Psykriatiske sykepleiere

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg går gjennom en "midtlivs-krise" i en alder av 20..

Jeg vet at det er ganske normalt, at man går gjennom slike "kriser" i overgangsfaser. (Fra barn til ungdom, ungdom til ung voksen, ung voksen til eldre voksen osv.)

Jeg tok kontakt med legen min for å få en psykolog å snakke med etter å ha gått rundt i nesten år med denne "krisen" min. Tenkte da selvsagt bare å få sortert litt tanker osv. Snakke med noen som kunne lytte til meg, og kanskje veilede meg litt.. En slags "krykke" i denne vanskelige perioden min da.

Ble da sendt til en psykriatisk sykepleier og jeg fikk rett og slett sjokk! Jeg følte meg elendig mottatt og jeg blir rett og slett litt skremt...

Jeg forklarte situasjonen min, men ble ikke møtt med forståelse i det hele tatt! Istedet ble jeg fortalt ting som jeg var fult klar over fra før, og denne sykepleieren lyttet ikke til jeg sa i det hele tatt.

Fikk med meg et skjema på over 30 (!!) sider, hvor jeg skulle fylle ut div. spørsmål og svare på en skala fra 1-4.

Jeg så overhode ikke NOE poeng i å fylle ut skjemaet, og ble helt ærlig skikkelig sliten og deppa av å sitte å fylle ut skjemaet. Forklarte også da jeg kom neste gang, at jeg følte at det ble feil i forhold til meg, og at det skjemaet ikke passet meg. Fikk da beskjed om at det var viktig slik at han kunne finne ut hva slags personlighet jeg hadde, og hva slags diagnoser han skulle sette osv.

Jeg sa til han "men jeg er ikke syk?"

Og da svarte han: "jo, det er jo derfor du er her."

Eh, er det virkelig slik dette systemet er? I såfall er det jo ikke rart at det er så mye psykisk "sykdom".. (altså, jeg tviler ikke på at noen faktisk er syke, men jeg tror veldig mange blir feil-diagnosert. og det er jo klart at man kan bli syk, når man får høre at "du er syk!" hele tiden.)

Jeg kan bekrefte 100% at jeg IKKE er syk.

Jeg har en dårlig periode i livet mitt nå, men syk er jeg ikke. Og jeg kjenner at jeg blir ganske skremt og ikke minst sint over at denne sykepleieren ikke tar seg tid til å snakke ordentlig med MEG, lytte til MEG, og finne ut hvem jeg er gjennom en samtale, istedet for å gi meg et tykt skjema som liksom skal fortelle hvilken "sykdom" jeg har..?

Ble også veldig satt ut over at han var så rask til å fortelle meg at jeg var syk, selv om det var 2.gangen jeg møtte han.. Altså, alvorlig talt, dette er skremmende!

Har snakket med flere venner av meg som også har vært i kontakt med psykriatiske sykepleiere, og nesten alle har negative erfaringer med dem.

Føler veldig mange sykepleiere er alt for raske med å sette diagnoser, og gi ut medisiner ogsånn.. Det er en skam. rett og slett.

Følte bare at jeg måtte få ut dette... Er så oppgitt over at det skal være så vanskelig å bare få snakket med noen, uten å bli dømt, diagnosert eller medisinert.

Og bare for å ha sagt det også: jeg kommer aldri til å møte opp hos denne sykepleieren igjen. Er kanskje ikke syk nå, men jeg kommer til å bli det, om jeg fortsetter hos han.

Hva tenker dere? Har dere lignende oppplevelser?

Anonymous poster hash: 4771e...a6d

[AnonymBruker]

Du har en krise, og den og eventuelt andre problemer må utredes om du skal ha hjelp, så enkelt er det.

Anonymous poster hash: c7f27...c62

[AnonymBruker]

Hvorfor er emnet i dette tråden "psykiatriske sykepleiere"? Alle psykiatriske sykepleiere er ikke en og samme person på samme måte som alle psykologer. Selv har jeg gått til psykiatrisk sykepleier og hun var helt fantastisk

Anonymous poster hash: 36bdb...559

[AnonymBruker]

Forøvrig blir det som å si "jeg har influensa, men jeg er ikke syk!!". Har du influensa er du syk og så blir du frisk. Har du psykisk sykdom kan dette også vare bare over en kort periode.

Anonymous poster hash: 36bdb...559

[AnonymBruker]

Hvorfor er emnet i dette tråden "psykiatriske sykepleiere"? Alle psykiatriske sykepleiere er ikke en og samme person på samme måte som alle psykologer. Selv har jeg gått til psykiatrisk sykepleier og hun var helt fantastisk

Anonymous poster hash: 36bdb...559

har aldri sagt at alle er en og samme person? herregud, mennesker er jo forskjellig, noen er flinke, andre ikke.

veldig fint at du har så positive opplevelser! men nå var det jo ikke det som var temaet heller.. greia er at jeg har snakket med mange, og nesten alle har en eller annen historie om at de enten ble feil-medisinert, dømt, eller hadde generelle negative opplevelser med psykriatiske sykepleiere. Ikke ta deg så nær av at jeg forteller min historie?

Anonymous poster hash: 4771e...a6d

[AnonymBruker]

Forøvrig blir det som å si "jeg har influensa, men jeg er ikke syk!!". Har du influensa er du syk og så blir du frisk. Har du psykisk sykdom kan dette også vare bare over en kort periode.

Anonymous poster hash: 36bdb...559

hvorfor skal man alltid være så fokusert på diagnoser?

Anonymous poster hash: 4771e...a6d

[AnonymBruker]

wow! så utrolig uprofesjonelt av han! Jammen glad jeg aldri har vært borte i slike selv, var nemlig gjennom "hele pakka" på ungdomsskolen, og hadde nok i taklet slik behandling...

Anonymous poster hash: 8f1f7...bcb

[AnonymBruker]

wow! så utrolig uprofesjonelt av han! Jammen glad jeg aldri har vært borte i slike selv, var nemlig gjennom "hele pakka" på ungdomsskolen, og hadde nok i taklet slik behandling...

Anonymous poster hash: 8f1f7...bcb

takk for litt forståelse her.. Godt at det ikke bare er jeg som synes han var uprofesjonell...

Anonymous poster hash: 4771e...a6d

[AnonymBruker]

Forøvrig blir det som å si "jeg har influensa, men jeg er ikke syk!!". Har du influensa er du syk og så blir du frisk. Har du psykisk sykdom kan dette også vare bare over en kort periode.

Anonymous poster hash: 36bdb...559

men jeg har ingen psykisk sykdom. Er ikke deprimert. Kan ikke behandles for at jeg vokser psykisk?

Stress ang. jobb og fremtid og det at jeg har AAAALT for mange tanker, er ikke en sykdom.

Anonymous poster hash: 4771e...a6d

[AnonymBruker]

hvorfor skal man alltid være så fokusert på diagnoser?

Anonymous poster hash: 4771e...a6d

For å finne ut hvilke problemer du har, finne behandlinger som kan hjelpe deg, og begrunne det at det brukes ressurser på å hjelpe deg.

Anonymous poster hash: c7f27...c62

[AnonymBruker]

men jeg har ingen psykisk sykdom. Er ikke deprimert. Kan ikke behandles for at jeg vokser psykisk?

Stress ang. jobb og fremtid og det at jeg har AAAALT for mange tanker, er ikke en sykdom.

Anonymous poster hash: 4771e...a6d

Dersom du ikke takler livet og reagerer på mistilpassede måter i en sånn grad at du trenger hjelp så har du et problem, hvorvidt du kaller problemet sykdom eller ikke spiller liten rolle.

Anonymous poster hash: c7f27...c62

[AnonymBruker]

takk for litt forståelse her.. Godt at det ikke bare er jeg som synes han var uprofesjonell...

Anonymous poster hash: 4771e...a6d

Er jo ingen tvil om at han er det, etter min mening hvert fall! Du prøver jo til og med å si at det er skjedd en misforståelse, men han prøver ikke engang å høre etter hva du sier, er ikke det trossalt JOBBEN hans? Burde da være fullt mulig å snakke med en psykolog uten at man blir sendt direkte til en psykiater og må fylle ut et skjema med 200 spørsmål... Til og med når livet er bra og alt er på stell, kan det være fint å snakke med en psykolog! Man trenger slettes ikke være syk eller deprimert, noen ganger er det bare godt å kunne få snakket ut om ting

Anonymous poster hash: 8f1f7...bcb

[Bettina82]

En psykiatrisk sykepleier kan hverken gi diagnose eller skrive ut medisiner.

[AnonymBruker]

Burde da være fullt mulig å snakke med en psykolog uten at man blir sendt direkte til en psykiater og må fylle ut et skjema med 200 spørsmål... Til og med når livet er bra og alt er på stell, kan det være fint å snakke med en psykolog!

Anonymous poster hash: 8f1f7...bcb

Psykologer utreder for det psykisk sykdom selv, det er en del av jobben. Om du ønsker en profesjonell å snakke med til tross for at du egentlig er frisk, har det bra og fungerer godt bør du gå til privatpsykolog heller enn å ta opp tiden til offentlige psykologer og gjøre ventelistene lengre for de som faktisk trenger hjelp.

Anonymous poster hash: c7f27...c62

[AnonymBruker]

Alle som trenger psykisk helsehjelp får en arbeidsdiagnose (ref psykologen min), det betyr ikke at diagnosen er permanent eller uten endringsmuligheter. Det er for å gi den/de som skal jobbe med deg mylighet til å vite hvilken behandling og teerapi de skal gi deg. Svarte også på masse skjema da jeg begynte hos psykolog, det er helt vanlig. En psykiatrisk diagnose kan være forbigående på samme måte som en somatisk, f.eks tilpassningsforstyrrelse, som det kan høres ut som du har. Hvis du nekter skjema og utredning og bare vil ha en klagevegg, så er ikke psykiatrien rett sted, da må du bruke en venninne. Psykiatrien gir deg arbeidsverktøy som du må jobbe med for å bli bedre, men da må de kartlegge hva som tenkes å tjene deg best først. Hadde du visst det selv hadde du ikke blitt henvist.

Anonymous poster hash: a686a...89a

[AnonymBruker]

Hvorfor klager du når noen forsøker å hjelpe deg? Er du klar over hvor heldige vi i Norge er som får hjelp..? I de fleste andre land utenfor Europa kan man bare glemme det...

Anonymous poster hash: 4584d...b7c

[Gjest LilleTusenfryd]

Du vil til psykolog, en spesialist innenfor psykiatri, men mener du ikke er psykisk syk.

Dette kan være en fase i livet ditt. Om jeg har vondt i magen av blindtarmsbetennelse, betyr ikke det at jeg ER vondt i magen. Hverken nå eller for evig og alltid. Imidlertid er det en fase av livet mitt, inntil betennelsen er lindret - så er jeg "frisk" igjen etterpå.

Man kan på en måte ikke henvende seg til hjelpen, for så å ikke ville benytte seg av deres utredningsmetoder. Jeg forstår selvsagt godt at du føler du ikke ble møtt på en okey måte - og DET er et helt annet kapittel. Stusser likevel over din benektelse overfor at du feiler noe som helst.

Som noen sa her - diagnose MÅ du ha. Om det så bare er "kortvarig livskrise" liksom, om noe hadde hett det. Men NOE er det.

[AnonymBruker]

Dette kunne ha vært min historie TS.

Har opplevd omtrent det samme, måtte søke hjelp til å få sortert en voldtekt. Jeg var heller ikke syk, men trengte proff hjelp i en periode.

Det var så uproft at jeg gremmes, også sykepleier. Hun var distre og glemsom. Husket ikke hvorfor jeg var der og ble vekk uten å gi beskjed, sittet å ventet på den dama litt for lenge.

Fikk også et skjema, men det nekta jeg. Ingen som kan vurdere et menneske etter et skjema! Det må det menneskelig kontakt og kommunikasjon til.

Jeg forlangte en psykolog og fikk det.

Da kom hjelpa fra en mann som var kongedyktig.

Be om å få en psykolog, så tenker jeg du merker en annen profesjonalitet.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 73397...a23

[AnonymBruker]

For det første; psykiatriske sykepleiere jobber med samtaleterapi på samme måte som psykologer. Selv om de har en annen utdannelse, betyr ikke det ar det er en dårligere utdannelse. Det er svært vanlig at både psykiatriske sykepleiere og kliniske sosionomer jobber som terapeuter på DPS. Tidligerere i tråden er det sagt at psykiatriske sykepleiere ikke kan sitlle diagnoser, dette er FEIL. Det stemmer dog at de ikke kan skrive ut medisiner (men det kan ikke psykologer heller).

Det høres ikke ut som om dere fikk helt kjemi eller at behandler forstod din situasjon. Jeg vil anbefale deg at du ringer til DPS og ber om å få en ny behandler, for du sier jo selv at u trenger hjelp.

Behandler må uansett vite hva som feiler deg for å klare å hjelpe deg, og å foreta en kartlegging av din situasjon er helt nødvendig for videre behandling. Jeg håper du klarer å være litt mer åpen til behandling hos en ny behandler, slik at du kan få hjelp.

Anonymous poster hash: 2beed...425

[AnonymBruker]

Det virker som om du har misforstått litt hva en psykolog er til for, iallfall en offentlig. Man har ikke kapasitet til å ta imot alle som trenger noen å prate med fordi man føler seg stresset. Det er en del som beveger seg mot selvmord, sulter seg ihjel, faller utenfor arbeidslivet osv som trenger den psykologhjelpen.

Er det noen andre mennesker du kan snakke med?

Eller noen forum du kan lage tråder på?

Rådgiver eller lignende på universitet?

Du kan prøve å fortelle mer tydelig at du ikke vil ha en diagnose, du vil bare snakke litt om midtlivskrisen din. Kanskje sykepleieren vet om andre tjenester som passer ditt behov bedre.

Anonymous poster hash: 4f1cb...b92