Gå til innhold


Svare på kontakt fra mannens elskerinne?hun har tatt kontakt med meg......


  • Please log in to reply
66 svar på dette emnet

#1 Gjest_Gjest_Usikker_*_*

Gjest_Gjest_Usikker_*_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 02 april 2009 - 23:40

Mannen tatt i utroskap, avsluttet forholdet til elskerinnen. Mye frem og tilbake. Hun har til slutt tatt kontakt med meg, sannsynligvis for å lette egen samvittighet. Jeg har lyst til å ta kontakt tilbake, skjelle henne ut, men sannsynligvis ingen god ide. Men, vil likevel gjerne høre hennes del av historien - jeg vet nemlig ikke helt om mannen min (fortsatt) lyver om enkelte forhold. Gode råd..? Noen som har vært i samme situasjon..?
  • 0

#2 dioxide

dioxide

    Husvarm

  • Medlem
  • PipPipPip
  • 159 innlegg
  • Ble med 22. feb. 09

Skrevet 02 april 2009 - 23:47

Har ikke vært i lignende situasjon, men jeg ville tatt kontakt tilbake (hvis du vurderer å fortsette forholdet med mannen) for å dobbelsjekke. Jeg ville dog holdt kontakten veldig minimal og rett på sak.
  • 0

#3 Gjest_til deg_*

Gjest_til deg_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 02 april 2009 - 23:50

det kan være hun har noe å fortelle om mannen din, som du burde vite.
  • 0

#4 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 00:58

Det kan også være at hun overdriver litt i håp om at du skal gi opp og han skal komme til henne. Så sitter du med to vidt forskjellige versjoner og vet ikke hva du skal tro..
Sannsynligvis har hun mer å fortelle enn han har fortalt deg. Menn tar alltid kortversjonen i sånne tilfeller. Så du kan gjerne forberede deg på det. Men mest sannsynlig så kan du også ta av litt av det hun forteller. Et sted midt mellom hans og hennes versjon vil jeg tro kan være sannheten. Hun vil HELT SIKKERT fortelle tingene fra sitt perspektiv slik HUN har oppfattet det. Dvs. hun vil sikkert få tingene til å høres mye mer romantisk og heftig ut enn det han har ment eller hvordan han har oppfattet det. Dette kan gjøre vondt å høre, men husk at her legger hun på litt da...
Uansett; detaljer er vonde, men er du som meg så får du ikke fred og kommer deg videre uten de...iallefall ikke nå som du vet du har muligheten. Jeg valgte å høre elskerinnens versjon, og angrer ikke. Da blir du ferdig med det, selv om det var verre enn du håpet. Det er verre om det skulle kommet frem fra noen andre senere, når du har forsont deg med at det ikke er mer å vite..
Men behold verdigheten. Ikke skjell henne ut, ikke vis at det gjør vondt, ikke vær HELT ydmyk og BE om å få vite...bare la henne få tømme seg, det er det hun vil. Etterpå har du ikke bruk for henne mer, og da kan du bare drite i henne....
Hvis du føler trang til å være litt "ekkel" uten å være uhøflig/stygg, kan jo du også fortelle henne litt saftige historier om hvilket heftig sexliv dere hadde i denne perioden, hvor mye han bedyrer at han elsker deg, fine/romantiske ting han gjør/har gjort med deg, hvilke planer med deg han har lagt (også når han var sammen med henne), hvor mye han har tigget om tilgivelse, hvor lite han sier elskerinnen har betydd osv... Dette vil nok såre henne, noe som igjen kan få henne til å blåse ut den hele og fulle sannheten:) Her kan jo du legge på litt...men ta ikke helt av da, slik at hun gjennomskuer taktikken din
  • 0

#5 Gjest_Been there_*

Gjest_Been there_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 08:29

Ta kontakt, tror det er mange elskerinner som vil høre sanheten fra kona. Ikke bare den "vi har hatt det vanskelig i mange år, det er bare på grunn av barna" versjonen.

