Julaften.. Jeg gruer meg til å fortelle at jeg ikke kommer allikevel

[AnonymBruker]

Min søster inviterte meg til å feire jul hos henne for 8-9 uker siden, det er første gang på flere år at alle mine søstre og deres familier kan feire sammen.

Sist uke ble planene forandret, da moren min ville at alle skulle feire hos henne. Hun bor 4 timer unna.

Alle tar det som en selvfølge at jeg skal være med opp.. men jeg er redd, og jeg blir kvalm av tanken.

Jeg er midt i en løsrivelse fra moren min. Hun er alkoholikker og psykisk syk, -av den manipulerende typen, og jeg har vært hennes pleier siden jeg var bitteliten.

Det er ikke før jeg startet i terapi at jeg har forstått hvor ødelagt jeg har blitt av henne.

Det handler om overgrep psykisk og fysisk, om forsømmelse.. Genrelt grov omsorgssvikt. Jeg har vært vitne til ganske mye stygt, og har fungert som mammas hjelpepleier.

Jeg så henne sist for en uke siden, da stjal hun penger av meg og snakka så stygt til meg at jeg knakk sammen i et angstanfall. Da bestemte jeg meg for at jeg aldri skal møte henne alene igjen.

Greia er at det går bra å være med henne når andre er tilstede, men mine søsken og henne er litt like. De liker å dra til mamma, for der er det lov til å drikke masse alkohol og være våken til sola står opp. Og jeg får angst av det, hvertfall når hun bor så langt unna og jeg ikke har sertifikatet.

Jeg prate med samboeren min om dette, at jeg var urolig, samtidig som jeg fantaserer om at alt kanskje vil bli veldig bra. At vi er en perfekt familie, at hun ser atj eg er flink og ikke vil være slem mot mei igjen.

Samboeren min ble nesten sint og sa "nå må du få fingern ut her, hvor mange ganger har du prøvd med den heksa nå? hvorfor gråter du alltid når du har vært sammen med henne? hu er ikke verdt en eneste dag med deg"..

Jeg vet at det kommer til å bli bråk om jeg avlyser, at hele familien vil snakke om meg og at de vil henge meg ut. Jeg kjenner de så godt.

Jeg kommer til å ha det veldig ubehagelig etter å ha fortalt det, og jeg kommer til å måtte slite med dem, fordi de skal gni inn at jeg er egoistik og at jeg ikke elsker familien min. Samtidig kan jeg ikke fortsette som før heller, jeg kan ikke sette meg i en "fest-situasjon" med den gjengen og mamma, det blir et helvete (som det har blitt hver gang de er sammen).

vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget.. men jeg bare gruer meg så innmari.

Anonymous poster hash: ef9cf...0d2

[AnonymBruker]

Jeg vet at det kommer til å bli bråk om jeg avlyser, at hele familien vil snakke om meg og at de vil henge meg ut. Jeg kjenner de så godt.

Nettopp derfor bør du jo hoppe i det. Ikke bry deg om deres håpløse reaksjon.

Hvordan hadde feiringen blitt om dere holdt dere til den orginale planen? Kan du ikke høre om den kan gjennomføres allikevel?

Anonymous poster hash: 05c7e...faa

[Gjest constance90]

Sånne mødre er kjipe, tro meg

Du skal ikke feire hos henne, ei bør du ha noen form for kontakt til hun er på bedringens vei. Uansett hvor mye blod man deler med mennesker så er ikke slike mennesker verdt å ha i livet - kutt henne tvers av.

Kan du feire med samboerens familie? Eventuelt så kan jo dere påspandere dere et julecruise eller en flott feiring andre plasser i verden

Drit i resten av familien din. Hvis de ikke ser det du ser så er de blinde og dumme. Og hvis resten av familien er lik moren din så ville jeg holdt meg unna de også.

Endret 29. september 2014 av constance90

[Krysstina]

gjør det du føler er viktig for deg. Ikke la tanken om hva familien din vil tenke om deg. Gjør det du føler skal til for å få en fin jul

[Neket]

Forskjellen på venner og familie, er at man dessverre ikke kan velge familien, den blir man født med.

Jeg hadde kuttet kontakten, og om det ble sutring om at du "ikke elsker dem" hadde jeg fortalt dem akkurat hvorfor og hevet meg over dem. La dem sitte i familieselskap og slenge med kjeften.

Gjør noe hyggelig med din kjære istedet!

[AnonymBruker]

til deg. Jeg håper og tror det ordner seg, gjør det som føles riktig.

Anonymous poster hash: 8a7d8...b4b

[Anoia]

Å tilbringe julaften med moren din kommer bare til å gjøre deg vondt, i hvert fall om det i tillegg er fri flyt av alkohol.

Ta vare på deg selv og feire jul med folk du er trygg på i stedet.

Så kan du jo f.eks invitere søstrene dine m. familier på middag eller noe i romjula en gang?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal dra, og at du skal være 100% ærlig om hvorfor. Forklar rett frem hvordan din mor behandler deg og hvordan det påvirker deg. Si at du er med på den originale planen hvis det er ønskelig for dem. Hvis de ikke kan godta valget ditt eller ikke forstår situasjonen din så er det IKKE ditt problem, det sier alt om dem. Du trenger ikke noen ingen av dem, hvis alle reagerer med å baksnakke deg. Ikke føl deg forpliktet eller press deg selv til å dra, det er DITT valg.

Anonymous poster hash: 1ed65...d59

[got2go]

Hør på kjæresten din. Kutt kontakten uansett hvordan reaksjonen til de andre blir.

[Strikkemamsen]

Ikke dra . Du kommer til å angre og ha det tungt hele tiden du er der.

Jeg valgte å bryte ut og feire jul med min kjære. Det ble rabalder og surhet men det gikk over. Og jeg angrer ikke.

Nå har jeg ei fin og rolig jul slik jeg ønsker det.

Hør på din kjære du

[Gunvald]

Signerer alle svar her. Hør på samboeren din. Hold deg med de som vil deg godt. Det er ikke deg som har problemer her. Og når moren din, og evt søsknene dine er i den fasen at det er alle andre det er noe galt med, er de milevis unna bedring. Hold deg langt unna, og la dem mene hva de vil. Om det betyr å miste familien sin, så er det trist, men vanligere enn man tror. Kutt tvert.

[globalagogo]

Juletiden skal være god og i godt selskap. Feir med noen andre enn mor og søsken

[AnonymBruker]

Jeg får et inntrykk av at du kommer til å bli tråkka ganske godt ned i søla uansett hva du velger her, med tanke på hvordan du ble behandlet ved forrige møte. Enten blir du kalt egoist fordi du ikke vil være en av dem, eller så blir du familiens hakkekylling og hjelpepleier enda en gang, nå som alltid før.

Så da blir spørsmålet: Hva blir det verste? Enda en høytid som gir deg enda et angstanfall, der du enda en gang får knust drømmen om en lykkelig og harmonisk familiefeiring? Eller å kutte helt ut moren din, med bare tanken på litt drittslenging fra en såkalt familie som uansett ikke skjønner hvor ille alt er?

Blånd kom med et godt forslag; fortell dem nøyaktig hvorfor du "ikke elsker dem", med hevet hode, og så lar du livet gå videre. Hvis de kutter deg ut, da vil jeg si at det uansett er til det beste for deg.

Anonymous poster hash: 71f37...371

[Sola de]

Feir heller jul med samboeren din og eventuelt hans familie og la vær å svare på telefoner og meldinger som måtte dukke opp med kritikk fra din familie.