andre med vestibulitt og vaginisme?

[Gjest Gjest]

Takk! Har ikke råd til membrasin i lengden, så skal bli spennende å se om den oljen kan erstatte det. Koster ca 50 kr med portoen inklusert med den koden som er der, så det er verdt å prøve i det minste.

(Rotete blogg, så http://iherbguiden.wordpress.com/2010/05/19/sp%c3%b8rretraden/#comment-13 er den som er relevat for oss her)

Gammelt innlegg, men har du bestilt den oljen det i det siste? Ser den er utsolgt, så jeg lurer på hvor lang tid det tar før de får den inn igjen

[AnonymBruker]

Etter et av de første samleiene mine, så fikk jeg soppinfeksjon. Jeg dro til legen, fordi jeg ikke visste hva dette var, og fikk behandling for det. Etter den episoden har infeksjonen kom det bare tilbake hele tiden. Jeg dro til legen og fikk underlivsundersøkelse uten hell, fikk bare beskjed om at det var vanlig at det kom tilbake når du først hadde fått det.. Men jeg fikk det nesten månedtlig, og slet mye.

Da soppinfeksjonene begynte å avta, hadde jeg kjempe vondt under samleie. Jeg hadde da fast partner, og jeg fikk det bare ikke til. Det var veldig smertefult å få den inn, og under samleie. Derfor dro jeg til legen igjen, ble henvist til en mannlig gynekolog som ikke kunne gi meg noe svar. Så dro jeg til legen igjen, og fikk resept på Diflucan, for han trodde det fortsatt var soppinfeksjon, men han ga meg enda en henvsning til en annen gynekolog. Det var ei ganske sur og snerpete dame, som jeg ikke følte meg særlig vel hos.. Undersøkelsen var smertefull og pinlig, også kom jeg ut dit med diagnosen vestibulitt. Hun forklarte ikke særlig godt hva det dreide seg om, annet enn at det var en vanlig sykdom hos unge jenter. Jeg fikk tips om bedøvende kremer jeg kunne bruke. Etter det hadde jeg et opphold i sexen på ett år, noe som slet forholdet med typen min veldig. Så det er blitt slutt nå.

Men for ikke lenge siden så prøvde jeg å ha sex igjen, og jeg merket jo at det var blitt trangt etter så langt opphold. Men jeg merket at det ikke var like ille som det var tidligere.

Hun gynekologen som gav meg diagnosen sa at jeg bare skulle la det være, eventuelt droppe sex, også gikk det alltid over av seg selv. Men jeg er fortsatt usikker på om det fortsatt er der. Har bare prøvd å ha sex den ene gangen for ikke lenge siden, men jeg vet ikke om de smertene jeg følte da var fordi jeg var trang/anspent eller om jeg fortsatt har denne vestibulitten. (for det er noe man har, ikke sant?)

Men når jeg leste denne tråden, så er jeg veldig nysgjerrig på dette. Har dere fått god informasjon om dette? For jeg skjønner helt ærlig, ikke helt hva dette er for noe. Og hva slags behandling er det dere egentlig får?

Syns det er veldig forfriskende å lese om andre som sliter med samme problemet!

[Gjest Vestleningen]

Har gått på membrasin en stund nå, men har avstandsforhold så får ikke prøvd ut virkningen med det samme. Er det forresten noen med vestibulitt som har blitt bedre etter at de har sluttet med P-piller?? Har hørt at det kan hjelpe..

Jeg har også hørt dette med p-pillen, og tror det er veldig individuelt. Min kropp er veldig førnøyd med at jeg sluttet. Har prøvd mange typer, men uten gir definitift best resultat. Kjenner ikke så mye smerte, utfloden fungerer som den skal, og humøret er mye bedre. :-)

[Gjest mie]

Er det mange som har smerter uten samleie/berøring også?

Jeg har hatt litt smerter innimellom, men nå i det siste har det blitt mye oftere og vondere.

