Det å få barn tidlig

[Gjest Lillevenn]

I det siste har jeg lagt merke til at det har vært stor fokus på unge mødre i media, både i blader og på TV. Selv fikk jeg sønnen min som nå er 9 måneder da jeg var sytten år, og anser meg selv som en fantastisk mor:) Jeg har ikke tatt pause eller sluttet på skolen selv om jeg ble gravid og fikk barn, jeg har hele tiden tjent mine egne penger og får ikke andre stønader enn barnetrygden som en hver mor har krav på...

Jeg er etter hvert blitt veldig oppmerksom på hvordan andre mennesker, kjente og fremmede reagerer når de hører at jeg bare er atten år og har en liten sønn. Jeg har jo også fått med meg at det sitter ganske mange folk rundt i landet vårt og mener og tror at unge mødre kanskje ikke er like flinke som "voksne" mødre, og jeg har selv opplevd å få en del ufine kommentarer slengt i trynet for at jeg er ung. Noen ganger føles det som at voksne mennesker synes at de kan si akkurat hva de vil til meg, bare fordi jeg er yngre enn dem. I hverdagen er det faktisk ikke sånn, men nå ber jeg dere komme med deres tanker og meninger om unge mødre, for jeg er veldig interessert i å høre hva andre mener om jenter i min situasjon:)

Vær så god, fyr løs...

[Gjest Gjest]

Jeg sier aldri noe og gir heller ikke stygge blikk. Selv hadde jeg valgt abort hadde jeg blitt gravid så ung. Jeg lurer på hvorfor en jente som er så ung velger å få barn, om de brukte prevensjon, om det var planlagt, om hva hun gjør for å få det til å gå rundt og hvordan hennes framtid kommer til å bli. Jeg kan ikke tenke meg at noen synes det er ideelt å bli foreldre i tenårene, men at mange klarer seg er bra.

[Gjest Gjest_klara klok_*]

Helt ærlig, så syns jeg flere av dere fremstår som ganske dumme. Det første jeg tenker er "at det går ann å være så uopplyst og ikke få med seg hva prevansjon er for noe". Trenger da ikke si hva jeg syns om de som planlegger å få unge når de er sytten.

Dessuten vet jeg at man gå glipp av ting i livet som man aldri kan få igjen, og som er viktig i de fleste menneskers utvikling. F.eks studietid, flyttet hjemmefra og leve på lite penger, bo i kollektiv osv. Jeg vet godt at de som har fått barn tidlig mener å ikke gå glipp av noe som helst, men når man er 40 og ungen er voksen ser man det på en annen måte.

Jeg mener man er bedre skikket til å ta seg av barn når man er blitt eldre. Det har ingenting å gjøre med det at man elsker sitt eget barn og ønsker det beste for ham eller henne, det har rett og slett med å takle situasjoner der det kan være greit å være moden og kunne se ting fra flere sider. Syns også dere unge tåler veldig dårlig kritikk, svar på det meste er "det der sier du bare fordi jeg er ung". Jeg syns også folk bør skaffe seg utdannelse og/eller jobb før de skaffer seg unger. Dermed blir de i stand til å ta vare på sine egene unger, i steden for å leve på staten og foreldre.

Og når jeg ser på unge mødre på tv, er det flere ganger jeg nesten er på gråten over det ungene må oppleve. Eller jeg blir så flau på mødrenes veie at jeg helst vil skru av tven.

Ikke minst er jeg sjeleglad for at mine foreldre ventet med å få barn før de var moden nok for oppgaven, og jeg er lykkelig over at jeg har tatt samme valget.

Og bare for å hive litt bensin på bålet, men også for å understreke mitt poeng; undersøkelser har vist at de barna som klarer seg best på skolen og i livet er barn av gifte foreldre med utdanning.

[Gjest Lillevenn]

Veldig interessant å lese. Håper på flere svar på denne, jeg:) Har ikke tid til å svare så mye akkurat nå, lillemann er på tilvenning i barnehagen og jeg skal hente han om noen få strakser.

