Vet ikke om jeg takler livet med 3 barn... Skal jeg dra?

[AnonymBruker]

Først trodde jeg dere hadde 3 fra 4 år og nedover, men med den alderfordelingen dere faktisk har burde det strengt tatt ikke være noe problem..

Du skjønner ikke hva far gjør feil? Det er lett, han "sier fra hundre ganger"... Kort oppsummert, dere har ingen klare regler eller grenser og ingen konsekvenser.

For din egen del er det greit å ha i bakhodet at å ha et barn er noe helt annet enn å ha flere. Det kreves mer logisitkk, grenser og oppfølging for å få en gruppe til å fungere.

Nei vi har ingen konsekvenser. Eller, han har ikke det. Jeg har vært veldig nøye med konsekvenser under oppdragelsen av mitt eget barn de årene jeg har vært alenemor. Og det hjelper.

Men vi har ikke virkelig gått inn for å gjennomføre det her. Og det er nok noe barna merker godt. De vet at det verste som skjer er at pappa blir sint, men set tåler dem godt ser jeg. Så de blir aldri skremt om han blir sinna eller hever stemmen. Skjønner ikke helt hvordan jeg, siden jeg selv var på gråten når min far hevet stemmen da jeg var liten. men noen er visst mer hårsåre som barn enn andre:P

Det er så ille at jeg orker ikke å dra noe sted som kafé eller restaurant med alle barna. Det er totalt uaktuelt. Jorde det for noen uker siden og det endte med at ungene løp rundt og vi løp etter og prøvde å irettesette dem og få dem til å sitte i ro. Og prøvde iherdig å få dem til å forstå hvorfor. Men, til ingen nytte.

De virker til å få så mye energi når de er sammen at det bare koker over.

Nå har igjen av dem noen spesielle fritidsaktiviteter å holde på med etter skole og barnehage. Vil det hjelpe å finne noe til dem? Jentene på dansing for eksempel, og gutten på fotballtrening?

Kanskje de trenger å rase fra seg om dagene?

Men syns likevel det er litt rart om det er det som er problemet. De er jo alle i både barnehage og skole hele dagene, skulle tro de var ganske slitne når de kom hjem og ikke krevde aktivisering til alle døgnets tider.

Vanskelig dette.

Ts

Anonymous poster hash: be96d...9c0

[AnonymBruker]

Bo hver for dere, best for begge parter når begge har egne barn. Ikke lag noen barn sammen før de dere har er en god del eldre.

Anonymous poster hash: add22...40f

Nei du det skal jeg love deg!

Hadde tidligere lyst på en felles, helt frem til vi flyttet inn og ble til 5 og fikk se hvordan dagene med flere barn enn 1 faktisk er. Så ting forandrer seg.

Kjenner bare at å klemme ut et barn til oppi denne hønsegården her er TOTALT uaktuelt.

Om så skal alle tre barna være godt etablert i skole og roen i huset skal ha senket seg før jeg i det hele tatt skal tørre å tenke tanken en gang

Ts

Anonymous poster hash: be96d...9c0

[onyx]

Vel, det nytter ikke å dytte all skylda over på far, du er jo ikke akkurat bedre? Du sier jo selv at ditt barn heller ikke oppfører seg når de andre er der, så du har nok mye å lære selv om å ha flere barn.

Det nytter ikke å sende ungene på enda mer aktiviteter når problemet faktisk er deg og far og manglende oppdragelse. Det eneste dere oppnår er mindre tid med barna, men det er kanskje nok? Dere er nødt til å snakke om dette og komme til en felles plan og følge denne opp! Min erfaring er at umiddelbar konsekvens etter et par advarsel er det som fungerer best. Her betyr det at aktivitetter som ødelegges av tull, bråd og uro avsluttet umiddelbart og vi drar hjem (lekeland, resturant, zoo, lekeplass ingen unntak). Krangles det om ting blir tingen/e fjernet, de blir skilt og får ikke være i samme rom etc etc. Det er tøft og lite gøy mens det står på, men det er ikke mange gangene vi har trengt å gå fra lekeland før de skjønte tegninga

[Gjest Blomsterert]

De må aktiveres med noe.

Finn på noe de eller dere kan gjøre.

Selv om unger sloss,krangler og bråker,er det ikke nødvendigvis fordi de liker det best.

Det er fordi de ikke har annet å gjøre,eller ikke vet hva de skal finne på.

[Wildlily]

Alle her har merkelig nok nesten feil. Unntatt de som sier at dere ikke er konsekvent nok. Jeg var 8 år, to tvillinger på 5, mine brødre. vi kranglet alltid i baksetet. Ellers og, men det var der det var verst. Jeg var skikkelig lei over at jeg måtte sitte i midten. En dag måtte vi gå hjem, det var 20 min aleine alle oss 3. Vi sluttet å krangle i baksetet. En annen gang var det besøket til en favoritt filleonkel, vi måtte ringe selv og si at vi ikke kom fordi vi hadde kranglet. Har dere sagt med frokostbordet at hvis de ikke slutter, så gjør dere ikke det dere har lovet dem? Også gjennomført? Det med å gå hjem er kanskje litt drøyt den dag i dag, men går an å ta en straff som svir uten å gjøre det direkte farlig.

Hvis dere klarer dette så blir det utholdelig. 😁

[ViljaH]

Du og mannen må kjøre en konsekvens-periode for å få endret kurs. Vær knallharde i et par uker hvor all dårlig oppførsel får konsekvens, aldri true uten å gjennomføre. Etter det vil det bli nok å varsle konsekvens, så hører de, med en liten påminnelse iblandt når de utfordrer.

Eks: Ingen barnetv, ingen lørdagsgodt, ingen tur til bassenget, ingen....(fyll inn ting de setter pris på).

[John Galt]

Helt enig med de som sier at dette, til stor del, er manglende oppdragelse.

Jeg sier ofte ifra mer enn en gang til mine,,, men konsekvenser følger etter ganske så raskt.

Unødvendig å hisse seg opp eller bli frustrert,,

Bare å lage spilleregler som er klare og forståelige for alle parter, og som alltid skal følges, dersom dere ikke sammen har blitt enige om unntak.

Umiddelbare konsekvenser er absolutt å foretrekke. (fjerne tingen det krangles om / avslutte eller endre aktivitet) Forskyvelser i tid fungerer dårligere og er vanskeligere å håndheve. (lørdags godteri, planlagt aktivitet)

Barn er enkle og forutsigbare, men, men,,,,

Livet sammen med barn, er for de fleste, den største gleden i livet. Så ikke la uvitenhet og manglende kunnskap eller forståelse, få ødelegge deler av denne lykkelige perioden i ditt liv. Det er Ikke alle som instinktivt forstår hvordan en skaper harmoni og hygge i hjemmet sammen med barna.

Mitt råd, er å lære litt mer om barn,, kanskje, (helt sikkert) finnes det noe som er verdt å lese,,,

Endret 20. september 2014 av John Galt