Er så vondt at jeg krøker meg sammen og nesten ikke får puste. (vondere enn samleie)

Lurer vel egentlig mest på om dette er pga vestibulitt/vaginisme, eller om det kan være noe annet.

[Gjest Anna Br]

Hei Mie og dere andre. Mine smerter startet lenge før jeg hadde sex for første gang. Helt fra jeg var 14 år har jeg hatt sterke smerter i underlivet (jeg fikk diagnosen vistibulitt da jeg var 15 og fortsatt var jomfru.) Selv om jeg var jomfru hadde jeg altså så sterke smerter at jeg ikke kunne sitte på vanlige stoler, gå i trange bukser eller sykle. Smertene var uutholdelige. Da jeg var 18 fikk jeg min første kjæreste, og til min store lettelse gikk det helt fint å ha sex, jeg kjente ingen smerter og det var nesten som om tilstanden ble bedre av å ha sex. Men etter noen måneder begynte jeg å føle ubehag etter sex. Men jeg fortsatte å ha sex, noe jeg vet ikke er bra. Men det er vanskelig å fortelle dette til en partner.. Men smertene mine startet altså lenge før jeg hadde sex for første gang. Jeg er overbevist om at smertene skyldes stress, fordi jeg alltid har vært en stresset person og fordi jeg begynte i en ny, stressende jobb da jeg begynte å kjenne smerter ved sex. Så jenter, og meg selv: Stress ned, det er ikke sunt for kroppen!

[Gjest Hanonym]

Hei jenter Har lest denne tråden frem og tilbake siden den ble startet så og si, og er glad man har et sted å dele erfaringer (Kvinneguiden er gull)

Det virker som om mange synes det er skummelt å fortelle om dette til partneren, og da særlig en ny partner, men min erfaring er at dette egentlig går veldig bra.

Jeg har hatt vestibulitt siden jeg var 18, og hatt både gode og dårlige perioder.

I de gode periodene har jeg "havnet bortpå" et par stykker, både som engangtilfeller, og som mer faste tilfeller (if you catch my drift).

Aaaaanyways, har fortalt alle sammen om vestibulitten, og det er ingen som har reagert negativt på dette.

Det er noen jeg ikke har hatt sex med, noen jeg har hatt sex-uten-samleie med, og noen jeg har hatt samleie med.

De fleste gutter er veldig hensynsfulle og vil ta det med ro hvis du ber om det, og de jeg ikke har hatt sex med, har også innfunnet seg med dette (i stor grad). ONS kan riktignok bli skuffet og er mindre forsiktige (og noen kan finne på å spørre i etterkant om det er smittsomt, dumme som de er), så jeg vil ikke anbefale dette

Derimot har gutter jeg har holdt på med/datet virkelig vært forståelsesfulle, og vi har gått i månedesvis uten samleie fordi jeg ikke har villet prøve, eller vi har tatt det veldig med ro om jeg har bestemt meg for at jeg ville give it a try.

Hvis gutten er forelsket i deg, så vil han nok ikke la seg avskremme av at du må ta det med ro (og vi vil jo være med gutter som er forelsket i oss).

Det kan jo være en utfordring å forklare HVA dette er for noe, men jeg har prøvd på både norsk, engelsk og ferie-spansk og det har faktisk alltid gått bra

Jeg stiller ikke med personlig garanti her, men tenkte å dele min erfaring rundt dette temaet Det virker som de fleste har kjærester, og det er jo gjerne litt lettere med gutter man kjenner godt.

[Gjest jente 24]

Hei jenter Har lest denne tråden frem og tilbake siden den ble startet så og si, og er glad man har et sted å dele erfaringer (Kvinneguiden er gull)

Det virker som om mange synes det er skummelt å fortelle om dette til partneren, og da særlig en ny partner, men min erfaring er at dette egentlig går veldig bra.