Du vil sikkert også kunne få se bilder eller tekstmeldinger, som igjen kan felle hans løgner.

For tro meg, når din mann først har hatt en elskerinne, da er han en notorisk løgner og bedrager.

Lykke til :klemmer:
  • 0

#6 Gjest_Ex_*

Gjest_Ex_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 08:50

Jeg ville ha snakket med henne. Men ikke skjelt henne ut. I en sånn situasjon så er det mannen som har vært utro og det er han som fortjener å bli skjelt ut. Elskerinnen har sikkert blitt foret med løgner hun også - på lik linje med deg!
OK, det er ikke pent å innlede et forhold til en gift mann. Men det spørs jo litt på hvordan din mann har beskrevet ekteskapet sitt og situasjonen. For alt du vet kan hun ha vært skeptisk til å ha et forhold til en gift mann men han har "overtalt" henne ved å si at ekteskapet er dødt og at han planlegger å skille seg...
Har selv vært elskerinnen til en gift mann. Han fortalte ikke at han var gift til å begynne med og jeg trodde jeg hadde truffet drømmemannen!!! Så fikk jeg vite at han var gift, trakk meg tilbake men hadde så sterke følelser for ham at jeg ikke klarte å si nei da han ville treffe meg. Vi traff hverandre noen mnd etter at jeg fikk vite at han var gift. Men jeg brøt med ham etter at jeg tilfeldigvis så ham sammen med kona på en restaurant. Det var tydelig at det ekteskapet IKKE var i krise og at han hadde løyet til meg. Ja, han løy både til meg og kona si!
Jeg kuttet ham fullstendig ut etter det. Svarte ikke på meldingene hans eller noe. Kunne godt ha tenkt meg å snakke med kona hans. Men trenger ikke det for min skyld. Vil heller ikke ødelegge for kona. Hun så så lykkelig ut med ham. Men jeg tenker at jeg nok sikkert ikke var den første han var utro med og sikkert ikke den siste... Sånn sett kunne det vært greit å fortellel kona sannheten. Men jeg orker ikke involvere meg.
  • 0

#7 Gjest_Gjest_Beate_*_*

Gjest_Gjest_Beate_*_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 08:55

For tro meg, når din mann først har hatt en elskerinne, da er han en notorisk løgner og bedrager.


Den er vel litt drøy...
Sånn har man gjort det en gang så må man gjøre det igjen?
Men har man aldri gjort det så gjør man det aldri???
Funker ikke sånn. Det er mange som er utro en gang og aldri mer.

Jeg er 45 år. Hadde en elsker da jeg var 30. Det varte noen uker. Hadde aldri skjedd før, og har aldri skjedd igjen.
Er jeg en notorisk løgner og bedrager fordi jeg var utro den ene gangen? Nei.
  • 0

#8 Gjest_Ex_*

Gjest_Ex_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 09:04

Den er vel litt drøy...
Sånn har man gjort det en gang så må man gjøre det igjen?
Men har man aldri gjort det så gjør man det aldri???
Funker ikke sånn. Det er mange som er utro en gang og aldri mer.

Jeg er 45 år. Hadde en elsker da jeg var 30. Det varte noen uker. Hadde aldri skjedd før, og har aldri skjedd igjen.
Er jeg en notorisk løgner og bedrager fordi jeg var utro den ene gangen? Nei.



Enig. En som ALDRI har vært utro kan plutselig være det etter mange mange år som trofast og sannferdig.

Det finnes mange som er utro bare en gang i livet. Særlig blant kvinner. Men det er også en klar tendens til at personer som har vært utro mange ganger, vil være tilbøyelig til å være utro igjen. Med andre ord, en notorisk utro person, slutter vanligvis ikke med å være utro.

Men du er ikke notorisk etter å ha gjort noe EN gang.
  • 0

#9 Gjest_Been there_*

Gjest_Been there_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 09:09

Enig. En som ALDRI har vært utro kan plutselig være det etter mange mange år som trofast og sannferdig.

