privatøko

Gå til innhold


Baksnakking på jobbHva gjør du?


  • Please log in to reply
17 svar på dette emnet

#1 Gjest_Imsdal_*

Gjest_Imsdal_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 23 februar 2009 - 16:03

Vi alle har vel opplevd baksnakking på jobben, og jeg vil gjerne vite hva du gjør eller sier når noen baksnakker kollegaer til deg?
Slenger du deg bare med i samtalen og tilfører mer, eller tar du avstand? Er det forskjell på hvem det snakkes om? Er det lettere å slenge dritt om feks sjefen?

Jeg har stort sett en god tone med kollegaene mine, og er aldri med når de står flere og baktaler den som evt. er borte den dagen. Derimot har jeg en kollega som jeg vet jeg kan stole på, og vi bruker å få ut litt damp om de andre dersom det blir for ille (når vi er alene selvfølgelig). Av og til blir det bare nødvendig å få ut litt, i en jobbsituasjon velger man jo ikke de man skal omgås hver dag.
Jeg synes det er vansklig når andre begynner å skal baksnakke andre til meg, samtidig som jeg synes det er ubehaglig å si fra at jeg ikke vil stå sånn å snakke om kollegaer så snart de er ut døra..

Dette innlegget har blitt redigert av Imsdal: 23 februar 2009 - 16:04

  • 0

#2 Gjest_Langsyne_*

Gjest_Langsyne_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 23 februar 2009 - 19:38

Vi alle har vel opplevd baksnakking på jobben, og jeg vil gjerne vite hva du gjør eller sier når noen baksnakker kollegaer til deg?
Slenger du deg bare med i samtalen og tilfører mer, eller tar du avstand? Er det forskjell på hvem det snakkes om? Er det lettere å slenge dritt om feks sjefen?

Jeg har stort sett en god tone med kollegaene mine, og er aldri med når de står flere og baktaler den som evt. er borte den dagen. Derimot har jeg en kollega som jeg vet jeg kan stole på, og vi bruker å få ut litt damp om de andre dersom det blir for ille (når vi er alene selvfølgelig). Av og til blir det bare nødvendig å få ut litt, i en jobbsituasjon velger man jo ikke de man skal omgås hver dag.
Jeg synes det er vansklig når andre begynner å skal baksnakke andre til meg, samtidig som jeg synes det er ubehaglig å si fra at jeg ikke vil stå sånn å snakke om kollegaer så snart de er ut døra..


Jeg har sett mye av både mobbing og baksnakking på arbeidsplassene mine da det ofte bare har vært jenter der. Skal jeg ha frustrasjon ut om noen eller noe smått, er personer som baksnakker den siste personen jeg hvertfall går til.
Liker å ha god tone på jobben min, og sier som regel at de får gå til sjefen eller til personen det gjelder og forsøke å løse problemene, da jeg ikke kan gjøre noe med det uansett. Jeg sier også at jeg ikke har sansen for baksnakking, og det er veldig enkelt etterhvert synes jeg.
Nettopp pga at man ikke velger hvem man skal omgås i en jobbsituasjon, krever det at man kan kunne tilpasse seg forskjellige miljøer og omgås mennesker. Baksnakking gjør en arbeidsplass fæl for noen, i tillegg for andre som må være rundt det. Det kommer ikke noe godt ut av en arbeidsplass med mennesker som ikke er løsningsinnstilte og bare ønsker å spre kvalme og gå bak ryggen på kollegaer.
  • 0

#3 Gjest_Langsyne_*

Gjest_Langsyne_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 23 februar 2009 - 19:44

Jeg har stort sett en god tone med kollegaene mine, og er aldri med når de står flere og baktaler den som evt. er borte den dagen. Derimot har jeg en kollega som jeg vet jeg kan stole på, og vi bruker å få ut litt damp om de andre dersom det blir for ille (når vi er alene selvfølgelig). Av og til blir det bare nødvendig å få ut litt, i en jobbsituasjon velger man jo ikke de man skal omgås hver dag.


