[~MataHari~]

Jeg kan godt låne bort bilen om jeg stoler på sjåføren og vet at denne kjører med vett, men jeg låner helst ikke andres bil om jeg ikke må.

[Heart7086]

Vi låner ikke bort bilen til andre enn foreldrene, og de har jo egen bil så det blir en sjelden gang.

Alle kjører så forskjellig, uansett om man kjører ordentlig eller ikke. Grunn nok for ikke å låne bort til "gud og hver mann" etter min mening:)

[feuerstein]

Min mening om dette varierer i forhold til hvilken bil det dreier seg om. Jeg har ikke hatt noe problem med å låne bort eller be om å få låne diverse A4-saker, men å låne bort f.eks. en overmotorisert bakhjulsdrevet sak uten antispinn, ABS eller andre hjelpemidler til en jeg ikke personlig har sittet på med i tilsvarende bil er uaktuelt. Jeg forventer heller ikke å få låne noe usedvanlig dyrt, raskt eller tungkjørt av andre.

Når det gjelder familie/vennerelasjonen til den som låner av meg er det ikke så nøye, men jeg er desto mer nøye på ferdigheter. Folk lærer tydeligvis ikke om choke, lavserie eller diffsperrer på kjøreskolen, dermed kan jeg ikke stole på at et førerkort kl B betyr at de kan kjøre bil.

[nobilian]

***

Låner bort bil til venner, familie, naboer, kolleger, jaktkamerater så fremt jeg ikke VET de er utrygge sjåfører.

[Rosalie]

Vi låner bort bilen ved behov til venner, familie og kollegaer. Naturligvis betaler de da bensin dersom det er snakk om enten å låne bilen forholdsvis ofte eller lengre turer.

[Cata]

Låner ikke bort bilen, men kan la andre kjøre mens jeg selv sitter på. (Ja, jeg vet det blir litt ulogisk for da er jo ikke jeg ved rattet uansett.) Ber heller ikke om å få låne andres biler, men kan kjøre hvis jeg er på tur sammen med noen og de ønsker jeg skal ta min tørn ved rattet.

[Sheenaca]

Hadde jeg hatt relativt ny og dyr bil hadde jeg nok aldri lånt bort, annet enn til mamma som er en flink sjåfør og hysterisk når det gjelder å unngå skader på bilen (hun er typen som kan finne på å parkere på skrå over to parkeringsplasser for å unngå at noen parkerer ved siden av henne og kan risikere å skrape opp bilen hennes med døra...heldigvis bor hun ikke i by). Nå har jeg en gammel, elendig bil og kunne nok lånt bort til nære venner og familie, men som regel løser vi det ved at jeg eller samboer kjører når det trengs.

Prøver helst å unngå å låne andres bil også, men har kjørt svigermors bil et par dager - så forsiktig har jeg aldri kjørt i mitt liv - og da sørget jeg selvfølgelig for å fylle opp tanken til et stykke over nivået den var på da jeg overtok bilen.

Kjører likevel venners bil av og til på langtur sammen og for at de skal slippe å kjøre i byen min (jeg bor i byen og er vant til det, de er tilreisende og usikre på alle reglene og vanene her). Da kjører jeg også veldig, veldig forsiktig, og vi deler på bensinpengene. Hadde det skjedd noe hadde jeg naturligvis tilbudt meg å betale bonustap, men det er så dyrt at jeg derfor foretrekker å kjøre min bil så lenge det er praktisk.

[stjernekyss]

Nå har jeg ikke bil lenger, men ville lånt bort og låner selv. Betaler selvfølgelig for bensin. Og regner med at andre betaler bensin hvis de låner.

[Megana]

Jeg holder på å ta lappen, når jeg kjøper meg bil (nyere bruktbil) vil jeg ikke låne bort den til andre enn foreldrene mine, muligens også bestevenninna mi som er en super sjåfør.

[Vintilla]

Innad i familien, det vil si foreldre og barn/søsken, så byttelåner vi biler stadig vekk, uten at noen av oss ser noe problem med det.

Jeg har ingen store skrupler med å låne bort bilen min, men så er det heller ingen ny, dyr og fancy bil.
Hadde det vært det, ville jeg nok vært mer skeptisk til hvem som fikk låne den, det er klart det er uansett utrolig kjedelig om noe skulle skje.

[Max Magnus]

bildilla skrev 09.10.2009 (19:52) :

Låne bort bilen?, Hva syns du om det?

Nei takk. Ikke til familien min, ikke til vennene mine og ihvertfall ikke til bekjente.

[Strix]

Låner bort bilen minst mulig. Familien er greit, ellers har jeg aldri komt ut for at venner har hatt behov for å låne en bil.