Vil bare si at jeg aldeles ikke kjenner meg igjen i denne ideén om en gjennomsnittlig ung mor: jeg brukte prevansjon, jeg var flyttet hjemmefra da jeg ble gravid, jeg sluttet ikke og tok ikke permisjon fra skolen, når lillemann er rundt 7 år vil jeg ha en knakende god utdannelse og det er meget mulig at jeg er gift, jeg lever hverken på staten eller foreldrene mine, jeg og sambo tjener våre egne penger:)

Poenget mitt er at ikke alle unge mødre passer inn i slike oppfatninger som blant andre dere har, og det finnes og mødre som fikk barn i voksnere alder som ikke har utdannelse eller som er skilt:) Jeg synes det er urettferdig at jeg skal få et slik stempel av fremmede, på grunnlag av at jeg har barn og er atten år.

[Gjest Gjest]

Da spør jeg deg: Mener du at det er optimalt å få barn i tenårene? Vil du anbefale andre å gjøre det samme? I og med at du brukte prevensjon så vil jeg tro at du ikke ønsket deg barn som 17 år gammel.

[Gjest StockDama]

For å si det slik, så er det bedre at man får unge i en alder av 18 enn 40. Men det er nå min mening. Begge deler skjer, men så skal ikke jeg legge meg borti det.

[Gjest RuskeSara]

I og med at du brukte prevensjon så vil jeg tro at du ikke ønsket deg barn som 17 år gammel.

Vet dere hva? Jeg synes at det er flott at det finnes 17 åringer som er så ansvarsfulle og oppegående som TS!

Jeg kjenner da flere som har brukt prevensjon fordi de ikke ønsket barn, men endte opp som gravide alikevel. Og flere av disse var godt over 25 år da det skjedde. Jeg tror på ingen som helst måte at de nødvendigvis er noe bedre skikket som foreldre enn TS er.

Folk er ulike, noen er faktisk skikket til å få barn når de er 17-18 år, andre er det ikke før de har fylt 30.

Jeg oppfordrer absolutt ingen til å få barn i så ung alder, men når slike ting intreffer er det godt å vite at det finnes "unge mødre" som TS

[Sjefs-snipa]

Vel, jeg har fått mye kritikk for å være både generaliserende og hard her inne- så len deg godt tilbake i stolen før du leser videre

1. Jeg har faktisk veldig få negative tanker knyttet til unge mødre. Jeg er selv passert de 30- og har sterilisert meg fordi jeg ikke ønsker meg barn. Jeg har rett og slett aldri likt barn- men det var i tenårene jeg var minst "intolerant" for dem. Jenter leker jo med dukker, mor/far/barn etc hele tiden- derfor tror jeg at interessen for barn er stor i såpass ung alder. Er interessen stor- vil også evnen til å ta vare på barnet komme automatisk. Det er bare tøys at man trenger å være 30 for å kunne være en god mor! Det er jo ikke akkurat hjernekirurgi vi snakker om her!

2. En av mine bekymringer er økonomi. Et barn fortjener å vokse opp innenfor trygge økonomiske rammer. I velstående Norge er det mange krav til hva en ungen skal kunne være med på/ha etc. Jeg synes ikke nødvendigvis at ungene trenger alt dette- men jeg ser faren for at de kan bli mobbet/utstøtt dersom de ikke får delta.

3. Så- min hovedbekymring ifht unge mødre. Faren (!) Hvor gammel er faren til ungen? Ønsket han barn? Når jeg ser en ung mor- er egentlig min største generalisering at jeg synes synd på faren til barnet. Tenk å belemre en tenåringsgutt med et så stort ansvar/problem i så ung alder!

På den annen side tenker jeg at det også kan være til det gode. Mange gutter som får barn såpass tidlig- får heller "leve livet" når de er "gamle" nok til å nyte det. For dem er det bare deilig at de gjorde seg ferdig med småbarnslivet før de ble modne nok til å virkelig mislike det.

