Dårligste måte å slå opp på

[May Brit]

Kvinneguiden planlegger å skrive en artikkel basert på lesernes verste måter å bli dumpet på.

Slår du Carrie Bradshaw i Sex- og singelliv, som ble dumpet på en post-it lapp? Del din historie med andre, om du eller noen du kjenner har blitt slått opp med på en måte som skiller seg merkbart ut.

[Gjest Flode]

Jeg hadde datet en fyr noen måneder da han plutselig sluttet å ta kontakt. Jeg ringte og sendte noen meldinger, men hørte ingenting. Etter et par-tre uker møtte jeg han tilfeldig ute på byn. Da jeg spurte hva greia var fikk jeg svaret: "Ga jeg deg ikke beskjed? Hmm... Jeg som var helt sikker på at jeg hadde sagt det til deg...". Sjarmør...

[Gjest Gjest_tutta_*]

jeg ble vraket på bursdagen min... jeg var superglad i fyren, men det var visst ikke han lenger i meg, så hva er vel bedre enn å bli singel på bursdagen...

[Gjest LanaLane]

Vi kjente hverandre fra skolen, møttes ofte ut på byen og klinte. Han kom på besøk til vennene mine og meg på nyttårsaften og fortalte den kvelden at han var forelska i meg. Uka etter ble jeg bedt hjem på film og hilste på familien hans(han var nettopp fylt 20).

Jeg tok med en nerdefilm jeg visste han likte, men regna med det ikke ble noe filmtitting. Men han ba meg bare hysje hele kvelden, merka han åpna øynene mens vi klinte og da jeg skulle gå spurte han om han kunne få låne filmen min og dumme meg sa ja.

Hørte aldri noe fra fyren igjen og fikk aldri filmen min igjen....

(fikk vite av venninna hans at han dumpa meg fordi jeg hadde innrømt at jeg var jomfru og DET var han ikke interessert i)

[Gjest Ansjoni]

.

Endret 25. september 2009 av Ansjoni

[Xtra_lilje]

Jeg ble dumpet på SMS... og det i voksen alder, vi var begge i slutten av 20-årene, og hadde vært sammen i vel 6-7 mnd. Møtt foreldre og alt. Så, etter en helg hvor alt hadde vært fint og gøy; ikke noe antydninger til at noe var galt eller noe, så fikk jeg bare en SMS hvor han gjorde det slutt fordi han ikke syntes vi passet sammen, og han hadde tenkt å si det i løpet av helgen som hadde vært, men vi hadde hatt det så artig...

[Gjest Jente 21]

Jeg var med (x)kjæresten en kveld og vi koste oss sammen.

Senere, etter han hadde gått hjem, fikk jeg en Sms-melding hvor det stod at han ikke var klar for et forhold. Og det var 1 time etter han hadde tatt møydommen min.

Noen dager senere fant jeg ut han hadde fått seg ny dame....

Og nå er det 4 år siden, og jeg fant nylig ut at han er homofil!

Det var derfor han bare tok møydommen min og forsvant.

Han skulle vell bevise for seg selv at de homofile tankene hans ikke var sanne !

[Zadja]

Jeg var med (x)kjæresten en kveld og vi koste oss sammen.

Senere, etter han hadde gått hjem, fikk jeg en Sms-melding hvor det stod at han ikke var klar for et forhold. Og det var 1 time etter han hadde tatt møydommen min.

Noen dager senere fant jeg ut han hadde fått seg ny dame....

Og nå er det 4 år siden, og jeg fant nylig ut at han er homofil!

Det var derfor han bare tok møydommen min og forsvant.

Han skulle vell bevise for seg selv at de homofile tankene hans ikke var sanne !

Stakkars... Han hadde det sikkert ikke lett han heller.. Men dårlig gjort å ta det på sms uansett...

[Gjest grundig_dumpet]

Vi var vel midt i tyveårene begge to, og hadde et avstandsforhold, men vi så hverandre ganske mye (hadde vært sammen i tre, fire måneder). Jeg hadde vært i Spania på feire, og hadde planlagt å reise via Bergen og han på veien hjem. Mens jeg var i Spania syntes jeg det var påtagelig lite kontakt, men jeg tenkte ikke så mye mer på det før jeg prøvde å ringe han fra Paris. Det var rett og slett ikke noe svar få. Jeg prøvde flere ganger, men umulig å få kontakt, begynte å bli litt desperat. Kjente ingen andre i Bergen, så jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg om jeg ikke fikk fatt i han.

Etter enda litt tid da var jeg kommet til Oslo (bodde selv i Trondheim på denne tiden), fikk jeg en tekstmelding, der det stod at jeg skulle lese epost. I eposten jeg hadde fått av han stod det at han ikke ville være sammen med meg mer. Og det var alt. Så da stod jeg der strandet i Oslo. Det var sent på kvelden og jeg hadde bare billett til Bergen. Jeg var blakk student, så redningen ble å ringe hjem til mamma og hun fikset ny billett til meg hjem til Trondheim, men han kunne faktisk ha ventet til jeg var i Bergen og informert meg live.

Etter det tok han aldri telefonen etter en måneds tid skiftet telefonnummer (tror det var pga ny jobb, men hva visste vel jeg)?! Jeg som bare ville ha en liten prat med han og vite hva som egentlig var skjedd. To år senere fikk jeg et unnskyldningsbrev skrevet for hånd og sendt til meg på jobb. Vi er nå bekjente og snakker sammen av og til, og det som vistnok skjedde var at han fikk totalt paranoia kombinert med kyssesyke, men jeg synes fremdeles han kunne ha gitt meg et par minutter i telefonene. Den gangen, tror det hadde kostet han så undelig mye mindre enn den energien jeg brukte på å lure.

Fremdeles er jeg meget paranoid når jeg starter et nytt forhold, og tar hva som helst som et tegn på at han snart har tenkt å dumpe meg... Så desverre sitter dette i enda.

[Gjest Gjest]

Min eks-mann sto opp en dag før jul og sa jeg flytter. Første jeg hadde hørt om både at han ikke hadde det bra i forholdet eller at han tvilte på sine følelser. Vi har to barn sammen og hadde vært gift noen år. Det tok en time fra han sto opp til han var ute av døren med sine ting.

Han klarte i tillegg å ringe lille julaften å spørre når han skulle komme til min familie på julemiddag. Da sa jeg klart i fra at der var han ikke velkommen.

---

Min nåværende samboer (?) klarte å flytte ut uten å fortelle meg det. Og har ikke tatt kontakt på 14 dager.

[MissStiles]

Det mest tragiske jeg har vært borti av et forhold, er at forhold jeg hadde til en fyr som var litt eldre enn meg. Han var 9 år eldre enn meg. Jeg trodde jeg hadde møtt en moden og voksen kar men der tok jeg feil. Det tok en stund til vi ble sammen. Han var skikkelig usikker. Fant aldri ut hvorfor. På begynnelsen trodde jeg at det var aldersforskjellen men nei.. Etter å ha datet litt også blitt sammen, så begynte jeg å bli glad i han men etter hvert så hadde han ikke tid til å møtes. Han satt f.eks. mer foran dataen enn sammen med meg. Både når jeg var hos han og ikke.

Etter noen måneder satt vi en kveld og prata på msn (som vi alltid gjorde) også slo han opp. Herregud, tenkte jeg. Er du ikke voksen nok til å møte meg og si det! Jeg synes det burde vært omvendt. Nemlig at jeg skulle slått opp med han.

[Leanne]

da jeg var 17 var jeg sammen med en fyr på 29 som hadde en sønn på to år. Vi hadde vært sammen noen måneder, og han hadde faktisk møtt mine foreldre..

Vi hadde vært ute og festet en lørdagskveld og lå å sov i sengen morgenen etter da plutselig hans mor og far + sønnen hans låste seg inn og sang bursdags sang. Han fylte nemlig 30 år den dagen! De hadde passet på barnet, da det var hans helg å ha gutten og nå kom de for å overraske pappa!

Vi fikk nå kledd på oss rimelig kjapt og etter en sur kommentar fra hans mor om at hun er alt for ung for deg... så svarte han bare du har vel rett i det

så da tok jeg med tingene mine og reiste... en mann på 30 år som ikke en gang kan bestemme hva han vil selv - det trengte jeg ikke.

[Gjest Gjest]

"Jeg har ikke tid til å ha kjæreste nå, men du kan godt få være elskerinnen min!" (Verdens teiteste lege, etter å ha mast om date med meg i flere måneder. Eh, nei takk, han så likevel bare på sin egen kropp og er den minst interessante mannen jeg noen gang har møtt)

"HVA, er det en MANNSSTEMME jeg hører i bakgrunnen der? Jævla ****, jeg slår opp!" (Verdens mest uberettiget sjalu og paranoide tufs - tok aldri telefonen når jeg ringte tilbake, men prøver nå fremdeles å lokke meg tilbake, 10 år etter. Ikke særlig fristet.)

Og så har vi jo de som oppførte seg dårlig sånn at jeg skulle dumpe dem.

[Fun Light]

Etter å ha hatt ting gående en stund med en fyr så kom verdens teiteste unnskyldning/måte å slå opp på på telefonen:

"Eh.. Du jeg.. Er litt opptatt med tekst-TV jeg, så.. eh.. Må nesten bare legge på."

Ellers er jo dumping på mail helt håpløst, man føler seg sjelden mer alene enn akkurat da!

[Gjest Måna]

Min første kjæreste slo opp med meg via av moren min...

Mail, sms eller å gjøre det på telefonen er kanskje lavmåls, men jeg tror jeg hadde foretrukket det fremfor, "Jeg fikk en litt rar telefon fra Per i sted, og han ville at jeg skulle si til deg at det er over mellom dere to".

[Gjest Gjest]

Jeg møtte en flott fysioterapeut fra Tunisia på byen og han ble med meg hjem på litt sengekos. Tiden etter snakket vi på tlf og han inviterte meg hjem til seg to helger på rad. Jeg stusset litt over at vi bare var i leiligheten hans og at han måtte sensurere noen bilder før jeg fikk se de,men forelsket som jeg var tenkte jeg ikke mer på det. Etter helg nr 2 kjørte han meg hjem og ville gjerne gjenta disse besøkene. Men tiden gikk og jeg hørte ingenting. Sendte han en sms og fikk vite at han var utenlands og ville ta kontakt da han kom tilbake. Hørte ikke noe mer før jeg en dag møtte kompisen hans på byen og fikk vite at superelskeren hadde kjæreste som han hadde vært i oslo med da han sa til meg at han var utenlands.....

Jeg møtte idioten tilfeldig på byen senere og fikk fortalt han at han i det minste kunne fortalt meg at han hadde kjæreste før han inviterte meg hjem til seg på overnatting. Det er jo en detalj som han kanskje kunne fortalt kjæresten og!

[Gjest Avskåret]

Kvinneguiden planlegger å skrive en artikkel basert på lesernes verste måter å bli dumpet på.

Slår du Carrie Bradshaw i Sex- og singelliv, som ble dumpet på en post-it lapp? Del din historie med andre, om du eller noen du kjenner har blitt slått opp med på en måte som skiller seg merkbart ut.

Via sms selvfølgelig, etter at hun hadde blåst som en tornado gjennom mitt liv, krevd all oppmerksomhet, penger, kjærlighet osv, og fått meg til å hjelpe henne på plass i ny by - hovedstaden, hun var på annen side av landet.

Etter at jeg hadde gjort alt, inkludert å gå på visning for henne i leiligheten hun flyttet over til, så slo hun opp via sms, og takket for alt. Da jeg prøvde å ringe henne noen dager senere, sa hun at jeg plaget henne, og at om jeg ringte en gang til, så ville hun gå til politiet. Og det var ingen tom trussel.

Jeg så forresten akkurat den post-it-note episoden på TV3 i går natt. Det der er ingenting. I can't do it. Don't hate me.(?)

[Makin' it big]

Ene eksen min hadde hvert hos meg og venninnene mine som jeg bodde sammen med i et par mnd. Da hadde vi vært sammen i 2 ÅR. Vi hadde det helt fantastisk og han gikk konstant og fortalte hvor høyt han elsket meg og fantaserte om framtiden vår sammen. Så skulle han hjemom en tur og ble hentet av en kompis. Han skulle komme tilbake dagen etter, da vi skulle på bursdagsfest for en kompis.

Veeeel, siden da har jeg ikke hørt noe. Han byttet telefon-nr, og full pakke. Har snakket med folk som kjenner han, så fikk vite at han lever, men hadde noen uker der jeg var sikker på at han var bortført eller lå i skogkanten et sted.

[Gjest virvelvind]

Han forsvant i 2-3 uker, fikk ikke tak i han på noen måte. Pluttselig dukker han opp på døra og sier han vil ha pause, men at han likevel trenger meg til å støtte ham. Forelska og dum som jeg var støttet jeg etter beste evne da han igjen forsvant. Sendte oppmuntrende sms og spurte omhan hadde det bra. Endte med en sms der han skrev han "ikke orket mer", prøvde å snakke med ham men han var visst for trøtt til å prate om det.

Drittsekk.

[stjernekyss]

Min kjære ektemann gikk ut døren en dag, og kom aldri igjen. Åtte måneder senere vet jeg enda ikke hvorfor han gikk, jeg er fortsatt lagringsplass for tingene hans, jeg har selv måttet snakke med ledelsen i posten for å få endret adressen hans, og jeg har selv måttet ta ut separasjon fra et ekteskap jeg i utgangspunktet ikke ville ut av. Min kjære svigerfamilie har jeg ikke hørt et eneste ord fra. Ikke fra vennene hans heller. Jeg er som slettet.