Gå til innhold

Jeg savner noen andres barn! Stusselig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vil bare først si at jeg skulle veldig gjerne sett at flere som deg jobbet i barnehage!

Som oppriktig blir glad i barna og bryr seg så mye. Du må da gjerne gå bort å si hei om du ser noen av dem. Det ville bare vært veldig hyggelig,også for foreldrene :-)

Det er ikke så rart om en savner noen en blir glad i,og knyttet til. Det er såvidt jeg kan tenke,en bra egenskap. Det er jo ikke sånn at du går rundt og sørger. Da ville det vært for mye.

Men at du ser de,treffer dem og kjenner på savn når du tenker på dem er ikke stusselig :-)

Tusen takk!

Neste gang skal jeg prøve å hilse på hvis jeg treffer dem! Men det faktum at jeg kan se at de er blitt mye større, gjør at det føles lenge siden jeg kjente dem.. Men som mange sier her, vi husker jo barnehagetantene/onklene fra over 20 år tilbake, så da burde de huske meg også..

Anonymous poster hash: a340a...742

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå begynner det å nærme seg 30 år siden jeg gikk i barnehage. Jeg hadde neppe kjent henne igjen om jeg møtte henne i dag. Men jeg husker at jeg var veldig glad i henne. Vi bodde på sørlandet, familien min og jeg snakka østlandsdialekt, og hun er trønder. Jeg kunne ofte finne det for godt å komme med trønderske fraser hjemme fordi jeg tok etter henne :rodmer:

Nå jobber jeg i barnehage selv, og har blitt kjent med veldig mange unger i løpet av straks fire år. Noen har stjelt seg en spesiell plass i hjertet mitt, av ulike grunner.

Et barn jeg ble kjent med i fjor har virkelig lagt sin elsk på meg, snakker om meg hjemme, viser stor glede når jeg kommer på jobb, og søker oftest trøst hos meg ute, selv om jeg ikke er på barnets avdelinga den dagen. Kommer og ofte bare for å få en kos, før det lekes videre. Jeg har en viss følelse av at jeg kommer til å føle savn etter dette barnet, på samme måte som ts beskriver, når enten barnet begynner på skole eller jeg slutter i denne barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Nå begynner det å nærme seg 30 år siden jeg gikk i barnehage. Jeg hadde neppe kjent henne igjen om jeg møtte henne i dag. Men jeg husker at jeg var veldig glad i henne. Vi bodde på sørlandet, familien min og jeg snakka østlandsdialekt, og hun er trønder. Jeg kunne ofte finne det for godt å komme med trønderske fraser hjemme fordi jeg tok etter henne :rodmer:

Nå jobber jeg i barnehage selv, og har blitt kjent med veldig mange unger i løpet av straks fire år. Noen har stjelt seg en spesiell plass i hjertet mitt, av ulike grunner.

Et barn jeg ble kjent med i fjor har virkelig lagt sin elsk på meg, snakker om meg hjemme, viser stor glede når jeg kommer på jobb, og søker oftest trøst hos meg ute, selv om jeg ikke er på barnets avdelinga den dagen. Kommer og ofte bare for å få en kos, før det lekes videre. Jeg har en viss følelse av at jeg kommer til å føle savn etter dette barnet, på samme måte som ts beskriver, når enten barnet begynner på skole eller jeg slutter i denne barnehagen.

Jeg følte alltid at jeg var slem som faktisk likte noen unger bedre enn andre, men det er jo ikke annet enn naturlig. Sånn er det jo med alle menneskeforhold. Bra at jeg ikke er alene om det.

Anonymous poster hash: a340a...742

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte alltid at jeg var slem som faktisk likte noen unger bedre enn andre, men det er jo ikke annet enn naturlig. Sånn er det jo med alle menneskeforhold. Bra at jeg ikke er alene om det.

Anonymous poster hash: a340a...742

En ting er å like et barn bedre enn andre, noe annet er å gjøre urettferdig forskjell på de.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har jobba med visse barn jeg har blitt fryktelig sliten av. Men jeg gjør virkelig mitt beste for også å gi disse små menneskene det de trenger i løpet av dagen i barnehagen. Noe annet hadde vert uprofesjonelt.

Barn har gjerne en tendens til å velge sine voksne, og når noen så inderlig velger meg, så er det vanskelig å unngå at disse barna får en ekstra plass i hjertet. Jeg blir på sitt vis glad i alle barna jeg jobber med, men noen setter seg ekstra godt fast ;)

Endret av fruBeist
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...