... VI har alle prøvd å komme med tips, prøvd å ha jente kveldn hos det venneparet og at han mannen da kommer hit og spiller, men det ville ikke sambo...

Så det var dn jente kveldn jeg har gledet meg så ufattelig mye til.... Innimellom blir jeg skikkelig irritert.. OG nei jeg mener ikke det er riktig å kaste ut sambo, MEN når han hadde laget en avtale og sa at jeg hadde huset for meg selv denne kvelden og kunne gjøre hva jeg ville for 2 uker siden. OGså komme nå og ikke gidde å være litt bøyelig engang, da blir jeg en smule.... .....

[Gjest boblebrus]

Kjenner meg veldig godt igjen. Sambo er en sosial type, men han har ikke så mange venner i byen, og når han først skal til venner insisterer han på at jeg skal være med, hvis ikke er jeg usosial og kjip. Jeg har faktisk "faket" sliten/trøtt et par ganger når vi er invitert et sted, bare for å få litt alenetid. For meg holder det ikke alltid å gå inn på soverommet heller, da han gjerne følger etter og lurer på hva som er så gøy med å sitte der helt alene... Liker best noen timer helt alene i leiligheten, men vil ikke kaste ham ut heller. Prøver å motivere han til å bli bedre kjent med klassekamerater, slik at han kanskje kan dra litt mer på besøk etterhvert. (nå høres jeg ut som en som er drittlei av kjæresten, men dette stemmer ikke altså. Tror bare vi har godt av å ikke klenge på hverandre hele tiden og ha hvert vårt liv, selv om vi er sammen )

Endret 1. september 2013 av boblebrus

[Pialill]

Jeg hadde det problemet også i det siste forholdet jeg var i. Der var det egentlig sånn at når jeg stakk ut for å trene eller liknende ble det syting fordi jeg var for mye vekke!

Men når jeg trengte alenetid sendte jeg ham rett og slett ut av huset. På den tiden hverken jobbet han eller gikk på skole, var BARE hjemme. Jeg sa ting som de var at jeg kunne tenkt meg en kveld alene i leiligheten til å se jentefilm og bare slappe av. Han skjønte det og avtalte en kinotur med gutta, noe han aldri gjorde ellers. Er da ikke så vanskelig å være ærlig?

[Sienna32]

Og jeg som trodde det var bare meg som var sånn at jeg trengte alenetid! Da er jeg ikke så rar likevel

Jeg er gift med en mann som ikke har behov for å gjøre noe særlig annet enn å ligge på sofaen og glane på TV etter jobb. Så da må jeg be ham om å ta seg enn tur ut dersom jeg skal få litt tid for meg selv i leiligheten.

Jeg er flink til å komme meg ut i skogen og få alenetid der, og dessuten har jeg laget meg en koselig krok på gjesterommet med en myk stol, stearinlys, røkelse og gode bøker. Dit kan jeg gå når jeg vil være alene men ikke 'kaste ut' mannen. Da sitter jeg gjerne og mediterer litt, skriver i dagbok og leser bøker. Det er deilig

Men det er jo ikke det samme som å være alene i leiligheten... Noen ganger er det deilig å bare ligge alene på sofaen og glane på TV og slippe å ta hensyn til hva han vil se. Eller bare skru av TV'en og nyte stillheten! (Tror kanskje ikke han vet at det finnes en av-knapp...)

Skulle ønske han tok litt mer initiativ til å gå ut på egen hånd...Men det er sånne forskjeller som en må lære seg å leve med, tenker jeg

[Sunnshine]

Vi var to i samboerforholdet som hadde få venner og var mye hjemme begge to.. Han var veldig flink til å finne seg egentid på soverommet da.

Men en medvirkende faktor til at vi slo opp var nok at vi gikk så mye oppå hverandre og ble drit leie..

[AnonymBruker]

går det ikke an å SNAKKE med samboeren din?