Det er en fin holdning du har valgt, at du ikke er med når mange står og baktaler den som er borte den dagen. Men hva slags arbeidsplass er det her egentlig? Som baksnakker folk så fort de ikke er på jobb?
Jeg skjønner at man faktisk må få ut dampen til noen, hvertfall etter det inntrykket jeg fikk av arbeidsplassen din. (Får en følelse av mye baksnakking).
  • 0

#4 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 23 februar 2009 - 19:48

Forskjell. Personer som bidrar lite, og fører til at andre må jobbe hardere for at de skal ha en bedagelig dag er lette "ofre".
  • 0

#5 Gjest_Langsyne_*

Gjest_Langsyne_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 23 februar 2009 - 20:06

Forskjell. Personer som bidrar lite, og fører til at andre må jobbe hardere for at de skal ha en bedagelig dag er lette "ofre".

Jo, men er det baksnakking som gjør det bedre? Da synes jeg man kan snakke med sjefen og fortelle at man er lei av å gjøre jobben til andre.
  • 0

#6 Gjest_Gjest_Heidi_*_*

Gjest_Gjest_Heidi_*_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 23 februar 2009 - 21:34

Jo, men er det baksnakking som gjør det bedre? Da synes jeg man kan snakke med sjefen og fortelle at man er lei av å gjøre jobben til andre.


Jupp! Man klager til sjefen om slike ting, ikke til andre ansatte.
  • 0

#7 Ce'Nedra

Ce'Nedra

    Fast inventar

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPipPip
  • 2 578 innlegg
  • Ble med 7. mars 07

Skrevet 23 februar 2009 - 21:49

Jeg hater det.. Jeg burde vel egentlig konfrontert folk med det, men jeg tør ikke, orker ikke å lage uvennskap med dem. Bare later som ingenting, begynner å snakke om andre ting og sånt. Hvis det er andre der i tillegg til meg, later jeg som om det de sier ikke vedrører meg og begynner å vaske bordet eller noe.
  • 0

#8 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 23 februar 2009 - 23:08

Altså, hvis problemet er at du og andre synes at enkelte ikke bidrar nok på jobb, må du og dere si i fra til de og/eller til sjefen. Ikke til andre! Husk at dere er voksne nå da. Barneskolens dager er over.

Husk også at enkelte mennesker jobber rolig og ser ut til å ha lite å gjøre, mens de faktisk har like mye å gjøre som deg, men de klarer å ikke se så stresset ut.

Vi har en kollega som må fortelle andre hvor mye hun har å gjøre hele tiden. Hun sukker og roper ut høyt at det er så mye å gjøre. Slitsomt...andre klager ikke, bare jobber i det rolige.

Jeg baksnakker aldri noen på jobb på jobb. Om jeg behøver å få ut noe om jobben (og det gjør jeg jo) er det til nær betrodd familie og venner - som ikke jobber i bedriften.
  • 0

#9 sixx

sixx

    B-Kjendis

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 6 935 innlegg
  • Ble med 1. mars 05

Skrevet 23 februar 2009 - 23:12

Jeg kan ikke fordra baksnakking, og sier ikke noe om andre som jeg ikke også kan si direkte til den det gjelder.
  • 0

#10 Gjest_TittTitt_*

Gjest_TittTitt_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 23 februar 2009 - 23:14

Jeg opplevde det der no sist når jeg var på vorspiel i helgen. Var mange fra jobben der. Og det blir jo alltid snakking og andre. Selvom det ikke var drit slenging, så likte jeg det ikke. Så jeg sa no ifra. At jeg ikke likte det. Da var det noen som prøvde å ro seg unna, med å si at de bare snakket litt om hun og sånt. Men det blir jo baksnakking når samtalen varer nesten 1 time liksom.

Selv kan jeg få problemer med denne personen de baksnakket, men jeg liker ikke sitte å snakke om det slik de gjorde. Men jeg kan si til en venn eller kollega at jeg er sliten no, pga den personen, men det blir ikke noe baksnakking.

Denne personen som ble baksnakket er veldig spessiel. Veeeeldig spessiel og. Men hun er grei, på sin måte, og jeg tror hun sliter mye mer enn det folk tror. Syntes litt synd på henne jeg!
  • 0

#11 Gjest_Imsdal_*

Gjest_Imsdal_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 24 februar 2009 - 09:39

Det er en fin holdning du har valgt, at du ikke er med når mange står og baktaler den som er borte den dagen. Men hva slags arbeidsplass er det her egentlig? Som baksnakker folk så fort de ikke er på jobb?
Jeg skjønner at man faktisk må få ut dampen til noen, hvertfall etter det inntrykket jeg fikk av arbeidsplassen din. (Får en følelse av mye baksnakking).


Det er faktisk et firma i et ganske mannsdominert yrke.. Det er kanskje 80% menn som jobber her. Jeg er ganske overrasket selv, har alltid trodd det var mer typisk for typisk kvinnedominerte arbeidsplasser. Har jobber i både barnehage og på sykehjem der det har vært bare kvinner, men her er det verre en noe annet sted jeg har jobbet. Tror mye skyldes konfliktskye ledere, som ikke har noe kompetanse til å lede..
Synes det er vansklig å si fra, som noen sa her før meg vil jeg ikke ordne noe uvennskap. Sier man fra innvolverer man seg automatisk :sukk:
  • 0

#12 sixx

sixx

    B-Kjendis

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 6 935 innlegg
  • Ble med 1. mars 05

Skrevet 24 februar 2009 - 13:23

Det er faktisk et firma i et ganske mannsdominert yrke.. Det er kanskje 80% menn som jobber her. Jeg er ganske overrasket selv, har alltid trodd det var mer typisk for typisk kvinnedominerte arbeidsplasser.

Ja, det er så rart...vi kvinner tror menn er så skvære, at de tar opp problemer direkte og ikke baksnakker hverandre. Men jeg tror vi tar veldig, veldig feil. Jeg har selv sett hvor utrolig stygg baksnakkingen kan være i grupperinger med mange menn...styggere enn jeg noen gang kunne forestille meg. Mulig de som driver sånn har problemer med å sette seg inn i hvilke skader de gjør på andre med all baksnakkinga si? Også tror kanskje folk lettere på baksnakkinga til menn...for menn baksnakker jo ikke...de er bare direkte og løser alt med dem det gjelder. *ironi*

Tror mye skyldes konfliktskye ledere, som ikke har noe kompetanse til å lede..

Der tror jeg så absolutt du er inne på noe av hovedårsaken til at dårlige miljøer fulle av baksnakking får utvikle seg. Utrolig hvordan enkelte blir plassert i lederroller de aldre burde hatt...og utrolig hvor langt enkelte er villig til å gå for å misbruke makt for å holde seg i posisjon.
  • 0

#13 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 24 februar 2009 - 15:32

Jeg VAR på en arbeidsplass hvor det var mye missnøye og baksnakking hele tiden. Det var omlag 80 % menn der. Men det var kun de 20% av damene som holdt på med baksnakkingen, utfrysing og "klikker" som på en måte gikk mot hverandre (avdelingsmessig hva de jobbet med kontor- økonomi- selgere ets.)

Kjempemissnøye om hele arbeidsplassen stort sett hele tiden. Alle klaget både på andre kollegaer, kollegaer i andre "grupper" og lederene. Men.. ingen gjorde noe med det...
Dvs. enkelte hadde forsøkt gjentatte ganger med etter noen år med å prøve uten at noe ble gjort gikk de lei. Nye som kom inn gikk samme runden.

Nyttet ikke på noen måte å si fra til mellom lederene. De var mer opptatt av å være "sjef" en å være en god leder. (bla. elsket å kommandere rundt og fortelle om styringsretten sin uansett hva det gjalt. Og hvor lite en engentlig hadde krav på som arbeider) Konflikter med kollegaer ble aldri løst, tatt opp til diskusjon ets. Jo en gang.. da tok leder en av de om gangen og gjorde narr av den andre... og så gjorde hun akkurat det samme med den andre (?) ja ja.. litt av en løsning.. konflikten ble ikke løst.. men mer missnøye. Slikt SKAPER konflikter. Lederene satte også kollegaene opp mot hverandre (eks. en beskjed til den ene og motsatt beskjed til den andre om hvordan ting skulle gjøres.) Lederene holdt og på med trakkasering, mobbing, utfrysing og presset arbeidere så mye at de til slutt ikke orket mer.
Vet noen gikk til øverste sjef å sa fra, men det nyttet heller ikke. H*n forsvarte heller sine underledere og ville ikke tro på dem som varslet...
Ikke greit å gjøre noe bedring da.

Der var det mye baksnakking på de aller fleste. Var det en som "manglet" var det gjerne den det ble pratet om.. helt forferdelig.

Jeg gikk heller unna da de begynte å prate, synes ikke det var så korselig å høre på all den dritten.
Forsøkte å "forsvare" eller si noe pent om de dem pratet om men det ble ikke vel mottatt så jeg måtte bare slutte med det. Ble nok meg de pratet om etterpå som den "merkelige personen" kan jeg tenke meg. men men.
Men systemet som ikke virket ellers kunne jeg delta i diskusjonen med. For å forsøke gjøre noe med det. Var selv også å varslet til lederen og sjefen men endte opp med å bli trakkasert av lederen og ikke trodd på av sjefen. Så jeg endte med å bli fryst ut og presset ut pga at jeg gjorde et forsøk.

Har aldri vært borte i lignende problemer tidligere. Men så har jeg bare hatt mannlige sjefer tidligere. Virket som det kunne ha noe å gjøre med at det var flere kvinnlige ledere\sjefer der.
Siden de mannlige ledere\sjeftene jeg har hatt tidligere tok problemene opp med en gang, selv helt små problemer før det fikk utviklet seg. Og hadde hyppige medarbeidersamtaler. Slikt fantes ikke på den arbeidsplassen.
  • 0

#14 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 24 februar 2009 - 15:59

Jeg har stort sett en god tone med kollegaene mine, og er aldri med når de står flere og baktaler den som evt. er borte den dagen. Derimot har jeg en kollega som jeg vet jeg kan stole på, og vi bruker å få ut litt damp om de andre dersom det blir for ille (når vi er alene selvfølgelig). Av og til blir det bare nødvendig å få ut litt, i en jobbsituasjon velger man jo ikke de man skal omgås hver dag.
Jeg synes det er vansklig når andre begynner å skal baksnakke andre til meg, samtidig som jeg synes det er ubehaglig å si fra at jeg ikke vil stå sånn å snakke om kollegaer så snart de er ut døra..

Litt dobbeltmoralsk kanskje? Det som du så fint kaller "å få ut litt damp om de andre" er like fullt baksnakking selv om det foregår privat.
  • 0

#15 Gjest_Imsdal_*

Gjest_Imsdal_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 24 februar 2009 - 16:25

Litt dobbeltmoralsk kanskje? Det som du så fint kaller "å få ut litt damp om de andre" er like fullt baksnakking selv om det foregår privat.


Klart det er baksnakking det jeg og kollegaen min driver med av og til også, har heller ikke sagt noe annet. Kunne like gjerne skrevet baksnakke som å få ut litt damp ;)
Det er galt, men jeg synes allikevel det er bedre enn de andre på jobben som baksnakker alle til alle :)
  • 0

#16 sixx

sixx

    B-Kjendis

  • Medlem
  • PipPipPipPipPipPipPipPipPip
  • 6 935 innlegg
  • Ble med 1. mars 05

Skrevet 24 februar 2009 - 16:32

Det er vel ikke nødvendigvis baksnakking selv om man snakker om andre?

Alle snakker vi vel om andre til andre enn den det gjelder.

For meg blir baksnakking (litt enkelt sagt) å snakke negativt/nedsettende om andre i den hensikt å skade den andre eller å hevde seg selv. Og det å si noe om et menneske uten å tørre å si det samme til vedkommende.
  • 0

#17 Gjest_Imsdal_*

Gjest_Imsdal_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 24 februar 2009 - 16:39

Det er vel ikke nødvendigvis baksnakking selv om man snakker om andre?

Alle snakker vi vel om andre til andre enn den det gjelder.

For meg blir baksnakking (litt enkelt sagt) å snakke negativt/nedsettende om andre i den hensikt å skade den andre eller å hevde seg selv. Og det å si noe om et menneske uten å tørre å si det samme til vedkommende.

Det er sant :)
Er så lett å tenke at om man snakker om andre uten at de er der er det baksnakking, men det stemmer jo ikke :)
  • 0

#18 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 24 februar 2009 - 19:16

Tror mye skyldes konfliktskye ledere, som ikke har noe kompetanse til å lede..


Menn er gjerne konfliktsky. Og en del kvinner også.

Jeg har erfart 1 (én) god leder: han gikk foran som et godt eksempel i alt han gjorde og sa: han visste gjennom ord og handling at han mente det han sa og han torte å ta et standpunkt. Han var altså ikke redd for hva andre måtte tro og tenke om ham. Han var trygg på seg selv og torte å ta beslutninger. Han aksepterte ikke stygge ord/mobbing på arbeidsplassen og det sa og viste han klart og tydelig overfor alle. Mer enn én gang.

Alle andre sjefer jeg har hatt er dotter: de har ikke stått for noe, de har ikke lært bort noe og de har ikke syntes. Trist.
  • 0




0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere