Hva er det som er så bra med de utenlandske mennene?

[AnonymBruker]

Dette var litt rotete om kultur, men jeg prøver meg likevel på en noe dypere forklaring:

De som antar at assimilering alltid vil forekomme, altså antakelsen om at innvandrere blir mer like nordmenn over et tidsrom eller over generasjoner, kjenner sin historie dårlig. Hvis det er noe vi kan lære av historien så er det at etnisitet eller etnisk identitet kan være utrolig seiglivet. Det finnes faktisk etniske minoriteter i land som er flere tusener av år gamle. Minoriteter som har stått imot press om konformitet og assimilering siden tidenes morgen. Urfolk er et godt eksempel. Indianere i USA bor kanskje på reservat, men de kjører pickup trucks og går i vanlige klær. Samer i Norge bor stort sett i Oslo (statistisk sett). Tanken om at kulturen vannes ut og at det bare må gå nok tid før de blir som oss er litt historieløs.

Når det gjelder å date utenlandske personer eller innvandrere tror jeg man fort havner i samme fella dersom man tror problemstillinger rundt etnisk identitet er "borte" bare fordi han er fjerde eller femte generasjons innvandrer. Vedkommende kan walk talk and act "vestlig", men etnisk identitet blir man aldri helt kvitt. Vi vil antakeligvis alle sverge til langrenn og brunost om vi så blir asylsøkere i Brazil alle mann.

Det fins ingen statistikk som underbygger påstanden om at samer flest bor i Oslo. Ville bare gjøre deg oppmerksom på det.

Forøvrig har mye av kulturarven og tradisjonene til samer gått tapt.

De her diskusjonene gjør meg bare trist. Hvorfor kan ikke mennesker respektere hverandre, rett og slett?

Anonymous poster hash: 7977a...4d8

[Gjest rådyr]

Det er nok individuelt. Jeg tiltrekkes ikke av utenlandske menn. Prøvde å date en utlending en gang, han hadde fantastisk personlighet og var utrolig kjekk, men jeg klarte ikke tanken på å ha sex med han (hadde ingenting med hudfarge å gjøre, han var nemlig hvit). Så da endte det der. Jeg har ingenting imot utlendinger, jeg bare klarer ikke å bli tent av dem.... :S jeg er nok for urnorsk av en eller annen grunn....

Anonymous poster hash: 1aea1...e48

Hva tenker du som "utenlandsk"? Svensk? Britisk? Egyptisk?

[AnonymBruker]

Hva mener du med utvannet? Har du sett norsk-amerikanerne eller? De er jo mer norske enn den gjennomsnittlige nordmann og slik er det som oftest hos de fleste, mange tviholder på sin egen kultur.

Nåja. De er vel mer 'norske' enn de er norske. Pynter hjemmene med rosemaling og vikinger, og sier "uff da".

Anonymous poster hash: dd9db...4d4

[AnonymBruker]

Kommer jo an på hvor de er fra, men kan jo fortelle min egen erfaring, siden jeg har vært sammen med en iraner. Selv om det var alt for mange forskjeller mellom oss til at det kunne vare..

I likhet med at noen liker blondiner, og andre brunetter, liker jeg ett "eksotisk" utseende og synes derfor ofte at mørke menn er kjekkere enn lyse (norske) menn.
Jeg liker også at mange utenlandske menn fremstår som mer mandige enn norske menn, i væremåte, de er mer frempå (selv om det i mange tilfeller kan bli litt for mye) og de er ofte veldig familiekjære.

Eksen min var derimot en sånn type utlending som kun omgåes sine egne og rakker ned på nordmenn og Norges levesett, til tross for at han har vokst opp her. Han skulle helst utnytte staten, ta snarveier og leke businessmann. For mange av de fra Midtøsten og rundt der, er det jo høy status å være selvstendig næringsdrivende, men samtidig gjør jo det at de knytter seg til andre av samme ulla og ikke blir godt nok integrert med nordmenn.
Så av det forholdet har jeg hvertfall funnet ut hva jeg IKKE vil ha i en mann. Og skulle jeg møtt en utenlandsk mann igjen, skulle han ha vært "norsk" i levemåte, hatt en vanlig stabil jobb og hatt mer norske venner.

Anonymous poster hash: 2f6a6...eca

[Majott]

Nei, for å tydeliggjøre; han gjør et nummer ut av at jeg ikke behøver å gjøre sånt; skifte dekk/bære ved/bære tungt (type "vent heller til jeg kommer hjem så gjør jeg det") og siden jeg er både praktisk anlagt og ganske sterk (!) så er det litt unødvendig og tåpelig til tider.

Har forsåvidt ikke sett så mange norske menn som åpner dører og drar frem stolen for dama, og selv om det ikke er dagligdags så setter jeg pris på den galante væremåten når vi feks er ute og hygger oss:)

Anonymous poster hash: 702b9...144

Sånn er min mann også, men han er norsk.

[Majott]

Jeg kjenner mange damer som er sammen/gift med utenlandske menn. Noen av dem har flyttet til landet mannen kommer fra, andre bor i Norge.

En av mine venninner, har vært sammen med sin mann fra Iran i ca 25 år nå. Hun er ei dame med egne meninger, og ville ikke funnet seg i dårlig oppførsel fra en mann, enten han er utenlandsk eller ikke. De har begge gode karrierer, og har det bra sammen. De har også flere barn.

En annen venninne er gift med en fra Afghanistan. De har vært gift lenge. Hun deltar i en sport på høyt nivå, og er stadig ute på reise i forbindelse med det. Han er aldri med, men det virker som at de har det bra. Og han begrenser ikke henne på noe vis.

Flere andre venninner er gift med utenlandske menn som de også har barn med. Det alle disse parene har til felles, er at de har funnet en "middelvei" når det gjelder levemåte/kultur som begge parter kan leve med. Begge parter har tilpasset seg, og funnet sin måte å leve godt sammen på. Samtidig som det gis rom for begge parter til å kunne være seg selv. Dvs at man tar hensyn til hverandre, og godtar forskjeller. Det innebærer jo innsats fra både mann og dame, og når de får det til, så er det fordi de har vært bevisste på det, og gjort en innsats for å kunne leve bra sammen. Og da blir det gjerne bra!

Endret 1. oktober 2014 av Majott

[Gjest Silverstream]

Nåja. De er vel mer 'norske' enn de er norske. Pynter hjemmene med rosemaling og vikinger, og sier "uff da".

Anonymous poster hash: dd9db...4d4

Jeg skjønner ikke hva du vil frem til

[Gjest Silverstream]

Det fins ingen statistikk som underbygger påstanden om at samer flest bor i Oslo. Ville bare gjøre deg oppmerksom på det.

Forøvrig har mye av kulturarven og tradisjonene til samer gått tapt.

De her diskusjonene gjør meg bare trist. Hvorfor kan ikke mennesker respektere hverandre, rett og slett?

Anonymous poster hash: 7977a...4d8

Hvorfor kan ikke du respektere at noen ikke vil ha utenlandsk mann

[Carrot]

Hvis man skal respektere at noen ikke vil ha en utenlandsk partner bør vel denne noenogså respektere de som vil det? bare sånn for å si det.

Jeg er ellers gift med en utlenning, en innvandrer - fra en annen kultur, og i noens øyne betyr det mye mer enn i andres han er britisk, snakker like dårlig norsk som andre gjør etter å ha bodd i norge noen år *ler* men det er bare sånn det er - vi har gode jobber, krangler sjelden eller aldri og har mye mer til felles enn jeg hadde med min urnorske eksmann

Endret 1. oktober 2014 av Carrot

[Majott]

Hvorfor kan ikke du respektere at noen ikke vil ha utenlandsk mann

Det står da ikke noe sted at han/hun ikke respekterer det? Jeg har norsk mann selv, og ønsker meg ikke noen andre menn. Men jeg har venninner og bekjente som har utenlandske menn, og kan godt se hvorfor de har det, samt diskutere temaet.

[Gjest Silverstream]

Det står da ikke noe sted at han/hun ikke respekterer det? Jeg har norsk mann selv, og ønsker meg ikke noen andre menn. Men jeg har venninner og bekjente som har utenlandske menn, og kan godt se hvorfor de har det, samt diskutere temaet.

Hmm, okei. Virket bare slik da jeg leste siste linjen hennes.

[Gjest meili]

Jeg har sett en del norske damer med utenlandske menn. Her jeg bor er det ikke et sjeldent syn, altså Bergen. Personlig er jeg ikke populær og har ikke funnet meg noen enda. Hvordan kan selv noe så konfliktskapende og problematisk som forskjellig oppdrinnelse likevel føre til at de blir kjærester? Så spørsmålet mitt blir egentlig, hva er det som gjør dere kvinner så interessert? Kanskje jeg kan prøve å tilegne meg noen gode egenskaper, kanskje dette er noe vi i Norge har å lære av disse.

Anonymous poster hash: 9b75a...014

Jeg er sammen med en fra Kina. Føler ikke at det er noe mer "konfliktskapende" enn å være sammen med en fra Norge. Men så er jeg ganske multikulturell av meg. Er samisk/norsk/tysk osv, og vokste i tillegg opp med russisk/nederlandsk kultur. Mens han har studert i England, USA, Kina, og Japan. Nå bor vi begge i Japan.

Resultat: vi begge ser på oss selv som "global citizens".

[Gjest Aella]

Jeg har sett en del norske damer med utenlandske menn. Her jeg bor er det ikke et sjeldent syn, altså Bergen. Personlig er jeg ikke populær og har ikke funnet meg noen enda. Hvordan kan selv noe så konfliktskapende og problematisk som forskjellig oppdrinnelse likevel føre til at de blir kjærester?

Så spørsmålet mitt blir egentlig, hva er det som gjør dere kvinner så interessert? Kanskje jeg kan prøve å tilegne meg noen gode egenskaper, kanskje dette er noe vi i Norge har å lære av disse.

Kjæresten min er fra Syria ... og vi har vært sammen i 3 år. Jeg skjønner ikke hva du mener med konfliktskapende og problematisk? Dersom man er forelsket så får man det til å fungere uansett hvilken religion og opprinnelse en har. Alle forhold selvom det er ulik opprinnelse trenger ikke ha problemer i det hele tatt. Vi har hvertfall aldri hatt det.

Vi ble sammen av det faktumet at vi hadde veldig like interesser og god kjemi slik som de fleste blir (uansett om man er norsk eller utenlandsk), han var i tillegg veldig kjekk og omtenksom, men det kan jo igjen gjelde hvem som helst om en er norsk eller utenlandsk.

Hvilke egenskaper skulle det være eventuelt?

Endret 1. oktober 2014 av Aella

[AnonymBruker]

Sånn er min mann også, men han er norsk.

Jepp, og jeg sa jo også at han ikke hadde noen spesielle egenskaper som hvem som helst andre (også norske) menn har. Folk er forskjellige, uansett hvor de kommer fra.

Anonymous poster hash: 702b9...144

[oeas]

I den grad det er noen som går ut med utenlandske menn, så er det vel enten tilfeldig, eller så er det fordi jenta er xenofil. Altså, at hun liker det fremmede. Mange er sånn.