Gå til innhold

Samboere med barn


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Nå er vi gift, men hadde det helt likt mens vi var samboere også. Vi har felles økonomi, alt som er mitt er hans og omvendt. Vi har hver vår konto pluss to sparekontoer. Vi disponerer hverandres kontoer, bare i tilfellet vi noen gang skulle få bruk for det, og kodebrikkene til begges kontoer ligger fremme og det er fritt frem å gå inn i nettbanken. Regningene betales fra den kontoen som har mest penger, vi sørger alltid at begge to har nok på hver sin konto til personlige kjøp. Mindre kjøp, feks klær, sminke, mannens spill og diverse kjøper vi uten å si ifra til hverandre, større kjøp, feks tv, sykkel etc snakker vi med hverandre om vi har råd til.

Vi har bodd sammen i 6 år, har to felles barn sammen, mannen tjener ca 40% mer enn meg, men vi deler alt likt, og det kunne ikke falle oss inn å gjøre anerledes. Ja, mannen tjener mer, men det er jeg som har ofret min karriere pga barneoppdragelse for å investere i våre barn.

Vi har aldri kranglet om økonomien, og jeg håper at vi aldri kommer til å gjøre det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi er et par som bor sammen og har to barn, vi er ikke gift. Vi har kjøpt hus sammen, og deler alle felles utgifter på to. Han tjener mer enn meg, men allikevel vil han at vi skal betale det samme. Det betyr at han har mer å rutte med enn meg. Han kan bl.a. spare, noe ikke jeg har anledning til.

Han mener at jeg ikke skal vite hva han har på egne kontoer. jeg praktiserer full åpenhet. Jeg syns det er veldig sårende og smålig av han å ikke være mer åpen om økonomien hans. Og jeg syns det er sårende at han ønsker at vi skal dele likt på alle utgifter, når han vet at jeg graver ned til siste mynt på konto hver måned.

Jeg vil i tillegg legge til at jeg er raus av natur, det er veldig vondt å leve med en som er gjerrige/tenker så annerledes enn meg.

Jeg har en jobb der jeg kan være generøs gjennom ferier etc. Jeg nøler ikke med å spandere på den måten. Jeg fører aldri regnskap over disse reisene og krever ikke at han skal betale. Jeg liker å gi, men da må det være litt generøsitet og avslappethet tilbake. Når jeg merker hans måte å tenke på "seg og sin økonomi" dreper det mye av følelsene mine for han. Kjenner jeg blir provosert, lei meg og krenka. Føler at vi mister fellesskapet sammen...

Hadde vært fint å få noen synspunkter; syns dere jeg er urimelig? Hvordan praktiserer dere det?

Takk for råd/tips.

Fortvilet.

Du skriver ikke noe om hvor mye dere eier av boligen hver. I dag er det også vanlig at man har ulike eierandeler i bolig, avhengig av hva man hadde av egenkapital og hva man har av inntektsevne til å betjene lån.

Hvis dere eier halvparten hver, er det jo logisk at alle utgifter på huset skal deles i to.

Unntak kan det jo være hvis man har bygget opp alt sammen, fra bunn av - og en av foreldrene har lavere inntekt f.eks. som følge av at man har blitt enig om at en skal jobbe redusert for å få mer tid med barna. Da ville jeg si det var rimelig at den ene skulle betale mer enn den andre.

Den siste settingen jeg beskriver hadde jeg sammen med pappan til barna, den første har jeg med min nåværende mann.

For meg er det nå helt naturlig at vi deler utgifter til hus etter eierandel, mat og bil og sånne type utgifter deler vi i to.

Det virker litt rart at du ikke skal vite hvor mye han har på konto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt sykt at to som har valgt å få barn sammen, ikke naturlig synes at felles økonomi er helt selvsagt! Man er to om å fø opp barna og sikre en trygg oppvekst for dem, og så skal mor og far vise at det er forskjeller på dem overfor barna?

At trådstarters samboer "synes" hun er løssluppen med penger mht innkjøp, eks mat og klær, høres forferdelig ut. Satt på hodet kan det være han som er "gnien" når han handler mat, og at hun derfor må supplere med annet enn brød og melk for å sette det på spissen. Og barn må ha klær, tar han noe som helst ansvar for det(så han skjønner at alt koster?)

Til Mann23: Du er utrolig umoden og selvsentrert i din holdning her i tråden. Det handler ikke om skjev inntekt og forbruk hos et kjærestepar. Det handler om en familie med barn, der foreldrene må ta et totalt ansvar for barnas oppvekst, og det måles ikke i kroner og øre!

Grow up!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...