Gå til innhold

Tanker om å feire jul alene for første gang...


Drua

Anbefalte innlegg

Julaften nærmer seg. Jeg har ikke noe særlig familie, og har min første singeljul på mange år. Den familien jeg har, er ikke nær- men jeg er invitert dit på julaften. Problemet er at jeg har såpass lite med dem å gjøre at jeg faktisk ikke føler for å sitte hos dem på julaften, når jeg aldri er der ellers i året. Det er ikke noe uvennskap eller noe sånt, vi har bare lite til felles. Jeg føler også at jeg er invitert dit fordi det er "synd" på meg og at jeg "kan jo ikke sitte hjemme alene på julaften" og det er ikke noe jeg liker å føle.

Samtidig så vil jeg ikke at det skal bli noe uvennskap på grunn av dette heller, så jeg vurderer faktisk dra en løgn og si til dem at jeg er invitert til en nær venninne og hennes familie på julaften, de trenger ikke å vite at jeg ikke kommer fordi jeg ikke har lyst.

Så går det også andre veien. Venner og kollegaer spør jo hva jeg skal på julaften, og til dem har jeg sagt at jeg tror jeg skal til familien min da... Var en venninne som skjønte at jeg ikke hadde lyst til det, og hun sa jeg kunne komme til dem, men jeg kjenner jo ikke resten av familien hennes, og igjen blir det den der "synes synd på" - greia som jeg ikke er noe glad i.

Jeg tenker som så at hvis noen inviterer meg til å feire julaften med dem, så skal det være fordi de har lyst og ønsker mitt selskap, ikke fordi det er synd på meg eller de ikke vil ha dårlig samvittighet for noe. Så derfor så lyver jeg heller litt da, så de ikke trenger å tenke på det. Er jeg rar? Huff... Er nesten så det er jeg som ender opp med dårlig samvittighet her.

Jeg synes jo selvfølgelig ikke at det er kjempestas å sitte hjemme alene på julaften, men jeg skal på jobb på dagen, og kvelden går sikkert fort uansett, jeg tenker at hvis jeg er innstilt på det så går det nok fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg forstår hvordan du tenker ang. at du ikke ville bli invitert bare fordi det er synd på deg. Slik ville det også være naturlig for meg å tenke.

Men, jeg har stor familie, og vi feirer stor fellesjul med 20+ mennesker (mors søsken og familie) hos besteforeldrene mine som er mellom 60 og 70, (Jeg er 19) og min mor og tanter har ved flere anledninger invitert skilte venner, fjerne familiemedlemmer, til og med eksmenn til å feire jul sammen med oss. Det har vært kjempekoselig! Hos oss fungerer det veldig bra, fordi vi er så mange, eller av andre grunner, jeg vet ikke.

Jo mere vi er sammen ;)

Så kanskje du kunne spørre denne venninnen din litt ut om hvordan julen fungerer hos dem? Dersom det høres ut som noe du kunne tenke deg å være med på, så synes jeg du skal hoppe i det, dersom du har lyst. Hvis du synes det blir for mye kan du jo bare besøke de på julaften? Kanskje ikke være med på middag men være der en to-tre timer? Dersom du ikke har lyst er det ikke noen grunn til at du ikke skal kunne feire jul alene heller! Du kan jo kanskje lage det litt koselig for deg selv, ta et bad, pynte o.l?

Er sikker på du får en fin jul :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen som sa jeg kunne komme til henne skal bare feire med sine foreldre og mindre søsken. En type stor fellesjul hadde vært noe annet synes jeg, det kunne jeg godt ha vurdert, for da blir man ikke 5.hjulet på vogna på en måte, da er det flere "utenfra".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julaften nærmer seg. Jeg har ikke noe særlig familie, og har min første singeljul på mange år. Den familien jeg har, er ikke nær- men jeg er invitert dit på julaften. Problemet er at jeg har såpass lite med dem å gjøre at jeg faktisk ikke føler for å sitte hos dem på julaften, når jeg aldri er der ellers i året. Det er ikke noe uvennskap eller noe sånt, vi har bare lite til felles. Jeg føler også at jeg er invitert dit fordi det er "synd" på meg og at jeg "kan jo ikke sitte hjemme alene på julaften" og det er ikke noe jeg liker å føle.

Samtidig så vil jeg ikke at det skal bli noe uvennskap på grunn av dette heller, så jeg vurderer faktisk dra en løgn og si til dem at jeg er invitert til en nær venninne og hennes familie på julaften, de trenger ikke å vite at jeg ikke kommer fordi jeg ikke har lyst.

Så går det også andre veien. Venner og kollegaer spør jo hva jeg skal på julaften, og til dem har jeg sagt at jeg tror jeg skal til familien min da... Var en venninne som skjønte at jeg ikke hadde lyst til det, og hun sa jeg kunne komme til dem, men jeg kjenner jo ikke resten av familien hennes, og igjen blir det den der "synes synd på" - greia som jeg ikke er noe glad i.

Jeg tenker som så at hvis noen inviterer meg til å feire julaften med dem, så skal det være fordi de har lyst og ønsker mitt selskap, ikke fordi det er synd på meg eller de ikke vil ha dårlig samvittighet for noe. Så derfor så lyver jeg heller litt da, så de ikke trenger å tenke på det. Er jeg rar? Huff... Er nesten så det er jeg som ender opp med dårlig samvittighet her.

Jeg synes jo selvfølgelig ikke at det er kjempestas å sitte hjemme alene på julaften, men jeg skal på jobb på dagen, og kvelden går sikkert fort uansett, jeg tenker at hvis jeg er innstilt på det så går det nok fint.

Jeg skal feire jul/nyttår alene i år for første gang også. Er invitert hjem til familien, men de bor for langt unna, og pga omstendigheter så klarer jeg ikke turen i år.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal takle julekvelden alene, ikke minst nyttårsaften. Men jeg tror det skal gå bra, og på en måte skal det bli godt å slippe "julestresset" på kroppen. Kanskje det blir helt fantastisk å ha totalt julefri, eller kanskje det får meg til å sette mer pris på jula neste år :)

Jeg skjønner veldig godt følelsen din om at man ikke vil bli invitert av medlidenhet, men når det gjelder julefeiring så tror jeg folk flest ikke inviterer noen fordi de "må". Ei venninne av kona til pappa var med og feiret jul med oss en gang, ingen av oss andre som kjente henne. Var en av de bedre julaftener. Jul trenger ikke bety at det bare skal være slekt, men at det er en hyggelig atmosfære.

Ta imot tilbudet du - hvis du har lyst. Det kan vise seg å bli utrolig hyggelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har intrykk av at det blir mer å mer vanlig at man ikke bare er familien tilstede under julefeiringen. Idag er jo familiesituasjonen en helt annen for veldig mange enn det den var under min oppvekst.

Mange bor alene, å det er ikke alle som har familie i nærheten. Sånn ar det bare utviklet seg, å det gleder meg å se at også eldre generasjoner med innbarkede tradisjoner følger denne trenden.

Nå skal ikke jeg fortelle deg hva du skal gjøre på julaften, men ville bare si at det er ikke sikkert at du føler deg som 5 hjulet hvis du velger å feire hos din venninde. Kan hende den familien er vant til å også feire med andre enn kjernefamilien siden din venninde inviterte deg til å være sammen med de.

Jeg tror heller ikke at julaften blir så ille hvis man selv velger å være alene på julaften, å at de som er ufrivillig alene denne dagen sliter mer.

Håper iallefall du finner ut av det, eller at det dukker opp et tilbud som du føler deg komfertabel med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen :)

Du vet ikke om det er frivillige i din kommune som arrangerer julefeiring for de som av en eller annen grunn er alene?

Vet at det er noen ildsjeler i mange kommuner som gjør dette hvert år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei igjen :)

Du vet ikke om det er frivillige i din kommune som arrangerer julefeiring for de som av en eller annen grunn er alene?

Vet at det er noen ildsjeler i mange kommuner som gjør dette hvert år.

Jo, jeg tror det er det. Men jeg kunne heller ha tenkt meg å vært frivillig på et slikt arrangement enn og deltatt. Nå er det jo bare en uke til julaften, så jeg tror kanskje at det er litt sent å melde seg. Dessuten så jobber jeg jo allerede til halv fire på julaften, så det er litt vanskelig å si hvor opplagt jeg kommer til å være når jeg er ferdig på jobb. Men kanskje neste år, hvis jeg fortsatt er i samme situasjon og har fri :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er lett å tenke at du blir invitert fordi det er synd på deg, trenger det ikke være slik. Spesielt når det gjelder din venninne føler kanskje ikke hun den samme "forpliktelsen" til å be deg, slik famile kan gjøre.

Ei venninne feira jul sammen min familie. Jeg inviterte henne ikke på grunn av at jeg syntes synd på henne eller noe. Jeg liker å ha henne rundt meg, og var glad da hun ville komme.

Tror heller ikke hun hadde invitert deg hvis familen er vanskelige å kose seg sammen med.

Du må uansett gjøre det du føler er rett for deg.

Håper du finner ut av det, og får en fin kveld uansett hva du bestemmer deg for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller fortsatt mest mot å feire jul alene... og har egentlig tenkt til å holde meg til den lille løgnaktige planen min med å si at jeg skal dit og dit.. Men hva sier jeg i etterkant mon tro, når folk spør hva jeg gjorde og hvordan jeg hadde det? Dét hadde jeg ikke tenkt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller fortsatt mest mot å feire jul alene... og har egentlig tenkt til å holde meg til den lille løgnaktige planen min med å si at jeg skal dit og dit.. Men hva sier jeg i etterkant mon tro, når folk spør hva jeg gjorde og hvordan jeg hadde det? Dét hadde jeg ikke tenkt på.

Du fikk influensa lille julaften og valgte å bli hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff Drua, jeg hadde tenkt akkurat som det du gjør. :sjenert:

Men det er egentlig dumt å tenke sånn, vi forstår det bare ikke.

Snu hele saken: Det er din venninne som er alene og det er du som ber. Hva ville du tenkt da?

Jeg ville sikkert gjerne hatt deg på besøk.

Så da snur du tankene, og bestemmer deg for at de som ber deg virkelig vil at du skal komme på besøk, også reiser du til de du vil besøke, eller blir hjemme.

Jeg hadde tenkt å anbefale deg en hopp-på-tur til et eller annet sydlig land, men ser at du skal jobbe, så da bortfaller det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg feirer alltid jul sammen familien min, er kjempeheldig slik, men har en venninne som har samme problem som deg. Hun har ikke noe særlig familie, men hun har jo noen, da, som inviterer henne. Hun synes også det blir så dumt å gå dit og være 5. hjul på vogna og være med på "deres" jul.

Mange i vennegjengen har sagt at hun gjerne må komme og feire hjul hos dem, men hun vil ikke/tror vi sier det av medlidenhet, el.l.

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt lei av dette, hvert eneste år. Jeg føler at eneste måten hun hadde blitt fornøyd, var om jeg eller andre venninner fikk så dårlig samvittighet at vi måtte si: OK, i år lar jeg familien min seile sin egen sjø, og kommer på besøk hos deg så kan vi sitte der helt alene så du slipper å snakke med fremmede på julaften!

Jeg føler jeg har gjort mitt i å prøve å hjelpe. Hun kommer jo ikke likevel, og jeg vet nesten ikke hva jeg skal si når hun beklager seg. Hun HAR jo tilbud om å komme hjem til meg, jeg gjentar det hvert år, men hun vil ikke.

Hadde vært bedre om hun hadde sagt: Jeg lager mat og inviterer til et juleselskap på lille julaften, kom og ta med snop/gaver/spill/vin el l. Da kunne hun få hatt den venninnejulen som hun vil ha, og lille julaften er ikke så bundet opp i familieforpliktelser for oss andre heller, og det ville vært kjempekoselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så vanskelig å si "tusen takk for invitasjonen og for at dere vil ha meg med, men i år har jeg veldig lyst til å feire for meg selv. Jeg har sett frem til det lenge, og håper dere ikke tar det ille opp"?

Jeg syns det må være lov å si nei takk til en invitasjon uten at folk skal bli fornærmet, er det bare jeg som er rar når jeg ikke blir sur hvis noen ikke vil komme til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_Bygdedyret_*
Hvorfor er det så vanskelig å si "tusen takk for invitasjonen og for at dere vil ha meg med, men i år har jeg veldig lyst til å feire for meg selv. Jeg har sett frem til det lenge, og håper dere ikke tar det ille opp"?

Jeg syns det må være lov å si nei takk til en invitasjon uten at folk skal bli fornærmet, er det bare jeg som er rar når jeg ikke blir sur hvis noen ikke vil komme til meg?

He he, ja du er nok rar. Folk er så bekymret over at noen sitter alene på julaften mens de syns det er helt greit at du sitter alene resten av året.

Dette blir den første julen alene for meg på mange år og jeg gleder meg faktisk. Det er kun snakk om julaften fra ettermiddagen til sen kveld/natt for ungene kommer hjem etter å ha feiret jul med sin far og besteforeldre. Jeg syns det skal bli deilig med litt alenetid, tid for ettertanke og tid til å tenke hvordan jeg egentlig har det etter bruddet med barnas far i våres. Jeg har ikke hatt alenetid etter bruddet siden far ikke har plass til å ha barna på besøk?!

Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå at noen av oss ikke har problemer med å være alene julaften, at vi kanskje syns det er deilig å feire julen med en stille stund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt lei av dette, hvert eneste år. Jeg føler at eneste måten hun hadde blitt fornøyd, var om jeg eller andre venninner fikk så dårlig samvittighet at vi måtte si: OK, i år lar jeg familien min seile sin egen sjø, og kommer på besøk hos deg så kan vi sitte der helt alene så du slipper å snakke med fremmede på julaften!

Jeg føler jeg har gjort mitt i å prøve å hjelpe. Hun kommer jo ikke likevel, og jeg vet nesten ikke hva jeg skal si når hun beklager seg. Hun HAR jo tilbud om å komme hjem til meg, jeg gjentar det hvert år, men hun vil ikke.

Jeg skjønner deg.. Hadde nok tenkt det samme hvis jeg var i din situasjon. Når hun ikke vil, så er det ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for. Jeg vil jo helst ikke gi noen dårlig samvittighet, derfor jeg lyver på meg planer jeg ikke har. Og jeg har heller ikke sutret og klaget utover det jeg har skrevet her. Jeg vet jo at jeg har steder å dra, men ingen av stedene føles det naturlig å dra til- da vil jeg heller være hjemme. Samtidig må jeg si at det på generell basis er veldig bra at folk inviterer hjem folk utenfor familien til julefeiring, det er veldig storsinnet. For mange kan det føles riktig å komme, for andre ikke.

Hvorfor er det så vanskelig å si "tusen takk for invitasjonen og for at dere vil ha meg med, men i år har jeg veldig lyst til å feire for meg selv. Jeg har sett frem til det lenge, og håper dere ikke tar det ille opp"?

Jeg syns det må være lov å si nei takk til en invitasjon uten at folk skal bli fornærmet, er det bare jeg som er rar når jeg ikke blir sur hvis noen ikke vil komme til meg?

Folk skjønner ikke at noen har lyst til å sitte hjemme alene på julaften i stedet for å være et sted man ikke føler seg helt komfortabel med å være.

He he, ja du er nok rar. Folk er så bekymret over at noen sitter alene på julaften mens de syns det er helt greit at du sitter alene resten av året.

Dette blir den første julen alene for meg på mange år og jeg gleder meg faktisk. Det er kun snakk om julaften fra ettermiddagen til sen kveld/natt for ungene kommer hjem etter å ha feiret jul med sin far og besteforeldre. Jeg syns det skal bli deilig med litt alenetid, tid for ettertanke og tid til å tenke hvordan jeg egentlig har det etter bruddet med barnas far i våres. Jeg har ikke hatt alenetid etter bruddet siden far ikke har plass til å ha barna på besøk?!

Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå at noen av oss ikke har problemer med å være alene julaften, at vi kanskje syns det er deilig å feire julen med en stille stund?

Jeg har sagt tidligere i denne tråden at jeg synes jo egentlig ikke at det er så stas å sitte hjemme alene på julaften, men jeg gjør heller det enn å være hos noen jeg ikke pleier å være hos i løpet av resten av året. Jeg vet ikke hva som hadde vært den perfekte julen heller jeg, det går ikke an å skru tiden 15 år tilbake heller, før skilsmisser, dødsfall osv... så den perfekte julen for meg kommer vel forhåpentligvis om noen år når jeg har funnet meg en mann og fått meg familie og kan skape mine egne tradisjoner. Nå er jeg singel og uten nær familie, og det får jeg ikke gjort så mye med. Og det går greit resten av året, men julen skaper et veldig fokus på famillie, som gjør at jeg tenker mer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvorfor er det så vanskelig å si "tusen takk for invitasjonen og for at dere vil ha meg med, men i år har jeg veldig lyst til å feire for meg selv. Jeg har sett frem til det lenge, og håper dere ikke tar det ille opp"?

Jeg syns det må være lov å si nei takk til en invitasjon uten at folk skal bli fornærmet, er det bare jeg som er rar når jeg ikke blir sur hvis noen ikke vil komme til meg?

Jeg er helt enig med Brunhilde. Hvis du har bestemt deg for å være alene hjemme sier du ganske enkelt det.

Folk skjønner ikke at noen har lyst til å sitte hjemme alene på julaften i stedet for å være et sted man ikke føler seg helt komfortabel med å være.

Men er det ditt problem at folk ikke skjønner at andre kan ha ønsker om å leve sitt eget liv på en måte som er annerledes enn deres? Hvis du drar den litt lengre vil du måtte legge mange bånd på deg for å tekkes mennesker som du ellers ikke omgås med. Jeg er klar over at det ikke er så lett å stå på sitt, men i lengden er det det enkleste. Du slipper å vikle deg inn i hvite løgner som egentlig er helt unødvendige. Det blir mer og mer vanlig å feire jul alene. En del, som har stor familie å feire med, kan ikke forstå at andre ønsker å gjøre ting annerledes enn dem selv. Det er da egentlig deres problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av grunnen til at jeg ikke har lyst til å si til folk at jeg skal være hjemme alene på julaften, er hvordan folk reagerer på det. Jeg så tendensen for en måned siden, da julaften begynte å bli tema på jobben og jeg sa at jeg ikke helt visste ennå- uff, stakkars deg, var svarene. Det føles ikke greit å få den typen reaksjoner hele tida heller, særlig når det kanskje er litt sårt innerst inne. Det er ikke mange som virkelig tror på at det går fint å være alene på julaften, fordi de har sine tradisjoner og assosiasjoner til julaften selv, som de ikke for alt i verden ville vært uten. Og det skjønner jeg!

Min situasjon er kanskje ikke noe jeg ønsker å ta opp med alle og enhver, kollegaer og bekjente. Jeg er ikke glad i medlidende blikk og å føle at folk synes synd på meg, og når det også ender i innbydelser jeg ikke føler for å få fordi jeg ikke vil bli bedt til noen fordi de synes det er så "fælt", så har jeg valgt den enkleste og feigeste løsningen. Når jeg nå har sagt at jeg skal et sted, så stopper diskusjonen der og jeg slipper å måtte snakke noe særlig mer om jula. De som spør har fått et svar, og jeg kan skifte tema. Det føles ikke helt bra å gjøre det sånn, det er jo derfor jeg har startet denne tråden også, for å skrive ned litt av frustrasjonen min rundt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer også hva jeg skal si til folk, for nå blir det slik at jeg blir alene. Det er egentlig veldig deilig, men jeg gruer meg til å svare når folk spør. Har IKKE lyst å si jeg skal være alene og å takle alle merkverdige reaksjoener på det!!!

Og jeg liker ikke å juge, ikke hvite løgner heller. :lete:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan si som så at jeg hadde ikke invitert en venn bare fordi jeg syntes synd på ham/henne, jula er for personlig for meg til det. Hadde jeg invitert, så hadde det vært fordi jeg virkelig VILLE ha den personen der! :) Og det tror jeg nok de fleste ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...