Hmm, jeg startet denne boken vår 2010. Det var da jeg begynte å snuse på skikkelig styrketrening. Prøvde å regne etter nemlig, hvor lenge jeg har trent jevnlig, i "nyere tid"
(Trente jevnt noen år frem til første barn skulle i barnehage (vår 2004) og jeg i jobb og det kun var kvelder jeg hadde hjerte til å avse og SATS-timeplanen mellom 20 og 22 ikke virket verdt å bruke penger på. Hadde planer om å bruke de pengene på å spille squash med ektemann etc. i stedet, det skjedde aldri.
Jogget sporadisk tror jeg, frem til (det er det jeg har regnet meg frem til, må ha vært) våren 2009, da en kollega lokket meg til å melde meg på
halvmaraton. Da ble det (relativt mye, ikke veldig) mye jogging frem til september.
Og så meldte jeg meg inn i elixia på høsten. Og var hekta.
Så hva som skjedde mellom vår 2004 og vår 2009 er jeg jammen ikke sikker på. Sporadiske joggeturer vil jeg tippe. Jeg var jo alltid tynn (og ikke tynnfeit heller), så det var den nagende samvittigheten om at trening er bra for helsa som pisket meg ut. Faktisk. Såvidt jeg kan huske.
Husker joggeturene, husker runden min, den fine, 10 km lang, husker alle forskjellige værslag jeg tok den i. På is, på sommerkvelder. Husker da Foo Fighters "Pretender" kom på slutten av turen, og jeg sprintet, full av energi en ekstra runde rundt der vi bodde. Det husker jeg hver gang den sangen kommer på løpelisten min. Den følelsen av å sprinte den veien, kan se for meg nesten hver gresstust og stein en sen sommerkveld. På et sted jeg ikke bor lenger og aldri kommer til å bo igjen.
Treningsnostalgi
Dessverre tror jeg at jeg blir treigere og treigere til å løpe. Med mindre jeg bare bytter til app'er som måler kortere og kortere. Uansett, jeg blir jo eldre og eldre også, og det betyr jo virkelig ingen verdens ting