Gå til innhold


Har alle fedre rett til samvær????


  • Please log in to reply
35 svar på dette emnet

#1 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 07 oktober 2002 - 10:22

Hei!

Jeg lurte på hva slags rettigheter en far har etter samlivsbrudd med barnets mor.
De var kun samboere, ikke gift.

Per i dag har vi forsøkt å få til en samværskontrakt både privat og via advokat.
Resultatet av forsøket på å få denne kontrakten er en saftig faktura fra advokaten vår (mor får fri rettshjelp).

Mor nekter oss å se barnet, og vi får kun lov til å betale barnebidrag.
Det norske lovverket kan umulig tillate dette?????

  • 0

Forumtråden fortsetter under...

#2 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 07 oktober 2002 - 11:35

nei, alle fedre eller for den saks skyld mødre har ikke rett til samvær. Doper du, er seksuell avviker eller voldlig så skal det mye til at du får se barna dine.

Men hvis far i dette tilfellet er "normal" så har han ihvertfall rett på vanlig samvær som er en dag i uken og 2. hver helg.

Be far ta kontakt med familivernkontoret og få i stand et møte og ta det derfra.
  • 0

#3 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 07 oktober 2002 - 11:42

Far er helt normal...... samme samboer i mange år, stasjonsvogn, sikker jobb og leilighet osv.

Han og mor har vært hos familievernkontoret, men mor "vant" ikke saken (men i saker som dette finnes ingen vinnere), og sluttet derfor å møte opp til avtalene der....... deretter kom advokatene.

Men jeg vet også at det er noe som heter "rett til" og "krav på", og disse kan tolkes forskjellig.

"Vanlig samvær" er en gang i uka og annehver helg (ble praktisert hos oss før). Spørsmålet blir vel heller: Har han som ugift far KRAV på noe?

Jeg føler meg så hjelpesesløs!
Jeg tror jeg skal forsøke familievernkontoret.......
  • 0

#4 Gjest_Martin_*

Gjest_Martin_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 07 oktober 2002 - 13:18

Ja. selvsagt har far rett på samvær - uansett foreldreansvar eller ei. Dette regulereres av barneloven - der det heter "rett til å være samen med barnet".

Dette skal dere gjøre:

Innkall til ny tvungen megling via familievernkontoret. Møt punktlig opp. Etter 3 ganger får dere en meglingsattest - og her vil det står hvorvidt mor møtte opp eller ei. Meglingsattest trenger man for å gå til stevning.

Gå til stevning. Krev hovedomsorgen - eller i hvertfall mer samvær enn minimum. Krev samtidig en midlertidig dom der far får hovedomsorgen inntil saken er avgjort.

Om ikke annet vil dette sette et kraftig støkk i dama.

Gjør dere ikke dette, står far i praksis maktesløs. Da kan en slik rabiat mor trenere samvær i det uendelige. Bruk F2F.no- sidene - der det er egete diskujonsfora med fedre som har erfaring med dette.

Dette sier barneloven:


§ 44a. Omfanget av samværet m.v.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare.

Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annankvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.

Foreldra kan reise sak om omfanget av samværsretten for domstolen. Er dei samde om det, kan saka istaden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om samværsretten gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Avgjerda skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Det kan setjast vilkår for at samværsretten skal kunne gjennomførast. Partane skal møte til mekling før saka vert ført inn for retten eller fylkesmannen. Departementet gjev nærare forskrifter for slik mekling. Ekteskapslova §§ 26 og 26 a gjeld tilsvarande.

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevja ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 39 andre stykket.

  • 0

#5 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 07 oktober 2002 - 16:04

Jeg husker ikke fra forrige gang,
men mener at samtaler/møter på Familievernkontoret er gratis?????

Samboerens advokat mente at det var forskjell på:
- rett til samvær
- krav på samvær

Jeg har sendt en mail til vårt familiekontor,
spent på resultatet!
  • 0

#6 Gjest_modern_*

Gjest_modern_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 07 oktober 2002 - 20:48

Familievernskontoret er alltid gratis, du kan gå dit så mange ganger du vil.
Mekling er også gratis.
Fedrene har rettigheter, det er ikke gamledager nå.
Jeg mått igjennom disse kontorene selv og det som man må glemme er seg selv, man må fokusere på BARNET.
Hva er best for barnet?
Hvilke rettigheter har barnet?
Hva vil barnet?
Hva slags krav har barnet?

