Mister vennene mine

[AnonymBruker]

Jeg mister vennene mine fordi de ikke trir på en boldtekt som skjedde i sommer.

Jeg og en hel jente gjeng på 6 stykker var på ferie i sommer, nærmere bestemt cide. Der ble jeg desverre voldtatt noe som gjorde at jeg følte en trang til å reise hjem etter kun 3 dager( skulle egentlig være 14 dager). Jeg dro hjem og begravde meg i mine egne tanker å lot være å se på facebook å instagram på 2 uker fordi de la ut flere bilder om dagen der de liksom " hadde den beste ferien i verden) når de da kom hjem fortalte jeg at jeg ble veldig såret av dette, gor jeg hadde hatt den værste ferien og dagen i hele mitt liv der nede. De ba om unnskyldning og alt gikk bra helt til jeg flyttet til oslo. Nå er jeg flyttet og har prøvd i 2 månder å ta kontakt med dem. De svarer med korte enkle svar eller "jeg har nå jeg må gjøre nå , sååå vi prates vel senere da." Jeg konfronterte dem og fikk tilsvar at dette var ikke nå å ta over telefon.

Vi måtte møtes alle sammen. Jeg drar hjem møter dem og der sitter de, 5 mot 1 og anklager meg for å lyve om en voldtekt som " faktisk" skjedde. Keg prøver å forklare min versjon men blir stadig avbrutt av noen som kjefternpå meg eller kaller meg. Det ender med at jeg bare går. Jeg får ikke sjangsen til å fortelle min versjon engang.

Nå vet jeg ikke va jeg skal gjøre.. Disse er de eneste vennene jeg har, jeg har hatt de i 10 år og trodde aldri dette skulle skje..

Nå dør jeg sakte men sikkert inne i meg, jeg har ingen, mamma og mormor er det eneste jeg har igjen og jeg vet ikke hvor lenge jeg blir å klare å holde ut for dem.

Noen som har tips eller lignende historuer og dele? Jeg trenger vitkelig hjelp...!

Anonymous poster hash: 2ffec...2e9

[wintergirl]

Må si at det var veldig dårlig gjort av venninnene dine. Hva får dem til å si sånt?Har du fortalt det til moren din? Hvis ikke,så gjør det. Å få din mors støtte vil bety mye for deg og en mors støtte mener jeg er noe av det viktigste. Klem fra meg**

Endret 30. september 2014 av wintergirl

[Gjest crem]

dette er utrolig dårlig gjort av venninne dine! de ksal være der for å støtte deg og hjelpe deg! det å bli voldtatt er noe av det værste som kan skje, og man trenger god støtte fra andre...

stor klem fra meg

[Khaa]

Dette var leit å høre. Hva er det som får dem til å tvile på deg og det du har opplevd?? Og er alle like ille, eller er det ei av dem som forstår deg? Jeg skjønner at du har behov for å bli tatt på alvor, må si at vennene dine gjør en fantastisk dårlig jobb.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor ikke venninnene dine tror på deg?

Har du løyet mye tidligere?

Anonymous poster hash: fdf82...44e

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at de ikke tror deg? Jeg har ikke opplevd voldtekt selv, men har tre venninner som har det, og to av de var i Tyrkia, med vennegjenger, akkurat som deg.
De ble der hele ferien, men holdt sammen. Problemet var at de en kveld ikke hadde holdt sammen og hun første som ble utsatt for voldtekt hadde fått noe i drinken sin, gått alene på do og blitt voldtatt der.

Hun andre venninna mi hadde gått alene hjem til hotellet på natta fra ett utested, og ble utsatt for voldtekt ute. Disse to var ikke i samme vennegjeng. Men begge to har reist tilbake å feriert på samme sted i årene etter, så det er mulig at alkoholinntaket har gjort at de ikke ble "redde nok" til å holde seg unna derfra.

En tredje venninne ble derimot voldtatt av gutt i den gamle vennegjengen vår. Når hun sto frem til vennene sine med dette, ble hun ikke trodd, pga. måten hun fortalte det på. Istedet for å være litt "ydmyk" og "stakkarslig" slik mange "forventer" at voldtektsofre skal være, skrek hun det heller ut på en fest med masse mennesker, hvor hun hang ut den angivelige voldteksmannen og ba alle om å velge side der og da. Hun har i tillegg en fortid med å gjøre ting kun for å få oppmerksomhet, og selv idag, ti år etterpå, vet ikke folk ha de skal tro om saken.

Synes det var dårlig gjort av vennene dine å rotte seg sammen mot deg. Jeg kan forstå at de ikke ville avbryte ferien sin pga. det som skjedde med deg, men ser ikke helt hvorfor de ikke skulle trodd på deg?

Anonymous poster hash: 459e9...595

[AnonymBruker]

Jeg som skrev inlegget.

Saken er at jeg helt ærlig talt ikke vet hvorfor de ikke tror meg. Jeg har aldri løyet til dem før å har faktisk heller aldri kranglet med dem. Jeg har stilt opp å vært der for hver og en av dem når de har hatt det tungt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymous poster hash: 2ffec...2e9

[Gjest brutal_mann]

Har du vært innom voldtekstmottaket eller fått annen profesjonell oppfølging?