Det finnes mange som er utro bare en gang i livet. Særlig blant kvinner. Men det er også en klar tendens til at personer som har vært utro mange ganger, vil være tilbøyelig til å være utro igjen. Med andre ord, en notorisk utro person, slutter vanligvis ikke med å være utro.

Men du er ikke notorisk etter å ha gjort noe EN gang.



Heldigvis så er du untaket som bekrefter regelen :tristbla:

Det kom veldig bastant ut, men jeg tror at de som oppdager hvor lett det er å værre utro, så er det en krysset grense, og da er det lettere å gjøre det flere ganger.

Derfor tror jeg at disse menn/kvinnene som er utro har godt av å bli konfrontert med deres handlinger.
  • 0

#10 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 09:42

Heldigvis så er du untaket som bekrefter regelen :tristbla:

Det kom veldig bastant ut, men jeg tror at de som oppdager hvor lett det er å værre utro, så er det en krysset grense, og da er det lettere å gjøre det flere ganger.

Derfor tror jeg at disse menn/kvinnene som er utro har godt av å bli konfrontert med deres handlinger.


Feil igjen!
Mange av de som er utro, gjør det aldri igjen. Nettopp fordi de VET hvor vond situasjon det kan være, og hvor mye dritt det fører med seg. Mens andre tror de koser seg med å få "i pose og sekk", så er sannheten egentlig at de gjennomgår kanskje den største sorgen, frustrasjonen og krisen de noengang vil oppleve.
Det finnes helt sikkert dem som "koser" seg og driver med utroskap nærmest som en livsstil, men jeg vil si de er i en helt annen kategori (notorisk utro) enn de som helt "uplanlagt" havner opp i et følelsesmessig kaos som ender med enten utroskap, eller å være elskerinne til en gift mann.
  • 0

#11 Hilde Christina

Hilde Christina

    C-Kjendis

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPip
  • 1 146 innlegg
  • Ble med 22. mars 08
  • Kjønn: Kvinne

Skrevet 03 april 2009 - 10:02

Litt artig at det dukker opp tråder fra denne vinkelen, det har jo vært nok av "Fortelle kona om forholdet vårt?" tråder her.

Om det er sånn at du ikke er helt sikker på om mannen din har fortalt deg alt eller ikke ville jeg tatt kontakt tilbake, men som en annen her sier, hold kontakten veldig så minimal.
  • 0
Er utdannet hudpleier og driver Norges største skjønnhetsblogg på www.hildechristina.com.

#12 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 11:56

Jeg var elskerinne, og pratet med kona etter at han hadde avslørt forholdet vårt. Jeg tok kontakt med henne, bl.a fordi jeg fikk hint om at det kunne hjelpe henne, og mest for hennes skyld. Det ble et fint, men surrealistisk møte. Hun ville høre min side av historien, og var nysgjerrig på meg. Heldigvis hadde mannen hennes vært ganske ærlig, så det var ikke mye i historiene våre som ikke "stemte" - litt småtteri ift etter at det ble slutt mellom oss, og kanskje ift hvor alvorlig jeg oppfattet at dette var for ham. (Det er mulig at jeg hadde et litt skjevt bilde av det, men det er jo ikke så rart at han "pyntet" litt på den biten når han først valgte å bli i ekteskapet sitt. Hun visste at han fremdeles var forelsket i meg, men hadde valgt henne....)

Hun har fortalt meg etterpå at hun har satt veldig stor pris på at jeg var så ærlig mot henne - uten at jeg forsøkte å overdrive eller gjøre henne mer sjalu ved å gni det inn. Hun hadde nok litt behov for å fortelle meg at sex-livet deres var bedre, men på mange måter forstår jeg jo det, når mannen din forteller deg hvor mye bedre alt var med en annen (ikke bare sex-livet, men nærhet, intimitet, gode samtaler osv.)

