søvnparalyse

[Gjest Ulva35]

Noen andre som har eller har hatt søvnparalyse?

Jeg googlet på det og må si jeg ble ganske forvirra På helse og legesider beskriver de det som en søvnforstyrrelse og det beskriver det akkurat slik at har følt det de gangene det har skjedd med meg. Også ting som kan fremprovosere det stemmer.

Så plutselig kommer jeg inn på en side som handler om overnaturlige ting. Og de kaller det også søvnparalyse, men her er det sjelen som forlater kroppen og foretar en astralreise

Noen som har noen erfaringer/tanker om dette?

[Gjest humlishy]

Omtrent 20 % har opplevd dette en eller annen gang i løpet av livet mener jeg å huske, så du er ikke alene.

De overnaturlige sidene på dette området bør du ta helt med en klype salt! Søvnparalysering er et godt dokumentert og helt fysisk fenomen, så å si at det er noe overnaturlig er som å si at et hjerteinnfarkt er bare psykisk eller noe sånt!

[Ce'Nedra]

Jeg har hatt dette (tror jeg), men jeg er ikke ferdig utredet enda... Det med overnaturlige ting er bare tull, det forskes hele tiden på dette, og det er helt naturlig.

Jeg har endelig funnet en lege som tar meg alvorlig og gidder å finne ut hva slags søvnlidelse jeg har. Jeg har hallusinasjoner i tillegg, et par ganger har jeg trodd jeg har sett Djevelen, men har ikke klart å røre meg. Det er helt jævlig, og det gjør jo at jeg blir engstelig for å sove fordi jeg blir redd for disse hallusinasjonene. Tidligere leger har bare satt meg på innsovningstabletter, men de gjør at jeg drømmer hele natten og våkner opp helt utslitt.

[Gjest Gjest]

Kort sagt så sover kroppen, mens hjernen er våken.

Selv ser jeg aldri ting i den tilstanden, er kun lammet, men det gjør jeg nå og da ellers. Astalreiser eller hva det nå er gjorde jeg visstnok som barn, men nå til dags holder jeg meg pent i sengen Kjenner andre som "reiser" til andre i søvne, men tror det heller er en form for telepai enn at det er astallegemet eller hva det nå kalles som reiser på ferie.

[Gjest Ulva35]

Takk for svar. Godt å høre at det er flere enn meg som ser på dette som en helt naturlig ting og ikke noe overnaturlige greier. Jeg mener, jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet, men å kalle dette ut av kroppen opplevelser er og dra det litt langt synes jeg

Hos meg har det blitt bedre med årene. Jeg leste et sted på en legeside at fenomenet oppstår mest før fylte 30. Og at perioder i livet der du sliter psykisk har en del og si, at du er overtrøtt eller har en ustabil døgnrytme, dagen der på er usatt. Hos meg stemmer dette.

Jeg hadde ofte dette i en periode jeg hadde det tøft følesemessig, jeg var under 30, jeg festet en del og jeg hadde en jobb der søvnen var uregelmessig og jeg ofte var overtrøtt når jeg la meg.

Nå er alt dette historie og på de siste 10 årene har jeg ikke "stivnet" mer enn et par ganger.

Så ingen "personer", djevler eller noe i tilstanden. Ble bare lammet i kroppen og følte at en del av meg prøvde å slå på lyset. Mange lamper, men det var like mørkt og ubehagelig. Følte at jeg bare måtte komme ut ellers ville jeg dø.

Trodde i mange år at det var en form for eplepsi(har det i familien), men det var det heldigvis ikke. Men skremmende er det, men heldigvis skjer det som sagt ytterst sjeldent nå

[birgitte242]

Jeg har opplevd dette og var kjemperedd for å sovne i lang tid etterpå da det var utrolig skremmende.

Det som skjedde var at jeg lå i sengen og antageligvis var i en tilstand mellom søvn og våkenhet. Jeg hørte en intens metallisk lyd og følte et nærvær av ondskap. Jeg var helt lammet i kroppen og følte som i innlegget over at hvis jeg ikke kom meg vekk kom jeg til å dø. Jeg kjente til fenomenet søvnparalyse og prøvde å roe meg ned med at det var dette jeg opplevde. Det hjalp ikke mye for det kjentes som om djevelen selv stod foran meg. Dette høres fryktelig dramatisk ut, men slik føltes det virkelig!

Ikke rart at dette ofte blir tolket som et overnaturlig fenomen...

[Midna]

Jeg har også opplevd det og ganger. Var ikke noe morsomt i det hele tatt.

Begge gangene har det skjedd hvis jeg har sovnet på sofaen på dagen. Første gangen våknet jeg og så klarte jeg ikke å røre meg og føltes ut som om jeg ikke kunne puste. Fikk skikkelig panikk.

Andre gangen så "våknet" jeg og klart ikke å røre meg, så hørte jeg noen som gikk inn døren, lukket den etter seg og gikk igjennom huset ned i kjelleren. Jeg var alene hjemme og ble skikkelig redd og prøvde å komme meg opp og skrike men var helt lammet.

Det var skikkelig ekkelt! Lette huset rundt etterpå, var ingen der

Er en ekkel tilstand å være i. Man er på en måte halveis våken, og halveis i drømmeland. Litt morsomt å tenke på det i ettertid da:) Men skjønner at folk som opplever slikt ofte ikke syntes det er noe særlig...

[Gjest Sativa]

Dette opplevde jeg masse som barn og ungdom, litt sjeldnere nå. Særlig hvis jeg var ekstremt trøtt og sliten. Jeg ser ting som ikke er der når dette skjer. En gang på nattevakt så så jeg ene beboeren komme mot meg med kniv og jeg greide ikke røre meg. Jeg hører også lyder, samtidig som det suser høyt i hodet.

[Ce'Nedra]

Hmm.. Søvnparalyse kan faktisk være en av symptomene på narkolepsi, det visste jeg ikke...

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322542

Jeg har faktisk 3 av de 4 nevnte symptomene her.. Da kan det kanskje være greit å få sjekket det opp hos lege om man har det ofte..

[Rosalie]

Jeg opplever dette til en stadighet. Dersom jeg opplever det på dagtid, er det bare "vanlig" paralyse - hjernen er våken, men kroppen lammet. Men på natterstid er jeg på astralreiser. Og det er skremmende. En gang klarte jeg å slite meg ut av den 4. astralreisen på 2 timer. Da måtte samboeren min, som satt og så på film, komme og holde rundt meg til jeg sovnet, og lyset måtte være på hele natta.

Jeg mistenker at jeg har en form for narkolepsi, for jeg dupper av noen sekunder når jeg sitter i møter etc. og ting rundt meg ikke omhandler meg direkte.

EDIT: Og jeg har alle fire symptomene på narkolepsi (jeg klarer ikke å holde meg oppreist når jeg begynner å le - da må jeg sette meg, for beina svikter). Men det plager meg ikke nevneverdig, så da gidder jeg ikke å gjøre noe med det.

Endret 22. juli 2007 av Wadjet

[Ce'Nedra]

Wadjet: Leste du artikkelen? Det er visst greit at man får behandling så tidlig som mulig..

[Rosalie]

Ja, jeg leste, og jeg skal uansett til legen nå i høst, så da skal jeg ta det opp med han. For det er litt skremmende. Jeg har blitt merkbart verre siste par årene.

[Ce'Nedra]

Tror ikke det er så dumt nei. Jeg har også merket forverring, før var det kanskje en gang i året, nå er det (ikke helt regelmessig, men sånn cirka) en gang i uka...

[Gjest Ulva35]

Jeg snakket med legen om det, og jeg har ikke narkolepsi, men når tilstanden oppstår er det skikkelig skremmende. Har aldri følt direkte ondskap, men kan se og høre ting som ikke er der, føler som sagt veldig ofte at jeg prøver og skru på lyset men at det er like mørkt

Man opplever vist tilstanden av søvnparalyse litt forskjellig, men som regel skjer det oftere før fylte 30år. Samt at du opplever det når du er overtrett og inne i perioder i livet da du ikke har det så godt. Dette har iallefall stemt på meg.

30 har jeg passert for lengst og jeg har en mer normal døgnrytme enn for noen år siden, pluss at jeg nå har det kjempegodt i livet mitt

Det som skremte meg litt er at jeg leste at noen mener man har en slags ut av kroppen oplevelse og er ute på atralreiser. Og det er ikke noe jeg ønsker å tro på.

[Gjest Gjest]

Jeg var også tidligere plaget med lammelser/ paralsyering når jeg skulle sove. Fikk ikke puste følte jeg, og pustet med små korte pust. Kunne ikke røre en flik av kroppen, og det måtte en kraftanstrengelse av dimensjoner for å "rykke" meg våken. Leste plutselig en dag en artikkel i et ukeblad om at det hjalp og sovne på magen. Og det var helt rett!! så anbefaler å prøve, det virket på meg!

[fløtepia]

Jeg opplever dette til en stadighet. Dersom jeg opplever det på dagtid, er det bare "vanlig" paralyse - hjernen er våken, men kroppen lammet. Men på natterstid er jeg på astralreiser. Og det er skremmende. En gang klarte jeg å slite meg ut av den 4. astralreisen på 2 timer. Da måtte samboeren min, som satt og så på film, komme og holde rundt meg til jeg sovnet, og lyset måtte være på hele natta.

Jeg mistenker at jeg har en form for narkolepsi, for jeg dupper av noen sekunder når jeg sitter i møter etc. og ting rundt meg ikke omhandler meg direkte.

EDIT: Og jeg har alle fire symptomene på narkolepsi (jeg klarer ikke å holde meg oppreist når jeg begynner å le - da må jeg sette meg, for beina svikter). Men det plager meg ikke nevneverdig, så da gidder jeg ikke å gjøre noe med det.

det at du ikke greier å holde deg oppreist ved latter, kalles katapleksi. jeg har ikke katapleksi, men legene er nesten helt sikre på at jeg lider av narkolepsi, og begynner snart på medisiner (modiodal) som også hjelper for søvnparalysene. (som jeg har veldig ofte)

jeg ser det er en stund siden innlegget er skrevet da, men hvordan går det med deg nå da?

[Gjest Cathy]

Jeg har vært plaget med søvnparalyse en rekke ganger, merker det er spesielt i forbindelse med stress det oppstår. Jeg var mer plaget før, og det var ganske skremmende. Spesielt før jeg visste om hva søvnparalyse var. Det var nesten så jeg trodde onde makter ville ha tak i sjela mi, eller at jeg ble bortført av ufo... og den intense angsten for å svinne hen i drømmeland eller dø....

Jeg merket at jeg fikk sjeldnere anfall om jeg lå på mage/siden, lå jeg på rygg fikk jeg det garantert. Merket også at jeg fikk det lett om jeg hadde hatt lite søvn siste tiden, eller om jeg var sulten når jeg la meg eller hadde spist et kraftig måltid rett før.

Min mann fikk det nylig for første gang, da hadde han i forkant drukket et par kopper kaffe før han la seg... sikkert ikke så lurt. Han ble veldig skremt, men husket på de opplevelsene jeg hadde hatt og skjønte det var søvnparalyse han hadde hatt, men han ble veldig redd for å legge seg igjen og ville jeg skulle passe på han og vekke han om jeg så han sov urolig...

Husker de gangene jeg har hatt det så har jeg følt at han lå ved siden av meg, men ute av stand til å ta kontakt og jeg prøver så godt jeg kan å få kontakt slik at han kan vekke meg... men helt umulig, så det er den kraftanstrengelsen å hive seg rundt så jeg våkner. Så blir man redd for å sovne igjen da i tilfelle man får flere anfall. Det føles liksom man svinner vekk.

[Gjest boblebrus]

Lenge siden nå (faktisk artikkelen på KG som fikk meg til å huske det), men jeg har opplevd at hjernen på en måte har våknet, mens resten av meg sover. Da blir jeg på en måte klar over at jeg er våken, men jeg klarer ikke å åpne øynene eller bevege på en muskel i kroppen. En gang følte jeg det sånn at jeg ikke fikk puste ordentlig (det viste seg at dyna lå over ansiktet), og i halvveis våken tilstand ble jeg da veldig redd. Men jeg har ikke opplevd å se demoner og den slags altså. Bare at jeg har merket at jeg ikke har klart å bevege på meg. Da har det hendt at jeg må ta i et krafttak og prøve å sprelle så mye jeg kan og hive meg rundt for at jeg skal kunne våkne ordentlig. Kan få litt angst for å sovne igjen med én gang etter noe sånt, men er ikke redd for søvn sånn generelt.

[Gjest Trine]

Jøss, nesten litt artig å "kjenne seg igjen" i mange av tilfellene over.

Må også riste meg løs for å våkne, og har denne følelsen av å være redd for å

dubbe av igjen, for da skjer d samme om og om igjen. Det er spesielt den negative "energien" som er litt skremmende; som også andre nevner. Prøver ofte å slå på nattbordslampen når dette skjer. Det kjennes så virkelig ut når jeg trykker på "på-knappen", men til ingen nytte. Litt spesielt å kjenne knappen fysisk nesten, å ikke få d til, mens "det negative" rundt om får vilja si nesten Vrenge seg løs ja!

[Gjest gjest]

Hei! Kjenner meg veldig igjen i dette.

Sliter mye med søvnparalyse, da jeg har uregelmessig søvnrytme iforhold til skole, jobb og andre fritidsaktiviteter.

Opplevde søvnparalyse først gang for omlag et år siden. Har i etterkant hatt det jevnlig. At jeg har søvnparalyse 1 gang i uken er ikke unormalt. Men jeg har nå lært å kontrollere meg, slik at jeg lett kommer ut av det. Eneste man fokuserer på er prøve å bevege en finger eller en tå..

Har selv opplevd mye rart med mange livlige halusinasjoner. Alt fra helt vanvittig skumle, til merkelige og hverdagslige ting.. En gang sto det en mørk skikkelse over sengen min å ropte: "Nå kommer jeg å tar deg!" (det var forøvrig første gangen, da ble jeg utrolig redd, men skjønte fort hva som skjedde - hadde hørt om søvnparalyse før), andre gang skummel, spkelsesaktig barnegråt, tog som kjører forbi og katter som tramper på meg.

Føler man ikke får puste, var nok verst første gang - da jeg sikkert hadde paralyse i mangemange minutter!