Alltid trøtt og sliten

[AnonymBruker]

Tar dette under AB, da jeg ikke ønsker det linket med nicket mitt.

I mange år har jeg slitt med søvn. Før (Barne/ungdomskolen) sov jeg hele tiden. 10 timer om natten, 4-5 timer etter skolen. Resultatet var alltid det samme - konstant trøtt og sliten.

Rundt slutten av ungdomskolen, og begynnelsen av videregående klarte jeg ikke å sove. Jeg kunne ligge en hel dag i sengen og vri meg, sov 1 time om natten. - Konstant trøtt og sliten.

Nå varierer det; en uke kan jeg sove 8 timer, ikke noe på dagen - konstant trøtt og sliten.
Neste uke sover jeg 15 timer om natten, ikke på dagen - konstant trøtt og sliten.
Uken etter sover jeg 7 timer om natten, 2 timer på dagen - konstant trøtt og sliten.

Jeg har et ganske ensidig kosthold, da jeg er for trøtt og sliten til å stå å skrelle poteter og lage mat i flere timer.
Jeg skipper måltider hele tiden, noen ganger spiser jeg 4 måltider på ei uke, andre ganger 2. Noen ganger hele 6 måltider.
Jeg har ikke spist siden Torsdagen, er kvalm og sliten, men bare det å stå oppreist får ting til å snurre rundt og jeg må legge meg ned på gulvet.
Orker ikke å spise flere ganger om dagen, så når jeg spiser så blir det kun 1 måltid.
Forrige uke spiste jeg 4 måltider på ei uke, uken før, ingenting (var syk den uken).
Spiste en japp-is nå nettopp, kvalmen forsvant og jeg overlever til i morgen.

Familien min kjefter og smeller, fordi jeg sover hele tiden. Altså, jeg ligger i sengen en hel dag og PRØVER å sove. Springer frem og tilbake fra stuen og soverommet for å sove, men får det ikke til.
Jeg er så lei og frustrert at jeg gråter, jeg orker ikke dette her mer.
Har tatt blodprøver, lavt folat og d-vitamin.. men har tatt tabletter for det i 8 måneder, ikke noe forandring.
Sliter med sosial angst og depresjon, men søvn problemene kom mange år før det psykologiske.

Jeg har prøvd sunt kosthold, natt-rutiner, sovemedisiner, meditasjon, trening.. ja alt som finnes! men INGENTING funker!
Familien min mener jeg er for mye inne, men det å gå en tur er kjempe lett når jeg ikke en gang klarer å komme meg til postkassen. *facepalm* De skjønner ikke hvor slitsomt det er å ha det slik, og at jeg har ingen venner lengre, ikke noe liv. De skjønner ikke at for å være aktiv så må jeg ha energi, og energi har jeg ikke noe av, fordi jeg verken klarer å spise eller sove.

Noen som kjenner seg igjen? Har du funnet noe som funker?
Legen min tar ikke dette på alvor, hun mener jeg bare må komme meg ut mer og bli mer aktiv.

Anonymous poster hash: d271c...914

[AnonymBruker]

Bytte lege hvis hun ikke tar deg på alvor har akkurat samme problem med søvn selv har vært søvnutredning tatt blodprøver og mr men ingen lege finner noe galt med meg. Kansje me kronisk utmattelsesyndrom? Hvis du blir utmattet da. Har du noen problemer med å komme deg opp om morningen?

Anonymous poster hash: 3a0b4...397

[AnonymBruker]

Du får begynne å ha næringsdrikker i bakhånd, da får du i deg det du skal av næringsstoffer, selv om du ikke klarer å lage mat.

Du bør og begynne å notere ned:

Hvor mye du sover,

Hva du spiser,

Og hva du har gjort i løpet av dagen,

Samt hvilke bygg inger du har vært inne i.

Uten dette vil du ikke klare å finne noe mønster i problemet.

Anonymous poster hash: 7a37f...6ac

[AnonymBruker]

Bytte lege hvis hun ikke tar deg på alvor har akkurat samme problem med søvn selv har vært søvnutredning tatt blodprøver og mr men ingen lege finner noe galt med meg. Kansje me kronisk utmattelsesyndrom? Hvis du blir utmattet da. Har du noen problemer med å komme deg opp om morningen?

Anonymous poster hash: 3a0b4...397

Må nok det. Jeg er liksom konstant trøtt, ofte jeg ikke kommer meg opp fra sengen ja. Jeg har gått til butikken i halv-søvne i boxer og stor t-skjorte (jeg er overvektig for svarte!). Kjøpte med meg helt feile tinger, dette var tidlig om morgningen, jeg "våkent" i full panikk og trudde det var sent og butikken skulle stenge snart.

Etter det så tvinger ikke jeg meg selv til å gjøre noe som helst. Legger meg igjen bare.

Det er vanskelig å forklare, jeg er sliten, ufattelig sliten. Bare det å trekke pusten er slitsomt. Får ikke til å holde meg våken, altså å holde øynene oppe, sitte oppreist, se på TV eller gå. Men sovner ikke, for jeg er ikke trøtt nok til å sove.

Har mistenkt ME en god stund, men.. alle kriteriene er der og har gått igjennom listene over symptomer, alt stemmer. Når det står må ha minst 2 av de følgende symptomene osv, så stemmer alt.

Føler ME er en latskap-sykdom og er redd for å ikke bli tatt seriøst.

TS

Anonymous poster hash: d271c...914

[AnonymBruker]

Hva slags utredning får du? Psykolog-oppfølging?

Anonymous poster hash: 4be32...3c4

[AnonymBruker]

Hva slags utredning får du? Psykolog-oppfølging?

Anonymous poster hash: 4be32...3c4

psykolog. Og jevnlig til fastlege for blodprøver (folat og D vitaminmangel)

TS

Anonymous poster hash: d271c...914

[AnonymBruker]

Angsten og depresjonen er under kontroll, på grunn av psykolog og medisiner. Men ikke noe forandring på søvn-fronten for det.

TS

Anonymous poster hash: d271c...914

[AnonymBruker]

Det kan være jernmangel, vitaminmangel (for eks D-vitamin eller B12), Stoffskiftesykdom, ME, Dystymi, Depresjon osv osv.

Du trenger en tur til legen for å ta diverse blodprøver for å sjekke for mangler. Sånn som du beskriver kostholdet ditt, er det ikke umulig at det faktisk er mangel på viktige vitaminer og mineraler.

Anonymous poster hash: c6d9a...b63

[AnonymBruker]

Så ingen ordentlig utredning? Hva sier fastlegen og psykologen?

Anonymous poster hash: 4be32...3c4

[AnonymBruker]

Må nok det. Jeg er liksom konstant trøtt, ofte jeg ikke kommer meg opp fra sengen ja. Jeg har gått til butikken i halv-søvne i boxer og stor t-skjorte (jeg er overvektig for svarte!). Kjøpte med meg helt feile tinger, dette var tidlig om morgningen, jeg "våkent" i full panikk og trudde det var sent og butikken skulle stenge snart. Etter det så tvinger ikke jeg meg selv til å gjøre noe som helst. Legger meg igjen bare. Det er vanskelig å forklare, jeg er sliten, ufattelig sliten. Bare det å trekke pusten er slitsomt. Får ikke til å holde meg våken, altså å holde øynene oppe, sitte oppreist, se på TV eller gå. Men sovner ikke, for jeg er ikke trøtt nok til å sove. Har mistenkt ME en god stund, men.. alle kriteriene er der og har gått igjennom listene over symptomer, alt stemmer. Når det står må ha minst 2 av de følgende symptomene osv, så stemmer alt. Føler ME er en latskap-sykdom og er redd for å ikke bli tatt seriøst. TS Anonymous poster hash: d271c...914

søk også opp på noe som heter idiopatisk hypersomni de har vanskelig for å stå opp om morgenen de har også utmattelse som ofte er lik med me og de sover hele tiden http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_Happy.gif' alt=':)'>

Anonymous poster hash: 3a0b4...397

[AnonymBruker]

Så ingen ordentlig utredning? Hva sier fastlegen og psykologen?

Anonymous poster hash: 4be32...3c4

De sier at søvn har en sammenheng med angsten/depresjonen. Men det har jo vært slik siden tidlig barneskolen, også da jeg var baby så sov jeg unormalt mye.

De tar det ikke seriøst og mener jeg er lat, det er derfor jeg ikke får sove (bruker ikke nok energi).

Var en periode jeg var veldig aktiv, skole, kjøretimer, møter med fastlege, NAV og var mye med venner. Gjorde mer enn to ting på en dag. Sovnet på skolen (ble kalt Sleepy fordi jeg sovnet så ofte), kjøretimene ble avsluttet fordi jeg sovnet nesten bak rattet, vennene mine sluttet å ta kontakt fordi jeg var så sløv og trøtt når vi var sammen.

Fortsatt så fikk jeg null søvn, eller for mye, var alltid sliten.

Gråt hver kveld for jeg gruet meg sånn til neste dag, var så sliten.

Føler de bare ser på meg som lat, og at problemene er selvforskyldt.

TS

Anonymous poster hash: d271c...914

[AnonymBruker]

Hvis du på alle disse årene virkelig ikke har fått utredning bor du bytte fastlegr og klage på din nåværende.

Anonymous poster hash: 4be32...3c4