Celleprøve, vil ikke

[AnonymBruker]

Er det ikke fryktelig vondt? Det gjør jo vondt å presse inn en ta pong, jeg klarer ikke fatte hvordan de skal få hele spekel oppi dåsa...

Anonymous poster hash: fd87f...e86

[AnonymBruker]

det gjør ikke vondt men er heller ikke behageligt (noen synes det er behageligt).

var nettopp og tok dette selv for første gang, jeg var kjempe redd, akkurat som deg.

jeg fikk en liten valium pille til å ta rett før timen, det funket kjempe bra og jeg ble veldig rolig og ubekymret

Anonymous poster hash: 6f426...fc4

[AnonymBruker]

det gjør ikke vondt men er heller ikke behageligt (noen synes det er behageligt).

var nettopp og tok dette selv for første gang, jeg var kjempe redd, akkurat som deg.

jeg fikk en liten valium pille til å ta rett før timen, det funket kjempe bra og jeg ble veldig rolig og ubekymret

Anonymous poster hash: 6f426...fc4

Fikk du valium der, når du kom? Var dette hos fastlege eller gyn.?

Anonymous poster hash: 4df8e...02d

[AnonymBruker]

Høres veldig vondt ut. Jeg er veldig trang. Jeg har aldri gjort det selv om jeg er voksen. Men så har jeg lite seksuell erfaring, har ikke det noe å si?

Til hun som skrev at hun hadde livmorhalskreft: hvordan merket du det? Har du hatt mange partnere?

Jeg klarer virkelig ikke tanken på å få et sånt spekel opp, da jeg er veldig trang... Finnes det mindre spekel?

Anonymous poster hash: 391d8...8c1

[AnonymBruker]

Må man ta prøven, hvis man såvidt har hatt samleie? Hvis ingen mann har kommet helt inn i deg?

Anonymous poster hash: 391d8...8c1

[AnonymBruker]

Må man ta prøven, hvis man såvidt har hatt samleie? Hvis ingen mann har kommet helt inn i deg?

Anonymous poster hash: 391d8...8c1

Ja.

Man tar ikke den prøven for å sjekke graviditet.

Skjeden er laget for å kunne presse ut et babyhode, et spekel går fint sålenge man slapper av.

Pust rolig, klype gjerne i låret for å få en distraksjon.

Det tar omtrent ikke et minutt eigang, og er ikke smertefullt. Det kan "svi" bittelitt i ett sekund, men ubehaget er først og fremst psykisk.

Jeg gruer meg alltid litt, men skjønner ikke hva jeg gruet meg til i etterkant

Anonymous poster hash: 4edb1...686

[AnonymBruker]

Det finnes spekulum i flere str, så det er ikke noe problem. Det viktigste er at du klarer å slappe av.

Det er mest psykisk. Jeg hater å gå til gynekologen, utsetter det så lenge jeg kan. Men etter jeg har vært der synes jeg det var helt greit og jeg slipper å bekymre meg.

Anonymous poster hash: 899df...a0c

[AnonymBruker]

Har passert 30, og har aldri tatt celleprøve. Har ignorert det totalt.

Er "redd". Har ikke hatt samleie (har annen form for sex, er lesbisk) og er dermed ikke "åpen" der nede. Får ikke inn en tampong en gang. Det er grunnen til at jeg ikke går dit.

Har vært hos gynekolog en gang (for noe annet) og han måtte avslutte undersøkelsen på grunn av forholdene der nede. Jeg fikk beskjed om å gå hjem og "åpne" opp selv. Vel, det har ikkje skjedd.

Anonymous poster hash: fd319...975

[AnonymBruker]

Men må man ta celleprøve hvis man aldri har hatt en mann i seg? Evt bare en gang? Trodde det var det som kan føre til celleforandringer?

Anonymous poster hash: 391d8...8c1

[AnonymBruker]

Glemte i skrive at jeg har lest at de som har hatt mange partnere har høyere risiko for livmorhalskreft enn de som har hatt færre, så da må det jo være en sammenheng?

Anonymous poster hash: 391d8...8c1

[AnonymBruker]

Livmorhalskreft kommer fra et virus som er seksuelt overførbart. En jomfru trenger ikke ta slike undersøkelser.

Anonymous poster hash: a7ae9...b99

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år og har igjen fått påminnelse om celleprøve. Ifjor ignorerte jeg.

Vet veldig godt at det er for min skyld og at det ikke er vondt osv. All fornuftighet i meg sier at jeg bare skal bestille meg time og slutte å være så barnslig.

Men jeg er redd for alle mulige irrasjonelle ting, selv om jeg er fullstendig klar over at legen har vært borti alt mulig fra før. Han er forøvrig den mest omtenksomme og dyktige legen jeg noen gang har hatt.

Tenk om jeg faktisk har kreft? Tenk om jeg plutselig får mensen mens jeg ligger der? (til tross for at jeg aldri får "plutselig" mensen).

Tenk om jeg lukter vondt? Tenk om han oppdager en hel haug med andre feil hos meg? Tenk om han oppdager noe som kunne vært forhindret om jeg bare gikk for et år siden når den første påminnelsen kom?

Huff, kan noen bare komme med noen beroligende ord så jeg bare kan få ut fingern og bestille time.

Anonymous poster hash: 94248...e7a

Jeg var alltid redd for celleprøver. Men fikk barn tidlig, og da måtte jeg ta, og jeg fulgte det opp hele veien.

Husker at på en av celleprøvene så fikk jeg en telefon fra legen om at det var funnet noe galt på prøven, men de kunne ikke si hva, og at jeg måtte ta en ny. Jeg synes ikke det var noe greit at sykehuset ikke kunne skrive hva de hadde funnet. Jeg ble fryktelig engstelig. Fikk brev i posten etter den nye undersøkelsen. Der sto det: "Dette er ikke kreft, så ikke vær bekymret. Men det er funnet celleforandringer i høy grad, og at jeg hadde fått time for laserbehandling". Jeg fikk en time hos legen og. Og han forklarte meg at denne høye graden av celleforandring som var grad 3, - grad 4 er kreft etter hva jeg forsto, så måtte det tas med laser og da ville jeg mest sannsynlig aldri få tilbakefall, og alt ville bli bra igjen. Jeg var selvsagt veldig sjokket over det, men det ga meg en lærdom at celleprøver må tas, og at en må ikke ta sorger på forskudd. Ble enda mer takknemlig for hver dag i livet mitt etter dette. Og legen sa at han trodde at dette ville forandre tankene mine om livet i etterkant. Det stemte.

Det er nesten 8 år siden dette skjedde, og nå er jeg helt frisk. Aldri opplevd det igjen. Fikk forklaring at tester man seg en gang hvert 3 år, så er man ganske sikker på at man ikke får utviklet kreft, og at forstadiumet blir oppdaget såpass tidlig at man blir reddet i god tid før det er fare for livet.

Så jeg er fullt klar over at når jeg går på celleprøvetester nå så kan jeg føle meg helt trygg, og at jeg tar prøvene gjør helsen sikrere.

Trodde aldri at jeg skulle få celleforandringer men det skjedde. Hadde bare hatt en partner da det skjedde.

Anonymous poster hash: 282cf...95c

[AnonymBruker]

De har bittesmå spekulumer. De undersøker babyer som har blitt seksuelt misbrukt liksom, de kjører ikke på med "har nettopp født" spekulumet det.

Anonymous poster hash: 3da81...640

[AnonymBruker]

Glemte i skrive at jeg har lest at de som har hatt mange partnere har høyere risiko for livmorhalskreft enn de som har hatt færre, så da må det jo være en sammenheng?

Anonymous poster hash: 391d8...8c1

Obs: jeg hadde kun hatt en partner og fikk celleforandring grad 3, alvorlig grad!. Men stemmer at jo flere partnere har jo større er risikoen. Men jeg hadde kun hatt en partner da det skjedde.

Men kan trøste trådstarter med at hun må bare ta det med ro. Celleforandringer er forstadiet til livmorhalskreft,men tar hun det hvert 3 år, så går det ikke for langt, og man kan fjerne celleforandringer hvis de kommer før det blir kreft. Kreft er mer komplisert. Og legen sa at det tok ofte 7 år med celleforandringer før de utviklet seg til kreft. Så celleprøven blir kun tatt for å sikre deg for at de kan ta det før det utvikler seg til kreft. Altså forstadiet.

Jeg kan fortsatt få flere barn etter laserbehandlingen. Men jeg kunne velge selv om jeg ville ha dypere laser eller ikke. Jeg ville ha muligheten og tok kun vekk det laget der de ødelagte cellene var. Men mest sannsynlig vil jeg aldri få problemer igjen. Men hadde jeg tatt den dypeste hadde jeg vært garantert at det ikke ville skje igjen, men da måtte jeg være ferdig med barn.

Slapp av trådstarter. Dette går så bra så Vit at legene er flinke med dette, og at det eneste du skal gjøre er å sikre helsen din før noe kan utvikle seg til noe ille

Anonymous poster hash: 282cf...95c

[AnonymBruker]

Jeg har reservert meg mot innkallelser. Det er bare å sende de en mail og skrive at man ønsker å reservere seg

Anonymous poster hash: 9076d...33a

[AnonymBruker]

Obs: jeg hadde kun hatt en partner og fikk celleforandring grad 3, alvorlig grad!. Men stemmer at jo flere partnere har jo større er risikoen. Men jeg hadde kun hatt en partner da det skjedde.

Men kan trøste trådstarter med at hun må bare ta det med ro. Celleforandringer er forstadiet til livmorhalskreft,men tar hun det hvert 3 år, så går det ikke for langt, og man kan fjerne celleforandringer hvis de kommer før det blir kreft. Kreft er mer komplisert. Og legen sa at det tok ofte 7 år med celleforandringer før de utviklet seg til kreft. Så celleprøven blir kun tatt for å sikre deg for at de kan ta det før det utvikler seg til kreft. Altså forstadiet.

Jeg kan fortsatt få flere barn etter laserbehandlingen. Men jeg kunne velge selv om jeg ville ha dypere laser eller ikke. Jeg ville ha muligheten og tok kun vekk det laget der de ødelagte cellene var. Men mest sannsynlig vil jeg aldri få problemer igjen. Men hadde jeg tatt den dypeste hadde jeg vært garantert at det ikke ville skje igjen, men da måtte jeg være ferdig med barn.

Slapp av trådstarter. Dette går så bra så Vit at legene er flinke med dette, og at det eneste du skal gjøre er å sikre helsen din før noe kan utvikle seg til noe ille

Anonymous poster hash: 282cf...95c

TS her. Tusen takk for dette innlegget. Dette var veldig beroligende å lese Det er vel de eventuelle resultatene som har forhindret meg i å gjøre det tidligere.

Takk

Anonymous poster hash: 94248...e7a

[AnonymBruker]

Jeg har reservert meg mot innkallelser. Det er bare å sende de en mail og skrive at man ønsker å reservere seg

Anonymous poster hash: 9076d...33a

Det ville jeg aldri ha gjort. For jeg fikk beskjed på sykehuset at de som ikke går på slike kontroller som oftes får utviklet kreft, fordi de ikke får sjans å oppdage det før vedkommende får smerter og problemer. Og det er som oftest de som dør av kreften også. Det er de som ikke går på kontrollene slik at forstadiumet til kreft blir oppdaget i tide. Men selv om man har celleforandringer så betyr ikke det at det behøver å bli kreft, men de tar det vekk forsikret skyld hvis graden av forandringer er høy.

Anonymous poster hash: 282cf...95c

[AnonymBruker]

Det ville jeg aldri ha gjort. For jeg fikk beskjed på sykehuset at de som ikke går på slike kontroller som oftes får utviklet kreft, fordi de ikke får sjans å oppdage det før vedkommende får smerter og problemer. Og det er som oftest de som dør av kreften også. Det er de som ikke går på kontrollene slik at forstadiumet til kreft blir oppdaget i tide. Men selv om man har celleforandringer så betyr ikke det at det behøver å bli kreft, men de tar det vekk forsikret skyld hvis graden av forandringer er høy.

Anonymous poster hash: 282cf...95c

Men må man gjøre dette hos fastlegen sin?

Anonymous poster hash: 9076d...33a

[AnonymBruker]

Jeg var også sånn i mange år helt til legen måtte nedi der uansett for å sjekke noe annet som var utenpå. Da hoppa jeg rett og slett i det uten å tenke meg om og spurte om hun kunne ta celleprøve i samme slengen.

Det var nesten skuffende enkelt. Her hadde jeg grua meg i mange år også var det verken vondt eller noe. Litt ubehagelig å få inn spekulumet siden jeg spente meg, men det gikk helt fint.

TS, bare gjør det! Det er absolutt verdt det

Anonymous poster hash: 5900c...3f8

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for dette innlegget. Dette var veldig beroligende å lese Det er vel de eventuelle resultatene som har forhindret meg i å gjøre det tidligere.

Takk

Anonymous poster hash: 94248...e7a

Fint at innlegget var beroligende å lese. Jeg var alltid som deg: livredd celleprøver! Og jeg vurderte å slutte å ta slike. Men hvis jeg hadde sluttet å ta dem, hva kunne ha skjedd da? Hvordan hadde helsen min vært i dag? Hadde jeg levd?

Jeg er kjempeglad for at jeg tok den prøven, selv om jeg ble helt hysterisk da jeg fikk vite at noe var galt. En spesialist innen kvinnesykdommer, beroligget meg veldig. Han fortalte meg at de som tar celleprøver hvert 3 år dør som oftest aldri av livmorhalskreft. De får som oftest ikke kreft. Grunnen er at de tar prøven for å oppdage den før den blir kreft. Så jobben til oss kvinner som ønsker å være trygg er å teste oss regelmessig.

De som ikke tar den kan derimot være redde. For de kan utvikle kreft, uten at den er stoppet. Det tar som oftest 7 år å utvikle kreften fra de første celleforandringer.

Jeg er 8 år etter laseren, helt frisk!. De tok bare å fjernet celleforandringene med laser - gjorde ikke vondt engang. De gjorde det på bare noen minutter, og så var alt bra! Og nå er jeg sikrere enn noen gang sier de. Mest sannsynligvis vil jeg aldri få celleforandringer igjen. Det er svært sjelden det skjer etter laser.

Slapp av! Og tenk på det jeg sa. Ikke dropp legetimen. For tenk om du en gang fikk sterke smerter i underlivet og så sa de at de kunne ha løst saken enkelt med noen minutters laser hvis du hadde gått hver 3 år til lege.

Tenk på den og nyt hver dag! Og etter dette er ikke jeg redd å ta nye prøver. Jeg er veldig glad for å få tatt de for da føler jeg meg trygg!. Det er kun for tryggheten sin del man tar den! Husk det!

Anonymous poster hash: 282cf...95c