Man kan jo lure på hvorfor hun fremdeles vil ha ham. Men han er en flott mann, egentlig så ærlig og snill som dagen er lang... (vet dette virker rart å si etter det han har gjort, men jeg tror hun har all grunn til å stole på ham i fremtiden.) Om det kommer til å gå, vil jo tiden vise, men jeg tror og håper det for dem. Uansett vet hun hvor hun har meg, og jeg hvor jeg har henne, og vi går videre.
  • 0

#13 Gjest_Gjest_konemor_*_*

Gjest_Gjest_konemor_*_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 14:07

Når mannen min kom hjem og fortalte at han var utro og at sexen var mye bedre osv så greit, ja, jeg både trodde det og forsto hvorfor. Og heldigvis forsto han det også.

Sexen er ofte veldig god i begynnelsen av et forhold. Man er nyforelsket og veldig opptatt av hverandre. Og elskerinnen er tilstede slik man kanskje selv var tilstede da forholdet var nytt og man ikke hadde småbarn, husvask og felles lån i banken!
Jeg forstår at man med en elskerinne kan oppleve et ”fristed” og at alt er spennende – mer spennende enn med kona!

Når en mann velger å gå tilbake til kona si så er det kanskje fordi han innser at spenningen går over med at ting på sett og vis er utforpliktende, spennende og uten hverdagslivets trivialiteter.

Min mann var utro. Han fortalte at han hadde vært veldig forelsket. Men da forelskelsen gikk over så ble det ikke noe mer! Han sammenlignet det med vårt forhold. Forelskelsen til meg hadde gått over til kjærlighet. Kjærligheten besto i vår familie. Familielivet kan noen ganger bli litt kjedelig og det er mye forpliktelser. Han lot seg fange av spenningen med en annen kvinne – men spenningen gikk over.

Derfor hadde ikke jeg giddet å snakke med elskerinna. For jeg vet hvordan dette funker.
  • 0

#14 Gjest_Gjest_siri_*_*

Gjest_Gjest_siri_*_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 22:16

Jeg blir alltid så lei meg når jeg leser svar fra de som har tilgitt i slike tråder.

Jeg har selv hatt en rolle i en manns dobbeltliv for noen år siden. Jeg visste ingen ting, men da dette kom for en dag var jeg sterk nok til å kaste han ut, og hun andre tilga han. Fordi han hadde vært sammen med henne lengst, ble det til at jeg i hennes øyne var en elskerinne, en teori han visste å benytte seg av, og de behandlet meg deretter. Det føltes både krenkende og sårende, men heldigvis var jeg sterk nok til å ikke la deres behov for å kontrollere situasjonen gå inn på meg.

Men nå har en god venninne av meg også havnet i samme situasjon. Det som er skjerpende er at hun har hatt anoreksi i mange år og også brukte lang tid på å bygge opp selvrespekten etter at en ekskjæreste brøt henne ned med både ord og slag. Selv om hun har vært frisk i noen år er hun spesielt sårbar, og også ekstra påpasselig med hvem hun slipper inn i livet sitt. Mannen visste dette og bruker mye tid og krefter på å vinne tilliten hennes. Det viste seg at han også lever et dobbeltliv, venninna mi gjorde det slutt, han krøp tilbake til samboeren og hun tilga. Greit nok det, men han gjemmer seg også bak elskerinne/spennings-teoriene til samboeren, enda det er helt bak mål. Så kan man begynne å tenke seg til hva dette kan gjøre med et menneske som er spesielt sårbar fra før av.

Det som jo faktisk er tilfellet er at han tilpasser sine forklaringer om motivasjon og intensjoner etter hvordan situasjonen utspiller seg og hva som gagner han. Det ser vi klart når vi oppsummerer hendelsesforløpet. I tilfellet med venninna mi gir dette han en mulighet til ansvarsfraskrivelse og å forenkle situasjonen så det blir lettest for han å takle konsekvensene, både i forhold til egne følelser og i forhold til kona. Da er det faktisk bare tilfeldigheter hvem som har vært sammen lengst.

