Gå til innhold

Anskaffe hund når man har små barn?


Gjest Adelita

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Har ikke vært i den situasjonen selv, men oppdretteren av min lille har små barn og hund. De har jo hatt hund i mange år og barna er nå ca 4, 6 og 13 sånn omtrent. På det meste har de hatt tre hunder fast og valper innimellom i tillegg. Har gått helt fint det.

Men man bær kanskje ikke velge den rasen som trenger aller mest mosjon da tiden ofte ikke strekker helt til i så måte med to små som skal ha sitt.

Også viktig at man tar seg tid til å gå på kurs og dressere hunden skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frysepulver

Mine foreldre gikk til anskaffelse av en engelsk setter da jeg gikk i 3. klasse, og da søsteren min var ett år (to år senere) kom setter nr. to i hus. Dette har aldri medført noen problemer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frysepulver
Takk for svar.

Jeg har lurt litt på Cavalier King Charles Spaniel. Vil uansett ha en tispe.

Det viktigste for meg er at hunden er vennlig, hengiven, uredd og glad i å være i aktivitet.

Hadde jeg vært barnløs hadde jeg valgt en annen rase, men med barn er der nye hensyn å ta.

En kollega av meg har en slik - og en fire år gammel sønn. Hun har aldri sagt noe negativt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner mange småbarnsforeldre med hund, og har aldri hørt at det skulle være noe problem. Her i huset har det alltid vært hund, helt fra ungene var nyfødte og til nå. Får en baby i september, og har overhodet ikke tenkt på at det blir noe problem. Vi har fem hunder, BC og fuglehund bl a. Tror heller ikke rasen spiller så stor rolle, det viktigste er at dere har tid til å oppdra hunden i tillegg til ungene. Jeg tror foressten også at barn har veldig godt av å vokse opp i et hjem med dyr:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå har jeg to barn, en på 4 år og en på snart 8 mnd. Ville det være fullstendig galskap å bringe en valp inn i familien på dette tidspunktet?

Det man bør tenke er at hunden krever like mye som ett barn til, og derfor anbefales det ca 2 års aldersforskjell på barn og hund. Spedbarnstid og valpetid krever mye, så dersom det kan unngås kan det være greit å ta det hver for seg. Men det er jo ikke absolutt, og det kommer jo også an på hvor krevende barn du har, og hvordan hund du vil ha. Jeg ville kanskje uansett ventet til minste var rundt året, men det kan jo fort ta 4mnd+ å finne den riktige valpen for deg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Deception
Har også lurt litt på langhåret collie. Synes de virker som utrolig snille og rolige hunder?

Nåja, det bor flere i nabolaget her, og maken til gneldrete bikkjer... I tillegg krever de nok endel aktivisering for å være lykkelige og rolige. Jeg synes cavalier var et godt forslag, men det er til syvende og sist smak og behag.

Jeg har selv lyst på en gordonsetter til, til tross for at jeg av og til får magesår av ham vi allerede har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elastica

Vi fikk vår boxergutt da eldstemann var 15 måneder, og maken til snillere og mer tålmodig hund skal man lete lenge etter. (Ja, alle hundeeiere sier det om sine egne hunder...).

Jeg er ikke enig i at man må ha to års forskjell på barn og hund. Når man har baby, er man ofte likevel hjemme, og det kan være praktisk å være hjemme når valpen er liten. Vi fikk nr. to da hunden var åtte måneder, og jeg syns også dette gikk storartet.

Nå venter vi på hund nr. to - og jeg og resten av gutta i familien gleder seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lazuli

Uansett hvordan hund du velger, så er det viktig at barna ikke forstyrrer den når den sover. En valp trenger mye søvn, og blir ikke tilfreds om den blir vekket av unger som vil leke med den når de ønsker det. En utilfreds hund lager mye støy og skaper ofte problemer som fører til at eieren mister kontrollen over den.

Dette var sikkert unødvendig å legge til, men syns dette er så viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Elastica

Da vi fikk hunden i hus brøt vi nok noen av de reglene som finnes for hvordan man skal behandle valper. Blant annet lot vi gutten vår gå bort til valpens seng, selv om han av og til sov. Vi ga valpen selvsagt ro i perioder, men siden jeg visste at det kom til å være et hus med uro fra barn, var vi ikke så nøye på å gi valpen den roen som ble anbefalt. Resultatet av dette er at hunden idag tåler alt. Hvem som helst kan gå bort til ham mens han ligger i kurven (det skjer ikke så ofte, han er så sosial og vil helst hilse på alle), og han skvetter ikke til dersom noen av ungene går bort til ham mens han sover. Jeg vet at han i utgangspunktet er en rolig hund, som tåler veldig mye, og han skvetter aldri. Min teori er selvsagt at han er blitt slik fordi vi aldri dyrket de sære sidene ved ham. Sannsynligvis hadde han vært sånn uansett. :ler:

Dessuten har vi bevisst aldri gitt ham "matro". Han har blitt fratatt matfatet, slik man anbefaler, i tillegg til at jeg har latt ungene være ute i hagen mens han spiser. Den yngste hadde til og med en periode hvor han tok brød o.l. fra fatet til hunden mens han spiste. Dette er og har aldri vært noe problem, og jeg ser at vårt arbeid med å ta fra han matfatet har ført til at han ikke viser aggressive tendenser overhodet i slike situasjoner. Til og med kjøttben kan ungene plukke ut av munnen hans.

Man skal selvsagt gi valpen ro når den trenger det, men jeg har ikke noe tro på de som oppdrar hunden slik at den forholder seg til sengen sin som et sted den overhodet ikke kan bli forstyrret. Det har jeg sett eksempler på, og det er ikke alltid like greit.

Det er fantastisk å vokse opp med dyr. Guttene mine elsker hunden, og hunden elsker dem. De leker sammen, og han er både varsom og beskyttende. Da den minste var baby lå han på lammeskinn på gulvet og nøt varmen fra hunden som kroket seg rundt ham. Han tok tak i leppene til hunden da han lærte å reise seg, og hunden var like tålmodig da han tok tak i han da han lærte å gå. De er rørende, de dyrene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Adelita_*
Gratulerer! Hvilken rase?

Langhåret collie. :)

Nok aktivisering er ikke noe problem å få til. Har som sagt hatt hund tidligere og vet en del om hva de trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en gutt på 4 år og en berner sennen hann hund. Den er utrolig snill og går veldig godt sammen med barn. I aug. blir hunden 1 år og vi får en baby da. Ikke helt planlagt at det skulle bli så liten aldersforskjell mellom hund og baby, og jeg har vært litt skeptisk til dette. Men nå ser jeg hvor rolig han allerede har blitt. Dette skal vi takle uansett. Tror barn har veldig godt av og vokse opp med dyr generelt! Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Da vi fikk hunden i hus brøt vi nok noen av de reglene som finnes for hvordan man skal behandle valper. Blant annet lot vi gutten vår gå bort til valpens seng, selv om han av og til sov. Vi ga valpen selvsagt ro i perioder, men siden jeg visste at det kom til å være et hus med uro fra barn, var vi ikke så nøye på å gi valpen den roen som ble anbefalt. Resultatet av dette er at hunden idag tåler alt. Hvem som helst kan gå bort til ham mens han ligger i kurven (det skjer ikke så ofte, han er så sosial og vil helst hilse på alle), og han skvetter ikke til dersom noen av ungene går bort til ham mens han sover. Jeg vet at han i utgangspunktet er en rolig hund, som tåler veldig mye, og han skvetter aldri. Min teori er selvsagt at han er blitt slik fordi vi aldri dyrket de sære sidene ved ham. Sannsynligvis hadde han vært sånn uansett. :ler:

Dessuten har vi bevisst aldri gitt ham "matro". Han har blitt fratatt matfatet, slik man anbefaler, i tillegg til at jeg har latt ungene være ute i hagen mens han spiser. Den yngste hadde til og med en periode hvor han tok brød o.l. fra fatet til hunden mens han spiste. Dette er og har aldri vært noe problem, og jeg ser at vårt arbeid med å ta fra han matfatet har ført til at han ikke viser aggressive tendenser overhodet i slike situasjoner. Til og med kjøttben kan ungene plukke ut av munnen hans.

Man skal selvsagt gi valpen ro når den trenger det, men jeg har ikke noe tro på de som oppdrar hunden slik at den forholder seg til sengen sin som et sted den overhodet ikke kan bli forstyrret. Det har jeg sett eksempler på, og det er ikke alltid like greit.

Det er fantastisk å vokse opp med dyr. Guttene mine elsker hunden, og hunden elsker dem. De leker sammen, og han er både varsom og beskyttende. Da den minste var baby lå han på lammeskinn på gulvet og nøt varmen fra hunden som kroket seg rundt ham. Han tok tak i leppene til hunden da han lærte å reise seg, og hunden var like tålmodig da han tok tak i han da han lærte å gå. De er rørende, de dyrene!

Bra skrevet! Og skulle nesten tro det var min første hund det var snakk om :lol:

Alle mine hunder har vært vant til at småbarn har plukket mat ut av munnen på dem og klatret oppå dem, og de har vært veldig trygge og glade sammen med barn. Leonbergerne har jeg imidlertid måttet passe litt på når de har vært valper/unghunder og har lekt med små barn, siden de kan oppføre seg som buldosere og velte alt de kommer over bare med en sving med halen :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elastica

Da vi fikk valp var jeg hjemmeværende med barn, og var veldig glad for det.

I morgen skal vi hente hund nummer to, *veldig spent*, og nå jobber vi begge. Det er imidlertid ikke en valp, men en halvannetåring. Jeg tror mannen min må ta ham med på jobb innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...