[AnonymBruker]

Jeg dro rett på sykehuset etter hendelsen i tyrkia. Hadde egentlig ikke lyst men jeg fossblødde fra skjeden og fikk helt panikk. Hadde egentlig ikke lyst å anmelde det, for man har jo hørt om forskjellige tilg som skjer når man anmelder voldtekter i utlandet spesielt land som har islam som hovedreligion. Skulle aldri ha anmeldt det da det endte med at keg ikke fikk passet mitt før saken var oppklart boe som kunne ta 3-4 månder. Altså JEG som ble voldtatt skulle være tvunget til å være i dette landet så lenge. Jeg henla saken der og da, fikk passet mitt og satte meg på neste fly hjem. Hele oppfølgingen på sykehuset i tyrkia var tragisk. Legene flirte til meg og de kvinnelige sykepleierne hvisket og tisket under GU.

Jeg har tatt alle nødvendige prøver i norge etter hendelsen, og har vært hos psykolog, noe som ikke var for meg.

To av vennenr mine som jeg bodde på rom med så alt blodet, skrapemerkene og måtte hjelpe meg fordi jeg var i et sånt sjokk.

Anonymous poster hash: 2ffec...2e9

[AnonymBruker]

Jeg dro rett på sykehuset etter hendelsen i tyrkia. Hadde egentlig ikke lyst men jeg fossblødde fra skjeden og fikk helt panikk. Hadde egentlig ikke lyst å anmelde det, for man har jo hørt om forskjellige tilg som skjer når man anmelder voldtekter i utlandet spesielt land som har islam som hovedreligion. Skulle aldri ha anmeldt det da det endte med at keg ikke fikk passet mitt før saken var oppklart boe som kunne ta 3-4 månder. Altså JEG som ble voldtatt skulle være tvunget til å være i dette landet så lenge. Jeg henla saken der og da, fikk passet mitt og satte meg på neste fly hjem. Hele oppfølgingen på sykehuset i tyrkia var tragisk. Legene flirte til meg og de kvinnelige sykepleierne hvisket og tisket under GU.

Jeg har tatt alle nødvendige prøver i norge etter hendelsen, og har vært hos psykolog, noe som ikke var for meg.

To av vennenr mine som jeg bodde på rom med så alt blodet, skrapemerkene og måtte hjelpe meg fordi jeg var i et sånt sjokk.

Anonymous poster hash: 2ffec...2e9

Huff, så fælt! Hvordan klarer du deg psykisk ellers da, sånn utenom vennesituasjonen?

De så alt det? Da kan jeg virkelig ikke skjønne hvorfor de ikke tror deg, for noen ubrukelige folk :/

Anonymous poster hash: 6428a...aae

[AnonymBruker]

Det går veldig opp og ned. Prøver aå godt jeg kan å bare fortrenge hele opplevelsen. Jeg vet jo at man ikke skal gjøre det men klarer ikke å se noen andre alternativ. Vet med meg selv at jeg aldri blir å klare å leve med meg selv med de minnene fra tyrkia så glemmer de heller. Humøret mitt er så opp og ned, jeg kan klikke på familien på to sekunder uten at det egentlig er noe de har gjort. Jeg er trøtt og sliten konstant hele tiden. Men det går fremover. Men det hjelper ikke akkuratt på at vennene mine behandler meg sånn her.

Anonymous poster hash: 2ffec...2e9

[AnonymBruker]

Det går veldig opp og ned. Prøver aå godt jeg kan å bare fortrenge hele opplevelsen. Jeg vet jo at man ikke skal gjøre det men klarer ikke å se noen andre alternativ. Vet med meg selv at jeg aldri blir å klare å leve med meg selv med de minnene fra tyrkia så glemmer de heller. Humøret mitt er så opp og ned, jeg kan klikke på familien på to sekunder uten at det egentlig er noe de har gjort. Jeg er trøtt og sliten konstant hele tiden. Men det går fremover. Men det hjelper ikke akkuratt på at vennene mine behandler meg sånn her.

Anonymous poster hash: 2ffec...2e9

Så kjipt :/ Jeg tror kanskje du bør vurdere psykologhjelp igjen, hvis du har det sånn som dette. Det som er viktig når man skal ha psykolog er å finne en man har god kjemi med, man må finne den som er riktig for deg. Men om du ikke orker så skjønner jeg jo det.

Har du noen bekjente du kan ta mer kontakt med isteden for disse?

Anonymous poster hash: 6428a...aae

[Beccsi]

.

Endret 21. november 2014 av Beccsi

[kari2]

Herregud, er det mulig?! Jeg synes usigelig synd på deg, for et svik. De hjalp deg til og med etter det hadde skjedd og så de fysiske skadene dine! Off, jeg blir helt dårlig. De er jo ikke venner å samle på, men jeg skjønner at det er vondt når det er de du har. Hva gjør du i Oslo? Har du en jobb, skole, eller fritidsinteresser der du kan møte nye mennesker? Jeg tror jeg ville sagt fra til dem om at du var ute for noe jævlig, og at når du trengte dem som mest, ikke bare var de ikke der, men de trodde ikke på deg, og at du ikke vil ha noe mer med de å gjøre. De fortjener å høre det, og du får sannsynligvis ikke noe positivt ut av å fortsette kontakten med dem. Tror jeg ville spurt en av dem rett ut hva som gjør at de ikke tror på deg. Hvis de sier at det ikke kan snakkes om på tlf, så får du si at du møtte dem for å snakke, men at de ikke lot deg. Sender deg en stor klem!

[Gjest brutal_mann]

Anbefaler å finne en ny psykolog elelr annen proff oppfølgning. Det er ikke alle psykologer som en kommer over ens med.

Når det gjeler venninnene dine så ville jeg enten snakket med dem en og en, eller skrevet (for hånd) et brev til hver enkelt av dem.

Vet familien din om hva du har blitt utsatt for?

[AnonymBruker]

De har tydeligvis bestemt seg for at de ikke vil være venn med deg. Det kan godt være så enkelt som at deres umodne hjerner tenker at det er altfor mye jobb å skulle bry seg om en som har det vanskelig. Dessverre er det ikke unormalt å miste venner når man har det tøft. Drit i å kaste bort mer energi på disse idiotene. Skaff deg en psykolog. Treff nye mennesker via studie/jobb.

Anonymous poster hash: 144cc...5a4

[AnonymBruker]

Hva slags terapi gikk du i hos psykologen? Kanskje traumespesifikk terapi hadde vært noe for deg, som de tilbyr pasienter med PTSD-lignende symptomer. Snakk med fastlegen din!

Anonymous poster hash: a825c...176

[Bestevenninna di]

Kjære Ts. Jeg blir helt rystet og fysisk kvalm når jeg leser det du skriver. Du har min største medlidenhet og sympati. Jeg kjenner deg ikke, men har bare lyst til å gi deg en stor klem og en skulder å lene deg på for det du går igjennom nå er helt forjævlig. Ut ifra det jeg leser så må det være noe oppriktig galt med disse jentene som tror du kan finne på noe så grusomt. Etter det du skriver så har di nokk dessverre ikke vært venninner i det hele tatt; som ikke tar deg og dine opplevelser på alvor, men går imot deg og kjefter og sier du farer med løgn. For å være helt ærlig tror jeg ikke det er så mye du kan gjøre med di ¤#%&/% der, da du fortjener bedre (!) men fordi du indirekte spør om råd skal du allikevel få det.

Først; for guds skyld gå til fastlegen din og få henvisning til psykolog. Jeg veit at alt du bare vil er å grave deg ned og ikke forholde deg til noe som helst for det er for vanskelig. Men jo lenger det ligger i deg og ulmer, jo verre blir det. Opplevelsen din er såpas sterk at den kan knekke hvem som helst og gjøre di kraftig traumatisert og deprimert. Du trenger støtte, og dine såkalte venner er bare med på å trekke deg lengre ned i søla. Men om du vil prøve å åpne øynene deres bør du ha en god psykolog i ryggen da di har sveket deg på den verst tenkelige måten.

Hadde dette skjedd meg ville jeg skrevet et brev til di hvor du skriver din side av saken, med dine opplevelser, og hvordan du føler det rundt at di tror du lyver osv. men dette er en risky affære da du nok kommer til å få negative tilbakemeldinger etter deres tidligere oppførsler å dømme. Noe jeg tror vil være enda mere selvdestruktivt for din egen del dessverre; da mine spørsmål ville vært hvorfor di kunne trodd noe sånt om meg, og hvorfor jeg ville fart med løgn om akkurat dette.. For herre Jesus hadde du venninna mi, ville jeg vært med deg hele veien på sykehuset, tatt turen innom konsulatet og dratt med deg på flyet hjem. Det at di ikke ville la dette ødelegge ferien deres viser bare hvor skakkjørte di er. Om det hadde handlet om tap av penger ville jeg kontaktet reiseforsikringen i ettertid. Det finnes ingen unnskyldning for deres oppførsel! INGEN. Vit det!

Jeg skjønner du har det tungt og du føler deg alene. Men di ¤%#¤%&» fortjener ikke deg som venn. Det er ikke deg det er noe galt, med det er di! Det må du aldri glemme.

Det kjennes hardt ut akkurat nå, men det blir bedre en dag. Jeg har vært igjennom mye dritt jeg skulle ønske jeg var foruten, og det har formet meg som menneske. Men det gode kommer med det vonde, og jeg har i dag di beste vennene du kan tenke deg på grunn av dette. La dine erfaringer bli en styrke og innsikt med tiden. Du har fått innsikt og lærdom på den harde måten. Få hjelp til å bruke erfaringen din konstruktiv, ikke destruktiv. Kjære ts. Skaff deg hjelp til å bære den tunge børa!

*lykke til*

[Fluffy]

Kjære deg,

Dette hørtes ikke greit ut, jeg anbefaler deg å ta kontakt med smiso.no, de har spisskompetanse innen feltet. Jeg vil tro at du der kan møte noen som kan hjelpe deg. Jeg ønsker deg alt godt:-)