Løse bikkjer

[Gamal]

Jeg var ute og gikk tur med bikkja, som alltid går i bånd. På turen treffer jeg to andre hundeeiere som lar bikkjene gå løse, til tross for båndtvang. Den ene bikkja går det greit med, det er ei tispe og de hilser i høflige former. Den andre er en hann. Det er min også, og begge begynner å briske seg. Jeg gjør eieren av den løse hunden oppmerksom på at stemningen er litt spent og at jeg vil at hun skal kontrollere sin hund, som forøvrig er dobbelt så stor som min. Dette blir avvist med henvisning til at bikkja ikke er agressiv. Hvorpå den går til angrep på min.

Umiddelbart tupper jeg til den, og da den ikke gir seg gjør jeg det en gang til, litt hardere. Og da gir den seg. Det gjør imidlertid ikke eieren, som aldri har opplevd noe verre. Bikkjer må nemlig få utfolde instinktene sine, og i dette tilfellet var instinktet å gå løs på bikkja mi. Skulle jeg følge samme logikken, skulle jeg latt bikkja mi jage rådyr året rundt, uavhengig av kalving eller snøforhold, for instinktet er å spore og jage.

Dette siste var egentlig en digresjon, for bikkja er en sprek turkamerat som aldri får fulgt instinktene lenger enn til sporing med meg på slep. Jeg liker imidlertid ikke å sparke etter noen som helst, og egen dressur av bikkje handler om belønning, ros og kos. Har tatt den i nakken et par ganger når den har vist sterkt uønska atferd, men det handler om å ta i nakken og uhyre sjelden.

Hvordan skal en egentlig reagere når andres bikkjer går til angrep og en selv ikke er særlig interessert i å måtte ta turen til veterinær for å flikke på bikkja fordi andre må la sine løse bikkjer få utfolde instinktene sine på bikkja di?

[Merneith]

Må følge med på denne tråden.

Jeg er kjempepopulær blant hunder. Noe som passer veldig dårlig siden jeg nesten får pustestans av hundeallergener.

Senest i går så måtte jeg nærmest slå til en hund med paraplyen min, til eierens store forargelse, hunden "er jo ikke farlig!". Arg..noen hundeeiere altså.

[Gjest vimselot]

Synes faktisk du gjorde det rette ved å sparke bikkja (men du glemte å sparke eieren).

Jeg er ikke redd hunder, bortsett fra når jeg går tur med andres bikkjer, men mindre når jeg går med Lady. Har lært Lady da (han er en hannhund, har bare kalt han Lady her og etter det er det blitt sånn), at vi går en annen vei når vi møter bikkjer han ikke kjenner.

Han er svært kranglete selv, men noen er større enn han. To ganger har han havnet i slosskamp, men ingen ble alvorlig skadet. Har aldri sparket en hund, men vet at min far har gjort det for ikke lenge siden, da han og en venninne gikk på tur med en tispe med løpetid og en svær hannhund kom og skulle vise seg og ikke ga seg heller.

Men Lady gir seg ikke, når han treffer hannhunder han ikke liker i området. Jeg avleder han osv. og det hjelper litt. Jeg er jo sjefen/lederen, men han knurrer likevel.

Lady bor hos eks, så jeg har han sjelden her. Men jeg passer noen ganger andres hunder.

Hunden er snill. osv er bare tull. Selvfølgelig er alle hunder snille i grunnen, men har eieren kontroll? Traff en hannhund med førerhundsele på sammen med Lady, og jeg ville bare gå forbi. Det var en hund på opptrening, og dama sa at bare la de lukte, og kommanderte førerhunden på plass da hunden reiste seg. Hun sa det var god trening å møte andre hunder. De godtok hverandre og syntes det var kjedelig, virket det som.

Å ta hunden i nakken, synes jeg ikke noe om. Sikkert flere som vil svare her, så jeg orker ikke utdype det nå.

Eieren har kontroll, jadda. Jeg har sett det. Jeg hadde en tispe før, og hadde kontroll. Hun var verdens snilleste og lydig, og kunne alltid gå løs og fulgte alle mine signaler. Jeg bruker mer kroppspråk enn ord jeg da...uten å ta hunden i nakken.

Men om jeg ville sparket om det var nødvendig. Ja, jeg tror det hvis jeg ikke hadde annen mulighet.

Endret 16. mai 2007 av vimselot

[Eføy]

Dette er en problemstilling jeg selv også tenker på stadig vekk. Jeg går alltid med hunden min i bånd, men hva om det kommer en løs hund som går til angep?

Eller som jeg nå har opplevd tre ganger i løpet av noen dager, at hundeeiere sier hunden ikke er aggressiv, for deretter å gjøre alt den kan for å fly på bikkja mi..(men da er de gudskjelov i bånd)

Jeg tror jeg hadde reagert på akkurat samme måte som du gjorde, Gamal.

Endret 16. mai 2007 av Eføy

[Betsy]

Selvfølgelig skal man ikke gjøre mer enn hva som er nødvendig for å stanse et angrep, men jeg melder meg glatt inn i klubben som mener du var i din fulle rett til å "tuppe til" den andre hunden.

Hva som er "riktig" og ikke i slike situasjoner er ikke bestandig like enkelt å bedømme. Jeg har opplevd angrep på hunden min også, og jeg ble først veldig sint og deretter nærmest hysterisk redd... Ikke alltid like lett å holde hodet kaldt da!

[Ugla]

Synes faktisk du gjorde det rette ved å sparke bikkja (men du glemte å sparke eieren).

←

For å sette det på spissen... Ja, enig!

[Gamal]

Jeg synes dette er litt vanskelige greier. For det første er jeg like lite interessert i å skade andres bikkjer som jeg er i at min skal skades av andres. For det andre er jeg også litt usikker på i hvilken grad bikkjene skal "ordne opp" seg i mellom, dvs krangle seg fram til hvor en hører til i hierarkiet. Vet at det er mange som mener dette er viktig, men klarer ikke helt å forstå hvorfor dette er viktig for bikkjer som kanskje treffes en gang i halvåret, og vet egentlig heller ikke om jeg mener at det er et poeng i det hele tatt.

I dette tilfellet ble det argumentert med at "instinktet" er å dominere, men hundehold handler jo i det store og hele om å foredle de instinktene man mener en rase skal ha og ellers sosialisere dyret så godt det lar seg gjøre - det vil si å la vår sosiale kontroll styre instinktene. Ellers ville det være bikkjene som satte dagsorden for samlivet mellom folk og bikkjer?

Nå vel, konklusjonen er vel at det blir om å gjøre å finne en ny favoritt blant mulige turløyper og å unngå løse bikkjer og "instinktive" eiere...

[enois]

Jeg også opplevde noe ekkelt her en dag. Jeg satt i bilen til samboeren min, på passasjersiden, han sto utenfor sin dør og snakket med en kompis, mens døra hans var åpen. Plutselig ser jeg en ganske stor boxer som står utenfor, og jeg sier av ren vane, "hei du" til hunden, og dermed tar den sats gjennom hele bilen og setter seg i fanget mitt, mens jeg sitter det og holder i en varm kopp med kaffe, og begynner å få litt panikk.

Heldigvis er ikke jeg redd hunder, men var veldig bekymret for den varme kaffen, som kunne ha brent oss begge, og gudene vet hva som hadde skjedd da?. Eieren kom vandrende etter ca et min. og roper på hunden sin igjen, kun på oppfordring fra samboeren min........

[Gjest Tweek]

Det som ofte er med hundeeiere er at hunden de sin er jo den snilleste i verden. Når noen er livredd for hunder og eieren ikke gjør annet enn å si "han er ikke farlig" når hunden snuser og koser på. Selv om ikke dne er farlig så er det jo mange som er livredde hunder og da må han jo ta hunden vekk.

[Tabris]

Jeg har heldigvis til gode å møte slike mennesker som det, men jeg har løst opp noen hundekamper i mitt liv.

Jeg hadde umiddelbart løst min hund fra lenken også, og gått fort videre - da finnes det en liten mulighet for at hundene ikke føler seg så "tøffe" når eierne er i nærheten. Blir det kamp, så ta tak i nærmeste hale (evt. bakbein hvis halen er kupert) og dra. Ikke ta tak i nakken, da hunden ikke klarer å skille mellom din hånd og den andre hunden og vil antagelig glefse etter deg. Tar du i halen/bakbeina, vil den ikke nå deg.

Min erfaring er at når du først får en meter eller tos avstand mellom hundene, så roer de seg som om du skulle slått av en bryter. Jeg har opplevd at den andre hundeeieren blir så paff at de bare blir stående og stirre, og jeg har måttet gjøre alt alene, og glefse til vedkommende at han må ta hunden sin i bånd og gå. (Ja, jeg blir litt edgy av adrenalinet og nervøsiteten etter noe sånt - det er ikke en hyggelig opplevelse).

[Gjest TuttaCalcutta]

Jeg har også sparket en hannhund som ble meget pågående overfor min Tussi som hadde løpetid. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet, men det var en nødvendighet. Eieren av denne hannhunden var heldigvis enig i det jeg gjorde så det ble ikke noe bråk mellom oss hundeeiere. Jeg har alltid Tussi i bånd selvom hund er en (helt sant) ufarlig hund og elsker alle. Hun vil gjerne hilse på alle, men alle er jo ikke glad i hunder eller allergikere. Vi hundeeiere har et ansvar for at vi har våre hunder i bånd under båndtvangen.

[Gjest lazuli]

Jeg synes dette er litt vanskelige greier. For det første er jeg like lite interessert i å skade andres bikkjer som jeg er i at min skal skades av andres. For det andre er jeg også litt usikker på i hvilken grad bikkjene skal "ordne opp" seg i mellom, dvs krangle seg fram til hvor en hører til i hierarkiet. Vet at det er mange som mener dette er viktig, men klarer ikke helt å forstå hvorfor dette er viktig for bikkjer som kanskje treffes en gang i halvåret, og vet egentlig heller ikke om jeg mener at det er et poeng i det hele tatt.

I dette tilfellet ble det argumentert med at "instinktet" er å dominere, men hundehold handler jo i det store og hele om å foredle de instinktene man mener en rase skal ha og ellers sosialisere dyret så godt det lar seg gjøre - det vil si å la vår sosiale kontroll styre instinktene. Ellers ville det være bikkjene som satte dagsorden for samlivet mellom folk og bikkjer?

Nå vel, konklusjonen er vel at det blir om å gjøre å finne en ny favoritt blant mulige turløyper og å unngå løse bikkjer og "instinktive" eiere...

Enig med deg i mye av det du skriver om hensikten med å la de ordne opp selv når de ikke til vanlig skal oppholde seg sammen. Likevel hadde du antakeligvis sluppet å sparke til den hunden om du hadde løst din egen fra båndet. Syns Tabris har kloke erfaringer å dele!

Forøvrig er det alltid kjedelig med hundeeiere som lar hundene sine gå uten bånd når de ikke har kontroll på de.

[Gjest Elastica]

Jeg har heldigvis til gode å møte slike mennesker som det, men jeg har løst opp noen hundekamper i mitt liv.

Jeg hadde umiddelbart løst min hund fra lenken også, og gått fort videre - da finnes det en liten mulighet for at hundene ikke føler seg så "tøffe" når eierne er i nærheten. Blir det kamp, så ta tak i nærmeste hale (evt. bakbein hvis halen er kupert) og dra. Ikke ta tak i nakken, da hunden ikke klarer å skille mellom din hånd og den andre hunden og vil antagelig glefse etter deg. Tar du i halen/bakbeina, vil den ikke nå deg.

Min erfaring er at når du først får en meter eller tos avstand mellom hundene, så roer de seg som om du skulle slått av en bryter. Jeg har opplevd at den andre hundeeieren blir så paff at de bare blir stående og stirre, og jeg har måttet gjøre alt alene, og glefse til vedkommende at han må ta hunden sin i bånd og gå. (Ja, jeg blir litt edgy av adrenalinet og nervøsiteten etter noe sånt - det er ikke en hyggelig opplevelse).

Jeg tenkte også med en gang på å løse hunden fra båndet. Erfaringen min med kranglete hunder er at de ganske raskt finner ut av det med hverandre - dersom en av de slipper å være i bånd. Men jeg bekymrer meg også ofte over andre løse hunder, siden jeg har en nokså stor dominant hannhund selv. Derfor går jeg alltid med han i bånd også.

En annen erfaring jeg har gjort meg er at små hunder ofte er både gneldrete og aggresive overfor større hunder. Min gidder som regel ikke bry seg, men eieren kommer ofte med kommentarer a la: "Han tror han er sjef, han tror han er like stor som din." Teorien min er at eierene tillater hundene å oppføre seg som sjefer, de driver ikke nok lederskapsmarkering overfor hundene sine. Disse hundene er imidlertid de skumleste, tror de er sjefer og nekter å innordne seg flokken. Jeg tror ikke eiere av store hunder opptrer på samme måte, kort og godt fordi de ikke kan tillate seg å ha en bråkete og aggresiv stor hund.

[Gjest lazuli]

En annen erfaring jeg har gjort meg er at små hunder ofte er både gneldrete og aggresive overfor større hunder. Min gidder som regel ikke bry seg, men eieren kommer ofte med kommentarer a la: "Han tror han er sjef, han tror han er like stor som din." Teorien min er at eierene tillater hundene å oppføre seg som sjefer, de driver ikke nok lederskapsmarkering overfor hundene sine. Disse hundene er imidlertid de skumleste, tror de er sjefer og nekter å innordne seg flokken. Jeg tror ikke eiere av store hunder opptrer på samme måte, kort og godt fordi de ikke kan tillate seg å ha en bråkete og aggresiv stor hund.

Så enig som jeg kan få blitt. Leste i hundepsykologi at eierene til disse små gneldrebikkjene er med på å opprette denne adferden ved å ta hunden på armen osv....Når eieren gjør dette tror hunden den er større og mektigere enn den er, i stedet for å la den gå i møte med den som faktisk er større. De eierne som har små hunder som tillater de "å kjenne sin plass", har mer behagelige hunder i møte med andre.

[Ueland]

Jeg vil påstå at du gjorde helt rett, selvforsvar av seg, sine egne og sin eiendom er lov i dette landet. Hadde vedkommende laget en sak av det hadde det ikke skjedd en eneste ting, forruten at h*n nok hadde fått en bot for brudd på båndtvangsloven.

Ingenting er mer irriterende enn personer som ikke klarer å forstå at regler er til for en grunn..

[gribo]

Er så enig! Bort sentralt i Oslo og synes jeg møter flere løse hunder enn hunder i bånd, og det er alltid STORE hunder. Jeg har en av disse små "gneldre" hundene, han er en Jack Russel Terrier og pleide å gå helt fint med andre hunder helt til han da ble anngrepet to ganger (ikke er det billig heller å stifte sammen en hund, selv om det bare var et stift..). Nå er han helt rabiat når han ser andre hunder, har fått roet han noe så han bare henger og puster og peser i selen og noen ganger knurrer. Men hvis andre hunder kommer helt bort i snuten hans da glefser han til. Det som irriterer meg er at eierene til disse store hundene sier: slapp av han er ikke farlig. Neivel, men det betyr ikke at min hund har lyst til å hilse! Jobber med å venne klumpen min til andre hunder, men gjør dette på avstand, duger ikke at han får de rett opp i snuten da!

Jeg sier bare er det båndtvant så er det båndtvang, og selv om hunden din er herlig betyr det ikke at resten av verden er enig!