privatøko

Gå til innhold


Ektefellebidrag


  • Please log in to reply
5 svar på dette emnet

#1 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 30 august 2006 - 10:48

Hva skal til for at den ene part skal betale ektefellebidrag? HVor mye er dette? Og hvor lenge skal det betales bidrag?
  • 0

#2 Gjest_regine_*

Gjest_regine_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 30 august 2006 - 11:59

Det skjer omtrent aldri i Norge at noen dømmes til å betale ektefelle bidrag.

Eneste tilfelle jeg kan tenke meg at det kunne vært aktuelt, er type familie hvor mor har vært hjemme med barn og far har gjort karriere. De blir skilt når de er godt voksne (dvs. over 50) og mor har liten mulighet til jobb. Da tror jeg at hun i enkelte tilfeller har blitt tilkjent litt bidrag, men kun for et begrenset antall år.

Du burde nok ta kontakt med en advokat om du vil ha skikkelig svar....
  • 0

#3 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 30 august 2006 - 12:18

Hva skal til for at den ene part skal betale ektefellebidrag? HVor mye er dette? Og hvor lenge skal det betales bidrag?

Vis innlegg


Ektefellebidrag skal du ha STORE grunner til å få, noe som sjelden blir gitt.
Vet om en rettsak i Norge for fire år siden. Mannen slapp å betale,men kona tok advokat. Han var vel i midten av femtiåra og hun to/tre år yngre. Den første dommen sa at hun var i stand til å ta seg jobb og forsørge seg selv. Noe ankedommen var uenig i.
Hun Hadde vert hjemeværende med fire barn og vert "vertinne" for hans forretningsforbindelser i alle år. Han lite hjemme. Hun hadde styrt hus/hem ialle år. han gjort stor karriere. Hadde milioninntekter og deverre for henne var eiendommer(de fleste) særeie for han.
Så kom tiden da han fant en veldig ung elskerinne og ville gå fra kona.
Hans advokat la til grunn at det var frivillig fra hennes side og at hun selv ville gi avkall på utdannelse. retten kom til at hun ikke hadde utdannelse og alder talte i mot at noen ville ansette henne.
Hun skulle fortsatt ha en viss standard på livet sitt...det passet seg ikke med en vaskejobb for henne.
Men hun fikk ikke allverden i bidreag.
Et bidrag som ville frafalle den dagen hun ble pensjonist.

Før i tiden var det vanligere at kona fikk ved slike tilfeller,men dagens kvinner er mere selvstendig og fullt istand til å forsørge seg selv.
  • 0

#4 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 31 august 2006 - 21:54

Det er trygdekontoret som fastsetter ektefellebidrag.

For å få ektefellebidrag må søkerens evne til å forsørge seg selv ha blitt forringet som følge av ekteskapet eller omsorg for barn.

Les mer på http://www.trygdeeta...lebidrag_bm.pdf

eller ta kontakt med trygdekontoret i kommunen der du bor.
  • 0

#5 Gjest_Tilfeldig innomtitter_*

Gjest_Tilfeldig innomtitter_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 02 september 2009 - 22:10

Men i all verden. Her var det da lite fornuftig å finne om saken. Slik jeg leser, så må vel denne saken dreie seg om fortrinnsvis hvis man blir syk/ skadet f.eks. under svangerskap/ fødsel / mens man har vært hjemme med små barn osv.! Er dill-dall om at man har valgt å være hjemmeværende husmor/ vertinne det eneste eksemplet som finnes på slikt? Hva hvis man har fått bekkenløsning, kronisk bekkenledds-betennelse, kronisk depressjon pga. kronisk syke/ handicapede barn og søvnmangel i den forbindelse, da? Er ikke det litt mer sannsynlige problemstillinger i vår tid med karriere- og realisere-seg-selv-idealer som første prioritet? Man regner at foreldre av handicappede/ kronisk syke barn har en skilsmisserate dobbelt så høy som resten. 1 av 4 blir heller aldri bra igjen etter bekkenløsning hvis de først har utviklet det sterkt. Folk sitter faktisk i rullestol etter fødsel og har svangerskapsdepressjon i mange år, som kanskje kan føre til at en skilsmisse skjer raskt etter endt svangerskap... Om ansatte som har barn har en lei tendens til å bli forbigått når det gjelder forfremmelser på jobb, så er vel folk med kronisk syke eller handicapede barn så godt som diskvalifisert, og da er det jo gjerne en som tar det meste av ansvaret.. Har ikke dere noe mer fornuftig å si om saker der det virkelig er snakk om ektefellebidrag??? Den som er blitt ufør i løpet av et ekteskap har jo tross alt aldri muligheten til å tjene det samme igjen, og deres stønad vil jo være utregnet på bakgrunn av det man har tjent mens man var gift og evt. hadde små barn, og vil jo aldri bli oppjustert igjen.. For eksempel...
  • 0

#6 Gjest_Gjest_*

Gjest_Gjest_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 19 oktober 2009 - 18:51

Hei!
Jeg ser det er en stund siden spørsmålet om ektefellebidrag ble postet, men jeg synes det er viktig og riktig med en oppklaring.

Bidrag kan avtales mellom partene, men det vanligste er at bidrag fastsettes av domstolene. Krav om bidrag kan også fremsettes ovenfor bidragsfogden i NAV, men det er veldig få som benytter seg av denne løsningen. Bidragsfogden i NAV er imidlertid en rimeligere variant enn å gå veien om retten.

Reglene om ektefellebidrag er regulert i ekteskapsloven (el.) §§ 79-85. Det er disse reglene domstolene eller bidragsfogden/NAV forholder seg til når spørsmål om bidrag skal avgjøres. Reglene gjelder bare mellom ektefeller - dvs. samboere vil ikke har krav på bidrag.

Vilkårene for å tilkjenne bidrag står i el. § 79 annet ledd. Hvis "en ektefelles evne eller mulighet til å sørge for et passende underhold (er) blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet, kan det andre ektefellen pålegges å betale bidrag". Etter § 79 annet ledd må ektefellen som krever bidrag ha fått redusert inntektsevnen på grunn av omsorgen for barn eller som følge av oppgaver under samlivet.

Redusert inntektsevne betyr at den som krever bidrag har fått svekket sine muligheter til å selv tjene til livets opphold. Det må også være sammenheng mellom den reduserte inntektsevnen og omsorgen for barna/oppgavene under ekteskapet.

Selv om disse vilkårene er oppfylt, utløses det ikke automatisk en rett til bidrag. Det må i tillegg foretas en helhetsvurdering av en rekke forhold i den enkelte sak. I helhetsvurderingen vil momenter som for eksempel oppgavenens omfang og varighet, partenes alder ved samlivsbruddet, ekteskapets lengde og partenes økonomiske forhold stå sentralt. En kvinne som har vært hjemmeværende gjennom et langvarig ekteskap (15-20 år), med omsorgen og ansvaret for partenes barn og hjemmet, vil kunne få bidrag etter § 79 annet ledd.

Det er likevel ikke nødvendig at partene har barn sammen, men da må fordelingen av felles oppgaver under ekteskapet ha ført til en nedsatt mulighet for å skaffe midler til eget underhold, feks. dersom den som krever bidrag har vært hjemmeværende for å ta seg av den andre ektefellens særkullsbarn (ikke felles barn), svigerforeldrene, eller det ikke er mulig for vedkommende å få seg en jobb på stedet partene har etablert seg.

Selv om vilkårene i § 79 annet ledd ikke er oppfylt, kan bidrag tilkjennes etter § 79 tredje ledd. I loven står det at "i andre tilfelle kan bidrag bare pålegges dersom særlige grunner taler for det.". Denne bestemmelsen retter seg mot tilfeller der det vil virke åpenbart urimelig at bidrag ikke tilstås. I praksis vil dette kunne være hvor den ene ektefellen har vært hjemmeværende i mange år og inntektsevnen er varig redusert på grunn av uførhet eller sykdom. Dersom det er store forskjeller i partenes økonomi og ekteskapet har vært langvarig, vil også dette kunne tale for at bidrag tilkjennes.

Bidragets størrelse avgjøres etter § 80. Her skal det tas utgangspunkt i den bidragsberettigedes (den som krever bidrag, som oftest kvinnen) behov for bidrag, og den bidragspliktiges (den andre ektefellen, som oftets mannen) evne til å betale. Her tas det vanligvis utgangspunkt i partenes bruttoinntekt. Det er ikke mulig å si noe klart om bidragets størrelse, fordi det avgjøres i forhold til konkrete omstendigheter i hver enkelt sak. Dersom den bidragspliktige selv har en vanskelig økonomi, vil bidrag som oftest ikke tilkjennes.

Bidragets varighet står i § 81. Som hovedregel skal bidrag ytes i en begrenset periode på maksimum 3 år. Bidrag kan derfor fastsettes for kortere enn tre år. Dersom det foreligger "særlige grunner", kan bidrag tilkjennes for en lengre periode eller uten tidsbegrensning. "Særlige grunner" kan her være at det er stor forskjell i partenes økonomi, varig nedsatt inntektsevne (feks. pga. uførhet/sykdom) og at ekteskapet har vært langvarig. Ved langvarige ekteskap ( 15-20 år dersom partene har hatt barn,ellers 25-30 år) skal bidrag som hovedregel være uten tidsbegrensning - dvs. på ubestemt tid.


Oppsummering:

Som nevnt i ett av de andre innleggene tilkjennes bidrag skjelden. Noe av grunnen til dette er at partene ved skilsmisse eller separasjon som hovedregel må stå på egne ben økonomisk sett. Reglene om ektefellebidrag kommer derfor bare inn i helt spesielle tilfeller, hvor den som krever bidrag (som oftest kvinner) ikke klarer å skaffe midlert til sitt eget underhold. Kvinner som har vært hjemmeværende i mange år, går glipp av opptjening av pensjonspoeng, og blir ofte minstepensjonister. Uføre kvinner vil ofte også ha lite å klare seg med, dersom partene går fra hverandre etter et langvarig ekteskap.

Regelen om at bidraget normalt bare skal vare i tre år er satt fordi den som krever bidrag skal ha mulighet til å omstille seg, og skaffe egne inntekter.

Håper dette har gitt noen flere svar.
  • 0




0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere