Har barna våre for mye arbeid og plikter

[Gjest Vito - nr to]

Havnet i en liten dissens om temaet med en fjernere slektning på søndag. Nå lurer jeg på hva andre mener....

Vi driver egen bedrift. Her er alle fem barna med og hjelper til (ja ALLE, les og se!), det samme gjør de hjemme. Slik:

De to eldste (niendeklasse) ble på sin trettenårsdag fast ansatt i bedriften og har arbeid her kl 1700 - 1900 to dager/uke i høsthalvåret, kl 1700 – 1930 tre dager/uke på vårhalvåret. I tillegg har de lørdagsarbeid her hver andre lørdag kl 0730 – 1200 (ikke alltid i oktober - desember). I sommerferien er de fulltidsansatt i fem uker. Hjemme har de ei oppgaveliste, denne betyr at de er opptatt her ca kl 1545– 1630 mandag – fredag (bør nevne at de kommer hjem fra skolen kl 1330 - 1340) + hver andre lørdag kl 0730 – 1200. Da er de også med på butikken, det betyr minst ½ time kjøring hver vei, samtidig gjør de også ærend de selv måtte ha på stedet da. Utover dette har de ansvar for å rydde/vaske sitt eget rom hver helg, dette skal være gjort til kl 1630 på lørdag. I sommerferien + til dels tidlig høst har de også litt (en time eller to) ekstra plikter hjemme hver andre lørdag.

Guttene har ikke ukepenger. Vår tanke her, som guttene er 100 % enig i: «Den som har mulighet for å tjene penger selv (både fordi vedkommene har passert tretten år og altså KAN ta vanlig arbeid for andre, og fordi det faktisk finnes arbeid tilgjengelig i nærheten de kan ta), er blitt for stor til å få lommepnger hjemme. Lommepenger er til for å lære å kunne STYRE penger til eget bruk før man selv har mulighet for å TJENE penger til eget bruk.» Arbeid hjemme er ubetalt for dem som for oss, arbeid i bedriften er akkordbetalt, etter akkurat samme akkord som enhver ungdom/voksen som var «ledig på torget» for en slik jobb ville blitt betalt. (Vår tanke: «Bedriften tjener penger, hvorfor i all verden skal da våre barn fungere som billig arbeidskraft og ha noe mindre enn enhver annen ville hatt? Hva lærer de av det? Og samtidig – hva lærer de av å få mer?») I tillegg har de, som «bonus» for sin beredvillighet når bedriften trenger det, mobiltelefon på «bedriftsvilkår» (altså rimelig bruk, men ikke de rimeligste abonnementer, heller ikke får bedrifter subsidiert telefon til «kr 1», men betaler reell pris for disse) og fri bruk her for kr 150/mnd + fastavgift før det blir lønnstrekk for overskytende. Kan si de har hatt telefon i snart 1 ½ år og ennå aldri hatt lønnstrekk, regningene ligger som regel rundt hundrelappen + fastavgift. Telefonen har de kjøpt selv, de hadde en lånetelefon i starten, identisk med alle andres i bedriften, men valgte å kjøpe identisk med søskenbarnets (deres store helt og forbilde...) i vår. En veldig fornuftig telefon for aktive gutter, men dobbelt så dyr som dem vi bruker i bedriften og som er nødvendig for å dekke bedriftens behov.

De to yngste (sjette/fjerde klasse) hjelper sporadisk til i bedriften. Noe opp og ned, men i snitt gjennom året mellom to og tre timer pr uke mandag/fredag + hver andre lørdag kl 0730 – 1200, men det siste ikke alltid i perioden oktober – desember. Hjemme har de tidsmessig tilsvarende mengde oppgaver som de to eldste. De har også mulighet for å være barnejente for yngste, hver sin lørdag, etter avtale to eller tre timer fra kl 1300. Helt frivillig, men de vet jo lillebror blir glad da.

Hjelp de gir i bedriften betaler vi for gjennom økte lommepenger, vurderingen av «verdien» for arbeidet skjer etter nøyaktig samme prinsipp som for guttene. Jentene er imidlertid ikke ansatte og har derfor ikke mobiltelefoner. Vi har en enkel «lånetelefon» hjemme, de låner denne når de trenger telefon (her sjekker vi bruken for hvert utlån, hadde vi sett den misbrukt ville det det blitt både lommepengetrekk og høyere grense for å få låne telefonen.) Arbeid hjemme er ubetalt for dem som for alle andre. Jentene har ukepenger, kr 400/300 pr mnd, er de barnejente på lørdag har de i tillegg kr 25 pr time (vanlig pris her for gode barnejenter).

Og selv yngste (4 ½) har oppgaver, både hjemme og på bedriften! På bedriften er jobben hans daglig (har klokke med alarm som piper) å hente ti – tjue brev hos oss/ansatte, veie og frankere disse (jada, han kan både lese og regne, så lenge vi snakker om heltall og addisjon/subtraksjon, han har klart tallbegrep opp til 1 000, men vet ikke om klarer å regne så høyt), levere dem til landpostbudet som han venter på/møter i veikrysset mellom offentlig vei og vår privatvei (200 – 250 m å sykle), ta med posten (ikke pakker over to kg) tilbake, sortere den og dele den ut. I arbeidet har han naturligvis «postveske», ei arkivmappe med håndtak, posthorn påklistet utenpå og ti rom til sortering av post... Jobben er «lønnet» også, kr 20 hver fredag, han er veldig nøye med å heve kr 2 x kr 5 og 10 x kr 1 på kontoret hos oss før vi tar middag. . Pengene fordeler han selv, bananchips på handleturen neste dag/boksparebøssa (har spart til tre bøker han har valgt seg selv) og banksparebøssa. Selvsagt er alt lek for ham (hvor går egenlig grensa lek/læring/nytte for en fireåring?) og selvsagt går ikke verden under om han svikter en dag, da frankerer vi, tar en telefon, så kommer budet kommer opp til huset. Men han tar «jobben» meget alvorlig, langt mer enn en del voksne gjør, og han var VELDIG bekymret for hvordan vi klarte oss når han var syk og sengeliggende (ikke særlig dårlig, men feber på 39,5 og «trett og slapp» betyr uansett senga her!) noen dager i februar. De andre var jo på skolen, og kunne ikke hjelpe... Vi forklarte alle kunne bli syke, men vi alltid klarte alltid arbeidet fint likevel, så nå skulle han bare hvile seg og bli frisk igjen.

Han har også oppgaver hjemme, delvis alene (f eks rydde frokostbordet, hente poteter, holde orden i et bed som er hans), delvis sammen med en av søskenene (f eks vanne stueblomster, dekke middagsbordet, bære ut søppel) delvis sammen med meg (f eks bakd rundstykker, vaske tøy eller vaske rommet hans), delvis sammen med ektefellen (f eks vaske to biler hver lørdag) og han er trofast i disse pliktene også. Ukepenger har han ikke. Før man får det her, skal man ha det vi pleier å kalle «økonomisk grunnkurs», det synes vi han er litt liten til ennå, så vi venter et år til. Derimot har han jo full tillit til vi «hjelper» når han har behov for penger (fødselsdagsgaver, julegaver) og han stoler jo også fullt og fast på at vi både betaler for ham når vi går sammen noe sted hvor det koster penger å komme inn og at det vanker pakker med bøker/leker i ny og ne når han er så flink og hjelpsom! For DET synes han at han er, og vel med rette?

Vi mener selv dette er fullt forsvarlig, og bare av det gode. Dagene er organisert slik at de alle etter kl 1700/1715 mandag til fredag (utover en dag pr uke, da ca en time), bare har arbeid/organiserte aktiviteter de selv har valgt. Likeså har de fullstendig fri lørdag etter kl 1300, bortsett fra evt å rydde/vaske eget rom og holde orden på egne saker/reparere småtterier på eget tøy. Det synes vi selv er veldig passe fritid, om de ikke selv velger for mye arbeid da, derfor har vi satt rammer for dem alle. Imidlertid legger jeg heller ikke skjul på at vi selv har holdninger som «arbeidet adler mannen» (og kvinnen og eldre barn også!), «tilmålt fritid er berikende, bare fritid ødeleggende» (også for barn!) og «mennesket er skapt til arbeid, men ikke arbeid til det stuper». Vi er også veldig nøye på at skikkelig skolearbeid går foran alt annet, og hadde vi opplevd at barna hadde behov for mer tid her for å gjøre skikkelig jobb, hadde vi først begrenset retten til å ta seg frivillig arbeid, så begrenset andre plikter. Det vi også har lagt merke til er at barna både planlegger og bruker sin fritid veldig bevisst, de synker aldri ned foran TV (som vi for øvrig ikke har, den dagen noen savner det kjøper vi...) i halvkomatilstand uten egentlig å ane hva de nå skal ta seg til (en slik situasjon mener vi ellers er klart tegn på altfor mye fritid!) Fritid brukes – tydelig helt planlagt og bevisst for de fire eldste – sammen med søsken, sammen med venner, i lek på tunet, til streif i skog og mark, langs strand og vann, på organiserte aktiviter hver fredag lørdag + en – to ettermiddager pr mnd ellers, til lesing, til tegning, i klubb(er) de har laget seg selv... Og skjer det en sjelden gang at vi må «ta» fritida deres pga noe helt akutt, er de rimelig bevisst på at de skal ha tilsvarende «ekstra fritid» en annen gang om ting skal være «rettferdig». De vet altså helt tydelig hvor mye fritid de «skal» ha....

Vi merker også at barna er både overrasket og litt stolte over hva de nå faktisk duger til. Husker f eks at eldstejenta var veldig forundret da hun startet i femte klasse og oppdaget at det var elever større enn henne som faktisk måtte LÆRE på skolen å sy i en knapp – selv hadde hun jo gjort det hjemme i noen år... Likeså oppdaget yngstejenta en gang i vinter at ei venninne (et år eldre enn henne selv) faktisk ikke KUNNE legge et laken (for ikke å snakke om et dynetrekk) på senga! Først trodde hun jenta bare gjorde seg til og lo, da hun forstod det var ramme alvor, var hun sjokkert... Vi merker også litt mistrivsel kommer sigende hos barna etter et par uker hvor det er litt lite for dem å gjøre i bedriften. Likeså merker vi at guttene er stolte over å faktisk være tilbudt mer sommerjobb enn de kan klare å ta unna (vi er veldig klare på de i skoleferien SKAL ha tre uker ferie uten noe som helst arbeid de har forpliktet seg til, bare hjemmeplikter når de er hjemme). Eldste jente er også litt stolt over å «kun» å gå i sjette klasse og likevel allerede være så etterspurt som barnejente i dag at hun oftere må si nei enn ja, siden vi har satt begrensning på ti timer/uke + lørdag fram til middag med hjelp i bedriften/betalt barnepass for henne. Men hun er også litt fortvilet over alle gangen hun må si «nei, dessverre...». Da hun imidlertid ble klar over at hun et sted faktisk ble foretrukket framfor ei jente som er nesten to år eldre, var hun rimelig fornøyd med tingenes tilstand...

Men hva mener dere andre? Arbeider barna våre for mye hjemme og/eller på bedriften og i tilfelle hvorfor?

[Gjest gjest]

Hjelp...

[Tabris]

Min rent personlige oppfatning er at jeg synes det høres litt mye ut. Samtidig så er jeg faktisk enig med deg i at jeg tror de fleste unge i dag har for mye fritid, og jeg har ingenting i mot at barn, selv fra de er små, blir vant med å hjelpe til og å få ansvar. Det synes jeg er kjempeflott. Men til syvende og sist så er det ingen av oss her på forumet som kan si noe om hvorvidt dine barn har for mye eller for lite å gjøre. Det kan kun barna selv si. Hvis de trives med det, skolearbeidet går bra og de på alle måter virker avslappede og lykkelige med slik de har det nå, så har det ingenting å si hva andre måtte mene. Men dersom de begynner å vise stressymptomer, så blir situasjonen en helt annen.

Det er nå min mening.

[Gjest Vito - nr to]

Min rent personlige oppfatning er at jeg synes det høres litt mye ut. Samtidig så er jeg faktisk enig med deg i at jeg tror de fleste unge i dag har for mye fritid, og jeg har ingenting i mot at barn, selv fra de er små, blir vant med å hjelpe til og å få ansvar. Det synes jeg er kjempeflott. Men til syvende og sist så er det ingen av oss her på forumet som kan si noe om hvorvidt dine barn har for mye eller for lite å gjøre. Det kan kun barna selv si. Hvis de trives med det, skolearbeidet går bra og de på alle måter virker avslappede og lykkelige med slik de har det nå, så har det ingenting å si hva andre måtte mene. Men dersom de begynner å vise stressymptomer, så blir situasjonen en helt annen.

Det er nå min mening.

Enig! Barna vil ha siste ord i en sak som dette. Det betyr likevel ikke at andre kan ha synspunkter det er verdt å lytte til.

Vi er ellers veldig OBS på stressymtomer. Hos dem som hos oss. Men det er ikke arbeid stresser, det er arbeid man har mer av enn man makter å kontrollere.

[Gjest Vito - nr to]

Tar ellers kveld nå, bare til orientering. Leggetid for minste og kveldsmat.

[Gjest chiki]

Synes selv det hørtes mye ut.

Hvorfor: Fordi de faktisk er barn.

Men om de er fornøyde selv med dette er jo det bare bra at de får hjelpe til hjemme, alle har godt av litt ansvar. Men stiller meg tvilende til om de faktisk tørr å si ifra til dere om det blir for mye for dem?

Rekker de alt av skolearbeid og ha normal omgang med venner og fritidsaktiviteter er det vell greit.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du trenger å bruke så langt innlegg for å beskrive barnas plikter. Ja da blir det for mye.

Greit å ha plikter, men barn skal kunne være barn også.

Mye mulig barna dine liker dette. er opptil dem og ikke oss å bedømme.

Husker jeg så på Oprah om den kristene samfunnet som bodde i ingenmansland. Der lekte aldri barna, for de viste ikke hva å leke var

[Gjest Gjest]

Jeg begynte å lese, men fant raskt ut at dette hørtes veldig mye ut.

Jeg har bekjente der barna også hjelper til i familiebedriften, men de får betalt og de gjør mye mindre.

Jeg tror det er viktig at barn får være barn så lenge som mulig. Når de kommer i en situasjon hvor de ønsker mer penger kan de få seg jobb, enten i familiebedriften eller utenfor. Men lqa de få være barn så lenge som mulig.

[Kråkesaks]

Jeg synes også det virket mye, samtidig som at jeg mener at barn har godt av ansvar og av å hjelpe til.

[Gjest AnonymBruker]

Barna har absolutt godt av å ha plikter og å hjelpe til, men dette ser ut som ALT for mye, spør du meg.

Orker ikke svare for hvert enkelt barn, men :

Eks: på vårhalvåret jobber guttene fire dager i uken, annenhver uke, i tillegg til skolen...

Og sommeren: Har de ferie i det hele tatt? Når man går på ungdomskolen burda man ha SOMMERFERIE. Greit å jobbe noen dager i uken, men fulltid i uker... Nei, de blir fort nok så store at de kun har mulighet til å ha fem uker ferie i hele året, så jeg syns det er for mye.

Jeg syns det virker som dere kontrollstyrer veldig hverdagen til barna deres. Dere burde la de være litt barn også.

[Gjest Dorey]

Jeg blir helt stressa av innleggene dine, ts. Virker som om du styrer veldig mye! For øvrig synes jeg det hørtes veldig mye ut for barna dine!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes heller det høres ut som det er trådstarter som har for LITE å gjøre, ettersom hun har tid til å skrive så lange og detaljerte innlegg om alle gjøremålene Kanskje ta over noen av arbeidsoppgavene til ungene?

[Hedda-78]

Har barna deres i det hele tatt tid til fri lek? Det høres ut som om dere detaljstyrer barna deres, fra time til time. Jeg orket ikke å lese alt veldig nøye, men jeg leste da innlegget ditt om barnas fritidsaktiviteter. Legger vi sammen tiden som går til arbeidsoppgaver og til fritidsaktiviteter, er det nok ikke mye tid igjen til fri lek, og i såfall er det vel til helt bestemte klokkeslett annenhver torsdag og hver tredje tirsdag.....

Etter hvert tar jo lekser og skolearbeid en del tid også, og jeg synes det er viktigere at de har tid til å gjøre seg flid med lekser enn at de skal ha så mange faste oppgaver og fritidsaktiviterer. Barn/ungdom trenger skole og utdanning, ikke bare arbeidserfaring.

Forøvrig tror jeg ikke at folk flest innser hvor mye fritid TV stjeler, så hvis dere ikke har TV har nok barna plutselig mye mer "fritid" enn andre barn. En periode hadde ikke jeg TV heller, og da fikk jeg plutselig tid til ALT!

[Jubii]

Jeg har ikke lest hele innlegget ditt, men svarer med utgangspunt i dem som på sin 13årsdag ble ansatt i bedriften.

I vårhalvåret jobber de 2 1/2 time tre dager i uken, og i uken med lørdagsarbeid jobber de 12 timer/uken + 6 timer og et kvarter hjemme.

Fra ung.no:

"arbeidstid (i tillegg til skole) skal ikke vare over 2 timer om dagen og 12 timer i uken."

Dette gjelder 13åringer. http://www.ung.no/arbeid/38_Aldersgrenser_-_jobb.html

I følge arbeidsloven arbeider de for lenge per dag. Uken i alt, minus arbeidet hjemme, går akkurat innenfor grensen.

Du har tidligere sagt at de også går på fritidsaktiviteter og hjelper til (underviser?) i meningheten deres. Jeg forstår ikke hvordan alt dette (+lekser) er mulig å gjennomføre i døgnets 24 timer.

Min personlige mening er at de har en altfor pakket timeplan!

Edit: Blandet høst og vår.

Endret 11. mai 2010 av Jubii

[Kråkesaks]

Har barna deres i det hele tatt tid til fri lek? Det høres ut som om dere detaljstyrer barna deres, fra time til time. Jeg orket ikke å lese alt veldig nøye, men jeg leste da innlegget ditt om barnas fritidsaktiviteter. Legger vi sammen tiden som går til arbeidsoppgaver og til fritidsaktiviteter, er det nok ikke mye tid igjen til fri lek, og i såfall er det vel til helt bestemte klokkeslett annenhver torsdag og hver tredje tirsdag.....

Etter hvert tar jo lekser og skolearbeid en del tid også, og jeg synes det er viktigere at de har tid til å gjøre seg flid med lekser enn at de skal ha så mange faste oppgaver og fritidsaktiviterer. Barn/ungdom trenger skole og utdanning, ikke bare arbeidserfaring.

Forøvrig tror jeg ikke at folk flest innser hvor mye fritid TV stjeler, så hvis dere ikke har TV har nok barna plutselig mye mer "fritid" enn andre barn. En periode hadde ikke jeg TV heller, og da fikk jeg plutselig tid til ALT!

Det tenker jeg også. Greit nok med at de skal hjelpe til og ta ansvar, men alt virker litt for strukturert.

[Gjest BT]

Barna dine har ikke valgt dette selv. Du viser helt klart at du har sosialisert dem inn i bedriften, og å påstå at de ønsker dette er rett og slett feil fordi dere skiller ikke mellom jobb og familie.

Barna dine har med andre ord aldri hatt noe valg.

Ærlig talt så syntes jeg detaljstyringen, og forsøket på å unnskylde dette med "barnas valg" og som at fireåringen var "bekymret" for jobben når han var syk ikke annet enn et dårlig forsøk på å dekke over sin egen syklige kontrolltrang.

Om dette mot formodning ikke er spøk vil jeg råde deg, og hele familien til å oppsøke hjelp hos profesjonelle. Å tenke om sitt fire år gamle barn at "barnet forventer at vi betaler for han..." er ikke normalt og tyder på farlige tendenser i forhold til hvordan dere tenker om og behandler barna.

Barna dine er selvfølgelig fornøyde med dette, hvorfor? De kjenner ikke til noe annet. Dette er hva som er normalt for dem, og alt annet er jo unormalt.

Arbeid og plikter er positivt for hvilket som helt barn, men det er grenser. Det bør holde med en arbeidsdag i uken i denne bedriften for barn over 13 år, om de selv spør om det, med maks 4-5 timer med arbeid(ikke mer i feriene heller), frem til 15-16 års alderen, om de selv spør om det, hvor de kan få opptil 8 timers arbeid ved siden av, og mer i feriene selvsagt. Å involvere barna før fylte 13 år, syntes jeg er helt unødvendig da dette fører til at de i stor grad ikke får ta valget selv.

Å kreve at barna mer eller mindre skal dekke sine egne utgifter før de er 16 år syntes jeg er helt unødvendig. En gradvis økning av å dekke egne utgifter etter 16 år er mer normalt, men det må skje gradvis. Det vil uansett være normalt at de dekker egne utgifter mer og mer når de får egne inntekter.

Jeg håper dere kan få noen til å hjelpe dere, for barn skal bli selvstendige individuelle mennesker etterhvert. Det tror jeg ikke barna deres er på vei til å bli, jeg tror de blir små blåkopier av dere som raskt kan komme i konflikt med dere om dere mister deres hold over dem.

[Gjest AnonymBruker]

Er dette noe barna sel vil så ser jeg ikke noe problem.

Men er du sikker på at de virkelig vil? Det er fult mulig å få barna til å ville noe uten at de egentlig vil, men samtidig som det virker som barna velger selv, på en måte.

Er du sikker på at du ikke styrer de til å ville?

Selv så tror jeg på fri vilje og mener at barna må styre seg selv innenfor norsk lov og rimelighetens grense. Vil de jobbe er det helt greit for min del, og vil de leke bør de få det også.

[Gjest AnonymBruker]

Barn trenger også tid til å være bare seg selv, eksistere på egne premisser. Ikke hele tiden være elev, ansatt, pliktig familiemedlem etc.

[LukaFrost]

Jeg synes også at dagene til ungene er altfor detaljstyrte. Det virker ikke som om det er rom for impulsivitet for hele dagene er booket.

[Lumê]

Får egentlig 9.klassingene lønn for jobben de gjør i bedriften utenom mobiltelefon? Synes litt synd på ungene jeg, de får liksom aldri være barn...