Det er barnet som skal komme først hele tiden. Det er jo slik at barnet bor som oftest hos moren og når faren vil ha ungen og krangler seg til fastsatte tider, men hva hvis far ikke dukker opp da?
Gang etter gang sitter en trist liten gutt og venter, mamma må forklare.
Selv om dette skjer så har faktisk far lov til å treffe barnet og barnet har rett til en far, men er dette det beste for barnet da?

Jeg nektet samvær fordi jeg så lenge at dette var bare fasaden og ikke et inderlig ønske om å få være sammen med gutten.
Nå etter 5 år har han aldri hatt gutten til overnatting.
Jeg vil ikke at gutten skal dit heller. Det har aldri igjennom disse 7 årene gutten har vært til blitt spurt om hvordan mat han liker, hva slags barnetv han vil se, hvilke kosedyr og har aldri ringt og spurt åssen gutten har det selv om faren vet at lillegutt ligger syk.
Fedre har rettigheter dem, og de kan misbruke det også.
Men at noen ikke får det til å funger med henting og bringing av barn er uvirkelig for meg. Det går da ann og få en tredjeperson som tar seg av den biten vel? Så må man igjen tenke på barna da, ja for det sier jo loven, men noen gang lurer jeg på hvor barnet blir av i alt dette her.
Jeg ser en uasnvarlig far i hverdagen hos meg og jeg kan ikke gjøre noen ting. Jeg må følge loven. Jeg kan få bøter,fengsel og i verste fall miste omsorgen for gutten.
Jeg har aldri gjort noen av disse tingene, men det er sånn det er. Jeg vil beskytte ungen min, men loven sier noe annet.
Faren bruker loven for å trille alle rundt lillefingeren. Men jeg kan ikke gjøre noe, loven stopper meg. Ringer jeg til en advokat og legger fram problemet så ler ham av meg.
Loven ler meg i ansiktet. Faren kan komme og gå som han vil.
Etter 5 år med muntlig avtale så har han aldri bedt om utvidelse, så 6 timer hver 14 dag er vel nok det da. Da har han gjort jobben sin.
Skjønner at det finnes kranglete mødre jeg. Men jeg skjønner også at idiotfedre ødelegger synet på skikkelige mannfolk.
  • 0

#7 Gjest_modern_*

Gjest_modern_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 07 oktober 2002 - 20:48

Familievernskontoret er alltid gratis, du kan gå dit så mange ganger du vil.
Mekling er også gratis.
Fedrene har rettigheter, det er ikke gamledager nå.
Jeg mått igjennom disse kontorene selv og det som man må glemme er seg selv, man må fokusere på BARNET.
Hva er best for barnet?
Hvilke rettigheter har barnet?
Hva vil barnet?
Hva slags krav har barnet?

Det er barnet som skal komme først hele tiden. Det er jo slik at barnet bor som oftest hos moren og når faren vil ha ungen og krangler seg til fastsatte tider, men hva hvis far ikke dukker opp da?
Gang etter gang sitter en trist liten gutt og venter, mamma må forklare.
Selv om dette skjer så har faktisk far lov til å treffe barnet og barnet har rett til en far, men er dette det beste for barnet da?

Jeg nektet samvær fordi jeg så lenge at dette var bare fasaden og ikke et inderlig ønske om å få være sammen med gutten.
Nå etter 5 år har han aldri hatt gutten til overnatting.
Jeg vil ikke at gutten skal dit heller. Det har aldri igjennom disse 7 årene gutten har vært til blitt spurt om hvordan mat han liker, hva slags barnetv han vil se, hvilke kosedyr og har aldri ringt og spurt åssen gutten har det selv om faren vet at lillegutt ligger syk.
Fedre har rettigheter dem, og de kan misbruke det også.
Men at noen ikke får det til å funger med henting og bringing av barn er uvirkelig for meg. Det går da ann og få en tredjeperson som tar seg av den biten vel? Så må man igjen tenke på barna da, ja for det sier jo loven, men noen gang lurer jeg på hvor barnet blir av i alt dette her.
Jeg ser en uasnvarlig far i hverdagen hos meg og jeg kan ikke gjøre noen ting. Jeg må følge loven. Jeg kan få bøter,fengsel og i verste fall miste omsorgen for gutten.
Jeg har aldri gjort noen av disse tingene, men det er sånn det er. Jeg vil beskytte ungen min, men loven sier noe annet.
Faren bruker loven for å trille alle rundt lillefingeren. Men jeg kan ikke gjøre noe, loven stopper meg. Ringer jeg til en advokat og legger fram problemet så ler ham av meg.
Loven ler meg i ansiktet. Faren kan komme og gå som han vil.
Etter 5 år med muntlig avtale så har han aldri bedt om utvidelse, så 6 timer hver 14 dag er vel nok det da. Da har han gjort jobben sin.
Skjønner at det finnes kranglete mødre jeg. Men jeg skjønner også at idiotfedre ødelegger synet på skikkelige mannfolk.
  • 0

#8 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 07 oktober 2002 - 22:14

Ville bare si at det er BARNET og ikke faren som har rett til samvær. Ingen fedre har vel egentlig rett på samvær, men det skal mye til å ta fra BARNET samværsretten til sin far, eller mor for den saks skyld.
  • 0

#9 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 07 oktober 2002 - 22:46

Her er mailen jeg sendte:
Hei! Jeg er samboer med en far som har en barn på 7 år fra tidligere forhold. Min samboer og barnets mor var aldri gift. Det har tidligere vært gjort forsøk på å lage en samværskontrakt via ett familievernkontor og advokater uten resultat. Nå har vi fått beskjed om at vi ikke får se barnet hans, og mitt spørsmål er enkelt:
Kan en mor nekte en far å ha samvær med barnet sitt uten at det foreligger noen (god) grunn?
Han har alltid betalt alle barnebidrag til avtalte tider,
og tidligere hadde han også fast samvær en dag per uke, samt annenhver helg.
Takknemlig for svar.

Svaret fra fammiliekontoret:
Etter barneloven har et barn rett til kontakt med begge sine foreldre og det skal svært gode grunner til for at dette ikke skal skje. Kontakt kan i visse alvorlige tilfeller opprettholdes ved at det er tilsyn til stede. Det kan tenkes at din mann må gå til rettslige skritt for at barnelovens bestemmelse skal oppfylles og i den forbindelse må det mekles. Dersom meklingen ikke fører til enighet mellom foreldrene er meklingsattest "nøkkel" inn i rettsapparatet. Meklingsattest får man når man har vært tre ganger til mekling.

Selvfølgelig har vi barnets beste som grunn for ønske om samvær!!!! Vi mener og tror at vi kan gi dette barnet mye, selvom vi ikke får se barnet hver dag. Dette barnet trenger sin pappa, han har like mye å gi til dette barnet som moren (selvom norske lover som regel fremelsker mor.......SORRY, folkens, er i liiiiitt dårlig humør nå........).

Best for barnet?
- Kontakt med begge foreldrene (hvertfall i dette tilfellet, og det er det jeg konsentrerer meg om, dette er nemlig mitt privilegium som "stemor" til dette barnet)

Hvilke rettigheter har barnet?
- Samme som over, rett til å få være med begge (med den samme grunnen)

Hva vil barnet?
- Se begge (ifølge barnet selv). Barnet savner oss, og sier det til oss. Synd barnet er for ung til å bli hørt......

Hva slags krav har barnet?
- samme som nr. 1 og 2

Jeg beklager modern at du ikke har en slik far som min samboer er. Han har alltid stillt opp, dette på tross av mors mange krumspring i samvær, avlysning av samvær osv. Men man kan ikke skjære alle over en kam, som det så vakkert heter.

Jeg lurte på hva slags rettigheter han har, fordi vi ikke ønsker å utsette barnet hans for mer enn nødvendig. Vi vil ikke sette igang en storstillt rettsak hvis såkalt "vanlig rettspraksis" tilsier at vi er dømt til å mislykkes!!!

Hva må vi gjøre for at folk skal se at vi har som du sier; Ett "inderlig ønske" om å se barnet? Vi betaler barnebidrag, vi stiller opp, vi ringer og ber om samvær, vi betaler advokater og tar oss fri fra jobb og avtaler om vi er så heldige å få se barnet begge to......

Det er kranglete mødre, og det er kranglete fedre.
Dette er en verden vi lever i.
Men jeg vil ikke at dette skal gå utover ett uskyldig barn!
Ett barn jeg gjennom flere år har blitt meget glad i, og som jeg ønsker alt godt for.

Og for de av dere som lurer på alder er jeg 29 og han 32.
  • 0

#10 Mortie

Mortie

    Husvarm

  • Medlem
  • PipPipPip
  • 164 innlegg
  • Ble med 8. juli 02

Skrevet 08 oktober 2002 - 09:02

Kjempefint å se en stemor som engasjerer seg!
Ang krav til samvær, har du vel nå fått svar.
Ville bare legge til at hvis mekling ikke fører frem og dere går rettens vei, vil og må det ende i at den ene av foreldrene får hovedomsorgen og den andre samværsrett. Det finnes ikke mulighet for å dømme noen form for delt samvær.
Hvis boikott av samvær har pågått en tid, blir ikke moren straffet for dette, men faktisk heller belønnet!
Rettspraksis er da at moren (i dette tilfellet) når frem med frasen "best for barnet", ved å vise til at barnet har sett pappa så lite over lang tid, slik at barnet ikke kjenner pappa'n sin, og kan bli redd osv.
Ender som regel opp med at pappa da får et kort ukentlig samvær under oppsyn av moren. Da heter det seg også at dette skal utvides etterhvert som barnet får tillitt til den andre forelderen. Men dessverre har mange her opplevd at dette blir en varig løsning, og at en ny runde i retten må til.

Mitt råd er at dere setter dere skikkelig inn i lovverket, og sender moren et brev, hvor dere forklarer grunnlaget for hvorfor hun innkalles til mekling, hele tiden med ref. til loven. Gi tydelig beskjed om at dere går videre til retten hvis hun ikke møter opp. Hold ordlyden hele tiden til barnet, så kanskje hun blir med og mekler denne gangen!

Lykke til!
  • 0

#11 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 08 oktober 2002 - 09:38

Jeg har nå sendt en ny mail til familiekontoret.
Denne mailen kommer vi kanskje til å bruke for å informere mor/dokumentere for mor at vi faktisk forsøker å få dette til å fungere.

I går var det 1 mnd siden vi hadde kontakt med barnet.
For mange er ikke dette lenge, men vi savner barnet, og ønsker faktisk kontakt. Vi tror oppriktig at vi kan tilføre dette barnet mye, hvis ikke ville vi ikke utsatt henne (og moren hennes) for dette.

Her er svaret jeg sendte tilbake:
Tusen takk for rask tilbakemelding!
Jeg har kikket litt rundt på nettet, og da dukket det noen flere spørsmål opp.
Mekling:
Hvordan kan vi gå frem for å avtale mekling?
Må begge parter være enige om mekling, eller kan den ene parten "tvinge" den andre til å møte opp?
Skal advokater være med på dette? Begge parter har per i dag advokater.
Innebærer dette noen kostnad?
Samværskontrakt:
Etter det vi har hørt er en samværskontrakt kun gyldig så lenge begge partene er fornøyd.
Hvis dette er tilfellet; kan avtalen sies opp etter kun kort tid uten at det blir dokumentert hvorfor?
Rettslige skritt:
Hva er "vanlig rettspraksis" i forhold til dette? Dette fordi vi av hensyn til barnet vil unngå unødvendig bråk/krangling.

Jeg håper inderlig at vi kan løse dette til det beste for barnet vi alle er glad i.

  • 0

#12 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 08 oktober 2002 - 10:14

Du kan ta kontakt med familierådgivningskontoret for å avtale mekling.Dette tilbudet er gratis og etter 3 timer kan dere som sagt få en meglingsattest.Deretter står dere fritt til å gå rettens vei.

Jeg er selv i den situasjonen nå og har slitt meg gjennon megling og advokatmøter denne sommeren.Nå har det gått så langt at vi skal til retten..Jeg ønsker å ha en delt samværsordning( 50-50 ) men vil at vår sønn skal gå på skole her hos sin mor siden han har størst nettverk her.Barnefaren vil at vår sønn skal gå på skole hos ham ,så situasjonen er jo ikke som deres men jeg har ivertfall vært gjennom de samme instansene.
Må jo si at jeg syns det er helt utrolig at en mor kan nekte en far å se sitt eget barn og at det skal være så vanskelig å få til en vanlig samværsordning som tilsier annen hver helg og en gang pr uke.Jeg trodde faktisk at det var ulovlig å nekte en far å ha vanlig samværsordning på den måten.Hun brytet jo loven !!!
Hva sier advokaten deres til dette ??

Kine..
  • 0

#13 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 08 oktober 2002 - 12:58

Jeg kjenner meg på mange måter igjen i din situasjon.
Hvorfor blir dere nå nektet å ha samvær med barnet og hvilken avstand er det mellom dere og barnet?
Dere har uansett krav på "minstesamvær", en ettermiddag i uka, annenhverhelg osv. Men dette er for lite spør du meg. Har advokatene kommet med forslag fra dere og mor til samværsavtale? Hos oss gikk forslagene fram og tilbake med argumentasjon i masse måneder, og det ble en avtale til slutt. Men på det lengste fikk ikke barnet være her på 3 månder, men far reiste til barnets nye hjemplass og hadde samvær der.
reservemamma
  • 0

#14 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 08 oktober 2002 - 13:11

Vi bor 15 minutters gange fra hverandre (og det er når vi går med barnet). Avstanden bør ikke være problemet, synes nå vi..... det var faktisk grunnen til at vi kjøpte leilighet der vi gjorde (for å være så nærme barnet som mulig).

Grunn til å nekte samvær???
Ja, det varierer mellom hver gang. Nå har vi fått beskjed om at det er så lang tid siden sist (og det sa hun etter 14 dager!!!!!). Vi var på "vår" sommerferie, kanskje det var det som irriterte henne denne gangen? Noen ganger får vi beskjed om at barnet ikke vil besøke oss (men barnet sier til oss at hun vil besøke oss og at hun savner oss). Og noen ganger er rett og slett mor i dårlig humør (noe vi alle til tider kan være).

Advokaten sier at rettsak er det eneste vi kan gå for nå. Og dette koster masse penger, i tillegg til at vi ikke er garantert utfallet. Tro meg, hadde vi vært garantert positivt utfall hadde vi startet med rettsaker allerede for noen år siden...... men vi må tenke på barnet også, uansett vil dette bli en påkjenning for h*n, og det vil vi ikke utsette h*n for om det er en annen (mildere) utvei.

  • 0

#15 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 08 oktober 2002 - 13:27

Her ser det ut til at alt er tilrettelagt for både vanlig og utvidet samvær. Hvis det du sier stemmer, så trenger dere ikke advokat engang, bare meklinsattest og hjelp til stevning.
Mor har ikke LOV til å nekte samvær, dette vil ta seg alvorlig dumt ut i en rettsak. Det står det i barneloven at hvis omsorgspersom nekter samvær uten rimelig grunn, så bør det straffes, dagsbøter eller fratak av omsorg. Du har allerede fått disse svarene og mer til, og kjære deg, det minste dere blir å få er minstesamvær om dere går videre.
Du sier ingenting om hva advokatene har foretatt seg, men jeg kan ikke tro at morens advokat lar henne gå til retten uten å ha prøvd et forlik med minimumssamvær først.
Jeg blir helt matt, skulle tro at våre samboers ekser var søsken. Men denne eksen tok seg i sammen etter råd fra advokat, TIL SLUTT..
reservemamma
  • 0

#16 Gjest_Martin_*

Gjest_Martin_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 08 oktober 2002 - 14:16

Veldig godt svart, reservemamma. Når man møter slike holdninger som forfatteren til hovedinnlegget har gjort, må det tas i bruk de maktmidler som er: Det vil si retten. Det er tragisk, men det må for å sikre barnet retten det har til god og utstragt kontakt med far.

Råder de som har problemer å bruke F2F.no sine diskujonssider. Her er det folk med egne erfaringer som man kan spørre om råd hos.
  • 0

#17 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 08 oktober 2002 - 18:04

Vi har vært i kontakt med F2F tidligere, og det var en relativt festlig opplevelse husker jeg. Mulig vi var skikkelig uheldige, men de ville faktisk at han skulle kutte ut meg og bli sammen med mor igjen...... noe han (heldigvis) ikke så på som ett alternativ! Men ting kan jo forandre seg der også, for all del!

Vår advokat har skrevet veldig mange brev, kun to eller tre av disse er blitt besvart fra morens advokat. Forslag på samværskontrakter er blitt sendt frem og tilbake uten fremgang. Heldigvis klarte vår advokat og unngå skittkasting (noe morens advokat og moren ikke klarte), og har hele tiden lagt barnets beste til grunn for ønske om god kommunikasjon og fastlagt samvær.

Fått svar fra familiekontoret igjen.....de begynner nok å bli litt lei denne stemora, tror jeg. :oops:
Svar:
1. Om mekling: Mekling skal foregå på det stedet saken skal opp i retten. I din samboers tilfelle er det avhengig av bostedsadresse til barnet og det familiekontor som betjener det området. Begge parter må ikke være enig om mekling og den part som begjærer mekling må godtgjøre at han har tenkt å gå til rettsak. Som regel skal meklingen skje med begge parter tilstede, unntaksvis kan separat mekling skje. På meklingsattesten vi det stå oppført når innkalling til mekling har skjedd og hvem som har møtt. Den som ikke møter må vurdere hvordan retten vil vurdere at han eller hun ikke har møtt til mekling. Advokater ønsker de fleste meklere ikke å ha tilstede ettersom meklingen er et forsøk å komme frem til enighet utenfor rettsalen og forsåvidt opprettholde prinippet om at partene/ foreldrene har fri avtalerett. Kommer man inn i rettsalen blir bestemmelsen overlatt til andre. Meklingen er gratis.
2. Om samværskontrakt: En avtale mellom foreldre, dersom den ikke har vært forkynt av fylkesmannen, er ingen juridisk bindende kontrakt, den er verdt det foreldrene legger i sin underskrift. Her kan jo det også skje at hendelser man ikke hadde tenkt på når man lagde avtalen, kan inntreffe. En av partene kan ha fått en ny partner eller kjæreste eller har antydet noe om flytting. Dette er hendelser som ofte kan sett en avtale på spill. Man kan legge inn i avtalen at man er enig om å oppsøke en nøytral tredje part - f.eks et familiekontor - dersom man blir uenige, slik at man har en vei til å søke en løsning om alt låser seg.
3. Rettslige skritt: Det er mange meninger om dette spørsmålet. Det kan bety at det blir en ordentlig skittentøyvask hvor begge parter sverter hverandre - dessuten koster det penger - tildels mange penger, og det er bare advokatene som tjener på det. Men det å unnlate å ta noe skritt er også et valg og unnvikenhet kan gå ut over barna og forlenge vanskene i forbindelse med et vanskelig parforhold. Din samboer har advokat og bør vel drøfte de rettspraksis med han eller henne.


Vel, jeg får reise hjem og snakke med sambo. En ting er ihvrtfall sikkert, vi står sammen om dette, støtter hverandre, hjelper hverandre og prøver å holde motet oppe (det krever sitt innimellom kan jeg love dere).

Tusen takk for all hjelp og støtte så langt!

  • 0

#18 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 10 oktober 2002 - 11:10

Alle barn har rett til å kjenne sine foreldre. Selv om du er et dophue/straffedømt. Self. er du et dophue så kan samværet skje i kontrollerte former.
Skal mye til for at retten sier nei til samvær.

Det er ikke foreldrene, mens barnas hensyn man tenker på.

Enkelte mødre tar seg den retten og saboterer.
La det gå så langt at hun får seg en bot
  • 0

#19 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 10 oktober 2002 - 11:50

Far tok nok en gang kontakt med mor via telefon for å forhøre seg.
Det er nå blitt bestemt at vi skal ha samvær neste søndag med barnet.
Mulig vi kanskje også får samvær fra lørdag til søndag.
Personlig tror jeg at mor først må sjekke om hun kan gjøre noe på lørdag før vi får beskjed om vi kan ha barnet. Det er slik det bruker å være (om det ikke er noen andre løsninger blir vi forespurt, etter at barnevakter og hennes familie er sjekket ut).

Far tok også kontakt med sin advokat i går, og det blir gjort nye forsøk på å få til en samværskontrakt. Denne skal (om den blir godkjent) sendes inn til Fylkesmannen etterpå.
Da får mor dagsbøter o.l. om samvær ikke finner sted.

Vi må fortsatt betale penger for advokaten, men vi mener bestemt at barnet bør ha kontakt med begge foreldrene, og ser på dette som en invistering (selv om det er en stor utgift som tilnå ikke har ført til annet enn skittkasting, krangling og irritasjon).

  • 0

#20 Gjest_Anonymous_*

Gjest_Anonymous_*
  • Gjester
  • Ble med --

Skrevet 10 oktober 2002 - 16:38

Hei
Syns dere bør gå videre her, moren viser at hun ikke evener og ha omsrogen i denne saken her. Viss hun legger ord i barnet som det ikke har sakt og manipulerer er det på tide at hun får seg en smell, vis barnet vil til dere og savner dere er det barnets rett, jeg syns dere kan gå til og få en retslig fororrdning for og ta over omsorgen nå det er for og gjøre det beste for barnet, moren må lære seg og oppføre seg her.

Hilsen
  • 0




0 bruker(e) leser dette emnet

0 medlemmer, 0 gjester, 0 skjulte brukere

Annonse