Jeg har hatt vestibulitt siden jeg var 18, og hatt både gode og dårlige perioder.

I de gode periodene har jeg "havnet bortpå" et par stykker, både som engangtilfeller, og som mer faste tilfeller (if you catch my drift).

Aaaaanyways, har fortalt alle sammen om vestibulitten, og det er ingen som har reagert negativt på dette.

Det er noen jeg ikke har hatt sex med, noen jeg har hatt sex-uten-samleie med, og noen jeg har hatt samleie med.

De fleste gutter er veldig hensynsfulle og vil ta det med ro hvis du ber om det, og de jeg ikke har hatt sex med, har også innfunnet seg med dette (i stor grad). ONS kan riktignok bli skuffet og er mindre forsiktige (og noen kan finne på å spørre i etterkant om det er smittsomt, dumme som de er), så jeg vil ikke anbefale dette

Derimot har gutter jeg har holdt på med/datet virkelig vært forståelsesfulle, og vi har gått i månedesvis uten samleie fordi jeg ikke har villet prøve, eller vi har tatt det veldig med ro om jeg har bestemt meg for at jeg ville give it a try.

Hvis gutten er forelsket i deg, så vil han nok ikke la seg avskremme av at du må ta det med ro (og vi vil jo være med gutter som er forelsket i oss).

Det kan jo være en utfordring å forklare HVA dette er for noe, men jeg har prøvd på både norsk, engelsk og ferie-spansk og det har faktisk alltid gått bra

Jeg stiller ikke med personlig garanti her, men tenkte å dele min erfaring rundt dette temaet Det virker som de fleste har kjærester, og det er jo gjerne litt lettere med gutter man kjenner godt.

Kjekt å høre at noen er positive også. Jeg har hatt to lange forhold og hatt vestibulitt i begge. Begge har villet være sammen med meg på tross av det. Har hatt mye sex uten samleie. Er faktisk jeg som har gjort det slutt med begge. Tror det er viktig å være ærlig med partneren. Det har funket for meg som singel også. Så lenge de er forelsket i deg går det bra. Men selvsagt. Er veldig frustrert til tider og sint på tissen som ikke kan fungere som normalt, men jeg prøver å slappe av og ikke stresse. Det hjelper i hvert fall ikke.

[Gjest Hanonym]

Kjekt å høre at noen er positive også. Jeg har hatt to lange forhold og hatt vestibulitt i begge. Begge har villet være sammen med meg på tross av det. Har hatt mye sex uten samleie. Er faktisk jeg som har gjort det slutt med begge. Tror det er viktig å være ærlig med partneren. Det har funket for meg som singel også. Så lenge de er forelsket i deg går det bra. Men selvsagt. Er veldig frustrert til tider og sint på tissen som ikke kan fungere som normalt, men jeg prøver å slappe av og ikke stresse. Det hjelper i hvert fall ikke.

Hehe, den tissen, den tissen Har vært mye sint og frustrert selv, det er jo ikke som at LYSTEN forsvinner, det er jo helst muligheten det går på. Er enig med deg, ærlighet er viktig, begge parter fortjener å forholde seg til sannheten, og det gjør det faktisk enklere, og ikke vanskeligere. Men herregud, det er jo skummelt å fortelle noe så ukjent og trøblete til en ny partner. Heldigvis er guttere mindre skumle enn de virker, vi må jo leve i den tro at vi har huket fast en go`gutt

[Gjest Lily]

Hei!

Jeg har tidligere snakket varmt om josef ekgren, og for all del, er positiv til ham enda.. MEN - har hatt en negativ opplevelse med ham som jeg vil dele, slik at andre slipper å gjøre samme tabben som meg. Ekgren NEKTER nemlig for at noe som helst er sopp. Til tross for at jeg hadde hvitt belegg i hele skjeden ville han ikke ha noe av at det var sopp da jeg var hos ham i september - men slo fast at det kom av stress. Dette fant jeg merkelig fordi belegget oppstod i en periode da jeg var frisk og fin ellers i underlivet og ikke stresset. Uansett bestemte jeg meg for å høre på ham og prøvde å ignorere det. Jeg kunne fortsatt ha sex pga dette, men det var jo til tider plagsomt. For to uker siden måtte jeg til gynekolog på hastetime og hun fortalte meg at her var det sopp. INGEN TVIL. jeg fortalte at nei, det var det jo ikke, det hadde ekgren sagt. Hun insisterte og ga meg diflucan. Dette har hjulpet, men tipper at siden soppen har sittet så lenge så er den vanskelig å ta knekken på. Kjenner jeg er irritert på ekgren og vil bare advare dere andre om at selv om han sier det ike er sopp er det store sjanser for at det er det.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har tidligere snakket varmt om josef ekgren, og for all del, er positiv til ham enda.. MEN - har hatt en negativ opplevelse med ham som jeg vil dele, slik at andre slipper å gjøre samme tabben som meg. Ekgren NEKTER nemlig for at noe som helst er sopp. Til tross for at jeg hadde hvitt belegg i hele skjeden ville han ikke ha noe av at det var sopp da jeg var hos ham i september - men slo fast at det kom av stress. Dette fant jeg merkelig fordi belegget oppstod i en periode da jeg var frisk og fin ellers i underlivet og ikke stresset. Uansett bestemte jeg meg for å høre på ham og prøvde å ignorere det. Jeg kunne fortsatt ha sex pga dette, men det var jo til tider plagsomt. For to uker siden måtte jeg til gynekolog på hastetime og hun fortalte meg at her var det sopp. INGEN TVIL. jeg fortalte at nei, det var det jo ikke, det hadde ekgren sagt. Hun insisterte og ga meg diflucan. Dette har hjulpet, men tipper at siden soppen har sittet så lenge så er den vanskelig å ta knekken på. Kjenner jeg er irritert på ekgren og vil bare advare dere andre om at selv om han sier det ike er sopp er det store sjanser for at det er det.

Jeg gikk til oppfølging ved Riksen og hadde kroniske smerter, noe som viste seg å skyldes sopp, i tre lange år. Først da jeg ble videresendt til dermatolog etter å ha vært undersøkt av utallige gynekologer ble sopp mistenkt og jeg ble satt på fluconazol (Diflucan). Jeg tok fluconazol i to måneder før jeg ble helt kvitt problemet.

Ikke gi dere, jenter!

[Gjest Roxy]

Jeg lurer også på noe for dere andre som er her inne. Er det noen som har slitt med vestibulitt tidligere- fått barn- og som fortsatt sliten med det etter fødsel? Mitt inntrykk er at de fleste blir bedre etter de har født barn.

Hei,

Jeg har hatt vestibilitt "alltid". Er nå 35 år. Jeg har født 2 barn, et med keisersnitt og et vanlig, men er ikke bra av den grunn.

Så dessverre, nei, alle blir ikke bra av å føde. Jeg har derimot god hjelp av ovesterin vaginal krem. Så jeg "funker" i alle fall, om enn ikke så bra som andre.

[Gjest Tips]

Anbefaler; Avant garden - doble dosen, fordele på mogen og kveld, et must!!! Styrker immunforsvar, slimhinner og bekjemper virus/bakterier

Membrasine eller omega 7 preparat for styrking av slimhinner, samt omega 3, vit C, multivitaminer

For UVI plager - tranebær kapsler morgen og kveld

Alt kan bestilles på urtesenteret til gunstige priser.

Multigyn er bra for svieproblem

Følger opplegg med atarax , atropin krem x 2 (merker ikke noe til den),fluconasol mot sopp ukentlig på ubestemt tid.. brukt i 1,5 mnd - hjelper

i tillegg knipeøvelser 15 min dgl.

og dessuten fungerer det å STÅ!! på akupunkturmatte ca 10 min daglig.

Dette er mine tips og syns de virker bra, men krever at man gjør dette konsekvent.

lykke til!!!!

[Gjest Tips]

Lite tips til

Bruk babyolje uten parfyme og parabener til intimvask ( dr.greve)

Bruk vaskemidler uten parfyme ( sensitiv) og selvsagt bobbullstruser - ikke string

Bruk alltid rikelig glidemiddel ved sex for de som klarer ha det - eneste som fungerer er aco intimkrem ( ikke egentlig glidemiddel, men virker utmerket ).

personlig tror jeg ikke det er lurt å bruke p-piller..

Og ikke stress!! og få nok søvn.

[Gjest cecilie]

Hei alle sammen.

Jeg har fulgt med på denne tråden siden jeg første gang opplevde svie og kløe etter samleie fpr 3 år siden.DET har vært til STOR hjelp!

Jeg tenkte å dele med dere min historie.

Jeg fikk kjærste for 3 år siden,hadde hatt flere før han også,men av en eller annen grunn begynte helvete når jeg traff han.Da fikk jeg min første uvi,den forsvant ikke og gikk på flere kurer over laaang tid,som igjen hadde ført til sopp fikk jeg beskjed om.Så gikk derfor på diverse sopp midler i lang tid etter det,samtidig som jevne antibiotika kurer for uvi,denne tiden var ett rent helvete jeg ser tilbake med gru på.

Sånn var det i to år!!INGEN leger eller gynekologer fant ut noen ting,jeg ble mer og mer deperimert,for samleie var umulig,og jeg hadde ufattelig dårlig samvittighet ovenfor kjærsten min som var såå flott og tolmodog men aldri fikk seg noe,hehe.

Ingen andre enn meg og kjærsten min visste om dette problemet heller.Så,i fjord April,tømte jeg meg for en venninne.Hum gikk straks på google og fant Josef Ekgren.Jeg hadde en mistanke om vestibulitt,men alle jeg hadde vært hos mente det var sopp.

Jeg dro til han,fikk noe dråper jeg skulle ta kveld og morgen,knipeøvelser og Diflucan 2 ganger i uken.Diagonose: Vestibulitt.

Jeg synes ikke så mye av dette hjalp med en gang.Så 4 mnd etterpå dro jeg tilbake,da var jeg akkutt dårlig,og han sa at nå var det på tide at jeg ryddet opp i livet mitt.

Jeg tok meg sammen og bestemte meg for at det var nok .Jeg begynte på Yoga,la om matvanene mine(Spiser sunnere nå) "Ryddet opp"i vennene mine(De som rett og slett var en belastning og som dro meg ned)dro hjem til mamma og pappa og sa alt som det var,sa til pappa akkurat hva jeg mente om han,hehe.

Fortalte mine nærmeste venner om det,og hadde en skikkelig prat med kjærsten min.

Jeg og kjærsten min snakket ut om alt,og vi har lagt opp ting mindre stressende,så jeg ikke når på det stress punktet.

Og nå er ting supert!Jeg kan ha sex akkurat når jeg vil!Jeg kan sykle!Jeg kan gå i syntetiske strømpebukser.Ola bukser gikk ikke like fint,men det kommer seg!

Det skal sies at jeg bruker kun neutral såper og shampoo og balsam,og vaskemiddel.BRuker kun bomulls undertøy.Jeg går på atarax også vedsiden av,men de hjelepr ikke så mye.

Det som skjedde med meg,var at jeg ble så opphengt i å bli frisk,alt måtte planlegges av klær og divrse ting.Til slutt ga jeg blaffen,la om livet mitt,og sluttet å fokusere så mye på det.Ikke ha sex hvis du ikke vil!Det er min viktigste regel.Og si til deg selv at det er godt,du gjør det ikke bare for han,men for deg også,si hva du mener om ting,vil du ikke dra ett sted så gjørdu ikke det.Finn en ting i livet du liker og gjøre.

