583 svar på dette emnet

[Mary Poppins]

Lykke til idag andemor!!  
Er antagelig litt sent ute med den lykkeønskningen, for du er vel igang allerede

Dette går helt fint, og snart har du lille tulla i armene dine  

[BareBea]

Tenker på deg idag! Tvitvi!!!  

[Ripsy]

Spent på om det kommer en oppdatering her snart

Håper alt står bra til med mor og barn! Regner med du har fått den lille på utsiden nå  

[andemor]

Heihei! Da var man jammen tilbake til hverdagen med en ny sjef i huset.  

Jeg burde vel egentlig sove når lillemor sover, men føler meg så våken akkurat nå.

Igangsettinga var en langsommelig prosess. Først fikk jeg en ballong i livmora (ja, jeg tuller ikke! De stakk den opp i livmora og fylte den med vann!) som jeg gikk med i et døgn. Jeg merket veldig godt at det skjedde noe, og hadde sterke kynnere ganske raskt etter at det ble innført. Ballongen ga en åpning på 2cm... Ikke så veldig imponerende med andre ord. Deretter fikk jeg gele med prostaglandiner. Denne merket jeg ingenting til før det var gått ca 7 timer, og da satte jammen riene i gang! De kom raskt tettere og tettere, så det var bare å komme seg på fødestua. De ble tidlig så tette at jeg ikke rakk å komme meg på do før neste kom..

I ti timer holdt jeg på med veldig hyppige rier som ble sterkere og sterkere. Jeg var vel gjennom hele registeret av smertestillende. Først akupunktur, som virket en stund. Deretter lystgass, som virket enda lenger. Det hjalp kanskje ikke så veldig på smertene, men den tok toppen av den, og jeg fikk pause fra smertene mellom riene. På slutten fikk jeg epidural fordi smertene var så sterke og jeg fortsatt hadde så  liten åpning at det var tydelig at det var noen timer igjen. Den siste timen begynte babyen å mistrives i magen. Da hadde jeg heldigvis begynt å få pressrier. Dermed endte det hele med at hun ble dratt ut i hui og hast med vakuum.

Lillejenta er bare 46 cm og 2,7kg, så her ammes det støtt og stadig. Hun må vekkes litt for å komme i gang, men det er jo deilig at hun sover. Det første døgnet skrek hun nesten hele tiden, men det er ikke så rart med et digert blåmerket i hodet.. Stakkars liten.

Nei... Jeg er vel nødt til å gå og legge meg. Gleder meg til å lese hvordan det går med dere andre. Det skal jeg kose meg med i morgen!

[arven1]

Åååh, gratulerer med en bitteliten frøken     Fødselen hørtes lang og tøff ut, men det virker som du taklet det greit.
Håper dere koser dere masse nå med lille jenta og at hun vokser seg stor og sterk i rekord fart

[Ripsy]

GRATULERER MED NY SJEF I HUSET  

Det høres ut som om det var en tøff fødsel ja, men som Arven sier så virker det som om du har taklet det bra!

Kos deg masse i tiden fremover! Høres ut som om du har kommet godt i gang med ammingen? Og det er jo kjempebra, håper du slipper problemer med det.

Stor klem til den nybakte mammaen  

[andemor]

Tusen takk dere! Vi er jo selvfølgelig veeeeldig stolte av henne.  

Fødselen var ganske tøff, ja, men det gikk fint ved hjelp av smertestillende. Jeg var glad jeg kunne ty til det. Og mannen var super under hele forløpet. Vi tenkte begge etterpå at "det her gjør vi ikke igjen!". Nå begynner det å gå litt i glemselen, men det blir definitivt lenge til.

Forresten; noe jeg skulle ønske jeg hadde hatt med meg var energidrikk. Jeg rakk ikke spise mellom riene, og fikk selvfølgelig veldig lavt blodsukker...

Nå ligger jenta vår og sover ved vinduet. Jeg skrev det ikke i går, men hun har litt gulsott. I går så det ut til at den var på vei ned, men nå har den steget litt igjen. Så det er en slapp liten frøken vi har å gjøre med. Det gjør det vanskelig å amme også, for hun bare sover og vil ikke ta puppen. Jeg prøver så fort hun er våken, men hun sovner etter å ha ammet i fem minutter.    Vi testet på sykehuset i dag, for da var hun ganske våken etter blodprøvene. Da fikk hun i seg for lite.. Mannen og jeg ga henne litt NAN etter amming i stad, og jeg lurer på om vi må gjøre det litt framover... Siden hun er så liten er hun nødt til å legge på seg hver dag... Og væske hjelper jo på å skille ut bilirubinet. Stakkars liten...

Ellers koser vi oss masse med jenta vår. Matingen gjør oss selvfølgelig bekymret, men vi har tro på at vi klarer å ordne det.

[Mary Poppins]

Åh, gratulerer så masse med lille jenta di andemor!!  

Det hørtes tøft ut, den fødselen du har hatt ja. Så først en   til deg.

Jeg kjenner flere som har fått barn med gulsott, og da er det ikke uvanlig at det er litt problemer med vektoppgang. Men i samtlige tilfeller så har det gått helt fint etterhvert Og det høres ut som om dere gjør det dere kan for å få i henne næring. Flinke er dere! Hvordan går det med deg og din psyke oppi dette da? Jeg har selv kjent på det at barseltårene ligger rett under overflaten til enhver tid (både gledestårer og frustrasjonstårer), og det har jo blitt noen tårer når enkelte ammerunder ikke har gått så glatt som jeg håpet, eller søvnmangelen blir for ille. Og jeg har fått det jeg vil karaktererisere som et relativt "enkelt" barn som spiser bra og sover bra. Så jeg håper du har det ok og at dere koser dere masse med lille jenta deres!

[BareBea]

Endelig kom lillejenta! Gratulerer så masse!!  

Høres ut som en tøff fødsel ja, godt det er overstått nå da.    Jenta di er nesten akuratt like stor som mi da hun var født, 46 cm og 2600 gram. Men vektoppgangen kom fort, håper den gjør det hos dere også. Vi er titt og ofte på helsestasjonen og veier, er greit å ha litt kontroll!

Kos deg masse med jenta deres, jeg gleder meg til vi skal dele barselproblemer og opplevelser etter hvert!  

[andemor]

Mary Poppins skrev 13 september 2011 - 20:21:

Åh, gratulerer så masse med lille jenta di andemor!!  

Det hørtes tøft ut, den fødselen du har hatt ja. Så først en   til deg.

Jeg kjenner flere som har fått barn med gulsott, og da er det ikke uvanlig at det er litt problemer med vektoppgang. Men i samtlige tilfeller så har det gått helt fint etterhvert Og det høres ut som om dere gjør det dere kan for å få i henne næring. Flinke er dere! Hvordan går det med deg og din psyke oppi dette da? Jeg har selv kjent på det at barseltårene ligger rett under overflaten til enhver tid (både gledestårer og frustrasjonstårer), og det har jo blitt noen tårer når enkelte ammerunder ikke har gått så glatt som jeg håpet, eller søvnmangelen blir for ille. Og jeg har fått det jeg vil karaktererisere som et relativt "enkelt" barn som spiser bra og sover bra. Så jeg håper du har det ok og at dere koser dere masse med lille jenta deres!

Vi koser oss veldig mye med jenta våres. Psyken min går det bra med. Blir jo utrolig bekymret til tider. Er hun varm? Kald? Får hun nok mat? Har hun blitt gulere? Men det er faktisk verre med mannen. Han er så sliten, men er ikke så flink til å hvile, og da blir han så ekstra fortvilet når det er noe med lillejenta. Jeg prøver å si at jeg har blitt vant til å våkne flere ganger i døgnet fra jeg var gravid, i tillegg til at jeg har en masse hormoner som gir meg ekstra boost, men han synes det er så ille å skulle sove når jeg holder på med baby. Jeg håper det går seg til etterhvert...

BareBea skrev 14 september 2011 - 10:26:

Endelig kom lillejenta! Gratulerer så masse!!  

