Gå til innhold

Dere som er skilt, hvordan feirer dere jul uten barna?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvordan feirer dere jul uten barna? Jeg satt hjemme alene i fjor :-(



Anonymous poster hash: fdb1d...e01
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå feirer jeg ikke uten barna, men hadde jeg gjort det hadde jeg vært sammen med mine foreldre og søsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst sitte alene, føler ikke for å dele "juleglede" med andre når jeg ikke har barnet mitt. Kunne gjerne tenkt meg å ha en kveld med andre aleneforeldre, uten at man må late som at alt er fint. En vanlig kveld hvor man spiser enkel mat og tar et glass vin uten å feire i den forstand.

Merker jeg sliter med å glede meg over julen de årene jeg ikke har henne hos meg, og da er det nesten bare slitsomt å sitte med resten av familien og late som jeg er glad for å ikke ødelegge stemningen.

Ser forresten at vi har samme jul med barna (jeg var alene ifjor, skal ha henne nå).

Flere som kanskje ville møttes og hatt "jul" sammen når man er alene? :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå klarer vi å feire sammen, men det varer jo sikkert bare til en av oss får seg ny partner..

Jeg hadde heller ikke hatt juleglede uten barnet, så selv om jeg kunne "feiret" med familien min, tror jeg nok at jeg ville sittet hjemme å drukket vin, kanskje med noen andre venner (uten barn). Mulig man venner seg til det etter noen år, men mitt første år uten barnet ville vært forferdelig. Heldigvis ville jeg fått barnet på nyttårsaften om far hadde fått julaften. Og evt. kunne jeg spart gaver til barnet og hatt en egen julefeiring 1.juledag :)

Anonymous poster hash: 6963e...90c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I samværsavtalen vår er vi enig om at den andre forelderen kan ha julefeiring 1.juledag + nyttårsaften. Tror uansett det er mest sårt når barnet er lite. Barnet mitt skal feire sin tredje jul i år, så det hadde vært forferdelig å ikke kunne være sammen. Men håper og tror at det blir enklere med årene.

Anonymous poster hash: 6963e...90c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere ikke må: ikke sitt alene.

Om dere ikke har noe valg / vil helst være alene, ikke si det til barna deres. Da ødelegger man fort julegleden til barna. Er ikke kjekt å sitte å tenke på den forelderen som er alene.

Anonymous poster hash: 1665d...f08

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I år har jeg ungene, da blir det fult kjørt. Neste jul skal jeg ikke ha de og da har jeg bestemt for og reise.

Blei separerte i år, så jeg er virkelig spent på hvordan det skal gå med ungene og meg.

Å ikke minst mor til ungene som får sin første jul aleine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I samværsavtalen vår er vi enig om at den andre forelderen kan ha julefeiring 1.juledag + nyttårsaften. Tror uansett det er mest sårt når barnet er lite. Barnet mitt skal feire sin tredje jul i år, så det hadde vært forferdelig å ikke kunne være sammen. Men håper og tror at det blir enklere med årene.

Anonymous poster hash: 6963e...90c

Dessverre, det blir verre... Dess større de er dess mer gleder de seg, forstår tradisjoner, savner den andre fordi de skjønner det er en spesiell dag osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre, det blir verre... Dess større de er dess mer gleder de seg, forstår tradisjoner, savner den andre fordi de skjønner det er en spesiell dag osv.

Både ja og nei, etter min erfaring. Jeg tenkte alltid på mamma de årene jeg var hos pappa, fordi at de fleste årene var hun bare sammen med kjæresten sin da. De årene jeg var hos mamma, så savnet jeg pappa, men tenkte ikke så mye over det, da han var omgitt av mye annen familie.

For mamma og pappa sin del så ble det absolutt lettere etter hvert som vi ble eldre. Det er jo spesielt mens barna er små hvor julen er skikkelig magisk at man virkelig, virkelig ønsker å være med barna hvert eneste minutt den dagen, selv om man selvsagt aldri går lei av være med barna i julen. Når barna er 14-15 så er det ikke helt det samme som når de f.eks er 10 år.

Men det er min erfaring da. Har hatt skilte foreldre fra jeg var 9 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei, etter min erfaring. Jeg tenkte alltid på mamma de årene jeg var hos pappa, fordi at de fleste årene var hun bare sammen med kjæresten sin da. De årene jeg var hos mamma, så savnet jeg pappa, men tenkte ikke så mye over det, da han var omgitt av mye annen familie.

For mamma og pappa sin del så ble det absolutt lettere etter hvert som vi ble eldre. Det er jo spesielt mens barna er små hvor julen er skikkelig magisk at man virkelig, virkelig ønsker å være med barna hvert eneste minutt den dagen, selv om man selvsagt aldri går lei av være med barna i julen. Når barna er 14-15 så er det ikke helt det samme som når de f.eks er 10 år.

Men det er min erfaring da. Har hatt skilte foreldre fra jeg var 9 år.

Jeg er enig med deg der, jeg tolket "da barnet er lite" som de første årene (siden den som skrev innlegget hadde barn som feiret jul for tredje gang).

Selv har jeg en niåring, og synes nå det nesten er verre enn noengang. Satser på at det blir bedre da hun nærmer seg 11-12-13 års alderen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg der, jeg tolket "da barnet er lite" som de første årene (siden den som skrev innlegget hadde barn som feiret jul for tredje gang).

Selv har jeg en niåring, og synes nå det nesten er verre enn noengang. Satser på at det blir bedre da hun nærmer seg 11-12-13 års alderen. :)

Ja, ser den. Spesielt siden barna blir bare mer og mer reflekterte fra den alderen der. Jeg tenkte VELDIG mye på hvordan mamma hadde det de første årene av skilsmissen, men det gikk seg til, og jeg hadde det alltid veldig fint hos pappa på julefeiring, for der var det mye mer familie enn når vi feiret hos min mor. :)

Jeg grøsser bare ved tanken på om det skulle bli brudd mellom meg og samboer i framtiden. Høytider og ferier må være det aller verste å gå glipp av, men man blir vel forhåpentligvis vant til det etter hvert, selv om det kanskje aldri slutter å stikke helt. Vet ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helst feiret alene, og flyttet julaften til de var tilbake. Men kunne ikke pga familie som forventet jeg skulle delta. Alle tror man er superensom eller deppa om man vil feire alene, men det er jo ikke sånn. Og hadde jeg vært litt lei meg et par dager i året pga dette, så tåler man det.

Men jeg er enig med hun som skriver at man ikke må fortelle det til barna.Jeg ville aldri signalisert at jeg er avhengig av de for å ha det bra, men ønsker de det beste, også de skal få lov å oppleve spesielle dager, ferier høytider sammen med andre som er glad i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiste til syden. Lot jul være jul og snorkla hele julaften :-) det var det året gutten var fem.

I år skal heg feire uten han igjen men har en gutt på 10 mnd så da er ting ganske annerledes igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg og min eks feirer jul annenhvert år med barnet vårt.

Det samme gjør min samboer med sin eks.

Vi har samkjørt slik at vi har barna sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...