Jeg tror kroppen sier ifra om ting,og jeg tror det var det som var for meg.Kansje det er det for dere også?Jeg er ikke 100 prosent frisk,men det kommer seg!

[ninuska_]

Tråden er ryddet for spam,

ninuska_, moderator

[WindKin]

Huha, hallo alle sammen.

Har fulgt med denne tråden i over 2 år nå, men aldri egentlig følt det nødvendig å poste noe som helst.

Gutt her forøvrig, så det er klart tidlig

Kom over tråden ganske tidlig etter at samboeren min fikk diagnosen, og har egentlig fulgt med siden det. Vel, det er nå 3 år siden den gang (sånn røfflig), og vi har omsider endelig funnet en løsning på problemet (ihvertfall for oss, your mileage may vary). Føler det kan være nyttig å dele historien vår med andre, som antakelig er like fortvilet som vi har vært.

Ihvertfall, det begynte sommeren 2009, og da hadde det allerede stått på ett halvt år. Vi flyttet sammen veldig tidlig (bare 6 måneder), men det hadde sine grunner, og har gått veldig fint

Bare ett halvt år etter vi hadde flyttet sammen merket vi at noe var galt. Historien er som hos veldig mange andre. Gjentatte "soppinfeksjoner", ta deg en dose canesten, værsågod neste. Sexlivet vårt var i høy grad oppe og gikk på det punktet, selv om hun begynte å bli bra fortvilet fordi noe ikke var som det skal. Vi ga opp å ha penetrativ sex ca februar 2009, men da var skaden allerede skjedd. Sommeren 2009 kom diagnosen, med beskjeden "Vestibulitt, smør på Xylocain hvis du vil, ser deg om 8 år, går ikke over av seg selv". Hele greia tok kanskje 10 minutter, og jeg satt igjen med en samboer som var mildt sagt helt fullstendig fortvilet.

Var ingen hjelp å få fra leger & gynoer, så jeg begynte å grave meg ned i internett. Vi jobbet hele tiden med dette, prøvde løsninger, alle folkemedisiner under sola, dilatorer, kremer, you name it, ingenting funka. Hun prøvde å gå av p-pille i 3 måneder, men det hjalp ikke videre, så hun gikk på den igjen (Mercilon). Lite visste vi da at det ikke var så veldig smart.

Det gikk et års tid, mens sexlivet døde fullstendig. Siden hun ikke fikk diagnosen med en gang, og ingen oppfølging, så hadde vi allerede lagt grunnlaget for at hodet hennes associerte enhver seksuell impuls som SMERTE FRA HELVETE, og dermed skrudd seg av. Sexlysten sank i gulvet, og den er fortsatt ikke tilbake. Så hva enn man gjør, har man vestibulitt så kan det skape permanente blokkeringer i nøtta hvis man ikke er forsiktig.

Uansett. Jeg tror hun var ganske fortvila på det tidspunktet, og ganske tiltaksløs. Stress fra skole + + hjalp ikke nevneverdig på situasjonen, så jeg klandrer henne ikke for å ikke orke å ta stilling til det. Så det fallt litt på meg følte jeg, som har til tider enorme blokker med fritid, å finne ut av detta her.

Tråla internett daglig, men min relativt basic forståelse av molekylærbiologi, men fikk ikke så veldig mye ut av det. De aller fleste sier det samme. Smør med xylocain, ikke brukk sånne bukser, lav oksalat diett, etc, vi har hørt alle før. Alle disse tinga var, slik jeg så det, bare plasterlapper. Det tok seg ikke av det underliggende problemet på en måte.

Jeg er ikke lege, og har ingen medisins bakgrunn. Alt jeg kom opp med gjennom tidene ble grundig diskutert, vurdert, og revurdert før vi gjorde noe som helst. Noen ting hjalp litt (xylocain gjentatt over tid, dilatorer, etc), men ingen steder ble det gjort noen store framskritt.