Høres ut som en tøff fødsel ja, godt det er overstått nå da.    Jenta di er nesten akuratt like stor som mi da hun var født, 46 cm og 2600 gram. Men vektoppgangen kom fort, håper den gjør det hos dere også. Vi er titt og ofte på helsestasjonen og veier, er greit å ha litt kontroll!

Kos deg masse med jenta deres, jeg gleder meg til vi skal dele barselproblemer og opplevelser etter hvert!  

Gøy at vi fikk så små knøtt begge to, altså! Jeg håper også vektøkningen kommer kjapt. Vi skal inn til sykehuset i morgen for veiing og bilirubin-prøve, og da håper jeg det ser bedre ut. Jeg synes hun har tatt puppen mye bedre det siste døgnet, så jeg håper virkelig det.

Nå sitter jeg og venter på at delene til brystpumpa skal bli ferdig kokt. Har så melkespreng at jeg holder på å bli sprø, og det er fortsatt et par timer til hun skal ha mat. Ett bryst holder for henne for tida, så da skal jeg tømme det ene. Gleder meg! Jeg kommer sikkert til å tulle til hele produksjonen her, men det blåser jeg i.

I dag har de stolte foreldre hatt den første trilleturen!    Det var deilig med frisk luft og litt bevegelse. Ble litt mye for meg, da. Jeg hadde hemoglobin på 8,6 et døgn etter fødsel, så det har vel ikke tatt seg helt opp ennå. Jeg var litt grå og ør der en stund, og mannen var redd jeg skulle gå i bakken.    Noe skal det være.

Kjenner jeg er veldig spent på prøveresultatet i morgen. Synes fortsatt hun er veldig gul, men hun virker piggere... Vi har latt henne ligge mye i dagslys i dag, så håper det har hjulpet.

[hegejenta30]

Gratulerer så mye med den nye sjefen i huset!

Håper det går bra på prøvene! Lille E hadde også gulsot men de klarte aldri bli enige med seg selv om det var over eller under grensen. Pappan til E ser ut til å være fra middelhavsområdet, så ikke rart om gutten er litt naturlig gylden. Vi slapp heldigvis lysbehandling.

Kjenner meg godt igjen med hva du skriver om at du skulle hatt energidrikke der. Jeg drakk meg kvalm på saft for å få i meg veske og energi.

Nyt dagene og kos deg som nybakt mamma!

[andemor]

Lillejenta vår har gått opp 100 gram på to dager!    Da var det virkelig verdt det å amme så ofte! Bilirubinet er på vei ned også, så vi skal ikke inn til kontroll før om en uke. I tillegg slipper vi å vekke henne hver tredje time på natta, så da får vi sovet litt mer.

I går hadde jeg en skikkelig dårlig dag. Var så sliten av å amme, lite søvn, og jernmangel. Jeg bare gråt og gråt den tida jeg var våken. Ellers sov jeg mellom ammingene, mens mannen gjorde alt annet. Huff. Man skal vel ha noen sånne dager også.

Ellers bruker vi forsatt mye tid på amming. Hun er ikke like flink til å suge effektivt, så jeg føler jeg ammer veldig i bolker. Det blir litt sånn; amming i ti minutter/kvarter, raping, skifting av bleie, amming i tjue minutter, hvilepause for lillejenta i alt fra en halvtime til en time, litt dessertpupp, og så er vi endelig ferdig. Puh! Heldigvis ser jeg stadig forbedring, så det er bare å fortsette. Vi kjøpte en genial ammepute i går også! Den er laget med tanke på premature, så den er super for vårt lille nurk.

Nå hører jeg mannen kommer hjem fra trilletur. Da får vi legge jenta litt i sola her inne, så hjelper det kanskje litt på gulsotten det også.

[arven1]

for 100g på to dager Flinke mammaen og flinke lille jenta som er så god på å spise  
Høres ut som en heldagsjobb du har, men samtidig veldig,veldig koselig  

[Mary Poppins]

100 g på to dager er jo strålende!

Jeg tror mange har sånne dager som du beskrev forresten. Med mangel på søvn, sliten kropp, bekymringer, hormoner som går helt bananas og masse følelser. Hadde også en sånn dag i forrige uke, like etter vi hadde kommet hjem. Da hadde adrenalinet omsider forsvunnet, hadde sovet lite, hadde brystspreng så jeg trodde jeg skulle sprekke, fikk problemer med ammingen som følger av det, og var ekstremt emosjonell. Det har heldigvis vært MYE bedre siden Selvom jeg er forberedt på at det kan komme sånne dager senere også...

Kos dere masse i helgen!

[andemor]

Vi har fått en liten primadonna i hus! Her er det ikke snakk om å gjøre seg ferdig med amming med en gang! Neida. Bleia må til enhver tid være tørr, så hvis det er noe som helst i den, må den skiftes før det blir noe ordentlig spising. Også må man jo ha seg en liten hvilepause med kos og byssing før man er villig til å ta mer pupp. Og da skal man ha pupp NÅ!    De siste nettene har vi brukt minst to timer på nattpuppen. Lillemor er lys våken, hun! Kjenner jeg blir ganske så sliten av det, men jeg håper det bedrer seg etterhvert.

I går var vi på besøk hos mormor og morfar til lillemor. Det var nok litt tidlig å dra ut, for det ble et ammemaraton uten like, og lillemor var ikke spesielt fornøyd. Jeg blir så usikker på om hun får i seg nok mat også når hun holder på sånn som hun gjør. Det er alltid mer melk igjen når hun slutter å suge, men kanskje hun ikke klarer å få det ut?

Og nå er det på tide å dra fram puppen igjen gett...

[Ripsy]

Innom med en . Skjønner det kan være slitsomt den første tiden før ammingen kommer ordentlig i gang og at en lett kan bli bekymret. Måtte le litt av måten du skrev om din lille primadonna på da . Håper hun snart finner ut av det og at hun ikke kan holde på sånn med mamman sin!

Godt bilirubinet har gått ned og at hun hadde gått opp i vekt når du sjekket sist .

Det går seg nok til Andemor! Og prøv å slappe av så godt du kan når hun ikke spiser!

[andemor]

Ripsy skrev 19 september 2011 - 10:50:

Innom med en . Skjønner det kan være slitsomt den første tiden før ammingen kommer ordentlig i gang og at en lett kan bli bekymret. Måtte le litt av måten du skrev om din lille primadonna på da . Håper hun snart finner ut av det og at hun ikke kan holde på sånn med mamman sin!

Godt bilirubinet har gått ned og at hun hadde gått opp i vekt når du sjekket sist .

Det går seg nok til Andemor! Og prøv å slappe av så godt du kan når hun ikke spiser!

Ja, det går seg nok til. Hun er jo bare litt over en uke gammel, så det er nok helt vanlig å amme støtt og stadig enda en stund til. Hun sliter litt med å finne brystet, og fomler en del. Dermed blir hun frustrert og skriker, og sliter dermed enda mer. Det er jo ikke så greit å være så liten.

I dag har jeg hatt en skikkelig trilletur. Den første vi prøvde på, endte jo med at jeg nesten svimte av. Senere har jeg vært så sliten, så det har vært mest soving og amming på meg. Nå har nok hemoglobinet mitt kommet opp på et greit nivå igjen, for energien føles mye bedre. Lillemor slapper så godt av når hun trilles, så nå sover hun godt på utsiden av leiligheten vår.

Vi er nok litt for stressa for at hun skal begynne å gråte. Det bruker alltid å være noe hvis hun skriker, enten at hun er sulten, har noe i bleia, eller trenger hjelp til å få ut litt luft. Vi er liksom så bekymret for at hun skal begynne å skrike andre steder enn hjemme. Hva skal vi gjøre da, liksom? Så vi styrer og ordner for at hun skal være fornøyd før vi drar noen steder. Og når jeg tenker meg om, er det kanskje ikke så om å gjøre som vi føler at det er? Hva tenker dere andre om det?

Nå tror jeg bilirubinet er godt ute av kroppen hennes også, for hun er mye mer våken. Titter om seg og lager verdens mest skjønne grimaser.  

[andemor]

Da har lillejenta gått opp 200 gram på en uke, og bilirubinet er så å si ute av kroppen. Vi sliter litt med at hun bruker meg som smokk, men mannen er på apoteket nå og prøver å finne noe som kan passe henne slik at hun kanskje får noe for sugebehovet sitt. I dag har hun nemlig hylskreket fra klokka ni til fem, og det eneste som har hjulpet en stund er puppen.

Jeg gråter mye for tida. Føler ting er vanskelig og at jeg ikke får ting helt til. Dårlig matlyst og går litt rundt i ei tåke. Jeg burde jo være lykkelig for at vi har fått ei så fin jente og at alt har gått så bra, men følelsene går ikke helt å styre. Det har kanskje blitt for mange dager hjemme uten annen input enn baby og mannen, men jeg føler ikke for å dra noen steder når jeg gråter sånn. Mandag kommer de på hjemmebesøk fra helsesenteret, og jeg håper jeg kan få noen tips til hvordan jeg kan legge opp dagen vår. Alt er liksom så kaos nå og jeg synes ikke jeg har kontroll på noe som helst.

[Mary Poppins]

hei andemor  

høres ut som om du har det litt tøft. bra at du får besøk av helsesøster idag, så kanskje du får litt hjelp som du sier. Jeg har også dager som er vanskelige, spesielt når vesla har magetrøbbel. Føler meg så hjelpesløs når jeg ikke kan gjøre noe. Tårene sitter løst hos meg også, som jeg tror det gjør hos de fleste nybakte mødre

Selv gleder jeg meg til jeg får barselgruppe. Blir bra å møte folk i samme situasjon, i en sosial ramme. Har du tenkt deg på barseltreff?

Håper du føler deg bedre etterhvert som ting går seg til! Husk at vi jentene på kg er her (selvom det ikke blir like mye tid til å skrive som før nå som det er ny sjef i huset!)  

[andemor]

Mary Poppins skrev 26 september 2011 - 12:30:

hei andemor  

høres ut som om du har det litt tøft. bra at du får besøk av helsesøster idag, så kanskje du får litt hjelp som du sier. Jeg har også dager som er vanskelige, spesielt når vesla har magetrøbbel. Føler meg så hjelpesløs når jeg ikke kan gjøre noe. Tårene sitter løst hos meg også, som jeg tror det gjør hos de fleste nybakte mødre

Selv gleder jeg meg til jeg får barselgruppe. Blir bra å møte folk i samme situasjon, i en sosial ramme. Har du tenkt deg på barseltreff?

Håper du føler deg bedre etterhvert som ting går seg til! Husk at vi jentene på kg er her (selvom det ikke blir like mye tid til å skrive som før nå som det er ny sjef i huset!)  

Tusen takk for det, Mary Poppins. Det var koselig sagt.

Helsesøster besøk kom som sendt fra himmelen. Hun mente at lillejenta får for mye pupp rett og slett. All skrikinga skyldes et stort sugebehov, og siden vi ikke har fått henne til å ta smokk har puppen vært det eneste som har roet henne. Men så har vi kommet inn i en ond sirkel der hun har hatt full mage hele tida, og dermed en urolig og vond mage. Som førte til mer skriking og til slutt endt opp med enda en amming... Dette har gjort både mor og datter helt utslitt i tillegg, og der har vi hatt det gående den siste uka.... For ikke snakke om alle bæsjebleiene som stadig måtte skiftes.

Men nå! Nå har vi fått lært oss å ta smokk, og vi har fått en ny unge! Rolig og fornøyd når hun er våken, spiser skikkelig når hun ammes, og bleieskiftantallet har vært en god del mindre det siste døgnet.  

I morgen skal vi en tur på helsesenteret og sjekke vekta igjen. Helsesøster syntes vektøkninga hadde vært litt vel stor.  I tillegg skulle vi snakke litt mer om jeg kanskje skal få noen å snakke med, for hun mente at jeg gråter mer enn det som er "vanlig". Jaja. Vi får se. Må si jeg føler meg mye bedre nå som gulljenta også har det bedre, så det henger nok bare i hop det der.