Har også sett samme fenomen i en litt annen variant. En tredje venninne var sammen med en fyr som var utro. Han brukte spenning/elskerinne-unnskyldningen. Han var også verdens snilleste så lenge han fikk slippe unna med forklaringene sine og til syvende og sist kunne kontrollere situasjonen. Etter at det ble slutt mellom dem ble han sammen med en annen jente, og han begynte etter hvert å jage etter venninna mi, altså eksen sin, som selvfølgelig ikke ville være med på dette når hun fant ut at han hadde en ny. Han ga seg ikke, og hun så til slutt ingen annen mulighet enn å si fra til dama hans. Hun hadde tross alt vært i samme sko som henne et år tidligere. Både han og dama ble rasende og kalte henne homewrecker, han ga de typiske forklaringene til dama, og de gjorde et stort nummer ut av å demonstrere hvor flinke de var som jobbet med problemene, og hvor ekte deres kjærlighet var.

"Koner": Jeg synes det er direkte arrogant av dere å innta den posisjonen at dere er hans store kjærlighet mens dette andre mennesket bare er et symptom på et eller annet.

Det handler ikke om mannens behov for spenning eller whatever. At så egoistiske og innerst inne utspekulerte menn satser på det forholdet med dama som er lettest å beholde og som ikke bare kjøper hans forklaringer, men også hjelper han med å finne nye, er jo ikke så rart.
  • 0

#15 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 03 april 2009 - 23:38

Alle er akkurat like utspekulerte av natur, snille så lenge de får ting som de vil ha det..det har lite med saken å gjøre..men lengden av ett forhold og hva som faktisk er bygd opp i det har veldig mye å si.
Når man har skapt ett liv sammens med noen, er det langt mer betydningsfullt en ett forhold på si.
Og det har alt med spenning og gjøre og fint lite med den andre som menneske å gjøre..sorry..men den romantiske innstillningen hører hjemme i eventyr.

Ønsketenkning om hvor betydningsfull man er for noen andre...og har opplevd begge deler.
  • 0

#16 Frysepulver

Frysepulver

    Husvarm

  • Medlem
  • PipPipPip
  • 116 innlegg
  • Ble med 23. jan. 09

Skrevet 03 april 2009 - 23:48

Hvis du har valgt å tilgi og bli ville jeg ikke snakket med henne om jeg var deg - hva godt skal det gjøre?
  • 0

#17 Rosalie

Rosalie

    Bronsemedlem

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 16 121 innlegg
  • Ble med 9. april 07
  • Kjønn: Kvinne

Skrevet 04 april 2009 - 00:50

Hvis du har valgt å tilgi og bli ville jeg ikke snakket med henne om jeg var deg - hva godt skal det gjøre?

:Nikke:
  • 0
I'm not lazy
I'm not crazy
I'm just narcoleptic

#18 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 04 april 2009 - 03:30

Alle er akkurat like utspekulerte av natur, snille så lenge de får ting som de vil ha det..det har lite med saken å gjøre..men lengden av ett forhold og hva som faktisk er bygd opp i det har veldig mye å si.
Når man har skapt ett liv sammens med noen, er det langt mer betydningsfullt en ett forhold på si.
Og det har alt med spenning og gjøre og fint lite med den andre som menneske å gjøre..sorry..men den romantiske innstillningen hører hjemme i eventyr.

Ønsketenkning om hvor betydningsfull man er for noen andre...og har opplevd begge deler.


Du mener det er så enkelt.

Hva har lengden av et forhold egentlig å si? Hva har man egentlig bygd opp? Man har kanskje det materielle på plass, drømmen, felles venner og mange gode minner. Det må i såfall være det "betydningsfull" går ut på? Så har man bygd opp tillit..som den andre har misbrukt. Man har også samfunnets mønster på hvordan et bra forhold skal være og hvordan ekte, livslang kjærlighet defineres.