[Gjest Lillevenn]

Da spør jeg deg: Mener du at det er optimalt å få barn i tenårene? Vil du anbefale andre å gjøre det samme? I og med at du brukte prevensjon så vil jeg tro at du ikke ønsket deg barn som 17 år gammel.

Jeg ville aldri anbefale venninnene mine å slutte på prevansjon å få barn, men skulle en av dem bli gravide ved uhell så ville jeg anbefale dem å beholde:) Jeg hadde ikk planlagt å få barn så tidlig som jeg gjorde, jeg brukte prevansjon for å ikke bli gravid. Jeg hadde sett for meg å være ferdig med vidergående i alle fall, før jeg begynte å få barn. Men jeg har alltid villet bli mor ung, jeg synes det er mange som venter for lenge, men også eldre kan jo bli gravide ved uhell.

Er det optimalt å få barn i tenårene? Jeg vet ikke hva jeg skal si... Det er klart at det er tung å ha både skolearbeid, viktige valg for fremtiden og barn å tenke på, alt på samme tid. Det er jo svært få unge som planlegger å få barn, nettopp av slike grunner. Men om man først skulle havne i den situasjonen, så mener jeg at en syttenåring er like godt egnet som en 25 åring til å få barn.

Dagens samfunn har presset alderen på den gjennomsnittlige førstegangsfødende opp, og det er ikke normalt å få barn så tidlig som meg i dag. Men jeg synes det virker som at svært mange glemmer eller kanskje er uvitende om at for bare få generasjoner siden var det helt normalt å få barn i ung alder. Fra naturens side er det jo nettopp i tenårene at mennesket er ment å lage barn. Fra et helsemessig synspunkt er det jo det beste å få barn tidlig. Men på grunn av samfunnet er det kanskje ikke like lurt fra et økonomisk synspunkt.

Vel, nå er man jo i forskjellige situasjoner når det kommer til økonomi også. Jeg hadde arbeidet såpass mye og lenge da jeg ble gravid, at når jeg gikk ut i fødselspermisjon så hadde jeg krav på foreldrepenger. Nå er permisjonen min over og jeg skal selvfølgelig ikke jobbe like mye som jeg gjorde før jeg ble mor, på grunn av at jeg har både skole og en liten krabat og ta meg av. Men barnefaren er i fast jobb og tjener over 400 000 i året, så for oss var ikke økonomi noe problem. Jeg har krav på borterboerstipend ettersom jeg går på vidergående og så får vi jo selvfølgelig barnetrygd.

Nå er det ikke alle tenåringer som har like god økonomi som oss, men dette var jo faktorer som vi tok i betrakning da vi valgte å beholde barnet i magen. Hadde situasjonen vært annerledes, hadde far vært fraværende eller økonomien veldig dårlig, så kan det godt hende at jeg hadde valgt å ta abort. Da hadde det vært til det beste for barnet.

Tenåringer er faktisk oppegående nok til å gjøre slike vurderinger av sitt eget liv, og derfor tror jeg at de fleste unge mødre har valgt rett i å få barn og er godt egnet i morsrollen.

De få mødrene dere får presentert på TV-skjermen er spesielt utvalgte, og kanskje er ikke alle like modne, men dere kan heller ikke tenke at ja, sånn er alle unge mødre. Da er kanskje dere som ser på så gamle, at dere ikke har skjønt at i dag kan media fremstille ting på en annen måte en virkeligheten og man må være litt kritiske til hva man ser på TV.

Forresten så vil jeg også si at jeg så hele seson nummer en av unge mødre, og jeg syntes nå at det var et par imponerende tilfeller der. Av og til kom det en del uheldige kommentarer fra enkelte av deltakerne, men da tenkte jeg ikke 'gud så ung og dum hun er', jeg tenkte at hun er på TV, hun vet at hele Norge ser på henne og dessuten er disse klippene klippet og redigert. Man burde ikke være så raske til å dømme personer, bare fordi man har sett små klipp i fra livene deres på TV.

Men igjen, veldig interessant å lese andres tanker om temaet.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk dømmer de som velger utenom gjennomsnittet. Jeg kan ikke si jeg reagerer negativt på unge foreldre, men det skyldes kanskje at jeg er dårlig til å gjette alder Det jeg KAN reagere på, er når foreldre ser ut til å oppdra barnet dårlig, kjefte når barnet er nysgjerrig, bare kjøpe drittmat etc, men der kommer jo alderen i annen rekke og vel så det. Jeg kjenner flere som har fått barn veldig tidlig, og som er kjempefine foreldre med masse ressurser (selv med en tøff start og ikke det beste utgangspunktet bestandig). For mange er nok det å få barn en mulighet til å bli raskt voksen og moden og ta seg selv i nakken mer enn mange av oss som utsetter voksenlivet til vi er over 30. Trådstarter virker mer reflektert og velformulert enn mange på min alder...

Jeg har forresten ikke barn selv.

[Blåklokke]

Lillevenn !

Jeg tar av meg hatten for deg ! Du høres både voksen og reflektert ut, og det er tydelig at du gjør alt du kan både for barnet ditt og din fremtid.

Blås i gamle hurper som ser ned på deg. Mange av dem er kanskje misunnelige, du er ung og full at guts og klarer øyensynelig alt på en gang ! Og andre er kanskje godt over førti og begynner kanskje å skjønne at eggene deres snart har gått ut på dato.

Hev deg over det og lykke til videre !

Bamseklem

[Gjest Lillevenn]

Lillevenn !

Jeg tar av meg hatten for deg ! Du høres både voksen og reflektert ut, og det er tydelig at du gjør alt du kan både for barnet ditt og din fremtid.

Blås i gamle hurper som ser ned på deg. Mange av dem er kanskje misunnelige, du er ung og full at guts og klarer øyensynelig alt på en gang ! Og andre er kanskje godt over førti og begynner kanskje å skjønne at eggene deres snart har gått ut på dato.

Hev deg over det og lykke til videre !

Bamseklem

Tusen takk for gode ord, Blåklokke:)

[mysan]

Om man blir en god mor tror jeg har lite med alder å gjøre, det går på personlighet og ansvarsfølelse eller mangel på sådan.

Jeg hadde fått alle mine tre da jeg var 26, forholdvis tidlig etter dagens målestokk, men jeg er sjeleglad for det i dag, og kan ikke si jeg føler at jeg har gått glipp av noe som helst.

Noen utdannelse har jeg ikke, men det hadde jeg ikke hatt om jeg ikke hadde fått barn heller. Jeg vet jo fremdeles ikke, i en alder av snart femti, hva jeg skal bli når jeg blir stor

Jeg har et par venninner på min egen alder som i dag har barn i barne- og ungdomskole, og jeg misunner dem virkelig ikke! Nå er jeg i bestemorsalder, og det passer utmerket.

[estrella]

Jeg dømmer ikke unge mødre/foreldre generellt, men jeg skal innrømme at jeg tenker nedsettendes om enkeltpersoner. Ei bekjent er gravid med nummer 2. Den første er et par mndr. Hun ble gravid 3 mndr etter fødselen. Begge med to forskjellige fedre. Ingen av dem er/var hun i et forhold med, det var random sex. Hun virker, for meg, som en veldig "dum" person når det kommer til personlige valg. Hun angrer ikke på valgene sine, men jeg skjønner ikke hva hun holder på med. Hun er akkuratt blitt 19. Det er en person jeg føler ikke er en av dem som burde fått bebiser i så ung alder,mens ei annen venninne er 17(blir 18 i november) er super mor for sin baby på 1 mnd. Hun og barnefaren er sammen. De har egen boplass. De tjener nok penger sammen. De har et stabilt liv i forhold til hun første. Hun har riktignok permisjon fra skolen et år, men hun har allerede en plass som venter på henne til neste år.

Så ja, unge foreldre kan være utrolig flinke, men ikke alle er like heldige,men dette ligger ikke alltid i alderen. Noen er rett og slett dårlige foreldre, uansett.

Min mor var 18 når hun fikk meg. Hun har egentlig ikke vært den beste moren man kunne fått, men hun er min mamma, det kan jeg ikke gjøre noe med, men at min barndom kunne vært hakket bedre er et faktum. På 3 år fikk hun 3 barn. Med to forskjellige menn. Hun hadde "kun" videregående utdannelse og jobbet utrolig mye...vi vokste opp uten å se mye til henne og stefaren min var den største rollen i livet mitt. Han var desverre en drittsekk til de grader.

Men igjen, jeg har venner med foreldre som er 20 år eldre enn mine, som er "dårligere", så det blir feil å si "alle unge foreldre er dårlige foreldre", men at de av og til har et vanskeligere utgangspunkt enn "voksne foreldre" som er ferdig med utdannelsen, stabil inntekt o.l er ikke til å se bort fra.

Jeg er 18 nå og tanken på barn er langt borte forresten

Jeg ville nok ikke vært dårlig mor, men når tanken på barn får meg til å grøsse så har jeg mine tvil om hvor egnet jeg ville vært akkuratt nå :gjeiper:

[Gjest New Dawn]

Jeg sier aldri noe og gir heller ikke stygge blikk. Selv hadde jeg valgt abort hadde jeg blitt gravid så ung. Jeg lurer på hvorfor en jente som er så ung velger å få barn, om de brukte prevensjon, om det var planlagt, om hva hun gjør for å få det til å gå rundt og hvordan hennes framtid kommer til å bli. Jeg kan ikke tenke meg at noen synes det er ideelt å bli foreldre i tenårene, men at mange klarer seg er bra.

Ja, det var jo et mye voksnere valg å ta

Helt ærlig, så syns jeg flere av dere fremstår som ganske dumme. Det første jeg tenker er "at det går ann å være så uopplyst og ikke få med seg hva prevansjon er for noe". Trenger da ikke si hva jeg syns om de som planlegger å få unge når de er sytten.

Dessuten vet jeg at man gå glipp av ting i livet som man aldri kan få igjen, og som er viktig i de fleste menneskers utvikling. F.eks studietid, flyttet hjemmefra og leve på lite penger, bo i kollektiv osv. Jeg vet godt at de som har fått barn tidlig mener å ikke gå glipp av noe som helst, men når man er 40 og ungen er voksen ser man det på en annen måte.

Jeg mener man er bedre skikket til å ta seg av barn når man er blitt eldre. Det har ingenting å gjøre med det at man elsker sitt eget barn og ønsker det beste for ham eller henne, det har rett og slett med å takle situasjoner der det kan være greit å være moden og kunne se ting fra flere sider. Syns også dere unge tåler veldig dårlig kritikk, svar på det meste er "det der sier du bare fordi jeg er ung". Jeg syns også folk bør skaffe seg utdannelse og/eller jobb før de skaffer seg unger. Dermed blir de i stand til å ta vare på sine egene unger, i steden for å leve på staten og foreldre.

Og når jeg ser på unge mødre på tv, er det flere ganger jeg nesten er på gråten over det ungene må oppleve. Eller jeg blir så flau på mødrenes veie at jeg helst vil skru av tven.

Ikke minst er jeg sjeleglad for at mine foreldre ventet med å få barn før de var moden nok for oppgaven, og jeg er lykkelig over at jeg har tatt samme valget.

Og bare for å hive litt bensin på bålet, men også for å understreke mitt poeng; undersøkelser har vist at de barna som klarer seg best på skolen og i livet er barn av gifte foreldre med utdanning.

Hva er det du tror - at man ikke kan ta utdanning mens man har barn?

Jeg for min del fikk min førstefødte da jeg var forholdsvis ung, jeg klarte veldig fint å ta meg av barnet mens jeg jobbet fullt og tok utdannelse ved siden av jobben .. Nå er jeg 45 og har to voksne barn, og jeg er veldig glad for å være en ung mor for mine sønner, vet rett og slett ikke hvordan jeg hadde orket tenåringsproblemer om mannen min og jeg var tyve år eldre .. skrekk og gru

[Blairwitch]

Jeg tenker ikke noe spesielt om det, det er også vanskelig å vurdere hvor gamle folk er, om de er 18 eller 25 er ikke nødvendigvis lett å se på folk.

Og uansett hvor gamle de er, så har de tatt et valg, som forhåpentligvis var det riktige for dem, og det er jo det viktigste, ikke hva andre måtte syns.

[Gjest Gjest]

Ja, det var jo et mye voksnere valg å ta

Voksnere eller ikke, man er fremdeles barn på mange måter når man er 17. Det er en grunn til at myndighetsalderen er 18.

[Honey Bee]

Først vil jeg gi en klem til Lillevenn,du er flink

Også syns jeg det er synd å generalisere for det er veldig individuelt uansett alder hvordan vi håndterer morsrollen.

Når det er sagt fikk jeg selv mitt første barn 2 mnd etter 18 års dagen og nr 2 rett før 20 års dagen.Nå er jeg 32 og ser for min egen del at det var for tidlig.Jeg har vært en konsekvent,kjærlig og oppmerksom mor,men etter ett par år kom rastløsheten.Jeg gjorde det slutt med bf og var ute annenhver helg da jeg hadde fri.Da jeg kom til sans og samling var det for sent for oss.

Da jeg fikk nr 3 og 4 da jeg var henholdsvis 28 og 29,hadde jeg en annen ro over meg.Jeg var blitt voksen.

Men som sagt,dette er meg og det er veldig individuelt.Har selv opplevd nedlatenheten og fikk aldri noe særlig kontakt med de andre foreldrene i bhg/skole.De fleste var jo eldre enn meg.

En jente i familien fikk barn for 6 mnd siden...hun blir 18 i november.Hun er helt fantastisk med barnet sitt,en flott mor:-))

[murray]

Innrømmer at jeg har litt fordommer mot unge mødre, men tror det er fordi jeg kommer fra bøgda og mange der fikk barn tidlig, tok aldri utdannelse og flyttet aldri hjemmefra. Tenker da på alt de har gått glipp av... men det er jo ikke alle som er like rastløs som meg

Må si at TS høres ut som en super mamma!

Endret 14. august 2008 av murray

[Gjest Lily1]

Først må jeg si at jeg kjenner flere som har vært tenåringsforeldre (18 år og yngre), den yngste jeg kjenner var 15 da han ble far....

Felles for dem alle er at de har vært flotte, oppofrende foreldre, som har gjort en fantastisk jobb med sine barn.

På grunn av at jeg kjenner disse er jeg "forutinntatt", og kan ikke bidra med et objektivt syn, dette er helt og holdent en subjektiv mening....

Det eneste jeg har "i mot" tenåringsforeldre, er at de har hoppet over et utviklingsstadie.

Alle må vi igjennom ulike faser i livet, og min erfaring er at det er en stor fordel å ta dem i riktig rekkefølge...

Til sammenligning er det en stor fordel å lære å krabbe, før en begynner å gå. Mange av de barna som lærer å gå uten å ha krabbet først må "ta et skritt tilbake" senere, fordi de har gått glipp av et utviklingsstadie, en erfaring, som behøves for å kunne utvikle seg enda et skritt videre.

Slik har jeg også opplevd det med de tenåringsforeldrene jeg kjenner.

Tenåringsforeldre blir tvunget til å bli raskt voksne på grunn av det enorme ansvaret de får så tidlig i livet. Det vil si at de utvikler en modenhet på ett særskilt område, men mangler erfaring på andre områder.

Når de kommer til et visst punkt, må de ofte ta et skritt tilbake for å skaffe seg den erfaringen som behøves for å komme videre...

Dette er det eneste negative jeg har å si om tenåringsforeldre på generelt grunnlag. Ellers er det vel like mange varianter av dem som det er av eldre foreldre, og alder er ikke hva som avgjør om en person er en god forelder eller ikke.