Helt til her for noen måneder siden. Google is a fickle beast heter det. Det handler noen ganger om å finne *helt riktig* søk, og så sortere gullet fra slagget.

In any case, I struck gold: http://www.cvvd.org/vulvar_vestibulitis

Sikkert mange som har sett liknende før. Det er de forskjellige "underklassen" av vestibulitt. Det som umiddelbart slo meg rett i trynet var denne paragrafen:

"Atrophic Vestibulitis"

Frequently caused by oral contraceptive pills, surgical removal of the ovaries, chemotherapy for breast cancer, hormonal treatment of endometriosis, and menopause. There is evidence that the vulvar vestibule needs adequate levels of both estrogen and testosterone and these levels are frequently altered in with the medications/conditions listed above. Distinctive features of "atrophic vestibulitis" are the symptoms occur gradually and the entire vestibule is affected. There are low levels of estrogen, and free testosterone and elevated sex-hormone binding globulin levels on blood work. Just stopping the Pill does not cause resolution of the symptoms, nor does applying hormonal creams without stopping the Pill.

Litt kjemisk mumbo-jumbo kanskje, men ja. Mange sier at det er flere årsaker til vestibulitt, noen psykiske, noen fysiske, noen "bare kommer". Men jeg beit meg tak i denne. Vi har gått over det psykiske aspektet flere ganger, og det lå ikke noe åpenbart stort der som hadde forandra seg. Så vi satt igjen med atrofisk vestibulitt.

I korte ord, en vagina som er utsultet på normalt østrogen. Det fører til tørre slimhinner og dårlig overflate hud, som fører til smerte. Det går gradvis (noe som stemte overens med vår historie). Og da slo det meg. De j*vla pillene. Hun hadde begynt på mercilon akkurat når vi flyttet sammen, og vestibulitten slo til ca 3-4 måneder etterpå.

Som artikkelen sier, å slutte på piller var ikke nok, man må tilføre kroppen tapt østrogen også. Så en kvikk tur ned på apoteket for å kjøpe Ovesterin (og en tur innom butikken etter iskrem som "bestikkelse"). Vi diskuterte det opp og ned, og selv om hun egentlig ikke var særlig begeistret for å få mensen regelmessig igjen (j*vel-mensen ifølge henne ), så hørtes det ut som en ting som var verdt å prøve. Så hun stoppet på Mercilon, og begynte med Ovesterin 1 gang om dagen (3 uker, stopp en uke, 3 nye uker, likt som syklusen).

Det er nå 2 måneder siden. Smertene er så godt som borte. Det har gått gradvis, klart, men merkbar forandring. Både en og to fingre går nå inn uten problemer og smerte. Det har ikke helt gått opp for henne selv enda tror jeg, men gi det her noen måneder til så kan vi kanskje få til noe i starten på August.

Det som imidlertid er værre, er at vestibulitten har satt sine sport. Den har gjort at sex blir assosiert med SMERTE FRA HELVETE, og som resultat blir hun ekstremt sjeldent kåt lenger. Så selv om det å komme seg fra vestibulitten var ett steg på veien, så er det fortsatt en vei å gå. Vi får håpe noe av det kanskje er rester etter p-pillene (hører flere som sier det tok 6-12 måneder før lysten kom tilbake), så vi får se. I mellomtiden får vi fortsette å jobbe med intimiteten og prøve å få igang ting.

Men det er lys i enden av tunnellen for alle sammen, før eller siden.

Aner ikke om det her hjelper noen, eller om tilfellet var 100% enestående. Men se igjennom linken, prøv å forstå undertypene. Noe har fått det her til å dukke opp, og mest sansynlig er det det samme som har veien ut.

Følte bare at det kanskje var nyttig for noen å høre hele historien, håper det hjelper noen.

Og til eventuelle gutter som er i lange forhold der det plutselig kom vestibulitt imellom: Se på det her som om det var en kurerbar form for kreft. Det er like hardt for begge, og det er ikke hennes feil, det er noe utenfor dere begge. Stay strong.

[Gjest Lina]

Nå har jeg lest gjennom flere sider av tråden, og håper noen har råd å komme med.

Jeg har, i nesten ti år (fra jeg var 17) hatt intense smerter i underlivet. Som oftest er det vondt hele tiden, uavhengig av berøring/sex. Kan det likevel være vestibulitt, eller er vestibulitt kun smerter ved berøring?

Jeg kan heller ikke si at smertene hovedsaklig sitter rundt skjedeåpningen (slik vestibulittsmerter blir beskrevet), men heller mer rundt urinrørsåpningen. Det svir og brenner og det kjennes ut som om jeg går rundt med konstant urinveisinfeksjon (med det gir ikke utslag på prøver og det fungerer ikke med antibiotika). Men sex er i alle fall veldig, veldig smertefullt og da ikke kun ved urinrøret, men det kjennes ut som om hele underlivet står i brann.

Jeg har vært hos utallige gynekologer (ikke Josef Ekgren, for jeg har nettopp fått nyss om ham), men ingen har kunnet hjelpe. Synes nesten disse smertene ødelegger livet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt vestibulitt i 6-7 år (diagnose fra Rikshospitalet og Ekgren) og har prøvd alle tips og råd det er mulig å oppdrive. Ingenting hjalp, og problemet ble bare verre og verre.

Helt til jeg i forbindelse med annen sykdom ble satt på den ene hestekuren med antibiotika etter den andre. Hver gang en kur nærmet seg slutten, var problemene nesten borte. Et par uker etterpå kom det tilbake, for så å forsvinne igjen etter noen dager på neste kur. Slik fortsatte det, men med mildere og mildere tilbakeslag mellom hver antibiotikakur jeg ble satt på. Til slutt var problemet rett og slett borte.

Jeg vet ikke om antibiotika ville hjulpet andre, men for meg dreide dette seg helt klart om en infeksjon.

[Gjest Gjest]

Jeg anbefaler alle å se videoen under.

Jeg fikk iallefall litt håp om at dette ordner seg.

http://abcnews.go.com/video/playerIndex?id=8281530

Også vil jeg takke Windkin som fant denne siden:

http://www.cvvd.org/...ar_vestibulitis

Her står alt oversiktlig og greit.

Jeg vil også si at det er helt fantastisk det du gjør for kjæresten din!

Er det like bra med Ovesterin kremen?

Jeg tenkte å gå på apoteket i morgen og kjøpe den.

Jeg sier ifra hvis jeg merker bedring.

[Gjest Ch]

Jeg fikk diagnosen vestibulitt for 2 måneder siden, etter 1,5 år med smerter (startet med under sex, men gikk over til å bli kronisk). Begynte da på Xylocain-salve. Denne virker kjempebra på meg og jeg har merket forbedring. Går også hos Mensendieck en gang i måneden, på grunn av at jeg ubevisst strammer musklene det nede. Har vært der tre ganger nå, og tror jeg er på vei til å bli kvitt vaginismen. Men vestibulitten henger fortsatt i.

Problemet mitt er, som noen andre skrev ovenfor her, sterke smerter ved urinrørsåpningen. Kan noen vær så snill og fortelle meg hva dette er? Det er dette som frustrerer meg mest. Jeg har også de vanlige vestibulitt-smertene med smerter i skjedeinngangen ved samleie (og litt ellers), men det er dette jeg føler jeg har blitt bedre av. De smertene i urinrøret går ikke bort uansett hva jeg gjør.

Trenger hjelp. Noen som har gode råd, meninger om hva dette kan være og/eller hva jeg skal gjøre for å eventuelt finne det ut?

-Ch