Juliane og mini-sjefen

[lille_frosk]

Jeg har lyst på både robotstøvsuger og robotgressklipper. Og robothushjelp. 

[juliane]

Jeg har egentlig lyst på levende hushjelp. Har gitt beskjed til A om at det fremtidige rekkehuset vårt kommer med vaskehjelp hver 14. dag!

[FruN]

Vaskehjelp... *drømme*

Tror jeg kan fortsette å drømme og, dit vi flytter

[lille_frosk]

Jeg har egentlig lyst på levende hushjelp. Har gitt beskjed til A om at det fremtidige rekkehuset vårt kommer med vaskehjelp hver 14. dag!

Det hadde vært sykt deilig!

[juliane]

Sitter her og klør meg i hodet og forsøker å skrive en stillingsannonse på min egen stilling. Burde jo ha vært ute for månedsvis siden for å få en skikkelig vikar, men sånn går det når de bruker så lang tid på å finne ut om de trenger meg eller ikke...

 

Har hatt en veldig hyggelig helg med besøk fra lillebror og svigerinne. De skal jo ha barn samtidig med oss, så det ble mye babyprat i løpet av helga!

 

Ellers kjenner jeg at jeg og A må ta en skikkelig prat om permisjon og det å evt reise bort en stund i permisjonen nå i dag. Ble litt smådiskusjoner i går mens vi hadde besøk og jeg lå våken i timesvis og var skikkelig hormonell og hadde på et tidspunkt lyst til å droppe hele ungen og reise verden rundt alene. Skikkelig rasjonelt gitt. Men for meg som er så glad i å reise er det faktisk ganske uaktuelt å ikke skulle reise noe som helst i løpet av permisjonen, særlig siden jeg kun skal ha to uker ferie i sommer og de kun skal brukes med foreldre på begge sider. Kjenner jeg føler meg innestengt allerede.

 

Tror ikke A skjønner hvor viktig det er for meg, og vi er vel litt urimelige begge to. Jeg syns han er "teit" fordi han insisterer på at han må ha fri i juli fordi det ikke er noe å gjøre på jobb (men de stenger ikke), og han syns jeg er teit som sier at det er lov å trosse sjefens ønsker litt det ene året man har baby og permisjon. Noe må det da være han kan finne på på jobb noen uker i juli slik at han kan ta ferie i feks april istedenfor. Og han syns jeg er teit og urimelig med de kravene... Æsj, kjenner jeg blir i dårlig humør bare av å tenke på det.

[MissStiles]

Vi har samme diskusjon nå for tiden. Spesielt etter at M vant den New Zealand turen. Vi klarer ikke å bli enig. Ikke lett det der..

Har dere bestemt om dere skal reise noen sted i sommer da?

Endret 29. juni 2015 av MissStiles

[juliane]

Vi har samme diskusjon nå for tiden. Spesielt etter at M vant den New Zealand turen. Vi klarer ikke å bli enig. Ikke lett det der..

Har dere bestemt om dere skal reise noen sted i sommer da?

 

I sommer skal vi først til hans foreldre, så kommer mine foreldre dit for å hilse på, så kjører vi sammen med mine foreldre ned igjen og blir der noen dager, før vi skal til Gdansk i fire dager med hans foreldre igjen. That's it. Blir sikkert hyggelig altså, men hvis jeg ikke får til 1. en kjærestehelg et eller annet sted før termin og 2. langferie i permisjonen kjenner jeg jeg holder på å gå på veggen. Jeg orker ikke bare henge med foreldre i feriene i årevis...

[elvital]

Det skjønner jeg, ta en prat med han i dag du. Heier på deg 

[lille_frosk]

Skjønner deg også godt. Det er jo kjempeviktig å prioritere slike ting, særlig nå!

[juliane]

Fikk en grei prat om det i går, og nerden min satte opp et veldig komplekst permisjonsskjema i Excel, med fargekoder for jobb, betalt permisjon, ulønnet permisjon og ferie. Ser ut til at vi ender med å ha ca seks uker felles fri fra midten av juli til slutten av august. Jeg ville mye heller hatt mulighet til å dra noen mnd tidligere, hadde trengt et avbrekk både fra vinter og permisjonstilværelsen hjemme, men nå blir det enklere for A mtp jobb og travle/rolige perioder. Det innebærer at han jobber hele veien frem til midten av juli og så tar permisjon/ferie resten av året.

 

Må bare få satt meg inn i ting og se om planen vår er "lovlig". Kanskje dere som er drevne på permisjon og leser her inne har peiling? Jeg kommer til å ta betalte uker frem til ca midten av mars, så noen mnd ulønnet perm før jeg avslutter min del med fire uker ferie og tilbake på jobb 29. august. A jobber frem til 17. juli, tar fem uker ferie og begynner med betalte uker 15.august. Det er ingenting i veien for å bryte opp den betalte permen med ulønnet perm? Det går bra om vi har et par uker om sommeren der begge tar ut ferie samtidig, og noen der jeg har ulønnet perm og han har ferie?

[Trampe]

De der permisjonsgreiene tør ikke jeg å svare på, men jeg håper dere får reist litt i permisjonen! Jeg skjønner deg kjempegodt, og har allerede begynt å snakke litt med mannen om vi kan dra noe sted i løpet av året...

[juliane]

27 uker og lille nøtta er like stor som en "bunch of bananas" ifølge Ovia-appen. Like teit som da hun var en bunch of grapes for noen uker siden. Med bananer kunne det jo i alle fall stått om vi snakket en klase på to eller ti.

 

Og i en av de andre appene mine sto det under far forrige uke: "Rundt denne tiden begynner den vordende mammaen å føle seg som best. Ta vare på dette, og gjør ting dere synes er morsomt å gjøre sammen. Gå på kino, treff venner, og begynn planleggingen til babyen kommer." Denne uken står det: "Denne perioden kan være slitsom for partneren din. Minn henne på hvor mye hun betyr for deg og hvor fint det blir å få barn sammen." Må jammenmeg si at den perioden der jeg skulle føle meg som best ikke akkurat var så lang!

 

Kan forsåvidt stemme greit det som står der, for i går klarte jeg ikke å holde øynene oppe på sofaen etter kl 21. Hadde lagt meg og sov som en stein før kl 22, uten at det betyr at jeg på noen måte er mer våken enn vanlig i dag.

 

Nå har jeg hvertfall sendt mail til personalansvarlig på jobb og spurt om permisjonsplanen min er ok for dem mtp uttak av ferie og ulønnet permisjon, så hvis jeg får et ok derfra får jeg spørre NAV på foreldrepengechatten. Tør ikke søke uten å være sikker på at ting er riktig altså!

Endret 1. juli 2015 av juliane

[lille_frosk]

Du fikk en uke da, synes ikke du skal være så kravstor her!! Foreldrepengechatten er kjempegrei, bruker den selv stadig vekk.

[juliane]

Hormonutbrudd her nå. Sitter og googler meg ihjel etter rettigheter for samboere med felles barn, testamenter, livsforsikringer og gudene vet hva. Og så kjenner jeg jeg blir så innmari lei meg for at vi ikke bare er gift og slipper alt det styret. (Bortsett fra forsikringer da.) Har jo egentlig avfunnet meg på et vis med at A ikke vil gifte seg med meg og jeg valgte jo selv å gå over på å fokusere på å få barn sammen fremfor å håpe på at han noensinne skulle ombestemme seg. Og nå er det uansett "for sent", og bortsett fra at man hadde fått en ferdig pakke rettigheter er egentlig hele vitsen borte. Hadde vel faktisk sikkert sagt nei uansett nå hvis han skulle fått seg et hardt slag i hodet og fridd i forfjamselsen.

Men akkurat nå syns jeg bare det er veldig trist... Dustehormoner.

[FruN]

 

Kan jeg spørre om hvorfor han ikke vil gifte seg? 

[MissStiles]

Hæ, vil han ikke gifte seg.. Why?

[Beccy87]

Her er det omvendt, jeg har alltid tenkt at jeg ikke vil gifte meg, mens mannen synes det hadde vært fint om vi gjorde det. (men han har ikke fridd altså)

Jeg har bare aldri sett noen grunn til hvorfor man absolutt skal gifte seg.

Helt til vi nå sitter å skal ha første baby, da har jeg tenkt som du sier at alt hadde vært enklere om vi bare hadde vært gift. 

Så nå har jeg sagt til mannen at hvis han vil, så kan vi gifte oss, men jeg gidder ikke noe bryllup og fest osv... 

Tror ikke han kommer til å fri med det første, og om han ikke gjør det så er det vel egentlig også helt greit... 

Litt mer papirarbeid bare  

[FruN]

Jeg har hørt om de som ikke vil gifte seg fordi "de ikke vil binde seg til en person for resten av livet. Skilsmisse bla bla" 

Men selvfølgelig skal man ha barn, hus og gjeld. 

Da er man ihvertfall bundet til en person resten av livet, tenker jeg Ihvertfall om man får barn! 

 

Om man rett og slett ikke har noen tanke for det, så.. javel. 

 

Men det er nå mine tanker  

[juliane]

Han har vel bare ikke noe behov for det rett og slett. Ikke er han noen voldsom romantiker som hadde fått noe ut av det "følelsesmessig", og ikke er han av den tradisjonelle typen som bare føler det er sånn det burde være. Han hadde ikke likt å være i sentrum en hel dag, og tenker egentlig bare på kostnadene ved et bryllup. Men samtidig har han sagt at han skulle gjort det "skikkelig" hvis han først skulle gjort det, og ikke "bare" på tinghuset eller en ambassade et sted med bare de nærmeste. Det er vel igjen fordi han ikke har behov for det på det romantiske plan, eller hva jeg nå skal si...

Hvis jeg hadde vært en annen type kunne jeg kanskje fått "tvunget" ham til en kjapp tur på tinghuset nå før fødsel, hvis jeg satte hardt mot hardt. Men det er jo selvfølgelig uaktuelt. JEG er jo av den romantiske typen, og hadde jo villet ha en mann som fridde fordi han strømmet over av kjærlighet og ikke kunne tenke seg et liv uten meg, og helst ville rope det ut fra fjelltoppene. Ellers kan det være det samme for meg også, gidder ikke å gifte meg av praktiske grunner bare. Stuck med meg er han nå uansett resten av livet på en eller annen måte, med den lille frøkna som har hatt turnshow i magen min hele dagen.

Og egentlig har jeg forsonet meg med det altså, har på en måte klart å legge det bak meg som en av de drømmene jeg har hatt i livet som det aldri ble noe av. Ikke noe bryllup, akkurat som jeg neppe får jobbet frivillig med gatebarn i Bolivia et år, slik jeg en gang trodde. Og det er egentlig greit...

[Saltsild]

Samboer vil heller ikke gifte seg egentlig, men jeg kaller han fortsatt "mannen min". Jeg har veldig lyst til å gifte meg selv, og nå er det jo egentlig litt for sent. Nå må vi jo vente til baby er født eller gifte oss på tinghuset. Men det virker som kanskje samboer varmer seg litt opp til tanken. Det hadde i hvert fall vært det fineste for meg. Hvis han ikke vil gifte seg med meg så er det greit, men jeg tror jeg kommer til å bli realt skuffa den dagen han bare sier "nei". Han har ikke sagt "nei" enda, men han er ikke romantiker så.. 

Det er vel ikke sånn han vil bruke penger på, mens jeg gjerne vil bruke penger på det.