Det er ikke akkurat uvanlig at menn, eller damer for den saks skyld, velger en partner de først og fremst føler seg trygg på i rollen som permanent inventar, og ikke før senere i livet er modne nok til å være sammen med en de virkelig elsker.

Spenning, hvorfor må det ha alt med det å gjøre? Utelukker du at en mann som har et dobbeltliv kan like den nye som menneske bedre enn han liker kona, eller at han kan like dem begge to? Om det er spenning man ønsker så finnes det en rekke andre måter å være utro på som man heller kunne ha valgt.

Hva med alle de som ender opp med å dra fra kona, og faktisk bli hos sin nye for resten av livet? Tror du det bare er et mål av hvor betydningsfull den nye er, eller kan det også ha noe å gjøre med mannens modenhetsnivå i forhold til å være ærlig med seg selv og slutte å la seg påvirke av press fra de rundt ang "etter alt vi har bygd opp sammen" og "være sammen med den eneste rette hele livet", når han rett og slett har kommet til det stadiet at han innerst inne ønsker noe annet, eller at han ønsker begge deler - men er moden nok til å ta et valg og stå for det?

Det du skriver om vitner da like mye om "koners" evne til å overvurdere hvor enestående og betydningsfulle DE og "alt man har bygd opp" er for mannen? Er jo det som høres ut som en romantisk instilling som hører hjemme i et eventyr.
"Sorry".
  • 0

#19 Gjest_Trine, 47_*

Gjest_Trine, 47_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 04 april 2009 - 10:06

Mannen tatt i utroskap, avsluttet forholdet til elskerinnen. Mye frem og tilbake. Hun har til slutt tatt kontakt med meg, sannsynligvis for å lette egen samvittighet. Jeg har lyst til å ta kontakt tilbake, skjelle henne ut, men sannsynligvis ingen god ide. Men, vil likevel gjerne høre hennes del av historien - jeg vet nemlig ikke helt om mannen min (fortsatt) lyver om enkelte forhold. Gode råd..? Noen som har vært i samme situasjon..?



Jeg har vært der du er, og kan forstå hva du sier. Jeg lurte også veldig på om jeg burde ta kontakt eller ikke. Først så torde jeg ikke. Men jeg tenkte så mye på dette over tid at det ble slitsomt for meg.

Også min mann hadde innrømmet utroskapen, og han lovet at det var over. Jeg fikk vite det gjennom bekjente at han hadde vært sammen med en kollega.

Selv om han sa det var over, kunne jeg ikke helt vite. Så jeg sendte en sms til hun det gjaldt, sa kort hvem jeg var (det visste hun jo selvsagt), og lurte på om det var greit at jeg ringte henne opp. Hun svarte tilbake flere timer senere, og sa ja til det.

Jeg ringte henne opp (føltes rart men også riktig), og sa som sant var at mannen hadde fortalt om forholdet deres, og at det nå var over. "Er det over", spurte jeg henne. Hun bekreftet også at det var over, og vi snakket ikke så mye mer..men hun var åpen for å svare og vi avsluttet greit og kort, om enn noe ampert fra min side. Klart ikke å være hyggelig mot en som hadde tatt mannen min.

Jeg stoler ikke helt på de ennå, da de fortsatt er kolleger. Og mannen og jeg har det vel ikke helt ideelt. Så det er vanskelig.
  • 0

#20 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 04 april 2009 - 10:08

Det du skriver om vitner da like mye om "koners" evne til å overvurdere hvor enestående og betydningsfulle DE og "alt man har bygd opp" er for mannen? Er jo det som høres ut som en romantisk instilling som hører hjemme i et eventyr.
"Sorry".



Enig. Koner overvurderer ofte deres evne til å "bygge opp hjemmet" - som om de var kvinnenes svar på Gutta fra Skauen. Menn flest er feige og våger ikke å gå fra konene sine, men noen ytterst få gjør det og får det bedre med en annen kvinne.
  • 0




0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere