Hvordan konfrontere en lystløgner?

[AnonymBruker]

Jeg har en kusine som lyver om det meste. Hun lyver om jobb, ferier, sivilstatus og utdanning. Hun sier hun studerer men jeg vet hun ikke gjør det. Hun sier hun har kjæreste men jeg vet det er slutt for mange år siden ,og ser hun har profil på en datingside der jeg også er. Hun påstod i fjor at hun og kjæresten hadde kjøpt hus sammen men jeg vet hun bor hjemme hos moren sin. (foreldrene er skilte,så jeg har ingen kontakt med moren hennes).

Hun er for "dum" til å skjønne at mye av det hun lyver om enkelt kan sjekkes opp og avsløres som løgn. Men selv om nesten alle i familien ,inkludert faren hennes

(min onkel) vet at hun lyver, er det ingen som våger å si noe til henne direkte.

Jeg tror det skyldes at de er redd hun skal bli sur, eller at de synes så synd på henne at de vil hun skal slippe å bli ydmyket.

Dette er fryktelig provoserende,og det har nå pågått i ca.20 år. (Hun er 30 nå)

Er det noen her inne som har erfaring med å konfrontere en lystløgner? Hvordan går man frem? Jeg vil jo ikke være slem, men samtidig få henne til å forstå at alle vet hun snakker usant og at hun ikke tjener noe på slik oppførsel.

Anonymous poster hash: 0d57f...02f

[Frisørdama]

Si det rett ut, noen ganger er ren konfrontasjon det beste

[Teethgrinding]

La henne styre. Om hun har holdt på slik hele livet er det helt usannsynlig at en liten kommentar kan bedre saken. Lystløgnere har en tendens til å bare grave seg en dypere grav dersom de blir konfrontert med de faktiske tilfeller. Det er jo ikke annet enn trist, egentlig..

[umwar]

Jeg tenker så lenge hun ikke skader andre med løgnen sin så er det ikke noe å lage stort drama ut av. Alle vet hun lyver, hun vet det selv og. Det skader ikke deg, og påvirker ikke ditt liv. Ignorer det, tenker jeg.

[Gjest chisandra]

Hvorfor føler du at du må konfrontere henne?

[AnonymBruker]

Jeg og en annen konfronterte en lystløgner. Tidligere visste vi at h*n løy, men vi lot det stort sett skure og gå, sa ja og ha og tok historiene med en klype salt.

Da lystløgneren begynte å lyve om noe som kunne få store konsekvenser for oss dersom vi hadde trodd på dem, stilte vi lystløgneren til veggs og ga klar beskjed om at dette VET vi er løgn og at det er dårlig gjort å risikere å sette oss i en sånn posisjon.

Det ble ikke tatt vel imot for å si det sånn. Lystløgnere endrer seg ikke, og de tviholder på løgnen sin. Blir de tatt i løgn spinner de bare en ny en.

Anonymous poster hash: d1d83...0e5

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som har erfaring med å konfrontere en lystløgner? Hvordan går man frem? Jeg vil jo ikke være slem, men samtidig få henne til å forstå at alle vet hun snakker usant og at hun ikke tjener noe på slik oppførsel.

Anonymous poster hash: 0d57f...02f

Vi har en kamerat i gjengen som er en kronisk løgner. Løgnene kan være små og uviktige eller mer alvorlige, men det er lenge siden folk sluttet å tro på de. Ofte lyver han for å gjøre det lettere for seg selv, men ironisk nok fører det ofte til det motsatte.

Som med din kusine lot både familie og venne det skure i mange år. På et tidspunkt fikk oppførselen faktiske konsekvenser for han, uten at han helt forstod det, og da tok jeg det opp. Innfallsvinkelen min var å forklare at ting ville være langt lettere om han holdt seg til sannheten, og slik sett kunne unngå å miste venner etc. Til å begynne med forklarte han at han ikke skjønte hvorfor folk reagerte, men til slutt virket det som budskapet kom frem.

Dessverre er slike vaner vonde og vende, og det tok ikke lang tid før løgnene kom tilbake. Angrer likevel ikke på at jeg sa fra, jeg ga ærlig tilbakemelding og råd, i tillegg til å få luftet frustrasjon. Synes det hjalp meg til å unngå unødig irritasjon, og jeg har i ettertid funnet en langt bedre måte å forhold meg til han uten å måtte bryte kontakt etc.

Anonymous poster hash: d7b2f...776

[AnonymBruker]

Min samboer har en kompis hvis kjæreste er nødt til å være lystløgner. Lyver om familie, eiendom, formue, utdanning...og er ganske usmakelig og dobbeltmoralsk. Skjønner ikke hvordan kjæresten holder ut. Mistenker det er pga bra kropp godt hjulpet på vei av dyktige leger, men alt er selvsagt helt naturlig. Nå er hun heldigvis ikke nær familie som i ditt tilfelle, så velger å skjule henne på FB, unngå og overse henne. Det virker umulig å skulle snakke henne til fornuft. De er jo alvorlig syke.

Anonymous poster hash: beabc...7e5

[Sandie]

Lystløgn, eller mytomani som det heter på fagspråket er ofte en del av en personlighetsforstyrrelse.

Hvis hun ikke får profesjonell hjelp er det veldig vanskelig å endre slik oppførsel. Har hun vært slik siden barndommen tror jeg ikke en konfrontasjon vil endre noe særlig, annet enn at hun sikkert blir fornærmet.

[mianova]

Skjønner at det er irriterende å sitte og jatte med på noe du vet er renspikka løgn, men sett fra mine øyner er dette "uskyldige" løgner. Det er løgner som ikke får konsekvenser for andre, og er kun ment for å fremstille henne bedre.

Stiller meg undrende til at hun har holdt på slik siden hun var 10år uten at foreldrene har tatt tak i det, og er enig med Sandie ang. hjelp. Hva med å ta en samtale med foreldrene hennes om bekymringer rundt mytomani?

[AnonymBruker]

Jeg har en kusine som lyver om det meste. Hun lyver om jobb, ferier, sivilstatus og utdanning. Hun sier hun studerer men jeg vet hun ikke gjør det. Hun sier hun har kjæreste men jeg vet det er slutt for mange år siden ,og ser hun har profil på en datingside der jeg også er. Hun påstod i fjor at hun og kjæresten hadde kjøpt hus sammen men jeg vet hun bor hjemme hos moren sin. (foreldrene er skilte,så jeg har ingen kontakt med moren hennes).

Hun er for "dum" til å skjønne at mye av det hun lyver om enkelt kan sjekkes opp og avsløres som løgn. Men selv om nesten alle i familien ,inkludert faren hennes

(min onkel) vet at hun lyver, er det ingen som våger å si noe til henne direkte.

Jeg tror det skyldes at de er redd hun skal bli sur, eller at de synes så synd på henne at de vil hun skal slippe å bli ydmyket.

Dette er fryktelig provoserende,og det har nå pågått i ca.20 år. (Hun er 30 nå)

Er det noen her inne som har erfaring med å konfrontere en lystløgner? Hvordan går man frem? Jeg vil jo ikke være slem, men samtidig få henne til å forstå at alle vet hun snakker usant og at hun ikke tjener noe på slik oppførsel.

Anonymous poster hash: 0d57f...02f

Vær tydelig, konkret og fortell henne at alle vet dette og at den eneste hun egentlig lurer er seg selv.

Anonymous poster hash: 49799...5d7

[AnonymBruker]

Du holder deg laaaaangt unna og lar bomben detonere når du ikke er til stede.

Hvis hun juger såpass mye har det noe å gjøre med noe mye dypere enn bare litt hvite løgner. Hadde ikke hoppet i det vepsebolet uten videre.

Anonymous poster hash: e8587...887

[AnonymBruker]

Dette er nok en personlighetsforstyrrelse. Vet om en som var slik, løy om alt til alle, vennene forsøkte å konfrontere han men det gikk ikke inn. Av en eller annen grunn begynte han hos psykolog og begynte med depresjonsmedisin, etter en stund, noen måneder, sto han selv frem for sine venner og ba inderlig om unnskyldning og var veldig klar over at han hadde vært lystløgner, han klarte ikke lavære. I dag er løgnene borte og det går veldig bra med han.

Anonymous poster hash: b23ba...11a

[PrinsesseNila]

Konfrontasjon og igjen og igjen bevise at det hun sier ikke henger på greip, at folk vet hun lyver og at hun driter seg ut forran alle. Det viktigste tror jeg nok er at personen blir bustet, og innser at de har et skikkelig problem. Hun trenger nok psykolog hjelp...

[AnonymBruker]

Hvilken betydning har det for deg at hun forteller skrøner? Hun kan ha sine grunner for å gjøre ting på sin måte, uten at du kan diagnostisere henne som lystløgner.

Pass dine egen saker.

Anonymous poster hash: 6f753...133

[AnonymBruker]

I mitt ungdomsmiljø så hadde vi en som bare ble kalt "Lygviken". Ingen av oss har kontakt med han lenger...

Anonymous poster hash: ec1fc...2e6

[AnonymBruker]

Hvor ikke bare si "jammen jeg vet jo at du bor hos din mor" neste gang hun legger ut om det nye huset?
Se hva som skjer, liksom.

Anonymous poster hash: ec1fc...2e6

[AnonymBruker]

Lystløgn, eller mytomani som det heter på fagspråket er ofte en del av en personlighetsforstyrrelse.

Hvis hun ikke får profesjonell hjelp er det veldig vanskelig å endre slik oppførsel. Har hun vært slik siden barndommen tror jeg ikke en konfrontasjon vil endre noe særlig, annet enn at hun sikkert blir fornærmet.

Trodde ikke mytomani var en offisiell diagnose lengre? Uansett; for at hun skal slutte å lyve må hun nesten ønske det selv. Jeg hadde en venninne som var lystløgner, dog var hun ikke så ekstrem som hun du beskriver TS, bare sånne småting som egentlig var helt tullete å lyve om. Og en dag kom hun til meg og vår felles venn og sa hun måtte slutte med dette. Så vi lovte å si i fra om vi skjønte at det var løgn(på en ålreit måte og ikke henge henne ut selvsagt), og noen ganger spurte vi om det var sant det vi ikke kunne bekrefte/avkrefte, og da var det jo opp til henne å si om det stemte eller ikke, og jeg tror faktisk hun for det meste var ærlig. Hun vet det jo best selv, men hun sier at det har blitt mye bedre. Men hun synes fremdeles det er vanskelig å skille mellom det som er hvite løgner og det som er lystløgn. Men synes hun er tøff som innrømte det og ville ta tak i det:)

Anonymous poster hash: 9afff...ac9